4. Oppsummering av de mest sentrale tiltakene
Nasjonal plan for covid-19-rehabilitering består av 6 målsettinger med tilhørende tiltak. I dette kapittelet gis en kortfattet oppsummering av de viktigste tiltakene. I kapittelet om mål og tiltak (med kryssreferanse) gås det mer i detalj på tiltakssiden under hvert mål.
- Nasjonale faglige råd for rehabilitering etter covid-19 er blitt utarbeidet. Nasjonale faglige råd for rehabilitering etter covid-19 gjøres kjent. Rådene er dynamiske og revideres fortløpende i lys av ny kunnskap.
- Det utvikles informasjons- og opplæringstiltak som sikrer at helsepersonell har tilstrekkelig kunnskap til å informere og veilede pasienter og pårørende, herunder:
- Tilby kurs til helsepersonell på kommunikasjon med personer som har begrensede norsk kunnskap eller som har lav helsekompetanse
- Brosjyrer, videoer, oversatt materiell, markedsføring, nettverksmøter og seminarer.
- Det utvikles informasjons- og selvhjelpsmateriell direkte mot pasienter som har hatt covid-19, herunder:
- Egen nettportal/samleside for personer som har hatt covid-19 som med samlet informasjon om senvirkninger og behandlingstilbud. Portalen skal inneholde informasjon og oppdateringer på hva vi vet om senvirkningene, hvor det er mulig å få hjelp, og hva man kan gjøre selv. Nettportalen bør etableres på helsenorge.no.
- Vurdere om informasjonen på samlesiden også skal produseres som fysisk materiell.
- Oversettelse deler av informasjonen, herunder oversette kunnskap og materiell utviklet av internasjonale, anerkjente miljøer.
- Markedsføring av de ulike tilbudene som finnes for rehabilitering, lavterskeltilbud, samt tilbud til pårørende
- Det anbefales at det opprettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe bestående av smittevernsrådgiverne i FHI og Helsedirektoratet, samt representanter fra de mest sentrale aktørene på dette området, både fra fag, bruker- og pasient- og profesjonsorganisasjoner. En kan også vurdere å inkludere Språkrådet her. Arbeidsgruppen får i mandat å gjennomgå begreper og komme med en anbefaling om et nasjonalt begrep som skal brukes når denne pasientgruppen skal omtales. Arbeidsgruppen ledes av Helsedirektoratet.
- Tjenestene, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten, bør ha fokus på god og enhetlig registrering av den rehabiliteringen som gis til pasienter som har hatt covid-19 i EPJ-systemer og i de nasjonale helseregistrene. Dette for å sikre godt grunnlag for kunnskap om tjenestene og deres kvalitet, herunder gi enklere grunnlag for registerstudier av aktiviteten knyttet til covid-19.
- Nasjonale myndigheter skal oppsummere, analysere og publisere data om rehabiliteringsaktiviteten på dette området jevnlig. Kliniske retningslinjer/veiledere oppdateres i tråd med tilgjengelig erfaring og kunnskap.
- Det foreslås at Helsedirektoratets rehabiliteringsregister gis i oppgave å sette i gang innhenting av data om brukererfaringer ved rehabilitering etter covid-19
- Det satses på og gis tilstrekkelig finansiering av, forskning på rehabilitering av pasienter/brukere som har hatt alvorlig covid-19 eller opplever langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19. Kliniske retningslinjer/veiledere oppdateres i tråd med tilgjengelig erfaring og kunnskap.
- Det etableres en tilskuddsordning som skal stimulere fagmiljøer til utprøving av ulike behandlingsintervensjoner /modeller til bruk i forbindelse med rehabilitering etter covid-19-sykdom. Ordningen bør rette seg til både til spesialist- og primærhelsetjenesten – inkludert til tilbudet som gis i de kommunale frisklivsentralene. Tiltaket bør ledsages av følgeforskning og evaluering av resultat.
- Det foreslås spesifikt å øke tilskuddsordning for etablering og utvikling av kommunale frisklivssentraler, for å ivareta behov for økte stillingsressurser og større tverrfaglig bredde og kompetanse i tilbud til pasienter med langvarige symptomer etter covid-19 fordi det sammensatte symptombildet ved Covid-19 fordrer bred tverrfaglig kompetanse.
- Avtaler og rutiner for samhandling og meldingsutveksling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten bør inkludere private rehabiliteringsinstitusjoner. Representanter for institusjonene bør delta i utformingen av disse. I lys av fritt rehabiliteringsvalg vil det være nødvendig at rutiner inneholder sentrale felleskomponenter uavhengig av geografi.