Den nasjonale kartleggingen av kommunenes tilrettelagte tilbud til personer med demens er en del av Demensplan 2020, som avløste Demensplan 2015. Målet med den nasjonale kartleggingen er å få oversikt over omfanget av tilrettelagte tjenestetilbud for personer med demens i kommunene. Kartleggingen er gjennomført av Helsedirektoratet med bistand fra Nasjonal kompetansetjeneste for Aldring og helse (Aldring og helse).
Dette er den syvende nasjonale kartleggingen av tilrettelagte tilbud til personer med demens i kommunene. De seks første ble gjennomført i 1996 (1), i 2000 (2), i 2004 (3), i 2007/2008 (4, 5), i 2010 (6) og i 2014 (7).
Hensikten med kartleggingene har vært å få informasjon om hvor langt arbeidet med å tilrettelegge tjenestetilbudene til personer med demens har kommet i kommunene, for å gi en pekepinn på hvor det er behov for videre satsning. Spørsmålene til kommunene i denne kartleggingen omfatter i all hovedsak opplysninger og detaljer som ikke kunne hentes fra kommunenes KOSTRA-rapportering.
Alle de nasjonale kartleggingene gjennom årene har etterspurt informasjon fra kommunene innenfor de samme hovedområdene, men det har vært noen variasjoner fra gang til gang. I planperiodene for Demensplan 2015 og Demensplan 2020 har satsingsområder og tiltak i disse planene særlig blitt kartlagt.
Målet med Demensplan 2020 er å skape et mer demensvennlig samfunn, som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Strategiene og tiltakene i Demensplan 2020 skal bidra til å sette demensutfordringer på dagsorden i kommunenes ordinære planarbeid. Målet er å sikre langsiktig og helhetlig planlegging av lokalsamfunn og omgivelser, samt dimensjonering og kvalitetsutvikling av tjenester til et økende antall personer med demens og deres pårørende. Demensplan 2020 skal bidra til å utvikle gode, fleksible og tilpassede kommunale helse- og omsorgstjenester med vekt på forebygging, diagnostisering til rett tid og oppfølging etter diagnose. Viktige satsingsområder i planen er utredning av demens og systematisk oppfølging etter diagnose og gjennom sykdomsforløpet, blant annet med informasjon, dagaktivitetstilbud, pårørendeskoler og samtalegrupper, brukerskoler, fast koordinator og andre tiltak som kan settes inn før det blir nødvendig med heldøgnstilbud, og som også kan støtte og avlaste pårørende. Personer med demens skal selv være med på og ta avgjørelser som angår dem, og det skal legges til rette for økt brukerinnflytelse og brukerinvolvering. Demensplan 2020 omfatter videre tiltak for å øke kompetansen om demens og om lindrende behandling for personer med demens. Nasjonal faglig retningslinje om demens ble i 2017 lansert som del av Demensplan 2020.
Resultatene fra den nasjonale kartleggingen som presenteres i denne rapporten, beskriver situasjonen i kommunene i oktober 2018 eller gjennom hele kalenderåret 2018. Helsedirektoratet har innhentet opplysninger fra landets kommuner ved hjelp av elektroniske spørreskjema i Questback. Aldring og helse har bistått med å purre på kommuner og analysere data.
Rapporten bygger på opplysninger og informasjon fra 403 av landets 422 kommuner (95,5 %). I Oslo ble det innhentet informasjon fra alle de 15 bydelene, basert på spørreskjema tilpasset organiseringen av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Oslo kommune regnes å tilby en spesifikk tjeneste dersom én eller flere bydeler tilbyr denne tjenesten. I tillegg til å presentere resultater for hele Oslo kommunen som én samlet kommune, vil noen resultater presenteres på bydelsnivå for Oslo.