Resultater
Det er et mål at befolkningen skal ha rask tilgang til helsehjelp. Likevel har ventetidene i sykehusene økt jevnt siden 2017, og etter pandemien har de økt ytterligere. Det er flere årsaker til økte ventetider, men etter pandemien er hovedårsaken at det fortsatt er mange pasienter som ikke fikk startet opp sin behandling fordi sykehusene stengte ned mye av aktiviteten. Det har også vært en stor økning i antall henvisninger til psykisk helsevern for barn og unge i etterkant av pandemien. Det er en målsetting at gjennomsnittlig ventetid for barn og unge i PHBU på sikt skal være kortere enn 35 dager.
Det var et mål for alle regionene i 2023 om at gjennomsnittlig ventetid ikke skulle øke sammenliknet med 2022. Ventetidene økte, og ingen av regionene nådde målet.
Gjennomsnittlig ventetid var 54,8 dager på landsbasis i 2023. Ventetiden var dermed 1,3 dager lengre sammenlignet med året før. Median ventetid økte marginalt fra 49,0 dager i 2022 til 50,0 dager i 2023.
Det er variasjon i gjennomsnittlig ventetid mellom helseregionene. I 2023 varierer gjennomsnittlig ventetid fra 49,4 dager i Helse Sør-Øst til 70,9 dager i Helse Midt-Norge. Det er også variasjon mellom landets helseforetak, både innad i og mellom regionene.
Resultatene har tidligere vært publisert tertialvis. Fra og med 2022 publiserer vi kun årsdata for denne kvalitetsindikatoren. Hos FHI finner du månedlig oppdatert ventelistestatistikk fra spesialisthelsetjenesten med informasjon om ventetider, frister og henvisninger, se lenke.
Forbehold ved tallene
Behandlingssteder som ikke har fristbrudd, eller som ikke har pasienter på venteliste, vises ikke i statistikken.
Det kan være forskjeller mellom behandlingssteder når det gjelder rutiner ved mottak av henvisninger, samt ulik praksis for registrering og innrapportering av data til Norsk pasientregister.
Dersom det mangler tall for noen behandlingssteder så kan det skyldes personvernhensyn. Dersom totalt antall pasienter (nevneren) er under 5 vil enheten ikke vises i statistikken. Hvis antall i teller er < 3 vises fortsatt andel i tilfeller der nevner er >= 5.
Innføringen av Helseplattformen gjør at det knytter seg usikkerhet til dataene for St. Olavs Hospital HF 2022 og 2023. Data for Helse Midt-Norge RHF og landet kan være påvirket av dette.
Flere behandlingssteder er inkludert i statistikken fra og med 2022.
Plikten til å fastsette frist og varsle Helfo ved fristbrudd bortfalt i store deler av 2020, som følge av utbruddet av covid-19. Dette tas det ikke høyde for i datagrunnlaget, og resultatene for 2020 viser derfor ikke en reell andel fristbrudd.
Det knytter seg usikkerhet til dataene for 2018 og første tertial 2019 for behandlingsstedene og helseforetakene i Helse Midt-Norge på grunn av omlegging av datasystem i regionen.
Om indikatoren
Ventetid er den tiden pasienten står på venteliste fra henvisningen er mottatt i spesialisthelsetjenesten og til helsehjelpen er påbegynt. Helsehjelpen regnes som påbegynt når sluttdato for ventetid er satt.
Ventetider viser tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten. Går det for lang tid fra man er henvist og til helsehjelpen starter, kan det føre til at pasientens helsetilstand og prognose forverres. Derfor er det er et mål å ha korte ventetider. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan, som gjelder for perioden 2024-2027, er det definert et langsiktig mål for gjennomsnittlig ventetid for barn og unge i psykisk helsevern. Ventetiden skal være kortere enn 35 dager.
Indikatoren inkluderer kun planlagt behandling, og ikke øyeblikkelig hjelp. Henvisinger med medisinske eller pasientbestemte utsettelser av behandlingsstart ekskluderes fra beregningene.
Du finner mer informasjon om ventetider og pasientrettigheter hos FHI.