Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

1. Sammendrag

Strategiene og tiltakene i Demensplan 2020 skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunenes ordinære planarbeid for å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser, samt dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenester til et økende antall personer med demens og deres pårørende. Viktige satsingsområder i planen er utredning av demens og systematisk oppfølging etter diagnose og gjennom sykdomsforløpet, blant annet med informasjon, dagaktivitetstilbud, pårørendeskoler og samtalegrupper, brukerskoler, fast koordinator og andre tiltak som kan settes inn før det blir nødvendig med heldøgnstilbud, og som også kan støtte og avlaste pårørende. Demensplan 2020 omfatter videre tiltak for å øke kompetansen om demens og om lindrende behandling for personer med demens. Nasjonal faglig retningslinje om demens ble i 2017 lansert som del av Demensplan 2020.

Basert på tiltak og satsingsområder i Demensplan 2020 (D2020), ble det i oktober 2018 gjennomført en nasjonal kartlegging av kommunenes tilrettelagte tjenestetilbud til personer med demens. Kartleggingen er gjennomført av Helsedirektoratet med bistand fra Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse (Aldring og helse). Hele 403 av landets 422 kommuner (96 %) besvarte den nasjonale kartleggingen.

Politisk forankring, informasjon og opplæring

89 % av kommunene oppga at tjenester til personer med demens var omtalt i minst en av kommunens planer, mens 63 % av kommunene oppga at de hadde systematisk informasjons- og opplysningsarbeid til sine innbyggere om demens og tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Demensvennlig samfunn har vært et satsningsområde, og 30 % av kommunene hadde gjennomført opplæring av ansatte i servicevirksomheter basert på Nasjonalforeningen for folkehelsens kampanje for et mer demensvennlig samfunn, mens 21 % hadde gjennomført annen opplæring og bevisstgjøring av ansatte i privat eller offentlig servicevirksomhet. I løpet av 2018 hadde 4 676 personer i 166 kommuner startet på en ny ABC-perm for enten Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC.

Diagnostikk og tverrfaglige team

90 % av kommunene oppga at de hadde et tverrfaglig team med kompetanse om demens i sin kommune, en økning fra 78 % i 2014. Sykepleier var den profesjonen som var hyppigst representert i tverrfaglige team med kompetanse om demens, etterfulgt av ergoterapeut og lege. I 95 % av kommunene som hadde etablert team, bistod teamet legene med diagnostisk utredning, i 98 % av kommunene kartla teamet funksjonsnivå og hjelpebehov, i 93 % av kommunene kartla teamet behovet for teknologiske hjelpemidler og velferdsteknologi, og i 96 % av kommunene kartla teamet pårørendes belastning. Teamene bidro i stor utstrekning med opplæring og veiledning både av ansatte i kommunen (81 %), av pasienter (85 %), og av pårørende (91 %). 92 % av teamene ga selv oppfølging av pasienter og pårørende etter diagnose, og 95 % av teamene sørget for at andre instanser i kommuner satte i gang oppfølging. Hele 93 % av kommunene med tverrfaglig team med kompetanse om demens, oppga at de brukte Aldring og helses verktøy for basal demensutredning, som bygger på anbefalinger i Nasjonal faglig retningslinje om demens.

Oppfølging etter diagnose

I alt svarte 55 % av kommunene at de hadde faste rutiner/modeller for systematisk oppfølging av hjemmeboende personer med demens og deres pårørende etter at demensdiagnosen er stilt. 40 % av kommunene hadde rutiner eller ordninger som innebar at personer med en demensdiagnose ble tilbudt en individuell koordinator/kontaktperson uavhengig av omfang av hjelpebehov, mens 54 % av kommunene oppga at de hadde rutiner for utarbeidelse av individuell plan (IP) og koordinator for personer med demens etter forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Brukerskole, støtte- og aktivitetskontakt

28 % av kommunene oppga at de alene eller i samarbeid med andre kommuner, hadde arrangert brukerskole siste to år. I 78 % av kommunene var det fattet vedtak om å gi støttekontakt/ aktivitetskontakt til personer med demens i kommunen, og i 51 % av de kommunen som hadde fattet vedtak, ble det gitt spesiell opplæring om demens til støtte-/aktivitetskontakter.

Samtykkekompetanse

84 % av kommunene opplyste at de hadde egne rutiner eller ordninger for å sikre vurdering av samtykkekompetanse hos personer med demens, 51 % av kommunen oppga at de hadde rutiner for oppfølging av hjemmeboende personer med demens uten samtykkekompetanse som motsatte seg helsehjelp, og 54 % av kommunen oppga at de hadde en fast prosedyre for å vurdere behovet for verge for personer med demens.

Pårørendetilbud

74 % av kommunene oppga å ha rutiner for å kartlegge pårørendes behov for støtte. Til sammen hadde 71 % av kommunene gjennomført pårørendeskole enten i 2017 eller i 2018, 30 % av kommunene opplyste at de hadde egne samtalegrupper for pårørende til personer med demens i 2017, og 32 % hadde egne samtalegrupper for pårørende i 2018. Til sammen ble det gitt tilskudd fra Demensplan 2020 til 165 pårørendeskoler og 161 samtalegrupper for pårørende til personer med demens i 2018. Femtiseks pårørendeskoler var interkommunale, og samlet var det tilbud om pårørendeskoler i 230 kommuner. Omtrent alle kommunene (97 %) oppga at det var fattet vedtak om avlastning til pårørende til personer med demens i deres kommune.

Organisering av hjemmetjenestene

En måte å organisere hjemmetjenestene på som bidrar til personsentrert omsorg for personer med demens, er en personalgruppe bestående av få og kjente ansatte. 46 % av kommunene oppga at de hadde satt i verk systematiske tiltak som bidro til dette. Videre oppga 42 % av kommunen at de drev med hverdagsrehabilitering/hverdagsmestring for personer med demens.

Dagaktivitetstilbud

88 % av kommunene oppga at de hadde dagaktivitetstilbud tilegnet og tilrettelagt for personer med demens, og i oktober 2018 mottok 7 909 personer et slikt dagaktivitetstilbud. 85 % av kommunene som hadde et dagaktivitetstilbud tilegnet og tilrettelagt for personer med demens, krevde egenandel for tilbudet. I gjennomsnitt krevde de 133 kroner per dag tilbudet ble benyttet.

Tilrettelagte bo- og behandlingstilbud

Kommunenes tilrettelagte bo- og behandlingstilbud for personer med demens ble kartlagt. Totalt ble det rapportert å være 37 876 sykehjemsplasser i kommunenes disposisjon pr. 01.10.2018. Samlet antall tilrettelagte plasser til personer med demens ble oppgitt å være 13 865 plasser, hvorav 10 799 plasser i spesielt tilrettelagte enheter i sykehjem, 772 plasser i forsterkede tilrettelagte enheter i sykehjem, og 2 294 plasser i bokollektiv i omsorgsboliger. Siden forrige kartlegging i 2014 har det vært en økning i det samlede antallet tilrettelagte plasser for personer med demens på 17 %.

92 % av kommunene svarte at de hadde tilrettelagte enheter til personer med demens i sykehjem, en økning på 4,4 prosentpoeng siden kartleggingen i 2014. Til sammen ble det oppgitt å være 1 442 tilrettelagte enheter til personer med demens i sykehjem. Den gjennomsnittlige størrelsen på slike tilrettelagte enheter var på 8,8 plasser. 80 % av de tilrettelagte enhetene til personer med demens hadde tilgang til tilrettelagt uteareal.

28 % av kommunene oppga at de hadde forsterkede tilrettelagte enheter til personer med demens med alvorlige nevropsykiatriske symptomer. Det er en økning siden kartleggingen i 2014, da 17 % av kommunene svarte at de hadde slike enheter. Alle landets fylker hadde en eller flere forsterkede tilrettelagte enheter. Totalt ble det oppgitt at det var 149 forsterkede tilrettelagte enheter i Norge i 2018. Samlet antall plasser i disse enhetene var 772, det vil si et gjennomsnittlig antall på 5,2 personer per forsterkede tilrettelagte enhet. 62 % av de forsterkede tilrettelagte enhetene hadde tilgang til tilrettelagt uteareal. Interkommunalt samarbeid om plasser i forsterkede tilrettelagte enheter forekom sjeldent. Kun fire av kommunene oppga at de hadde opprettet slikt samarbeid.

Beboere i forsterkede tilrettelagte enheter utgjør en gruppe der det stilles særlige krav til ansattes kompetanse. Andelen av ansatte med helsefaglig utdanning på bachelornivå eller over i forsterkede tilrettelagte enheter, varierte i stor grad mellom kommunene, men lå i gjennomsnitt på 30 %. Halvparten av kommunene som hadde forsterkede tilrettelagte enheter oppga at disse enhetene arbeidet systematisk med opplæring og innføring av metoder i personsentrert omsorg og behandling. 68 % av kommunene med forsterkede tilrettelagte enheter oppga at de hadde ansatte ved slike enheter som deltok/hadde deltatt i Demensomsorgens ABC og/eller Eldreomsorgens ABC i 2017-2018. 52 % av kommunene med forsterkede tilrettelagte enheter svarte at de hadde etablert ordning med fast veiledning av ansatte i enhetene.

28 % av kommunene oppga at de hadde spesielt tilrettelagte enheter for personer med demens organisert som bokollektiv eller bofelleskap i omsorgsbolig. Den tilsvarende andelen ved kartleggingen i 2014 var på 24 %. Totalt oppga kommunene at de i 2018 hadde 2 294 plasser i slike bokollektiv/bofellesskap fordelt på 302 enheter, og 88 % av enhetene hadde tilgang til tilrettelagt uteareal.

Når det gjelder organisering av tjenesteytingen i bokollektiv/bofellesskap, benyttet kommunene seg ofte av flere ulike organiseringsformer. Den vanligste var personell med fast base i boligen, og 86 % av kommunene med bokollektiv benyttet seg av denne organiseringsformen. Ambulant personell fra hjemmesykepleien/hjemmebaserte tjenester var også en vanlig organiseringsform, og 33 % av kommunene med bokollektiv/bofellesskap oppga at de benyttet denne typen personell. Tjenesteyting med personell fra sykehjem var langt sjeldnere. Kun 6 % av kommunene med bokollektiv/bofellesskap for personer med demens, svarte at de benyttet seg av denne organiseringsformen.

Virksomhetene skal legge til rette for at personer med demens tilbys tilpasset lindrende behandling, pleie og omsorg. I gjeldende kartlegging ble kommunene spurt om boenheter spesielt tilrettelagt for personer med demens, har rutiner eller prosedyrer knyttet til livets sluttfase. 62 % av kommunene med spesielt tilrettelagte enheter i sykehjem til personer med demens, oppga at de hadde slike rutiner eller prosedyrer. Av kommuner med bokollektiv/bofellesskap spesielt tilrettelagt til personer med demens, var det 61 % som oppga at de hadde rutiner eller prosedyrer knyttet til livets sluttfase.

Velferdsteknologi

For personer med demens var velferdsteknologi hyppigst brukt hos hjemmeboende personer, og i hovedsak var dette digital trygghetsalarm uten GPS-lokalisering, som 84 % av kommunene tilbød sine hjemmetjenestemottakere. På sykehjem var digitalt tilsyn/sensorteknologi mest benyttet, 56 % av kommunene oppga at de tilbød dette på sykehjem.

Sist faglig oppdatert: 24. mai 2019