Regjering og Storting vil fortsette satsingen på RPH, for at innbyggere i alle norske kommuner får tilgang på likeverdige, kvalitetssikrede og effektive tjenester innenfor psykisk helse.
Helsedirektoratet har etablert og finansierer nasjonale ordninger for implementerings- og tjenestestøtte, slik at kommunene kan opprette og opprettholde RPH som en kunnskapsbasert tjeneste. Det inkluderer et opplæringsprogram og en veiledningsordning samt hjelp til implementering. En nasjonal registreringsordning for RPH er under utvikling.
Implementeringsstøtten
Helsedirektoratet har bedt Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) om å støtte både RPH-team under etablering og allerede etablerte team, ved å:
- Gi råd til etablering og opprettholdelse av RPH-team.
- Bidra til tjeneste- og kvalitetsutvikling.
- Arrangere årlig, nasjonal nettverkssamling.
- Ha ansvar for håndbok om etablering og drift av RPH-team.
- Ha årlige kartleggingsundersøkelser av RPH, til registreringsordningen for RPH er ferdigstilt.
I forkant av oppstart, anbefales kommunen å utrede grunnlaget for etablering av et RPH-team, behov for størrelse på teamet osv. Her kan man søke råd hos NAPHA.
Opplæringsprogrammet
Det nasjonale opplæringsprogrammet for RPH:
- Tilbys gjennom Helsedirektoratets avtale med Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT).
- Er gratis for kommuner som har vedtatt å opprette RPH, eller som allerede har RPH-team og sender nyansatte for opplæring.
- Skal sette RPH-terapeutene i stand til å gi effektiv behandling av god kvalitet.
- Legger vekt på tverrfaglig behandling i team med kognitiv atferdsterapi som metode.
- Gir opplæringsmoduler tilpasset behovene, slik som jobbfokusert terapi, og utforming av kurstilbud, gruppeterapi og digital behandling.
- Kan også tilby digital undervisning og ferdighetstrening.
Det stilles krav for deltakelse på opplæringsprogrammet.
- Søknaden, som sendes NFKT, opplæringsprogrammet RPH, og må vise at det er vedtatt i kommunestyret eller av kommunaldirektør at det skal etableres RPH-team som en tjeneste, med en faglig leder utdannet i RPH.
- Det er et minimumskrav om treårig høyskoleutdanning i helse/sosialfag for å delta i opplæringsprogrammet og arbeide som RPH-terapeut.
Begrunnelsen er at faglig ledelse og teamorganisering må til for å etablere et fagmiljø og en god faglig ledelse i kvalitet- og tjenesteutvikling av tilbudet. Det er nødvendig med forankring i kommuneledelsen for å sikre stabil drift.
Veiledningsordningen
Veiledningen, som tilbys gjennom Helsedirektoratets avtale med NFKT, skal:
- Være gratis for alle RPH-team.
- Utføres av godkjente veiledere i kognitiv atferdsterapi med god kjennskap til RPH.
- Skje på tvers av RPH-team, for erfaring- og læringsutveksling.
- Hovedsakelig finne sted digitalt.
- Styrke kompetansen til terapeutene og kvaliteten på behandlingstilbudet.
- Bidra til implementering og tjenesteutvikling av RPH som psykisk helsetjeneste i kommunen.
Registreringsordningen
Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle et nasjonalt elektronisk system for datainnsamling i RPH, som skal:
- Legge til rette for kommunikasjon på en sikker plattform mellom innbygger og psykisk helsetjeneste.
- Benyttes til å veilede behandlingen, slik at den blir mer treffsikker og effektiv.
- Bidra til å redusere og forenkle rapporteringsbyrden i kommunen.
- Bidra til at resultatdata på sikt kan hentes ut på kommunalt og nasjonalt nivå for kvalitet- og tjenesteutvikling.
- Gi erfaringer som kan nyttes for å øke registrering av data i andre psykisk helse- og rustjenester i kommunen, for å få et bedre grunnlag for tjenesteutvikling.
Øvrige kriterier for Rask psykisk helsehjelp
1. RPH-modellen baserer seg på samlokalisert teamorganisering med terapeuter som jobber med samme målgruppe. RPH-terapeutene bør jobbe minimum 50% som RPH-terapeut i sin stilling i teamet.
Begrunnelsen er behovet for å være godt integrert i RPH-teamet og for å få kontinuerlig trening for å bli en god terapeut og opprettholde faglig forsvarlighet og kvalitet i tilbudet. I tillegg er implementeringsarbeid en viktig del av RPHs virksomhet. Det innebærer at teamet har et aktivt samarbeid med andre aktører og deltakelse i de ulike ordningene for implementeringsstøtte og fagutvikling.
2. RPH-teamet anbefales å ha ansatt psykolog i minimum 50% stilling. Mangel på psykolog kan kompenseres med fagansatt som har helse- og sosialfaglig høyere utdanning med relevant klinisk spesialisering og klinisk erfaring knyttet til psykisk helse-feltet.
Begrunnelsen er at RPH er en modell sammensatt av et tverrfaglig team med ansatte, som ikke nødvendigvis har den tiltrengte kompetansen i sin helse- og sosialfaglige grunnutdanning. Gjennom opplæringsprogrammet for RPH får de et godt grunnlag for klinisk praksis i RPH, men de vil samtidig ha behov for enkel tilgang på ansatt med en bredere klinisk bakgrunn for veiledning i det daglige arbeidet. Kravet omhandler faglig forsvarlighet og kvalitet i klinisk praksis. Dersom kommunen har problemer med å rekruttere eller beholde en slik fagkompetanse, tar de kontakt med Helsedirektoratet for å drøfte andre løsninger.
3. Behandling i RPH bygger på en «mixed care»-modell, det vil si at teamet tilbyr kortvarig individuelt tilpasset behandling gjennom undervisningsbaserte kurs, veiledet selvhjelp, behandlingsgrupper og/eller individuell samtaleterapi.
Begrunnelsen er behovet for et variert og effektivt tilbud, med individuell tilpasning ut fra brukerens behov. Da kan kommunen gi tilbud til en større del av målgruppen.
4. Målgruppen for RPH er personer over 16 år med angstplager, mild til moderat depresjon, søvnvansker og/eller begynnende rusmiddelproblemer.
RPH skal ikke gi et tilbud til personer med alvorlige og sammensatte problemer, som personer med alvorlige psykiske lidelser, personer med omfattende behov for bistand og samordnede tjenester og andre grupper som RPH-modellen ikke har dokumentert behandlingseffekt for.
5. Behandlingen i RPH baserer seg på kognitiv atferdsterapi, som opplæringsprogrammet for RPH bygger på, og som alle RPH-terapeuter skal ha kompetanse i.
Begrunnelsen er blant annet at kognitiv atferdsterapi har dokumentert effekt for målgruppene, utøvd som et lavterskeltilbud av ulike helseprofesjoner. En felles tilnærming muliggjør veksling mellom ulike behandlingstilbud i RPH, for eksempel kurstilbud og digital behandling. Det sikrer også felles opplæring av nyansatte for å gi kontinuitet i teamet.
6. RPH er et kunnskapsbasert lavterskeltilbud som skal være gratis, uten krav om henvisning fra lege.
Begrunnelsen er at forskning, blant annet fra «NHS Talking Therapies, for anxiety and depression», viser at det å kunne henvende seg direkte til tjenesten, øker muligheten for at personer i målgruppen – for eksempel de med sosial angst – tar kontakt for å få hjelp. Samtidig legges det vekt på samarbeid med fastlege.
7. Helsedirektoratet har opprettet og finansierer ulike former for tjenestestøtte for RPH som skal styrke den faglige kvaliteten og tjenesteutviklingen.
Helsedirektoratet forventer at kommunen tilrettelegger for at ansatte i RPH kan delta i de ulike formene for tjenestestøtte, som omfatter:
- Implementeringsstøtte fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA), inklusive årlig nettverkssamling og webinarer.
- Opplæringsprogram fra Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT).
- Nasjonal veiledningsordning fra Norsk forening for kognitiv atferdsterapi (NFKT).
- Nasjonal registreringsordning når den er på plass (inntil videre svarer man på den årlige kartleggingsundersøkelsen fra NAPHA).
Se også:
Studier av Rask psykisk helsehjelp
