6. Informasjon og samtaler

Betydningen av informasjon

Formålet med informasjon og samtaler er blant annet å

• kartlegge individuelle behov
• forberede kvinnen og familien på barseltiden
• bidra til å fremme helse
• forebygge komplikasjoner

Helsedirektoratet anbefaler informasjon, opplæring og rådgiving for å forberede kvinner, foreldre og/eller eventuelle andre omsorgspersoner før hjemreise fra fødeinstitusjonen i tråd med WHO sine anbefalinger (WHO 2022). Nøyaktig hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon om er ikke godt dokumentert og vil være individuelt, så denne anbefalingen beror i stor grad på erfaringsbasert kunnskap, og budskap fra pasient- og brukerorganisasjoner i tillegg til nevnte referanser.

Statens helsetilsyn beskriver flere lovbrudd i sin tilsynsrapport -forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen (Helsetilsynet, 2018). Lovbruddene gjaldt blant annet manglende sikring av tilstrekkelig informasjon til barselkvinnen før hjemreise, og manglende dokumentasjon av utreisesamtale. Helsetilsynet fremhever viktigheten av å dokumentere hvilke områder det har vært informert om eller samtalt rundt, hvilke eventuelle oppfølgingspunkter som er avtalt og hvor barselkvinnen kan henvende seg ved behov etter hjemreise ved uro for egen eller barnets helse.

Resultater fra Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for tjenester knyttet til svangerskap-, fødsel- og barselomsorgen 2025 viser at informasjon i barselperioden ikke alltid er tilstrekkelig. Særlig gjelder dette informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse, og informasjon og veiledning rundt stell og ernæring av det nyfødte barnet. Disse funnene bygger særlig opp under viktigheten av å styrke informasjon og veiledning både under barseloppholdet i sykehus, men også de første dagene etter hjemreise fra sykehus.

Form på informasjon og samtaler

Forskere ved FHI har brukt data som ble samlet inn i en tidligere spørreundersøkelse for å finne ut om erfaringene fra føde- barsel varierte med hvorvidt kvinnene hadde hatt en samtale før utreise eller ikke. Studien viste at kvinner som har født, har en bedre opplevelse av oppholdet på sykehus dersom de får en samtale før de blir utskrevet enn de som ikke har fått samtale (Sjetne et al., 2023). De som hadde fått en individuell samtale var aller mest fornøyd, og deretter kom de som hadde fått samtale i grupper.

Helsedirektoratet anbefaler en kombinasjon av individuelle samtaler og/eller samtaler i grupper fordi enkelte informasjons- og veiledningstema, som gjelder barselkvinner og nyfødte generelt, kan være godt egnet i grupper.

Områder som kan inkluderes i informasjon og samtaler

Brukererfaringsundersøkelsen 2024/2025 indikerer at informasjon om den nyfødtes og barselkvinnens helse er viktig. Til tross for at barselkvinnens helse ikke er et hovedfokus på helsestasjonen har kvinner behov for å få informasjon på helsestasjonen om hvor de kan søke oppfølging av egen helse.

Agdestein et al. (2025) gjennomførte en tverrsnittstudie av 351 kvinner som fødte på sykehus i Nord-Trøndelag i perioden 2021 til 2022. Formålet var å undersøke kvinners erfaring og perspektiv på etterkontroll etter fødsel. Studien viste at 72,3 % av kvinnene benyttet seg av tilbudet om etterkontroll etter fødsel enten hos fastlege, kommunal jordmor eller på sykehus. En av de viktigste årsakene til at kvinner ikke møtte til etterkontroll var manglende informasjon om tilbudet. Hele 5 % oppga at de ikke hadde fått informasjon i det hele tatt, mens 44 % av kvinnene hadde mottatt informasjon om etterkontrollen før hjemreise fra barselavdelingen. Andre informasjonskilder var kommunejordmor, fastlege, venner og sosiale medier. Studien understreker viktigheten av strukturert og tydelig informasjon fra helsepersonell etter fødsel for å sikre at flere kvinner får nødvendig oppfølging. Dette er et enkeltstudie og den er dermed ekstra sårbare for skjevheter og feil, og mindre pålitelige enn funn fra større forskningsoppsummeringer.

Forskningsgrunnlag

Det finnes begrenset dokumentasjon på hvilke områder det er viktig for kvinner å få informasjon, og behovene vil variere individuelt. Begrunnelsen for denne anbefalingen er basert på klinisk erfaring og brukererfaringer, samt en nyere enkeltstudie innhentet fra fageksperter som kjenner forskningen på fagfeltet.

Referanser

Agdestein, C., Vie, G. Å., Baasland, I., Horn, J., & Mjølstad, B. P. (2025). Postpartum check-ups with general practitioners in Norway: A cross-sectional survey of attendance, content and patient satisfaction. BMC Primary Care, 26(306). https://doi.org/10.1186/s12875-025-02992-x

Folkehelseinstituttet (FHI). (2023). Women report better experiences from maternity care after postnatal consultations: A cross-sectional study. ScienceDirect. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0738399123000708?via%3Dihub

Helsedirektoratet. (2025). Kvinners erfaringer med svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge i 2024–2025. https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/kvinners-erfaringer-med-svangerskaps-fodsels-og-barselomsorgen-i-norge-i-20242025

Helsetilsynet. (2018). Rapport fra tilsyn – forsvarlig oppfølging av mor og barn under barseloppholdet med hovedfokus på utreisesituasjonen. https://www.helsetilsynet.no/historisk-arkiv/tilsynsrapporter/vestfold-arkiv-tilsynsrapporter/2018/sykehuset-i-vestfold-hf-tilsyn-forsvarlig-oppfolging-av-mor-og-barn-under-barseloppholdet-med-hovedfokus-pa-utreisesituasjonen-2018/

World Health Organization (WHO). (2022). WHO recommendations on maternal and newborn care for a positive postnatal experience. https://www.who.int/publications/i/item/9789240045989

Det er gunstig å komme raskt i gang med fysisk aktivitet etter fødsel

Selv om perioden rett etter fødsel og frem til etterkontrollen 4–8 uker etter fødsel kan oppleves overveldende, er det av flere grunner viktig å hjelpe kvinnen med å komme raskt og gradvis i gang med fysisk aktivitet. De fremste årsakene er for å redusere risiko for blodpropp (venøs tromboembolisme (VTE)), postpartum depresjon og angst, forebygge forstoppelse/hemoroider og å styrke bekkenbunnen (Lutsey & Zakai, 2023; Poyatos-León et al., 2017; Woodley et al., 2017). I tillegg kan det gi mulighet for egentid, økt velvære og mestringsfølelse (Harrison et al., 2016).

Fysisk aktivitet kan forebygge blodpropp og nedstemthet etter fødsel

Gravide kvinner har fire til seks ganger økt risiko for VTE grunnet venøs stase, økt blodviskositet og eventuell endotelskade ved hypertensjon (Devis & Knuttinen, 2017). Forekomst av VTE i Norge er 1:1000 svangerskap, og likt fordelt i alle tre trimester, men høyest de første seks ukene postpartum (Jacobsen et al., 2008). Langvarig sengeleie under og etter fødsel vil senke blodgjennomstrømmingen i bena og øke stase og dermed risiko for trombose (Chen et al., 2021). Risikoen er ytterligere økt etter keisersnitt og ved dehydrering (Maughan et al., 2022). Tidlig mobilisering og fysisk aktivitet reduserer risiko for VTE (Gould et al., 2012).

Man antar at omkring 10 % av kvinner opplever nedstemthet og depresjon i tiden etter en fødsel (Woody et al., 2017). Det er god evidens for at fysisk aktivitet reduserer nedstemthet og symptomer på depresjon postpartum (Committee, 2018; Dipietro et al., 2019).

Bekkenbunnstrening

Svangerskap og fødsel er den viktigste faktoren for utvikling av urin- og fekal lekkasje blant kvinner. En antar at omtrent en tredjedel av kvinner opplever urinlekkasje de tre første månedene etter fødsel (Dumoulin et al., 2014). Å oppleve lekkasje kan være en barriere for å gjenoppta fysisk aktivitet og for noen forårsake nedstemthet og misnøye med egen kropp etter fødsel (Felde et al., 2017). Flere risikofaktorer for lekkasje er økende i fødepopulasjonen (Folkehelseinstituttet, 2024). Disse inkluderer blant annet høy alder, forhøyet BMI og forløsning med vakuum (Health & Excellence, 2021). Helsedirektoratet anbefaler derfor at alle kvinner får veiledning i bekkenbunnstrening under svangerskapet og etter fødsel. Det finnes få studier på effekten av å starte bekkenbunnstrening etter graviditeten hos kvinner som opplever lekkasje. Fordi daglig bekkenbunnstrening under graviditeten kan forebygge inkontinens etter fødsel og fordi bekkenbunnstrening blant eldre kvinner forebygger aldersrelatert inkontinens (Dumoulin et al., 2014), er det sannsynlig at bekkenbunnstrening har effekt også dersom treningen startes etter fødsel og etter at lekkasjen har oppstått (Davenport et al., 2025; Woodley et al., 2017). Daglig trening av bekkenbunnsmuskulatur kan i tillegg forebygge organprolaps (Health & Excellence, 2021) og ha positiv effekt på livskvalitet (Radzimińska et al., 2018).

Gradvis økning i aktivitetsnivå etter keisersnitt

Evidensgrunnlaget for å gi egne anbefalinger om fysisk aktivitet etter keisersnitt er begrenset (Davenport et al., 2025), men det er sannsynlig at tidlig mobilisering bidrar til redusert tromboserisiko, kortere sykehusopphold og at mage- tarmfunksjonen raskere gjenopprettes (Macones et al., 2019). Tidlig mobilisering etter keisersnitt er en av de foreslåtte intervensjonene i tilnærmingen "enhanced recovery after surgery» (ERAS) eller rask rekonvalesens etter kirurgi (Ciechanowicz et al., 2023). I ukene etter hjemreise anbefales en gradvis økning i aktivitetens intensitet, og å unngå tyngre løft for ikke å forsinke sårtilhelingen.

Veiledning i levevaner i tiden etter fødsel

Anbefalingen har også et folkehelseperspektiv (Helsedirektoratet, 2024). Det er naturlig at aktivitetsnivået synker under graviditeten. Kvinner som var aktive før graviditeten kan streve med å gjenoppta gamle vaner, og tidligere inaktive kvinner kan trenge ekstra motivasjon for å komme i gang med fysisk aktivitet etter fødsel. Tall fra 2022 viser at 40 % av kvinner som blir gravide, har overvekt eller fedme like før svangerskapet. Andelen øker for hvert barn kvinnen føder (MFR, 2022). Møter med helsepersonell i forbindelse med fødsel både på sykehus, ved hjemmebesøk og ved etterkontroll kan være en god anledning til å snakke om levevaner. Fysisk aktivitet bør inngå i disse samtalene fordi det både på kort og lang sikt har en rekke gunstige helseeffekter uavhengig av vekttap. Som den generelle delen av befolkningen vil fysisk aktivitet ha positiv forebyggende effekt på diabetes type 2, høyt blodtrykk, depresjon, angst, muskel- og skjelettplager og søvn  (Helsedirektoratet, 2024).  I tillegg kan kvinner i fertil alder som er overvektige og/eller har polycystisk ovariesyndrom øke sjansen for å bli gravid på nytt, samt øke sannsynligheten for et ukomplisert svangerskap og fødsel dersom de er regelmessig fysisk aktive (Hakimi & Cameron, 2017; Mussawar et al., 2023).  

Metode og prosess

Målgruppe

Dette faglige rådet retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med kvinner som har født.

Kunnskapsbasert tilnærming

Helsedirektoratet startet arbeidet med anbefalingen i høsten 2023. Det er gjort usystematiske søk etter oppsummert litteratur og nylig oppdaterte retningslinjer fra andre land, samt internasjonale organisasjoner. Referanselister i nøkkelpublikasjoner er gjennomgått. Anbefalingen bygger på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, internasjonale retningslinjer, samt oversiktsartikler og nøkkelreferanser.

Se beskrivelse av metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.

Prosess

En tverrfaglig arbeidsgruppe med fageksperter ble nedsatt. På bakgrunn av identifisert litteratur har Helsedirektoratet utarbeidet utkast til anbefalingstekst som arbeidsgruppen har gitt muntlige og skriftlige innspill til. I tillegg har referansegruppen som ble nedsatt i forbindelse med revidering av Nasjonal retningslinje for barselomsorgen gitt innspill til teksten.

Anbefalingen har vært på intern høring i Helsedirektoratet og høres nå i et bredt eksternt fagmiljø.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet. En tverrfaglig arbeidsgruppe har gitt innspill til utkast til tekst. Følgende personer har bidratt i arbeidet:

• Monica Sørensen, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
• Tonje Vråle, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Signe Stafne, fysioterapeut, St. Olavs Hospital HF
• Yvonne Sollied, jordmor, Tromsø kommune
• Cecilia Ingulstad, brukerrepresentant, Barselopprøret

Deltakere i referansegruppen som ble nedsatt for revisjon av nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen finnes i retningslinjens metodekapittel.

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

• Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
• Inger M. Skarpaas, seniorrådgiver i helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
• Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
• Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Referanser

Beamish, N. F., Davenport, M. H., Ali, M. U., Gervais, M. J., Sjwed, T. N., Bains, G., Sivak, A., Deering, R. E., & Ruchat, S.-M. (2025). Impact of postpartum exercise on pelvic floor disorders and diastasis recti abdominis: a systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 562-575. https://doi.org/10.1136/bjsports-2024-108619

Chen, J., Guo, L., Li, S., & Shi, Y. (2021). Efficacy and safety of postural intervention on prevention of deep venous thrombosis of lower extremity in postpartum women with pregnancy-induced hypertension: A protocol for systematic review and meta-analysis. Medicine (Baltimore), 100(12), e24959. https://doi.org/10.1097/md.0000000000024959

Ciechanowicz, S., Ke, J. X. C., Sharawi, N., & Sultan, P. (2023). Measuring enhanced recovery in obstetrics: a narrative review. AJOG Glob Rep, 3(1), 100152. https://doi.org/10.1016/j.xagr.2022.100152

Committee, P. A. G. A. (2018). 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. In: US Department of Health and Human Services.

Davenport, M. H., Ruchat, S.-M., Jaramillo Garcia, A., Ali, M. U., Forte, M., Beamish, N., Fleming, K., Adamo, K. B., Brunet-Pagé, É., Chari, R., Lane, K. N., Mottola, M. F., & Neil-Sztramko, S. E. (2025). 2025 Canadian guideline for physical activity, sedentary behaviour and sleep throughout the first year post partum. British Journal of Sports Medicine, 59(8), 515-526. https://doi.org/10.1136/bjsports-2025-109785

Devis, P., & Knuttinen, M. G. (2017). Deep venous thrombosis in pregnancy: incidence, pathogenesis and endovascular management. Cardiovasc Diagn Ther, 7(Suppl 3), S309-s319. https://doi.org/10.21037/cdt.2017.10.08

Dipietro, L., Evenson, K. R., Bloodgood, B., Sprow, K., Troiano, R. P., Piercy, K. L., Vaux-Bjerke, A., & Powell, K. E. (2019). Benefits of Physical Activity during Pregnancy and Postpartum: An Umbrella Review. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1292-1302. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000001941

Dumoulin, C., Hay‐Smith, E. J. C., & Mac Habée‐Séguin, G. (2014). Pelvic floor muscle training versus no treatment, or inactive control treatments, for urinary incontinence in women. Cochrane Database of Systematic Reviews(5). https://doi.org/10.1002/14651858.CD005654.pub3

Felde, G., Ebbesen, M. H., & Hunskaar, S. (2017). Anxiety and depression associated with urinary incontinence. A 10-year follow-up study from the Norwegian HUNT study (EPINCONT). Neurourol Urodyn, 36(2), 322-328. https://doi.org/10.1002/nau.22921

Folkehelseinstituttet. (2024). Helse under svangerskap og fødsel. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/grupper/svangerskap/

Gould, M. K., Garcia, D. A., Wren, S. M., Karanicolas, P. J., Arcelus, J. I., Heit, J. A., & Samama, C. M. (2012). Prevention of VTE in Nonorthopedic Surgical Patients: Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th ed: American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines. CHEST, 141(2), e227S-e277S. https://doi.org/10.1378/chest.11-2297

Hakimi, O., & Cameron, L.-C. (2017). Effect of Exercise on Ovulation: A Systematic Review. Sports Medicine, 47(8), 1555-1567. https://doi.org/10.1007/s40279-016-0669-8

Harrison, C. L., Brown, W. J., Hayman, M., Moran, L. J., & Redman, L. M. (2016). The Role of Physical Activity in Preconception, Pregnancy and Postpartum Health. Semin Reprod Med, 34(2), e28-37. https://doi.org/10.1055/s-0036-1583530

Health, N. I. f., & Excellence, C. (2021). Pelvic floor dysfunction: prevention and non-surgical management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng210/resources/pelvic-floor-dysfunction-prevention-and-nonsurgical-management-pdf-66143768482501

Helsedirektoratet. (2024). Voksne bør være fysisk aktive ukentlig i minst 150 til 300 minutter med moderat intensitet, eller minst 75 til 150 minutter med høy intensitet, eller en kombinasjon av moderat og høy intensitet. https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre/voksne-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet-150-300-minutter-per-uke

Jacobsen, A. F., Skjeldestad, F. E., & Sandset, P. M. (2008). Incidence and risk patterns of venous thromboembolism in pregnancy and puerperium—a register-based case-control study. American Journal of Obstetrics & Gynecology, 198(2), 233.e231-233.e237. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2007.08.041

Lutsey, P. L., & Zakai, N. A. (2023). Epidemiology and prevention of venous thromboembolism. Nat Rev Cardiol, 20(4), 248-262. https://doi.org/10.1038/s41569-022-00787-6

Macones, G. A., Caughey, A. B., Wood, S. L., Wrench, I. J., Huang, J., Norman, M., Pettersson, K., Fawcett, W. J., Shalabi, M. M., Metcalfe, A., Gramlich, L., Nelson, G., & Wilson, R. D. (2019). Guidelines for postoperative care in cesarean delivery: Enhanced Recovery After Surgery (ERAS) Society recommendations (part 3). Am J Obstet Gynecol, 221(3), 247.e241-247.e249. https://doi.org/10.1016/j.ajog.2019.04.012

Maughan, B. C., Marin, M., Han, J., Gibbins, K. J., Brixey, A. G., Caughey, A. B., Kline, J. A., & Jarman, A. F. (2022). Venous Thromboembolism During Pregnancy and the Postpartum Period: Risk Factors, Diagnostic Testing, and Treatment. Obstet Gynecol Surv, 77(7), 433-444. https://doi.org/10.1097/ogx.0000000000001043

Mussawar, M., Balsom, A. A., Totosy de Zepetnek, J. O., & Gordon, J. L. (2023). The effect of physical activity on fertility: a mini-review. F S Rep, 4(2), 150-158. https://doi.org/10.1016/j.xfre.2023.04.005

Poyatos-León, R., García-Hermoso, A., Sanabria-Martínez, G., Álvarez-Bueno, C., Cavero-Redondo, I., & Martínez-Vizcaíno, V. (2017). Effects of exercise-based interventions on postpartum depression: A meta-analysis of randomized controlled trials. Birth, 44(3), 200-208. https://doi.org/10.1111/birt.12294

Radzimińska, A., Strączyńska, A., Weber-Rajek, M., Styczyńska, H., Strojek, K., & Piekorz, Z. (2018). The impact of pelvic floor muscle training on the quality of life of women with urinary incontinence: a systematic literature review. Clin Interv Aging, 13, 957-965. https://doi.org/10.2147/cia.S160057

Sperstad, J. B., Tennfjord, M. K., Hilde, G., Ellström-Engh, M., & Bø, K. (2016). Diastasis recti abdominis during pregnancy and 12 months after childbirth: prevalence, risk factors and report of lumbopelvic pain. Br J Sports Med, 50(17), 1092-1096. https://doi.org/10.1136/bjsports-2016-096065

Vleeming, A., Albert, H. B., Östgaard, H. C., Sturesson, B., & Stuge, B. (2008). European guidelines for the diagnosis and treatment of pelvic girdle pain. European Spine Journal, 17(6), 794-819. https://doi.org/10.1007/s00586-008-0602-4

Woodley, S. J., Boyle, R., Cody, J. D., Mørkved, S., & Hay-Smith, E. J. C. (2017). Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev, 12(12), Cd007471. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007471.pub3

Woody, C. A., Ferrari, A. J., Siskind, D. J., Whiteford, H. A., & Harris, M. G. (2017). A systematic review and meta-regression of the prevalence and incidence of perinatal depression. J Affect Disord, 219, 86-92. https://doi.org/10.1016/j.jad.2017.05.003