4. Nyfødte i barseltiden

Anbefalingen om særskilte rutiner for tidlig oppdagelse av sykdom er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis. Anbefalingens hensikt er å bidra at nyfødte som trenger ekstra oppfølging og behandling blir identifisert tidlig og får iverksatt adekvate tiltak, og dermed begrense sykdomsutvikling.

Nyfødtperioden er en sårbar tid, ifølge Norsk nyfødtmedisinsk helseatlas (skde.no) er gjennomsnittlig 10 % av alle nyfødte som innlegges nyfødtavdelinger, vanligvis overført fra føde- eller barselavdeling i samme sykehus. Av disse er ca. 3 500 barn født i svangerskapsuke 37 eller senere.

Symptomer på sykdom, inkludert alvorlig sykdom, kan være vanskelige å tolke hos nyfødte, fordi de kan ligne på det man ser som en normal del av overgangen fra livet i livmoren til livet utenfor. I tillegg har nyfødte mindre reservekapasitet og et umodent immunforsvar, og kan dermed raskere kunne utvikle alvorlig sykdom enn voksne eller større barn.

Tidlig identifikasjon og intervensjon er avgjørende for å sikre god behandling og redusere risiko for varige skader eller død. Nyfødte er særlig sårbare for raskt utviklende og potensielt livstruende tilstander:

• Forsinket transisjon: Overgangen fra intrauterint til ekstrauterint liv innebærer store fysiologiske endringer. Forsinket transisjon kan føre til respirasjonsproblemer og krever rask støttebehandling for å sikre oksygenering og sirkulasjon. Se 20.12 Tidlig varslingsskår-nyfødt (TVS-N) på føde og barsel (helsebiblioteket.no).
• Neonatal sepsis/infeksjon: Sepsis hos nyfødte er en potensielt livstruende tilstand som kan utvikle seg raskt og med få symptomer. Tidlig behandling er avgjørende for å forhindre alvorlige komplikasjoner. Se 4.1 Neonatal sepsis (helsebiblioteket.no).
• Medfødt hjertefeil: Til tross for bedret prenatal diagnostikk vil det fortsatt fødes barn med ikke erkjente hjertefeil som kan gi alvorlige symptomer i de første levedager til leveuker. Det angis at inntil 30 % av kritiske medfødte hjertefeil fortsatt oppdages etter fødselen. Alvorlige hjertefeil kan gi sirkulasjonssvikt og hypoksi. Se 6.1 Behandling ved mistanke om alvorlig medfødt hjertefeil (helsebiblioteket.no).
• Hypoglykemi: Hypoglykemi – lavt blodsukker hos nyfødte oppstår som følge av prematuritet, lav fødselsvekt, lav kroppstemperatur og forsinket produksjon av morsmelk hos mor. Lavt blodsukker i kortere perioder gir vanligvis ikke skader, men kan dersom blodsukkeret er lavt over lengre tid ramme hjernens energiforsyning og gi hjerneskade. Se 10.1 Neonatal hypoglykemi (helsebiblioteket.no).
• Gulsott: Tilstanden er i utgangspunktet forbigående og ufarlig, men kan i sjeldne tilfeller med svært høye verdier forårsake hjerneskade med en alvorlig form for cerebral parese. Se 8 Gulsott og hemolytisk sykdom (helsebiblioteket.no).
• Lungesykdom: Tilstander som RDS (respiratory distress syndrome) og pneumoni krever rask støttebehandling for å sikre tilstrekkelig oksygenering. Det er vist at barn forløst med keisersnitt, barn av mødre med diabetes eller mødre med intrahepatisk kolestase har økt risiko for å utvikle RDS. Se 5.5 Respiratorisk distress syndrom (helsebiblioteket.no).

Systematisering av observasjonene bidrar til å følge utviklingen av nyfødtes kliniske tilstand over tid og oppdage forverring. Sammen kan strukturert kommunikasjon og systematiske, objektive observasjoner med tilhørende responsflyt bidra til at helsepersonell kommuniserer på en mer systematisk måte, og gjør dem tryggere i vurderingen og rapporteringen av nyfødtes kliniske tilstand (Helsedirektoratet, 2020).

Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt måling av vitale parametere av nyfødte i Norge viste at de fleste fødeinstitusjoner gjorde systematiske observasjoner av alle nyfødte uavhengig av risikoprofil, og de fleste brukte skåringsverktøyet tidlig varslingsskår for nyfødte (TVS-N).

Det mangler kunnskapsgrunnlag som støtter å anbefale rutinemessig screening av alle vitale parametere hos alle nyfødte sammenlignet med å observere på mistanke om sykdom eller risikofaktorer.

Norsk barnelegeforening foreslår at alle nyfødte uavhengig av risiko observeres ved bruk av skåringsverktøyet TVS-N, og at nyfødte med risikofaktorer observeres særskilt, se 20.12 Tidlig varslingsskår-nyfødt (helsebiblioteket.no). Erfaringskunnskap fra barnelegemiljøet i Norge tilsier at screening fører til noen flere innleggelser ved nyfødt avdeling med såkalte «falsk positive» målinger.

NICE retningslinje anbefaler å bruke skåringssystemer som et supplement til klinisk vurdering ved sykdomstegn og som et kommunikativt verktøy i samtale med foreldre for å beskrive den nyfødtes tilstand. Dette er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger.

Det er viktig at rutinene inkluderer hvilke nyfødte som bør observeres systematisk for å unngå overforbruk av ressurser og/eller risiko for unødvendige intervensjoner.

Forskningsgrunnlag

Anbefalingen er videreført fra tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen "Nytt liv og trygg barseltid for familien", og er oppdatert etter klinisk erfaring fra fageksperter på området.

Referanser

Helsedirektoratet. (2020). Observasjon – Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand. Helsedirektoratet. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand/observasjonsrutiner

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (2021). Postnatal care: NICE guideline NG194. https://www.nice.org.uk/guidance/ng194

Norsk barnelegeforening. (2023). Tidlig varslingsskår-nyfødt (TVS-N) på føde og barsel. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/nyfodtmedisin-veiledende-prosedyrer-fra-norsk-barnelegeforening/20-fode-og-barselrutiner/20.12-tidlig-varslingsskar-nyfodt-tvs-n-pa-fode-og-barsel

Anbefalingen er basert på tidligere nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen «Nytt liv og trygg barseltid for familien», men er oppdatert etter dagens kunnskap og klinisk praksis.

Det er mulig å gjennomføre alle de anbefalte rutinene innen 49 timer etter fødsel. For de fleste nyfødte som er født på sykehus vil det derfor vanligvis være hensiktsmessig å få utført alle undersøkelsene og tiltakene før utskrivelse, inkludert en klinisk nyfødtundersøkelse. Det kan imidlertid være forhold som tilsier at det kan være hensiktsmessig å organisere tilbudet annerledes, for eksempel:

• barnet er født hjemme, og foreldrene ønsker ikke overføring til sykehus etter fødsel
• tilgang på helsepersonell med nødvendig kompetanse
• ønske om hjemreise før 48 timer etter fødsel
• fødsel i utlandet

K-vitamin

Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for spedbarnsernæring anbefaler tilskudd av vitamin K til nyfødte barn for å forebygge blødninger relatert til lavt nivå av vitamin K, se anbefaling om K-vitamin.

Hepatitt B vaksine og immunglobuliner for utvalgte grupper

Barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon har svært høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling etter fødsel. Det anbefales derfor at nyfødte får posteksponeringsbehandling snarest og helst innen 24 timer etter fødselen, se Hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonshåndboka (fhi.no)).

Pulsoksymetri for oppdagelse av alvorlige medfødte hjertefeil

Anbefalingen om rutinemessig måling av pulsoksymetri videreføres da en slik undersøkelse er egnet til å oppdage alvorlige, medfødte hjertefeil. Anbefalt tidspunkt for gjennomføringen av testen endres imidlertid fra "etter 24 timer etter fødsel" til "innen fire timer etter fødsel".

Pulsoksymetri er en test for måling av SpO2 hos nyfødte, primært for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil. Norske tall viser at om lag 60 % av alle alvorlige hjertefeil, og 50 % av levendefødte barn med alvorlig hjertefeil ble oppdaget før fødsel (Jortveit et al., 2019; Wik et al., 2024). Pulsoksymetri avdekker fortsatt en betydelig andel av medfødte hjertefeil som ikke er oppdaget prenatalt (Wik et al., 2024).

Helsedirektoratet gjennomførte i 2024 en kartleggingsundersøkelse blant landets fødeinstitusjoner om deres praksis rundt pulsoksymetri. Nær alle svarte at de gjennomfører pulsoksymetri samtidig med måling av andre vitale parametere ved 2-4 timers alder, etter innføring av tidlig varslingskår for nyfødte.

Det internasjonale barnekardiologiske miljøet, inkludert i Norge og Norden, argumenterer for å gjøre målingen tidlig for å fange opp barn med alvorlige medfødte hjertefeil som kan få tidlig kollaps (Lannering et al., 2023). I tilgjengelig forskningslitteratur er det imidlertid ikke funnet en tydelig nedre tidsgrense for når det er mest hensiktsmessig å gjennomføre målingen.

Studier viser at ved måling av SpO2 før 24 timers alder er det noe større risiko for å få falske positive svar (Plana et al., 2018; Saganski et al., 2024). Det vil si at dersom en måling er positiv før barnet er 24 timer er det litt mindre sannsynlig at barnet faktisk har en alvorlig hjertesykdom enn hvis målingen er positiv etter 24 timers alder. Tidlig undersøkelse øker ikke risikoen for at testen gir et falskt negativt svar. Det betyr at negativ måling gir lav sannsynlighet for at det foreligger alvorlig hjertesykdom, uavhengig av tidspunkt for måling.

Til tross for noe økt sannsynlighet for falske positive målinger ved gjennomføring før 24 timers alder mener Helsedirektoratet totalt sett at fordelene med tidlig måling er større enn ulempene.

Pulsoksymetri kan også avdekke tegn på andre alvorlige tilstander hos nyfødte, som lungesykdom, pulmonal hypertensjon og infeksjoner (van Vliet et. al., 2024 og Saganski et. al., 2024). Tidlig identifikasjon av slike tilstander er viktig for å sikre effektiv behandling og bedre prognose. Disse funnene støtter anbefalingen om tidspunktet for måling av pulsoksymetri, selv om litteraturen om disse problemstillingene ikke er nærmere vurdert av Helsedirektoratet i forbindelse med revisjonen av retningslinjen. Det presiseres at formålet med pulsoksymetri i denne sammenhengen primært er å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil.

Nyfødtscreening

Alle barn som fødes i Norge, skal etter loven tilbys nyfødtscreening (forskrift om genetisk masseundersøkelse av nyfødte (lovdata.no)). Screeningprogrammet for sjeldne, alvorlige sykdommer har gradvis blitt utvidet til å omfatte 30 ulike sykdommer pr. januar 2025, se Nyfødtscreening (oslo-universitetssykehus.no). Barna som har disse sykdommene fødes som regel uten tegn til sykdom, og testing er eneste mulighet til å finne dem tidlig. Tidlig oppdagelse er viktig for rask iverksettelse av behandling og derved hindre eller redusere skadevirkningene av disse sykdommene.

Hørselstest

Alle nyfødte skal ha tilbud om screening av hørsel. Dette følger av Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsbrev til de regionale helseforetakene for 2008. Hørselstesten skal tas etter første levedøgn pga. høy andel falske positive første levedøgn. Størst andel godkjente responser oppnås ved testing etter 48 timer. Hørselstap som følge av cytomegaolvirus-infeksjon (CMV) kan forebygges med riktig behandling til riktig tid. Se retningslinjen Screening av hørsel hos nyfødte.

Klinisk nyfødtundersøkelse

I Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for barselomsorgen fra 2014 ble det anbefalt at det nyfødte barnet gjennomgår en fullstendig somatisk undersøkelse av lege i løpet av første–tredje levedøgn.

Anbefalingen om en rutinemessig klinisk nyfødtundersøkelse videreføres da en slik klinisk undersøkelse er egnet til å oppdage medfødte avvik, men med noen endringer:

• Kravet om at det skal være en lege som gjennomfører undersøkelsen erstattes med at det er helsepersonellets kompetanse og opplæring som avgjør om de kan utføre undersøkelsen, herunder jordmødre.
• Undersøkelsen kan gjennomføres i løpet av første leveuke, gitt at det ikke foreligger risikofaktorer eller kliniske symptomer/funn som tilsier at barnet bør undersøkes tidligere.

Endringer i anbefalingen om klinisk undersøkelse av nyfødte er forankret i en kombinasjon av aktuell litteratur og kartlegging av dagens praksis ved norske fødeinstitusjoner.

Hvem som kan utføre undersøkelsen:

Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge viste varierende praksis knyttet til hvem som utfører den. Resultatene viste at både barneleger, gynekologer, anestesileger, LIS1-leger, jordmødre, og leger ansatt i kommunehelsetjenesten utførte undersøkelsen.

I den nasjonale retningslinjen for jordmorutdanningen fremgår det at yrkesgruppen skal ha avansert kunnskap til å vurdere det nyfødte barnet.

Jordmor har en sentral rolle i den umiddelbare vurderingen av det nyfødte barnet etter fødsel. Ifølge forskrift om nasjonal retningslinje for jordmorutdanning (lovdata.no) skal jordmor kunne ta selvstendig ansvar for oppfølging av det friske nyfødte barnet. Jordmor skal ha avansert kunnskap om både friske og syke nyfødte, inkludert anatomi, fysiologi, genetikk og patologiske tilstander. Jordmor skal kunne identifisere avvik, iverksette nødvendige tiltak, tilkalle relevant fagkompetanse og henvise videre ved behov.

Andre nordiske land har lagt til rette for at jordmødre kan gjøre undersøkelsen. Sverige har utarbeidet en egen etterutdanning for jordmødre for at de skal kunne gjøre undersøkelsen. I Danmark er det jordmødre som rutinemessig gjør undersøkelsen, med legeundersøkelse på indikasjon (Anbefalinger for svangreomsorgen (sst.dk)). I Danmark utføres ikke auskultasjon av hjerte eller identifisering av lyskepuls.

Anbefalingen i Storbritannia er ifølge håndboken for Newborn and Infant Physical Examination (NIPE) Screening Programme (gov.uk) at undersøkelsen kan utføres av helsepersonell som har gjennomgått relevant opplæring og oppfyller krav til kompetanse og kvalitetssikring. Dette inkluderer:

• leger
• jordmødre
• andre kvalifiserte NIPE-praktikere, som for eksempel sykepleiere med spesialkompetanse

Det kreves at utøveren har fullført godkjent opplæring, og at kompetansen vedlikeholdes gjennom praksis og faglig oppdatering.

Forutsatt at faglig forsvarlighet er ivaretatt, er det også logistiske fordeler ved at også andre personellgrupper enn leger kan opparbeide seg kompetansen til å gjennomføre undersøkelsene. Blant annet kan det gjøre at det blir lettere å kunne imøtekomme foreldres ønske å reise hjem fra sykehus før den kliniske undersøkelsen er gjennomført, inkl. på kvelden. Det kan være uhensiktsmessig at vakthavende lege skal prioritere å undersøke friske nyfødte. Samtidig er det verken fra familiens eller sykehusets perspektiv hensiktsmessig at mor og barn må være innlagt lengre enn nødvendig for å vente på legeundersøkelse.

Fødeinstitusjoner som primært skal motta fødende med lav risiko for komplikasjoner har ikke alltid lege til stede. Det er ressurskrevende å hente inn lege fra andre fødeinstitusjoner for å undersøke disse barna, og det vil ofte være nødvendig å samle opp til noen faste dager. Dette gjør at familien enten kan måtte vente, eller komme tilbake for undersøkelse.

Tidspunkt for undersøkelsen:

Helsedirektoratets kartleggingsundersøkelse i 2024 av praksis rundt klinisk undersøkelse av nyfødte i Norge, viste varierende praksis når det gjaldt tidspunkt for undersøkelsen. Nær alle svarte at de utførte undersøkelsen i tidsrommet 6-72 timer. For de som undersøkte senere enn 48 timer var begrunnelsene eksempelvis tidlig hjemreise og sen retur for fullstendig undersøkelse, begrenset tilgjengelighet på helsepersonell som kunne gjennomføre undersøkelsen eller bekymring for at for tidlig undersøkelse kan gi falske funn.

Litteraturen Helsedirektoratet har gjennomgått er ikke tydelig på anbefalt tidspunkt for klinisk nyfødtundersøkelse. En av de historiske hovedårsakene til den tidligere anbefalingen om undersøkelse av nyfødte innen 1.–3. levedøgn var å fange opp alvorlige medfødte hjertefeil før barnet reiste hjem fra sykehus. På 90-tallet var andel alvorlige hjertefeil som ble oppdaget ved hjelp av ultralyd i svangerskapet på 5-10 %, mens tilsvarende nordiske tall i dag er på 50 % eller høyere (Hautala et al., 2019, Jortveit et al., 2016, Lytzen et al., 2019).

Litteraturen understøtter at en kombinasjon av rutinemessig måling av pulsoksymetri og en klinisk undersøkelse av det nyfødte barnet, inkludert auskultasjon av hjertet, øker sannsynlighet for å oppdage alvorlige medfødte hjertefeil (van Vliet et al., 2023). En norsk retrospektiv studie av alle barn født i Norge mellom 2017 og 2020 kan indikere det samme. Den fant dessuten ikke noen dødsfall blant nyfødte som hadde blitt utskrevet med en uoppdaget alvorlig hjertefeil i denne perioden (Wik et al., 2024).

Begge de nevnte studiene er dog utydelige på hvilken av de to undersøkelsene som gjøres først og sist, og dermed hvor mange barn med alvorlig hjertefeil som vil bli fanget opp ved en klinisk undersøkelse hos barn med normal pulsokymetri. Erfaringskunnskapen i Norge er at man oppdager få alvorlig hjertefeil ved klinisk nyfødtundersøkelse dersom barnet hadde en normal prenatal ultralyd, ikke har noen symptomer og en har normal pulsoksymetri. For flere andre tilstander som kan avdekkes av klinisk undersøkelse, viser dessuten erfaringskunnskap som Helsedirektoratet har innhentet at mange blir oppdaget av jordmor eller annet helsepersonell via andre rutiner for observasjon, oppfølging og undersøkelser (f.eks. stigmata, lav tonus, fotdeformiteter og manglende bek). Til sammen bidrar dette til at graden av hast for en rutinemessig klinisk undersøkelse av alle nyfødte er endret.

Se også anbefaling om tidlig oppdagelse av sykdom hos nyfødte.

Gulsott

Alvorlig skader grunnet hyperbilirubinemi hos barnet kan forebygges ved riktig behandling til riktig tid. Anbefalingen om observasjon av gulsott videreføres. Anbefalingen om å legge særlig vekt på de første 72 timene er i tråd med anbefalinger i andre lands nasjonale faglige retningslinjer (NICE n.d., Sundhetsstyrelsen n.d.) og fra norsk fagmiljø (Nyfødtveileder, Norsk barnelegeforening 2021). Dette begrunnes med at tidlig observasjon og vurdering er viktig, særlig i de første levedøgnene, for å kunne identifisere barn med behov for behandling.

Separasjon av mor og nyfødt for gjennomføring av undersøkelser og tiltak

Mor og nyfødt bør ikke separeres unødig i tiden etter fødsel og undersøkelser. Dette er fremhevet av bruker- og interesseorganisasjonene. Undersøkelser og tiltak hos barnet kan med fordel gjøres uten å skille barnet fra mor dersom det er ikke er til hinder for gjennomføringen. Dette er særlig fremhevet av bruker- og interesseorganisasjonene. Hudkontakt med mor fremmer fysiologisk stabilitet hos den nyfødte, reduserer stress og bidrar til regulering av respirasjon, hjertefrekvens, temperatur og blodsukker (UNICEF; Moore et al., 2016).

Smertelindring

To Cochrane studier viser smertelindrende effekt av tiltak som hud mot hud-kontakt, amming og brystmelk ved gjennomføring av mulig smertefulle undersøkelser og prosedyrer hos nyfødte (Shaha et al., 2023; Johnston et al., 2017).

Referanser

Artikler i vitenskapelige tidsskrifter

Hautala, L. C., Vähämaa, T., Uotila, J., & Jokinen, E. (2019). The implementation of a nationwide anomaly screening programme improves prenatal detection of major cardiac defects: An 11‐year national population‐based cohort study. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 126(10), 1237–1244. https://doi.org/10.1111/1471-0528.15838

Johnston, C., Campbell-Yeo, M., Disher, T., Benoit, B., Fernandes, A., Streiner, D., Inglis, D., & Zee, R. (2017). Skin-to-skin care for procedural pain in neonates. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2017(2), CD008435. https://doi.org/10.1002/14651858.CD008435.pub3

Jortveit, J., Leirgul, E., & Greve, G. (2016). Diagnosis of severe congenital heart defects in Norway. Tidsskrift for Den norske legeforening, 136(18), 1541–1545. https://doi.org/10.4045/tidsskr.15.1110

Jullien, S. (2021). Newborn pulse oximetry screening for critical congenital heart defects. BMC Pediatrics, 21(Suppl 1), 305. https://doi.org/10.1186/s12887-021-02819-3

Lannering, B., Mellander, M., & Sunnegårdh, J. (2023). Screening for critical congenital heart defects in Sweden. Pediatrics, 151(3), e2022059273. https://doi.org/10.1542/peds.2022-059273

Lytzen, R., Vejlstrup, N., Bjerre, J., & Hjortdal, V. (2019). The accuracy of prenatal diagnosis of major congenital heart disease is increasing. Journal of Obstetrics and Gynaecology, 40(3), 389–393. https://doi.org/10.1080/01443615.2019.1635403

Moore, E. R., Bergman, N., Anderson, G. C., & Medley, N. (2016). Early skin-to-skin contact for mothers and their healthy newborn infants. Cochrane Database of Systematic Reviews, 11(11), CD003519. https://doi.org/10.1002/14651858.CD003519.pub4

Plana, M. N., Zamora, J., Suresh, G., Fernandez-Pineda, L., Thayyil, S., & Ewer, A. K. (2018). Pulse oximetry screening for critical congenital heart defects. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2018(3), CD011912. https://doi.org/10.1002/14651858.CD011912.pub2

Saganski, L., Müller, A., & Becker, M. (2024). Pulse oximetry test for screening congenital heart diseases: A systematic review. PLOS ONE, 19(1), e0281234. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0281234

Shah, P. S., Torgalkar, R., & Shah, V. S. (2023). Breastfeeding or breast milk for procedural pain in neonates. Cochrane Database of Systematic Reviews, 2023(8), CD004950. https://doi.org/10.1002/14651858.CD004950.pub4

Van Vliet, E., de Vries, W. B., & Reiss, I. K. M. (2024). Diagnostic accuracy of physical examination and pulse oximetry for critical congenital cardiac disease screening in newborns. European Journal of Pediatrics, 183(4), 567–574. https://doi.org/10.1007/s00431-023-05012-6

Wik, G., Jortveit, J., Leirgul, E., & Greve, G. (2024). Detection of severe congenital heart defects in live‐born infants in Norway 2017–2020. Acta Paediatrica, 113(1), 123–130. https://doi.org/10.1111/apa.16789

Retningslinjer og anbefalinger

National Institute for Health and Care Excellence (NICE). (n.d.). Jaundice in newborn babies under 28 days. https://www.nice.org.uk/guidance/cg98

Norsk barnelegeforening. (2021). Nyfødtmedisin: Veiledende prosedyrer. Helsebiblioteket. https://www.helsebiblioteket.no/innhold/retningslinjer/pediatri/nyfodtmedisin-veiledende-prosedyrer-fra-norsk-barnelegeforening

Sundhetsstyrelsen. (n.d.). Anbefalinger for svangreomsorgen. https://www.sst.dk

UNICEF. (n.d.). Skin-to-skin contact. Baby Friendly Initiative. https://www.unicef.org.uk/babyfriendly/baby-friendly-resources/implementing-standards-resources/skin-to-skin-contact/