Gå til hovedinnhold
ForsidenBarselomsorgen (HØRINGSUTKAST)Nyfødte i barseltiden

Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte

Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ekstern høring:

Høringsfrist 26. februar 2026. Mer informasjon på høringssiden.

Følgende undersøkelser og tiltak til nyfødte bør tilbys, enten barnet er født i sykehus eller utenfor institusjon / hjemme:

  • Vitamin K profylakse innen to timer etter fødsel
  • Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil innen 4 timer etter fødsel
  • Hepatitt B vaksine og immunglobulin innen 24 timer etter fødsel til følgende grupper:
    • Nyfødte av kvinner som er positive for HBsAg, inkludert kvinner som får antiviral behandling
    • Nyfødte født av anti-HBc-alene positive mødre (okkult hepatitt B)
    • Nyfødte med mødre fra land med middels eller høy forekomst av hepatitt B eller andre risikogrupper, uten kjent hepatitt B-status (se mer under «Praktisk informasjon»)
  • Nyfødtscreening så raskt som mulig etter 48 timer etter fødsel
  • Hørselstest 24–72 timer etter fødsel
    • Ved ikke passert resultat på screeningen sikres prøver for cytomegalovirus (CMV) infeksjon før hjemreise og innen barnet er 3 uker gammelt, og barnet bør henvises til audiologisk utredning ved høresentral med tilbud om time innen 4 ukers alder.
  • Observasjon av gulsott særlig de første 72 timene etter fødsel
  • Klinisk nyfødtundersøkelse i løpet av første leveuke

Undersøkelsene og tiltakene bør gjennomføres av helsepersonell med nødvendig kompetanse og uten å skille barnet fra mor.

Ved mulig smertefulle prosedyrer bør ikke-farmakologiske tiltak tilbys.

Dersom en undersøkelse eller et tiltak er glemt, bør den gjennomføres uten ytterligere forsinkelser.

En totalvurdering av den nyfødtes situasjon bør ligge til grunn for vurderingen av hvilket helsetjenestenivå de ulike undersøkelsene og tiltakene gjennomføres på. Totalvurderingen bør inkludere

  • om barnet er født hjemme eller på sykehus
  • tidspunkt for planlagt hjemreise
  • avstand til sykehus
  • tilgjengelig kompetanse

Gjennomføring av alle eller noen av undersøkelsene/tiltakene i kommunehelsetjenesten forutsetter, i tillegg til faglig forsvarlighet, at det er hensiktsmessig for familien og det aktuelle helsepersonellet og at gjennomføringen foregår i et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og den enkelte kommune.

Rutinene bør inkludere varsling og responsflyt ved avvikende funn eller målinger.

For barn født på sykehus vil det i mange tilfeller være mest hensiktsmessig å gjennomføre alle rutiner og undersøkelser i forbindelse med innleggelse til fødsel. Noen av rutinene kan imidlertid også gjennomføres som én eller flere

  • polikliniske kontroller på sykehus
  • kontroller i kommunehelsetjenesten

Informer foreldrene om rutinemessige undersøkelser og tiltak for nyfødte. Dersom foreldrene motsetter seg en undersøkelse eller tiltak, er det viktig med forsterket dialog og informasjon. Dersom foreldre fortsatt motsetter seg undersøkelsen eller tiltaket, dokumenteres dette i barnets journal, inkludert hvilken informasjon foreldrene har fått om konsekvensene av å ikke samtykke.

Smertelindring ved mulig smertefulle prosedyrer

Ikke-farmakologiske tiltak for smertelindring kan være

  • hudkontakt
  • amming
  • morsmelk/sukkervann der amming ikke er mulig

Hjemreise før alle undersøkelser/tiltak er gjennomført

Det er viktig med en plan for gjennomføring av de gjenværende undersøkelsene/tiltakene dersom den nyfødte reiser hjem før alle undersøkelsene og tiltakene er gjennomført.

Tidlig hjemreise kan være aktuelt dersom det ikke finnes opplysninger i svangerskapsjournal eller fødejournal som krever spesifikk oppfølging, for eksempel risikofaktorer for infeksjon eller hypoglykemi. Det forutsetter også at pulsoksymetrimåling er gjennomført med normalt resultat og at det nyfødte barnet ikke har andre tegn på sykdom eller mistrivsel.

Eksempler på praktisk gjennomføring av enkelte undersøkelser/tiltak for å oppnå mest mulig riktig resultat

Hepatitt B

Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler at hepatitt B immunglobulin og vaksinasjon gis innen 24 timer etter fødsel for noen grupper nyfødte som har eller kan ha blitt eksponert for hepatitt B i svangerskapet. Se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonshåndboka (fhi.no).

Dersom mor er fra land med middels eller høy forekomst av hepatitt B eller tilhører andre risikogrupper, og smittestatus er ukjent ved fødsel, behandles mor og barn som om mor er smitteførende inntil spørsmålet er avklart. Behandling med immunglobulin og vaksine av barnet utsettes ikke i påvente av laboratoriesvar.

Det er viktig at behandlingen dokumenteres i journalen til både mor og barn slik at informasjonen overføres til helsepersonell (fastlege og helsestasjon) som har ansvar for at neste dose av vaksine gis ved anbefalt tid, 4 ukers alder. Effekten av disse dosene er avhengig av at de gis til korrekt tid. Deretter skal barnet følge vanlig vaksinasjonsprogram.

Vaksiner skal alltid registreres i SYSVAK av den som utfører vaksinasjon, jf. SYSVAK-registerforskriften (lovdata.no).

Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil

Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil utføres innen 4 timer etter fødsel. Pulsoksymetriscreening kan gjøres i forbindelse med andre observasjoner av vitale parametere eller som en enkeltstående undersøkelse avhengig av lokale rutiner.

Målingen gjøres både preductalt på høyre hånd og postductalt på enten venstre hånd eller en av føttene til det nyfødte barnet.

Nyfødtscreening

Nyfødtscreening tilbys alle nyfødte i Norge, jf. forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte (lovdata.no).

Blodprøver til nyfødtscreening tas så snart som mulig når det har gått 48 timer etter fødsel.

Dersom det vurderes om prøven kan tas andre steder enn i spesialisthelsetjenesten, er det nødvendig å avklare flere forhold:

  • Hvem som er ansvarlig for at prøven blir tatt og til riktig tid.
  • Hvem som har ansvar for å fange opp en eventuell manglende nyfødtscreening-prøve av barnet.
  • Hvor raskt prøvene kan sendes til og mottas av nyfødtscreening-laboratoriet (for noen av de aktuelle sykdommene har uoppdaget tilstand konsekvenser for barnet etter bare få dager).
  • Om prøvetakerne har fått nødvendig opplæring, og antall nyfødtscreeningprøver hver prøvetaker har utført, vurderes med tanke på kvaliteten i prøvetakingen.
Klinisk nyfødtundersøkelse

Klinisk nyfødtundersøkelse bør gjennomføres i løpet av første leveuke. Undersøkelsen gjøres med én eller begge foreldre til stede.

For barn født på sykehus vil det oftest være hensiktsmessig å gjennomføre undersøkelsen i løpet av sykehusoppholdet, men det kan også gjøres som en poliklinisk undersøkelse. Det kan være aktuelt å gjennomføre undersøkelsen i kommunehelsetjenesten. Dette forutsetter at spesialisthelsetjenesten og den enkelte kommune på forhånd har opprettet et samarbeid som sikrer

  • nødvendig opplæring og kompetanse
  • rutiner for dokumentasjon og rapportering til Medisinsk Fødselsregister
  • rutiner for veiledning og/eller henvisning ved eventuelle funn som trenger oppfølging

Undersøkelsen gjøres av helsepersonell med nødvendig kompetanse, som kan være spesialist i barnesykdommer, lege i spesialisering i barnesykdommer, andre legegrupper med kompetanse på nyfødte, og jordmødre. Med nødvendig kompetanse menes særskilt kunnskap om medfødte tilstander hos nyfødte og hvordan de oppdages, og tilstrekkelig opplæring og erfaring i å utføre klinisk undersøkelse av nyfødte. Kompetansen vedlikeholdes gjennom praksis og faglig oppdatering.

Anbefalt innhold i den kliniske nyfødtundersøkelsen er nærmere beskrevet i 20.3 Undersøkelse av nyfødte på barselavdelingen (helsebiblioteket.no)

Gulsott

Nyfødte observeres regelmessig for gulsott, særlig de første 72 timene. Mistanke om gulsott kan verifiseres med transcutan måling (TC) eller blodprøve. Det kan være hensiktsmessig å måle TC før blodprøvetagning til nyfødtscreening slik at eventuell kontroll av serum bilirubin kan tas samtidig.

Hos nyfødte som kan ha økt risiko for å utvikle alvorlig hyperbilirubinemi vurderes behovet for tettere oppfølging, eksempelvis observere hudfarge, observere allmenntilstand og/eller måling av TC.

Eksempler på faktorer som kan gi økt risiko for å utvikle alvorlig hyperbilirubinemi:

  • premature
  • søsken som hadde behov for lysbehandling
  • synlig gulsott første 24 timer
  • mørk hudfarge

Mørk hudfarge er i seg selv ikke en risikofaktor for gulsott, men risikoen for å utvikle alvorlig hyperbilirubinemi øker fordi gulsott kan være vanskelig å oppdage visuelt hos disse barna.

Anbefalingen er basert på tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis.

Det er mulig å gjennomføre alle de anbefalte rutinene innen 49 timer etter fødsel. For de fleste nyfødte som er født på sykehus vil det derfor vanligvis være hensiktsmessig å få utført alle undersøkelsene og tiltakene før utskrivelse, inkludert en klinisk nyfødtundersøkelse. Det kan imidlertid være forhold som tilsier at det kan være hensiktsmessig å organisere tilbudet annerledes, for eksempel:

  • barnet er født hjemme, og foreldrene ønsker ikke overføring til sykehus etter fødsel
  • tilgang på helsepersonell med nødvendig kompetanse
  • ønske om hjemreise før 48 timer etter fødsel
  • fødsel i utlandet

K-vitamin

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for spedbarnsernæring anbefaler tilskudd av vitamin K til nyfødte barn for å forebygge blødninger relatert til lavt nivå av vitamin K, se anbefaling om K-vitamin.

Hepatitt B vaksine og immunglobuliner for utvalgte grupper

Barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon har svært høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling etter fødsel. Det anbefales derfor at nyfødte får posteksponeringsbehandling snarest og helst innen 24 timer etter fødselen, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonshåndboka (fhi.no)).

Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil

Anbefalingen om rutinemessig måling av pulsoksymetri videreføres da en slik undersøkelse er egnet til å oppdage alvorlige, medfødte hjertefeil. Anbefalt tidspunkt for gjennomføringen av testen endres imidlertid fra "etter 24 timer etter fødsel" til "innen fire timer etter fødsel".

Pulsoksymetri er en test for måling av SpO2 hos nyfødte, primært for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil. Norske tall viser at om lag 60 % av alle alvorlige hjertefeil, og 50 % av levendefødte barn med alvorlig hjertefeil ble oppdaget før fødsel (Jortveit et al., 2019; Wik et al., 2024). Pulsoksymetri avdekker fortsatt en betydelig andel av medfødte hjertefeil som ikke er oppdaget prenatalt (Wik et al., 2024).

Helsedirektoratet gjennomførte i 2024 en kartleggingsundersøkelse blant landets fødeinstitusjoner om deres praksis rundt pulsoksymetri. Nær alle svarte at de gjennomfører pulsoksymetri samtidig med måling av andre vitale parametere ved 2-4 timers alder, etter innføring av tidlig varslingskår for nyfødte.

Det internasjonale barnekardiologiske miljøet, inkludert i Norge og Norden, argumenterer for å gjøre målingen tidlig for å fange opp barn med alvorlige medfødte hjertefeil som kan få tidlig kollaps (Lannering et al., 2023). I tilgjengelig forskningslitteratur er det imidlertid ikke funnet en tydelig nedre tidsgrense for når det er mest hensiktsmessig å gjennomføre målingen.

Studier viser at ved måling av SpO2 før 24 timers alder er det noe større risiko for å få falske positive svar (Plana et al., 2018; Saganski et al., 2024). Det vil si at dersom en måling er positiv før barnet er 24 timer er det litt mindre sannsynlig at barnet faktisk har en alvorlig hjertesykdom enn hvis målingen er positiv etter 24 timers alder. Tidlig undersøkelse øker ikke risikoen for at testen gir et falskt negativt svar. Det betyr at negativ måling gir lav sannsynlighet for at det foreligger alvorlig hjertesykdom, uavhengig av tidspunkt for måling.

Til tross for noe økt sannsynlighet for falske positive målinger ved gjennomføring før 24 timers alder mener Helsedirektoratet totalt sett at fordelene med tidlig måling er større enn ulempene.

Pulsoksymetri kan også avdekke tegn på andre alvorlige tilstander hos nyfødte, som lungesykdom, pulmonal hypertensjon og infeksjoner (van Vliet et. al., 2024 og Saganski et. al., 2024). Tidlig identifikasjon av slike tilstander er viktig for å sikre effektiv behandling og bedre prognose. Disse funnene støtter anbefalingen om tidspunktet for måling av pulsoksymetri, selv om litteraturen om disse problemstillingene ikke er nærmere vurdert av Helsedirektoratet i forbindelse med revisjonen av retningslinjen. Det presiseres at formålet med pulsoksymetri i denne sammenhengen primært er å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil.

Nyfødtscreening

Alle barn som fødes i Norge, skal etter loven tilbys nyfødtscreening (forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte (lovdata.no)). Screeningprogrammet for sjeldne, alvorlige sykdommer har gradvis blitt utvidet til å omfatte 30 ulike sykdommer pr. januar 2025, se Nyfødtscreening (oslo-universitetssykehus.no). Barna som har disse sykdommene fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er eneste mulighet til å finne dem tidlig. Tidlig oppdagelse er viktig for rask iverksettelse av behandling og derved hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene.

Hørselstest

Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. Dette følger av Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene for 2008. Hørselstesten skal tas etter første levedøgn pga. høy andel falske positive første levedøgn. Størst andel godkjente responser oppnås ved testing etter 48 timer. Hørselstap som følge av cytomegaolvirus-infeksjon (CMV) kan forebygges med riktig behandling til riktig tid. Se retningslinjen Screening av hørsel hos nyfødte.

Klinisk nyfødtundersøkelse

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen fra 2014 ble det anbefalt at det nyfødte barnet gjennomgår en fullstendig somatisk undersøkelse av lege i løpet av første–tredje levedøgn.

Anbefalingen om en rutinemessig klinisk nyfødtundersøkelse videreføres da en slik klinisk undersøkelse er egnet til å oppdage medfødte avvik, men med noen endringer:

  • Kravet om at det skal være en lege som gjennomfører undersøkelsen erstattes med at det er helsepersonellets kompetanse og opplæring som avgjør om de kan utføre undersøkelsen, herunder jordmødre.
  • Undersøkelsen kan gjennomføres i løpet av første leveuke, gitt at det ikke foreligger risikofaktorer eller kliniske symptomer/funn som tilsier at barnet bør undersøkes tidligere.

Endringer i anbefalingen om klinisk undersøkelse av nyfødte er forankret i en kombinasjon av aktuell litteratur og kartlegging av dagens praksis ved norske fødeinstitusjoner.

Hvem som kan utføre undersøkelsen:

Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge viste varierende praksis knyttet til hvem som utfører den. Resultatene viste at både barneleger, gynekologer, anestesileger, LIS1-leger, jordmødre, og leger ansatt i kommunehelsetjenesten utførte undersøkelsen.

I den nasjonale retningslinjen for jordmorutdanningen fremgår det at yrkesgruppen skal ha avansert kunnskap til å vurdere det nyfødte barnet.

Jordmor har en sentral rolle i den umiddelbare vurderingen av det nyfødte barnet etter fødsel. Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (lovdata.no) skal jordmor kunne ta selvstendig ansvar for oppfølging av det friske nyfødte barnet. Jordmor skal ha avansert kunnskap om både friske og syke nyfødte, inkludert anatomi, fysiologi, genetikk og patologiske tilstander. Jordmor skal kunne identifisere avvik, iverksette nødvendige tiltak, tilkalle relevant fagkompetanse og henvise videre ved behov.

Andre nordiske land har lagt til rette for at jordmødre kan gjøre undersøkelsen. Sverige har utarbeidet en egen etterutdanning for jordmødre for at de skal kunne gjøre undersøkelsen. I Danmark er det jordmødre som rutinemessig gjør undersøkelsen, med legeundersøkelse på indikasjon (Anbefalinger for svangreomsorgen (sst.dk)). I Danmark utføres ikke auskultasjon av hjerte eller identifisering av lyskepuls.

Anbefalingen i Storbritannia er ifølge håndboken for Newborn and Infant Physical Examination (NIPE) Screening Programme (gov.uk) at undersøkelsen kan utføres av helsepersonell som har gjennomgått relevant opplæring og oppfyller krav til kompetanse og kvalitetssikring. Dette inkluderer:

  • leger
  • jordmødre
  • andre kvalifiserte NIPE-praktikere, som for eksempel sykepleiere med spesialkompetanse

Det kreves at utøveren har fullført godkjent opplæring, og at kompetansen vedlikeholdes gjennom praksis og faglig oppdatering.

Forutsatt at faglig forsvarlighet er ivaretatt, er det også logistiske fordeler ved at også andre personellgrupper enn leger kan opparbeide seg kompetansen til å gjennomføre undersøkelsene. Blant annet kan det gjøre at det blir lettere å kunne imøtekomme foreldres ønske å reise hjem fra sykehus før den kliniske undersøkelsen er gjennomført, inkl. på kvelden. Det kan være uhensiktsmessig at vakthavende lege skal prioritere å undersøke friske nyfødte. Samtidig er det verken fra familiens eller sykehusets perspektiv hensiktsmessig at mor og barn må være innlagt lengre enn nødvendig for å vente på legeundersøkelse.

Fødeinstitusjoner som primært skal motta fødende med lav risiko for komplikasjoner har ikke alltid lege til stede. Det er ressurskrevende å hente inn lege fra andre fødeinstitusjoner for å undersøke disse barna, og det vil ofte være nødvendig å samle opp til noen faste dager. Dette gjør at familien enten kan måtte vente, eller komme tilbake for undersøkelse.

Tidspunkt for undersøkelsen:

Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge, viste varierende praksis når det gjaldt tidspunkt for undersøkelsen. Nær alle svarte at de utførte undersøkelsen i tidsrommet 6-72 timer. For de som undersøkte senere enn 48 timer var begrunnelsene eksempelvis tidlig hjemreise og sen retur for fullstendig undersøkelse, begrenset tilgjengelighet på helsepersonell som kunne gjennomføre undersøkelsen eller bekymring for at for tidlig undersøkelse kan gi falske funn.

Litteraturen Helsedirektoratet har gjennomgått er ikke tydelig på anbefalt tidspunkt for klinisk nyfødtundersøkelse. En av de historiske hovedårsakene til den tidligere anbefalingen om undersøkelse av nyfødte innen 1.–3. levedøgn var å fange opp alvorlige medfødte hjertefeil før barnet reiste hjem fra sykehus. På 90-tallet var andel alvorlige hjertefeil som ble oppdaget ved hjelp av ultralyd i svangerskapet på 5-10 %, mens tilsvarende nordiske tall i dag er på 50 % eller høyere (Hautala et al., 2019, Jortveit et al., 2016, Lytzen et al., 2019).

Litteraturen understøtter at en kombinasjon av rutinemessig måling av pulsoksymetri og en klinisk undersøkelse av det nyfødte barnet, inkludert auskultasjon av hjertet, øker sannsynlighet for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil (van Vliet et al., 2023). En norsk retrospektiv studie av alle barn født i Norge mellom 2017 og 2020 kan indikere det samme. Den fant dessuten ikke noen dødsfall blant nyfødte som hadde blitt utskrevet med en uoppdaget alvorlig hjertefeil i denne perioden (Wik et al., 2024).

Begge de nevnte studiene er dog utydelige på hvilken av de to undersøkelsene som gjøres først og sist, og dermed hvor mange barn med alvorlig hjertefeil som vil bli fanget opp ved en klinisk undersøkelse hos barn med normal pulsokymetri. Erfaringskunnskapen i Norge er at man oppdager få alvorlig hjertefeil ved klinisk nyfødtundersøkelse dersom barnet hadde en normal prenatal ultralyd, ikke har noen symptomer og en har normal pulsoksymetri. For flere andre tilstander som kan avdekkes av klinisk undersøkelse, viser dessuten erfaringskunnskap som Helsedirektoratet har innhentet at mange blir oppdaget av jordmor eller annet helsepersonell via andre rutiner for observasjon, oppfølging og undersøkelser (f.eks. stigmata, lav tonus, fotdeformiteter og manglende bek). Til sammen bidrar dette til at graden av hast for en rutinemessig klinisk undersøkelse av alle nyfødte er endret.

Se også anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom hos nyfødte.

Gulsott

Alvorlig skader grunnet hyperbilirubinemi hos barnet kan forebygges ved riktig behandling til riktig tid. Anbefalingen om observasjon av gulsott videreføres. Anbefalingen om å legge særlig vekt på de første 72 timene er i tråd med anbefalinger i andre lands nasjonale faglige retningslinjer (NICE n.d., Sundhetsstyrelsen n.d.) og fra norsk fagmiljø (Nyfødtveileder, Norsk barnelegeforening 2021). Dette begrunnes med at tidlig observasjon og vurdering er viktig, særlig i de første levedøgnene, for å kunne identifisere barn med behov for behandling.

Separasjon av mor og nyfødt for gjennomføring av undersøkelser og tiltak

Mor og nyfødt bør ikke separeres unødig i tiden etter fødsel og undersøkelser. Dette er fremhevet av bruker- og interesseorganisasjonene. Undersøkelser og tiltak hos barnet kan med fordel gjøres uten å skille barnet fra mor dersom det er ikke er til hinder for gjennomføringen. Dette er særlig fremhevet av bruker- og interesseorganisasjonene. Hudkontakt med mor fremmer fysiologisk stabilitet hos den nyfødte, reduserer stress og bidrar til regulering av respirasjon, hjertefrekvens, temperatur og blodsukker (UNICEF; Moore et al., 2016).

Smertelindring

To Cochrane studier viser smertelindrende effekt av tiltak som hud mot hud-kontakt, amming og brystmelk ved gjennomføring av mulig smertefulle undersøkelser og prosedyrer hos nyfødte (Shaha et al., 2023; Johnston et al., 2017).

Referanser

Artikler i vitenskapelige tidsskrifter

Hautala, L. C., Vähämaa, T., Uotila, J., & Jokinen, E. (2019). The implementation of a nationwide anomaly screening programme improves prenatal detection of major cardiac defects: An 11‐year national population‐based cohort study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 126(10), 1237–1244. https://doi.org/10.1111/1471-0528.15838

Johnston, C., Campbell-Yeo, M., Disher, T., Benoit, B., Fernandes, A., Streiner, D., Inglis, D., & Zee, R. (2017). Skin-to-skin care for procedural pain in neonates. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2017(2), CD008435. https://doi.org/10.1002/14651858.CD008435.pub3

Jortveit, J., Leirgul, E., & Greve, G. (2016). Diagnosis of severe congenital heart defects in Norway. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(18), 1541–1545. https://doi.org/10.4045/tidsskr.15.1110

Jullien, S. (2021). Newborn pulse oximetry screening for critical congenital heart defects. BMC Pediatrics, 21(Suppl 1), 305. https://doi.org/10.1186/s12887-021-02819-3

Lannering, B., Mellander, M., & Sunnegårdh, J. (2023). Screening for critical congenital heart defects in Sweden. Pediatrics, 151(3), e2022059273. https://doi.org/10.1542/peds.2022-059273

Lytzen, R., Vejlstrup, N., Bjerre, J., & Hjortdal, V. (2019). The accuracy of prenatal diagnosis of major congenital heart disease is increasing. Journal of Obstetrics and Gynaecology, 40(3), 389–393. https://doi.org/10.1080/01443615.2019.1635403

Moore, E. R., Bergman, N., Anderson, G. C., & Medley, N. (2016). Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database of Systematic Reviews, 11(11), CD003519. https://doi.org/10.1002/14651858.CD003519.pub4

Plana, M. N., Zamora, J., Suresh, G., Fernandez-Pineda, L., Thayyil, S., & Ewer, A. K. (2018). Pulse oximetry screening for critical congenital heart defects. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2018(3), CD011912. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011912.pub2

Saganski, L., Müller, A., & Becker, M. (2024). Pulse oximetry test for screening congenital heart diseases: A systematic review. PLOS ONE, 19(1), e0281234. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0281234

Shah, P. S., Torgalkar, R., & Shah, V. S. (2023). Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2023(8), CD004950. https://doi.org/10.1002/14651858.CD004950.pub4

Van Vliet, E., de Vries, W. B., & Reiss, I. K. M. (2024). Diagnostic accuracy of physical examination and pulse oximetry for critical congenital cardiac disease screening in newborns. European Journal of Pediatrics, 183(4), 567–574. https://doi.org/10.1007/s00431-023-05012-6

Wik, G., Jortveit, J., Leirgul, E., & Greve, G. (2024). Detection of severe congenital heart defects in live‐born infants in Norway 2017–2020. Acta Paediatrica, 113(1), 123–130. https://doi.org/10.1111/apa.16789

Retningslinjer og anbefalinger

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (n.d.). Jaundice in newborn babies under 28 days. https://www.nice.org.uk/guidance/cg98

Norsk barnelegeforening. (2021). Nyfødtmedisin: Veiledende prosedyrer. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/nyfodtmedisin-veiledende-prosedyrer-fra-norsk-barnelegeforening

Sundhetsstyrelsen. (n.d.). Anbefalinger for svangreomsorgen. https://www.sst.dk

UNICEF. (n.d.). Skin-to-skin contact. Baby Friendly Initiative. https://www.unicef.org.uk/babyfriendly/baby-friendly-resources/implementing-standards-resources/skin-to-skin-contact/

Problemstilling

Ved hvilken alder (timer, dager, uker) og med hvilken metode oppdages de fleste med medfødte hjertefeil?

Populasjon (P)
Nyfødte
Tiltak (I)
Auskultasjon Pulsoksymetri Undersøkelse av perifer puls Somatisk undersøkelse / barnelege undersøkelse / legeundersøkelse / nyfødtundersøkelse / rutineundersøkelse
Utfall (O)
Oppdagelse/ identifikasjon av medfødt hjertefeil
Beskrivelse av inkluderte studier

Anbefalingen er basert på tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen "Nytt liv og trygg barseltid for familien", Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge, og er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Det ble gjennomført litteratursøk.

Dato for søk: 23.5.2024.

Se dokumentasjonsark (PDF).

Plana et al. (2018) er en Cohrane review som har sett på den diagnostiske presisjon av pulsoksymetri screening for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil hos nyfødte uten symptomer på sykdom. Oppsummeringen inkluderer studier publisert fra 2002 fram til mars 2017. De konkluderer med at pulsoximetry har en moderat høy sensitivitet på ca. 75 %, men har en svært høy spesifisitet (99,9%), dvs. at testen gir få falsk negative. Falsk positiv rate er lav, men er litt høyere ved undersøkelse før 24 timer enn etter (0,42 % vs. 0,06 %).

Saganski et al. (2024) er en systematisk oversiktsartikkel som har sett på den diagnostiske presisjon av pulsoksymetri screening for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil hos nyfødte før 48 timer etter fødsel. Inkluderer studier som i Plana et al., men supplert med artikler publisert til juni 2021. De rapporterer en spesifisitet på 0,98 and sensitivititet på 0,47, dvs. litt lavere enn i Plana et al. Dette kan bl.a. skyldes at studien, i motsetning til i Plana et al., ikke ekskluderte barn med symptomer på sykdom. Også andre sykdommer, slik som infeksjoner og lungesykdom kan gi positiv test, og disse barna har ofte symptomer. Når også disse tas med vil særlig sensitivitet påvirkes, dvs. en mindre andel av de med positiv test vil ha alvorlig hjertesykdom. De kan likevel ha annen behandlingstrengende sykdom.

Van Vliet et al. (2024) er en systematisk oversiktsartikkel som har sett på diagnostisk presisjon av pulsoksymetri, fysisk undersøkelse og kombinasjonen av disse for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil hos nyfødte. Artikkelen inkluderer studier publisert før november 2023. Sensitivitet for fysisk undersøkelse var 0.69 og spesifisitet 0.98. For pulsoxymetri screening var sensitivitet 0.78 and spesifisitet 0.99. Kombinasjonen av pulsoxymetri og fysisk undersøkelse gav en samlet sensitivitet på 0.93 og spesifisitet på 0.98. Fysisk undersøkelse i tillegg til pulsoximetri fanget opp noen flere barn med alvorlige hjertefeil enn kun pulsoximetri. Det kan imidlertid bemerkes at deteksjonsraten ved prenatal ultralyd sannsynligvis var lavere på den tiden mange av de inkluderte studiene ble gjennomført enn det som vil gjelde i Norge i dag. Det var dessuten betydelig variasjon i hvordan fysisk undersøkelse ble gjennomført.

Helsedirektoratet (2025). Virksomheter som tilbyr føde- og barselomsorg bør ha rutiner for praktisk gjennomføring av gitte undersøkelser og tiltak til nyfødte [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (lest 05. desember 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barselomsorgen-horingsutkast/nyfodte-i-barseltiden/virksomheter-som-tilbyr-fode-og-barselomsorg-bor-ha-rutiner-for-praktisk-gjennomforing-av-gitte-undersokelser-og-tiltak-til-nyfodte

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

  • Om oss
  • Jobbe hos oss
  • Kontakt oss

    Postadresse:
    Helsedirektoratet
    Postboks 220, Skøyen
    0213 Oslo

Aktuelt

  • Nyheter
  • Arrangementer
  • Høringer
  • Presse

Om nettstedet

  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
  • Besøksstatistikk og informasjonskapsler
  • Nyhetsvarsel og abonnement
  • Åpne data (API)
Følg oss: