Det følger av tannhelsetjenesteloven § 2-1 første ledd (lovdata.no) og § 1-3 første ledd bokstav e (lovdata.no), at personer med rusmiddelavhengighet har rett til nødvendig tannhelsehjelp i det fylket de oppholder seg i, når de på grunn av rusmiddelavhengighet mottar et eller flere av disse tilbudene:
- Personlig assistanse
- Avlastningstiltak for pårørende
- Legemiddelassistert rehabilitering (LAR-behandling)
Nærmere om tjenestene som gir rusmiddelavhengige rett til tannhelsehjelp
Personlig assistanse er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nummer 6, bokstav b (lovdata.no). Dette er en kommunal helse- og omsorgstjeneste, som blant annet omfatter praktisk bistand. Tjenesten er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, under punkt 1.3.3.
Avlastningstiltak følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nummer 2 (lovdata.no). Avlastningstiltak er en form for pårørendestøtte, som kommunen tilbyr til personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver. Det er derfor ikke personen med rusmiddelavhengighet som mottar avlastningstilbudet, men hans eller hennes pårørende. Dette gir personen med rusmiddelavhengighet rett til nødvendig tannhelsehjelp. De pårørende har ingen rett til tannbehandling i denne sammenhengen. Pårørendestøtte og avlastningstiltak er beskrevet i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, under punkt 1.3.5. og punkt 1.3.5.2
Legemiddelassistert rehabilitering er regulert i spesialisthelsetjenesteloven § 3-16 (lovdata.no) og tilhørende forskrift. Legemiddelassistert rehabilitering kalles ofte for LAR-behandling og er et tilbud til personer med rusmiddelavhengighet. Formålet med tilbudet er å bistå den enkelte i å endre sin livssituasjon og å redusere skadene av rusmiddelavhengighet.
En person med rusmiddelavhengighet som verken mottar personlig assistanse, avlastningstiltak eller LAR-behandling, har ikke rett til nødvendig tannhelsehjelp etter tannhelsetjenesteloven § 2-1 og § 1-3 første ledd bokstav e. Dersom vedkommende oppholder seg på institusjon eller mottar helsetjenester i hjemmet, kan vedkommende likevel ha rett til tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten etter tannhelsetjenesteloven § 2-1 første ledd og § 1-3 første ledd bokstav c. Det gjelder tannhelsehjelp til eldre, langtidssyke og uføre som oppholder seg i institusjon eller mottar hjemmesykepleie.
Nærmere om vilkår for gratis tannhelsehjelp
Utgangspunktet i tannhelsetjenesteloven § 2-2 andre ledd (lovdata.no), er at tannhelsehjelp til personer med rusmiddelavhengighet er gratis. Et vilkår for dette, er at tjenestene den enkelte mottar varer i 3 måneder eller lenger, jf. forskrift om vederlag for tannhelsetjenester § 2a (lovdata.no). Tjenestene som gir den enkelte rett til nødvendig tannhelsehjelp, må derfor vare i minimum 3 måneder. Tannbehandlingen kan likevel gis fra det tidspunktet tjenestene innvilges.
Kommunale tjenester som personlig assistanse og avlastningstiltak, tildeles ved et vedtak. Dette vedtaket gir informasjon om hvor ofte og hvor lenge tjenesten tilbys. LAR-behandling er en langvarig behandlingsform. Det er lege i spesialisthelsetjenesten som vurderer oppstart av LAR-behandling, slik at oppstartstidspunktet kan identifiseres.
Nærmere om nødvendig og forsvarlig tannhelsehjelp
Det følger av tannhelsetjenesteloven § 2-1 første ledd (lovdata.no) at alle gruppene som er nevnt i tannhelsetjenesteloven § 1-3 første ledd (lovdata.no), har rett til nødvendig tannhelsehjelp fra den offentlige tannhelsetjenesten. Hva som er nødvendig tannhelsehjelp er en odontologfaglig vurdering, og det er behandlingsstedet som vurderer dette. Omfanget og kvaliteten på tannhelsetjenestens tilbud bør fastsettes i samsvar med anbefalinger gitt i nasjonale veiledere og retningslinjer, som for eksempel Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. Tannhelsepersonell skal derfor vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig tannhelsehjelp for den enkelte pasienten.