Rapportering
Frist for rapportering for 2019: 1. april 2020
Om ordningen
-
Søknader som kommer inn etter fristen kan avvises.
- Søknadene forventes å være ferdig behandlet innen utgangen av april 2020.
For å skrive en god søknad eller rapport er det viktig at du kjenner regelverket for tilskuddet. Last ned regelverket i fullversjon (PDF)
Bakgrunn
Rask psykisk Helsehjelp (RPH) ble etablert som et pilotforsøk i 2012. Pilotforsøket ble evaluert av Folkehelseinstituttet, og evalueringen viste at RPH fungerer etter målsetningen om å være et lavterskeltilbud som øker tilgangen på evidensbasert behandling.
Evalueringsrapporten er tilgjengelig her (fhi.no).
Se også RCT-studien på effekten av Rask psykisk helsehjelp (pdf)
Det er et nasjonalt mål at helsetjenestene skal bli mer kunnskapsbaserte. Det behov for utbygging- og spredning av kommunale tilbud til personer med milde- til moderate psykiske helseplager, og helsemyndighetene vil understøtte utbredelsen av dokumentert effektive arbeidsmåter som rask psykisk helsehjelp.
Kommunene er helt sentrale for å lykkes på rus- og psykisk helsefeltet, og myndighetene ønsker blant annet et styrket lavterskeltilbud i kommunene. Det er derfor et mål at det etableres flere lavterskeltiltak etter modell av Rask psykisk helsehjelp da dette er kunnskapsbaserte tiltak som gir økt tilgang og tilgjengelighet til behandling for befolkningen.
Vi oppfordrer nye kommuner/interkommunale samarbeid om å søke.
Mål og målgruppe for ordningen
Formålet med ordningen er å stimulere kommuner til utvikling av lavterskel behandlingstilbud, Rask psykisk helsehjelp, som en del av det kommunale tjenestetilbudet innen psykisk helse.
Målgruppen for ordningen er innbyggere i kommunen over 16 år som har ulike typer angst og/eller depresjon av lett til moderat grad, eventuelt med begynnende rusproblemer eller søvnproblemer i tillegg.
Hvem kan søke?
Kommuner og interkommunale selskaper.
Se regelverket for presiseringer.
Søknadsbehandling
- Innstilling om avgjørelser/vedtak skal fremmes av: Helsedirektoratet
- Innstilling skal godkjennes av: Helsedirektoratet
- Avgjørelser/vedtak skal fattes av: Helsedirektoratet
- Hvordan søker skal opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev
Kjennetegn ved Rask psykisk helsehjelp-modellen
Kognitiv terapi
Hjelpen gis av tverrfaglige team, og det er psykolog tilknyttet hvert team. Tilbudet baserer seg på kognitiv terapi, og følger en trappetrinns-modell. Første trinn kan være veiledning i forbindelse med bruk av selvhjelpsmateriell, for eksempel assistert selvhjelp via nettbaserte kurs. De neste trinnene kan bestå av telefonkonsultasjon, gruppetilbud i form av mestringskurs eller mer tradisjonell samtaleterapi av relativt kort varighet.
Alle som jobber med rask psykisk helsehjelp har gjennomført en videreutdanning i kognitiv terapi i regi av Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT). Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) arrangerer nasjonale og regionale nettverkssamlinger som en videreføring av opplæringen.
Lett tilgjengelig og uten henvisning
Målet med Rask psykisk helsehjelp er å øke andelen av mennesker med psykiske lidelser som søker, og mottar, profesjonell hjelp. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Hjelpen skal være lett tilgjengelig, gratis, og det kreves ikke legehenvisning. Det er imidlertid viktig med tett samarbeid med fastlege og øvrige relevante instanser.
Britisk modell – IAPT
Rask psykisk helsehjelp er bygd på den britiske modellen IAPT (Improving Access to Psychological Therapies). I Storbritannia er IAPT en nasjonal satsning for å gjøre behandling av angst og depresjon raskt tilgjengelig for befolkningen og resultatene har vært gode.