1. Bakgrunn, metode og prosess

Bakgrunn

Utkast til Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen erstatter tidligere publikasjon fra 2014, Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, «Nytt liv og trygg barseltid for familien», IS 2057. Anbefalingene fra 2014 er delvis videreført i betraktelig forkortet form, oppdatert faglig og endret i tråd med gjeldende lovverk. Enkelte anbefalinger er tatt ut fordi innholdet er dekket av andre publikasjoner fra Helsedirektoratet, og noen anbefalinger er tilkommet.

Revisjonen er initiert av Helsedirektoratet i tråd med direktoratets rolle i å videreutvikle og vedlikeholde normerende produkter. Utkastet til revidert retningslinje er strukturelt tilpasset Helsedirektoratets digitale publiseringsløsning.

Hva er nytt

Anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen er revidert og faglig oppdatert. Endringene omfatter blant annet følgende:

• psykisk helse som en integrert del av oppfølgingen i barseltiden og tema søvn er løftet frem
• inkludering av temaet vold i samtaler under barseltiden
• identifisering og oppfølging av barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner
• egen anbefaling om informasjon og samtaler
• tydeliggjøring av vurderinger, samhandling og informasjonsoverføring ved utskrivelse fra barsel
• endret tidspunkt for klinisk nyfødtundersøkelse og endring av hvilket helsepersonell som kan gjennomføre undersøkelsen
• tydeliggjøring av oppfølging etter fødselsrifter grad 3 og 4
• endret anbefalt tidspunkt for etterkontroll
• åpner opp for digital oppfølging etter utreise
• egen anbefaling om fysisk aktivitet etter fødsel

Dagens situasjon

De siste årene har det skjedd endringer i oppfølgingen familiene får etter fødsel, og en større del av tilbudet er nå lagt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, etter tidligere å ha vært spesialisthelsetjenestens ansvar. Samtidig er det færre ressurser tilgjengelig både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, med mangel på jordmødre og lengre avstander til fødeinstitusjoner. Gjennomsnittlig liggetid på barselavdelingene er også redusert de senere årene til 2,4 dager i 2024 (Is10: Fødsler ved institusjon per år, fødeinstitusjon, forløsningstype og mors liggetid etter fødsel – FHI Statistikk).

Brukerorganisasjoner og fagmiljø etterlyser bedre samhandling mellom tjenestene, større involvering av partner, samt økt oppmerksomhet på kvinnens fysiske og psykiske helse.

Helsedirektoratets brukererfaringsundersøkelse for svangerskaps- fødsels- og barselomsorgen 2024/2025 viser samlet sett på nasjonalt nivå at kvinners erfaringer med oppfølging under svangerskapet, fødselen- og barseloppholdet på sykehuset og for barselomsorg på helsestasjon i kommunene er gode. For barselomsorgen oppgir 72 prosent av kvinnene at de i svært stor eller stor grad er tilfreds med tilbudet på barselomsorgen i sykehus, mens tallet for oppfølging av helsestasjonen etter fødsel er hele 88 prosent. Informasjon om kvinnens helse og stell av barnet skårer noe lavere verdier (skår 60/64 av 100). Generelt er informasjon om kvinners helse og stell av barnet et av forbedringsområdene som peker seg ut i undersøkelsen. Dette tydeliggjøres også i åpne kommentarer fra kvinnene: Mangel på informasjon, særlig om kvinnens helse på barselavdelingen. Mangel på informasjon og veiledning om stell og ernæring av det nyfødte barnet på barselavdelingen. Uklar informasjon om amming og ernæring av barnet på helsestasjonen. Samtidig viser undersøkelsen at flertallet av barselkvinnene opplevde å ha en god relasjon til personalet på barselavdelingen, og at partneren ble ivaretatt.

Omfang og avgrensning

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen omfatter den grunnleggende barselomsorg og oppfølgingen av friske barselkvinner og friske barn født til termin, frem til seks uker etter fødsel. Anbefalingen om etterkontroll vil imidlertid gjelde frem til åtte uker etter fødsel.

Kvinnens partner eller barnets far/medmor er ikke i retningslinjens målgruppe, men omtales i retningslinjen.

For barselkvinner og nyfødte med komplikasjoner og tegn på risikoforhold vil det være behov for henvisning, oppfølging og behandling utover det som beskrives i retningslinjen.

Formål med anbefalingene

Anbefalingene er utarbeidet for å bidra til å

• hindre uønsket variasjon og sikre god kvalitet i barselomsorgen
• bidra til riktige prioriteringer i tjenester som utøver barselomsorg
• bidra til å løse samhandlingsutfordringer mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og sikre helhetlige og sammenhengende pasientforløp i barseltiden
• bidra til at barselkvinner mottar nødvendig informasjon i barseltiden
• bidra til å identifisere barselkvinner og nyfødte i sårbare livssituasjoner, og sikre at nødvendige tiltak iverksettes ved behov

Anbefalingene gjelder uavhengig av om barselomsorgen er et tilbud i spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og omsorgstjenesten eller i private tjenester som yter fødsels- og barselomsorg.

Målgrupper

Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen sin primære målgruppe er helsepersonell som yter offentlige eller private helsetjenester i fødsels- og barselomsorgen, samt ledere i spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Andre som kan ha nytte av retningslinjen er brukere av tjenesten og deres pårørende.

Definisjoner

Virksomheten omfatter både spesialisthelsetjenesten (føde- og barselavdelinger), kommunale helse og omsorgstjenester, samt privatpraktiserende jordmødre som tilbyr hjemmefødsler, eller andre private helseinstitusjoner som yter helsehjelp innen barselomsorgen.

Rutiner viser til virksomhetens interne rutiner. Dette kan også inkludere prosedyrer. I tråd med veileder til lov og forskrift Ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Barselkvinne omfatter alle personer med livmor som har gjennomgått et svangerskap og født et barn, uavhengig av juridisk kjønn, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. «Barselkvinne» er et godt etablert uttrykk som fungerer både i dagligtale og faglig bruk i tjenestene, samt at begrepet favner det store flertallet av personer som har født barn. I møte med barselkvinnen og familien bør det tilstrebes et kjønns- og legningsnøytralt språk, se for øvrig Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets faglige råd om møter med kjønnsmangfold for offentlige ansatte (bufdir.no) .

Foreldre brukes om mor, far, eller andre som har daglig omsorg/foreldreansvar for barnet

Psykiske plager kan ses på som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv, ofte knyttet til hendelser og erfaringer. Plagene kan gi ulik grad av belastning og utfordringer, fra lette til sterkere plager, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse. Definisjonen er i tråd med hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) omtaler psykiske plager og psykiske lidelser (fhi.no).

Psykiske lidelser defineres som psykisk helseproblemer som oppfyller kriterier for en diagnose etter gjeldende klassifikasjonssystem (ICD-10, ICPC-2). Definisjonen er i tråd med hvordan Folkehelseinstituttet (FHI) omtaler psykiske plager og psykiske lidelser (fhi.no).

Sårbar livssituasjon innebærer at det foreligger faktorer utover en tilfeldig og forbigående sårbar situasjon, som kan påvirke helse, trivsel og sosial funksjon. Slike sårbare livssituasjoner kan omfatte psykiske helseproblemer, rusmiddelbruk (alkohol og rusmidler), vold, utfordrende familieforhold og begrenset sosialt nettverk, kort botid i Norge og sosioøkonomiske utfordringer.

Grad av normering

Slik brukes begrepene «skal», « bør» og «kan» til å angi grad av normering i teksten:

• «skal» brukes der innholdet er regulert i lov eller forskrift, eller når anbefalingen/rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt
• «bør» eller «anbefaler» er en sterk anbefaling/råd som vil gjelde de aller fleste
• «kan» eller «foreslår» er en svak anbefaling/råd der ulike valg kan være riktig

Rettslig betydning

Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde normerende produkter, det vil si nasjonale faglige retningslinjer, nasjonale veiledere, nasjonal faglige råd og pasientforløp, som understøtter målene som er satt for helse- og omsorgstjenesten. 

Nasjonale anbefalinger og råd skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomheter og tjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 7-3, helse- og omsorgstjenesteloven § 12-5 og folkehelseloven § 24 (lovdata.no). Det er et ledelsesansvar å sørge for at anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere implementeres i virksomheten, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (lovdata.no). 

Nasjonale faglige retningslinjer, råd og veiledere er med på å gi forsvarlighetskravet et innhold, uten at anbefalingene er direkte rettslig bindende. Anbefalinger/råd utgitt av Helsedirektoratet er faglig normerende for valg man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenesten på utgivelsestidspunktet. Dersom tjenestene velger en annen praksis enn anbefalt, bør dette være basert på en konkret og begrunnet vurdering som dokumenteres, jf. pasientjournalforskriften § 6, bokstav g (lovdata.no).

Anbefalinger og råd i nasjonale faglige retningslinjer, faglige råd og veiledere må forstås i lys av grunnleggende helserettslige plikter og rettigheter. Sentrale plikter for helsepersonell er plikten til forsvarlig tjenesteyting, taushetsplikt, dokumentasjonsplikt og opplysningsplikt. I tillegg skal pasient- og brukerrettigheter ivaretas, blant annet rett til informasjon og medvirkning og reglene om samtykke til å motta helsetjenester. Kommunikasjon må være tilpasset mottakerens forutsetninger relatert til alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn m.m.

Tilstøtende normerende publikasjoner

• Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for fødselsomsorgen
• Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom
• Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring

Retningslinjen bør sees i sammenheng med andre nasjonale faglige retningslinjer, særlig relevante normerende publikasjoner lenkes der det er aktuelt.

Helsedirektoratets roller, finansiering og høring

Helsedirektoratet er et fag- og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Utredningsinstruksen (lovdata.no) legger krav for utredninger i staten, inkludert utarbeidelse av normerende produkter. Veileder til utredningsinstruksen (dfo.no) gir en veiledning til og nærmere beskrivelse av statlige utredninger.

Helsedirektoratet er et statlig myndighetsorgan som er helfinansiert via statsbudsjettet. Når fagpersoner og klinikere inviteres til deltakelse i arbeidsgrupper og referansegrupper, er hovedregelen at det ikke gis godtgjørelse for deltakelse hvis personen er offentlig ansatt. Praksis om godtgjøring i Helsedirektoratet bygger på veiledende bestemmelser i Statens personalhåndbok, men med presiseringer og utfyllende bestemmelser tilpasset Helsedirektoratets behov for ekstern bistand.

Helsedirektoratet står ansvarlig for innholdet i den nasjonale faglige retningslinjen/nasjonale faglige rådene/nasjonale veilederen.

Kunnskapsbasert tilnærming

Nasjonale anbefalinger og råd har en kunnskapsbasert tilnærming. Det innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte vurderes opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av et tiltak (Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer). På områder der det er funnet mindre forskningsbasert kunnskap og/eller overføringsverdien fra internasjonal til norsk helsetjeneste er lav, blir klinisk kunnskap og brukerkunnskap tillagt større vekt.

Den forskningsbaserte kunnskapen i dette arbeidet er hovedsakelig basert på forskning identifisert i anerkjente internasjonale retningslinjer og fra systematiske litteratursøk etter systematiske oversiktsartikler. I enkelte anbefalinger kan kunnskapsgrunnlaget være supplert med primærstudier fra deltakere i prosjektgruppen eller fra helsefaglige avdelinger i Helsedirektoratet. Det kommer fram i hver enkelt anbefaling hva den bygger på.

Der det er gjort systematisk søk etter systematiske oppsummeringer basert på en konkret problemstilling, er resultatene lagt inn under fanen Forskningsgrunnlag med lenker til

• søkestrategi for systematisk litteratursøk
• oversikt over inkluderte og ekskluderte publikasjoner

Arbeidsform og deltakere

Arbeidet med revisjonene startet våren 2023 og har vært prosjektorganisert med en intern styringsgruppe og en prosjektgruppe i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en bredt sammensatt referansegruppe som ble etablert høsten 2023. Det er gjennomført tre fysiske heldagsmøter og tre digitale møter, samt at skriftlige innspill er gitt i etterkant av møtene og underveis i prosessen. I tillegg har flere av medlemmene i referansegruppen deltatt i mindre arbeidsgrupper og i møter knyttet til utarbeidelsen av flere av anbefalingene.

Prosjektgruppe i Helsedirektoratet

• Ida Engen (innleid), prosjektleder, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Randi Liset, fagansvarlig, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Tonje Vråle, seniorrådgiver, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Helene Normann, seniorrådgiver, avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten
• Line Sletner, seniorrådgiver, avdeling for fagutvikling i spesialisthelsetjenesten

Andre i Helsedirektoratet som har bidratt

• Gry Hay, seniorrådgiver, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Anne B. Bærug, seniorrådgiver, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Turid Moseid, seniorrådgiver, avdeling for barne- og ungdomshelse
• Maria Cecilie Stivang, seniorrådgiver, avdeling for barne- og ungdomshelse

Prosjekt har hatt juridisk støtte, samt støtte for metode, systematisk litteratursøk og digital utforming

• Bibliotek for helseforvaltningen, Folkehelseinstituttet (FHI), har bidratt med systematiske litteratursøk.
• Avdeling for normering, Helsedirektoratet, har bidratt med metodestøtte.
• Avdeling for helserett, Helsedirektoratet, har gitt juridisk bistand.
• Avdeling for miljø og helse, Helsedirektoratet har bidratt i digitalisering og publisering av produktet.

Referansegruppe

Habilitet

Ekstern referansegruppe sine medlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.

Det er sjelden deltakere ekskluderes fra Helsedirektoratets retningslinjeutvikling på grunn av inhabilitet. Helsedirektoratet ønsker bidragsytere med ulike ståsted inn i arbeidet for diskusjoner som kan bidra til fagutvikling. Det etterstrebes faglig enighet, men det foretas ingen avstemninger i arbeidsgruppene. Eventuell dissens omtales her i metode- og prosesskapitlet. Det endelige produktet er besluttet av helsedirektøren.