Rask psykisk helsehjelp

Formålet med ordningen er å stimulere kommuner til utvikling av lavterskel behandlingstilbud, Rask psykisk helsehjelp, som en del av det kommunale tjenestetilbudet innen psykisk helse.

Målgruppen for ordningen er innbyggere i kommunen over 16 år som har ulike typer angst og/eller depresjon av lett til moderat grad, eventuelt med begynnende rusproblemer eller søvnproblemer i tillegg.

Kjennetegn ved Rask psykisk helsehjelp-modellen

Kognitiv terapi

Hjelpen gis av tverrfaglige team, og det er psykolog tilknyttet hvert team. Til​budet baserer seg på kognitiv terapi, og følger en trappetrinns-modell. Første trinn kan være veiledning i forbindelse med bruk av selvhjelpsmateriell, for eksempel assistert selvhjelp via nettbaserte kurs. De neste trinnene kan bestå av telefonkonsultasjon, gruppetilbud i form av mestringskurs eller mer tradisjonell samtaleterapi av relativt kort varighet.

Alle som jobber med rask psykisk helsehjelp har gjennomført en videreutdanning i kognitiv terapi i regi av Norsk forening for kognitiv terapi (NFKT). Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) arrangerer nasjonale og regionale nettverkssamlinger som en videreføring av opplæringen.

Lett tilgjengelig og uten henvisning

Målet med Rask psykisk helsehjelp er å øke andelen av mennesker med psykiske lidelser som søker, og mottar, profesjonell hjelp. Behandlingen skal redusere symptomene og styrke både funksjonen og livskvaliteten for de som mottar hjelp. Hjelpen skal være lett tilgjengelig, gratis, og det kreves ikke legehenvisning. Det er imidlertid viktig med tett samarbeid med fastlege og øvrige relevante instanser.

Britisk modell – IAPT

Rask psykisk helsehjelp er bygd på den britiske modellen IAPT (Improving Access to Psychological Therapies). I Storbritannia er IAPT en nasjonal satsning for å gjøre behandling av angst og depresjon raskt tilgjengelig for befolkningen og resultatene har vært gode.

Kommuner og interkommunale selskaper. 

Kommuner som er inne i sin tre-års periode kan fortsatt søke tilskudd.

Det oppfordres til samarbeid på tvers av kommunegrenser/bydelsgrenser. Dersom flere kommuner går sammen for å etablere tjenesten på tvers av kommunegrensene kan hver kommune sende egne søknader, èn kommune kan står ansvarlig for en felles tilskuddssøknad, eller et interkommunalt selskap kan søke.

Helse Nord ved Universitetssykehuset i Nord-Norge kan søke om tilskudd til Svalbard over tilskuddsordningen, jfr. Prop. 129 S (2016-2017).

Samarbeid mellom NAV og Rask psykisk helsehjelp i kommunene

MERK: 2023 er siste gang dette tilskuddet blir utlyst, da ordningen er under utfasing. Det er kun fire kommuner som er inne i ordningen per dags dato og som vil ha krav på tilskudd for sitt tredje og siste år.

• Elverum
• Hamar
• Ringerike
• Bergen

• Søkerens mål med tilskuddet
• Prosjektbeskrivelse/beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til
• Budsjett (skal kunne sammenliknes på samme nivå med regnskap dersom regnskap kreves) 
• Egenfinansiering
• Søkerens organisasjonsform (for eksempel forening, stiftelse, AS eller annet).
• Redegjørelse for de interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse
• Søkerens vurdering av risiko ved prosjektet
• Søknaden undertegnes av rådmannen eller den som har signeringsfullmakt. Søknaden må ha èn ansvarlig avsender selv om det er inngått samarbeid med andre kommuner/bydeler.

Søknader vurderes skjønnsmessig med utgangspunkt i forventet måloppnåelse. 

Det gis tilskudd til:

Tilskuddet skal bidra til å øke det samlede tilbudet innen psykisk helse og rus i kommunen. Tilbudet skal være gratis for brukerne, det skal gi direkte hjelp uten henvisning, det skal være tilgjengelig for alle i målgruppen og inneholde personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål.

Tilskuddsberegning:

Det kan innvilges støtte til etablering/implementering av Rask Psykisk Helsehjelp med inntil kr 400 000 til etablering og inntil to årsverk med kr 550 000 pr årsverk. Etableringsstøtten gis kun for ett år. Nye søkere kan tildeles inntil kr 1 500 000 mill. første driftsår.

Ved andre års tildeling videreføres rekrutteringstilskuddet med inntil kr 500 000 pr. årsverk, totalt inntil kr 1 mill. kroner.

Ved tredje års tildeling videreføres rekrutteringstilskuddet med inntil kr 400 000 pr. årsverk, totalt inntil kr 800 000.

Følgende kriterier blir vektlagt ved vurdering av søknad:

Prosjekt - vektes 60 %

Søknad og budsjett - vektes 40%

Tillegg og presiseringer:

Alle som skal jobbe i Rask psykisk helsehjelp må gjennomføre videreutdanning i kognitiv terapi. Videreutdanningen gjennomføres i løpet av første driftsår, og består av 13 samlinger på 2-3 dager. Videreutdanningstilbudet mottar støtte over statsbudsjettet gjennom en direkte bevilgning fra Helsedirektoratet og er ikke finansiert gjennom denne tilskuddsordningen. Kommunene må selv dekke pensumlitteratur, samt reise og opphold for å delta på videreutdanningen i Oslo.

De ansatte i Rask psykisk helsehjelp må ha minimum 3-årig helse/sosialfaglig høgskoleutdanning tilsvarende bachelornivå. Videreutdanning i psykisk helse/rusarbeid er en fordel. Det skal være psykolog tilknyttet Rask psykisk helsehjelp.

Ved eventuell kommunesammenslåing der flere av kommunen fortsatt er inne i tilskuddsperioden på tre år og har mottatt tilskuddsmidler hver for seg før sammenslåingen, vil den nye storkommunen kunne søke om et tilsvarende beløp som de ville blitt vurdert for før sammenslåingen.

Det forventes at kommunen bidrar med faste stillinger inn i tiltaket og at kommunens bidrag til driften økes i etableringsperioden.

Kommuner som ønsker å knytte seg til Rask psykisk helsehjelp som allerede er etablert i nærliggende kommuner, kan søke om midler til årsverk for å utvide den etablerte tjenestens opptaksområde/ danne interkommunale tilbud for Rask psykisk helsehjelp.

Tilskudd innvilges i maksimalt tre år, med forbehold om Stortingets behandling av de årlige statsbudsjettene. Søknad må sendes for hvert enkelt år.

Rapporteringsfrist er 1.4 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt.

Måloppnåelse

Tilskuddsmottakerens vurdering av gjennomførte tiltak og hvordan/i hvilken grad målene for tilskuddet er nådd. Se også eventuelle rapporteringskrav beskrevet i tilskuddsbrevet.

At tilbudet er etablert som et lavterskeltilbud i henhold til målet:

• Gis det tilbud til brukere uten henvisning?
• Er tilbudet er gratis?
• Deltar ansatte på videreutdanning i kognitiv terapi?
• Er det opprettet et samarbeid med NAV overfor personer i målgruppen som ønsker arbeidsrettet oppfølging, og der unge utenfor skole/arbeidsliv, mottakere av sykepenger og arbeidsavklaringspenger prioriteres?

Grad av tilgjengelighet:

• Antall henvendelser
• Antall henvendelser som vurderes å være innenfor målgruppen og antall henvendelser som vurderes å være utenfor målgruppen.
• Antall brukere som både har fått behandlingstilbud gjennom tiltaket og arbeidsrettet oppfølging fra NAV
• Antall henvendelser hvor brukeren vurderes å ha problemer med rusmidler
• Antall påbegynte og fullførte behandlinger
• Antall brukere som har fått veiledet selvhjelp eller annen lavintensiv behandling
• Ventetid fra henvendelse til behandlingsstart

Resultatmålinger:

• Antall brukere som er i arbeid/skole når behandlingen starter og når behandlingen avsluttes
• Antall brukere som er sykemeldt som friskmeldes
• Antall brukere som har fått lettet symptomtrykk
• Beskrivelse av samarbeid med fastleger, NAV, arbeidsgivere, psykisk helse, rustjenester, øvrige kommunale tjenester, DPS/ øvrig spesialisthelsetjeneste mv.

Regnskap

Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker skal kunne sammenlignes på samme nivå. Frist for regnskap pr 31.12 innen 1.4 påfølgende år.

Revisorattestasjon

Frist og krav for revisorkontroll og attestasjon er spesifisert i tilskuddsbrevet.