Tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med odontofobi

Kap.post 770.70

Erstatter tidligere versjon av 09.10.24

Godkjent av HOD 10.09.2025

Målet er et likeverdig tverrfaglig spesialisert behandlingstilbud til pasienter i målgruppen uavhengig av hvor i landet de befinner seg, inkludert et tilbud om nødvendig tannhelsehjelp.

Delmål:

1. Tilrettelagt, gratis og godt tilgjengelig tannhelsetilbud med tverrfaglig behandlerteam[1] og tannbehandlerteam[2] organisert i fylkeskommuner eller regionale odontologiske kompetansentre.
2. Overholde maksimale grenser for ventetid
3. Systematisk innsamling av kunnskap om målgruppen
4. Samarbeid med relevante fagmiljøer
5. Videreutvikling av nasjonalt faglig nettverk
6. Tverrfaglig samhandling mellom tjenestetilbudet og øvrig helsetjeneste for å sikre gode pasientforløp

Målgruppen er voksne som har tannbehandlingsangst. Dette gjelder pasienter som har vært utsatt for tortur eller overgrep eller som har odontofobi, jf. definisjoner i Helsedirektoratets rapport (IS-1855):

• Torturutsatte (punkt 1.9.1).
• Overgrepsutsatte (punkt 2.8.1 og 2.13.1).
• Odontofobi (punkt 3.9.1).

Hver av tilstandene er selvstendige vilkår, og i tillegg forutsettes det at pasienten

• har vesentlige vansker med å motta tannbehandling på grunn av angst i tannbehandlingssituasjonen​
• har et eget ønske om psykologisk behandling for sin manglende mestring eller angst i forbindelse med tannbehandlingssituasjonen ​
• har evne til å nyttiggjøre seg behandlingsmetodikken og/eller den tilrettelagte tannbehandlingen​

Psykolog har det faglige ansvaret for å avgjøre hvem som faller inn i målgruppene, se dokumentasjonskrav i rapport IS-1855. Dette er en oppgave som kan overlates til annet personell hvis det er forsvarlige ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis, jf. helsepersonelloven § 5 Bruk av medhjelpere.

TOO-tilbudet avsluttes når pasienten har gjennomført et forløp hos tverrfaglig behandlerteam (inkludert eventuelle oppfriskningstimer)​ og mottatt nødvendig tannhelsehjelp, jf. Helsedirektoratets veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten.

TOO-tilbudet avsluttes for pasienter som ikke nyttiggjør seg behandlingsmetodikken og/eller den tilrettelagte tannbehandlingen​. Pasienten må informeres om muligheten til å søke seg tilbake til tilbudet når eller hvis det blir aktuelt​.

Nivået for nødvendig tannhelsehjelp skal tilsvare den standard fylkeskommunen legger til grunn for pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Omfanget av tannhelsehjelpen baserer seg på en vurdering av den enkeltes behov idet det gjøres bruk av faglig skjønn, jf. God klinisk praksis i tannhelsetjenesten. I noen tilfeller vil tannbehandlingen måtte gjennomføres i narkose.​ I utformingen av behandlingsplan for den enkelte pasient må tannhelsepersonell bruke sin faglighet, sin erfaring og sitt skjønn, og se hen til hvordan dette omtales i nevnte veileder.

Pasientene i målgruppen har ikke rett til stønad fra folketrygden og betaler ikke vederlag/egenandel[3] så lenge behandling i tilbudet pågår.

Pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven er ikke i målgruppen for tilskuddsordningen. Det forutsettes likevel at et lignende tilbud også gis til disse. Kostnadene for dette skal dekkes av fylkeskommunen. For unge voksne mellom 19 og 28 år dekker tilskuddsmidlene pasientenes egenbetaling på 25 prosent.

Flyktninger og asylsøkere som ikke er utplassert i en kommune omfattes ikke av tilbudet, jf. nasjonal veileder  Helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (IS-1022).

[1] Tverrfaglig behandlerteam består av psykolog, tannlege, tannhelsesekretær og ev. annet helsepersonell i fylkeskommunen, eller som fylkeskommunen har inngått avtale om kjøp av tjenester med. Tverrfaglig team skal være en del av et helhetlig tilrettelagt tilbud og ha særskilt kompetanse for å ivareta pasientgruppen.

[2] Tannbehandlerteam kan være tannhelseteam i fylkeskommunen eller tannleger i privat sektor som fylkeskommunen har inngått avtale om kjøp av tannhelsetjenester med. Tannbehandlerteam skal være del av et helhetlig tilrettelagt tilbud overfor de aktuelle pasienter, og ha særskilt kompetanse for å ivareta pasientgruppen.

[3] Behandlingstilbudet er vederlagsfritt. Det er egenandel på reiseutgifter på lik linje med pasienter med rettigheter i tannhelsetjenesteloven.

Med utgangspunkt i overordnet mål for tilskuddsordningen skal Helsedirektoratet rapportere tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som igjen skal rapportere til Stortinget om resultater og effekt som er oppnådd.

De tiltakene som det innvilges tilskudd til skal bidra til å nå målet for ordningen. Helsedirektoratets vurdering av resultater og effekt baseres på en skjønnsmessig vurdering av tilskuddsmottakernes rapportering (se regelverkets punkt om krav til rapporteringen fra tilskuddsmottaker) og eventuelle andre kilder.

Resultater og effekt vurderes etter følgende kriterier, disse fungerer som indikatorer for ordningens samlede måloppnåelse:

1. Antall pasienter behandlet per fylke
2. Antall tverrfaglig behandlerteam og tannbehandlerteam per fylke
3. Status sett opp mot maksimal ventetid:

• 8 uker fra henvendelse til vurderingssamtale
• 4 uker fra vurderingssamtale til behandling i tverrfaglig behandlerteam
• 4 uker fra behandling i tverrfaglig behandlerteam til behandling i tannbehandlerteam

1. Kunnskap om målgruppene og mottatt tannhelsehjelp, gjennom systematisk og enhetlig bruk av EPJ[4]
2. Samhandling innad i tannhelsetjenesten og utad mot helsetjenesten (f.eks. Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), sentre mot incest, odontologiske læresteder og andre kompetansemiljø)
3. Videreutvikling av nasjonalt faglig nettverk
4. Tverrfaglig samhandling mellom tjenestetilbud og øvrig helsetjeneste

[4] Ved innføring av KPR forventes det at tannhelsetjenesten blir enig om en enhetlig bruk av EPJ.

• Fylkeskommuner

Tillegg, vilkår og presiseringer:

Det er kun fylkeskommuner som kan søke på tilskuddet. Dette inkluderer også regionale odontologiske kompetansesentre, inkludert de som er organisert som fylkeskommunale foretak eller interfylkeskommunale oppgavefellesskap.

Dersom kompetansesenteret ikke er organisert i linje under fylkestannhelsesjef/fylkestannlege i den offentlige tannhelsetjenesten, har fylkestannhelsesjefen/fylkestannlegen i regionen et særskilt ansvar for å informere og inkludere kompetansesenteret i arbeid med tilbudet.

• Budsjett (oppstillingen skal kunne sammenliknes med regnskapet dersom regnskap kreves)

Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer:

Søknad om tilskudd skal sendes Helsedirektoratet på fastsatt skjema.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagt tiltak og aktiviteter og hvordan dette vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen.

Søknaden må inneholde informasjon som viser at tiltaket oppfyller tildelingskriteriene i punkt om tildelingskriterier.

Søkeren skal formulere en realistisk angivelse av tiltakets resultater og effekt. Når tilskuddsperioden er over, skal tilskuddsmottaker rapportere om oppnådde resultater og effekt svarer til beskrivelsen gitt i søknaden.

• Skjønnsmessig vurdering med grunnlag i forventet måloppnåelse

Det kan innvilges tilskudd til:

Midlene skal benyttes til lønns- og driftskostnader som understøtter målet som beskrevet i regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen. Måloppnåelsen vil bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.

Ansvaret for det nasjonale TOO-arbeidet legges til fylkeskommunene som har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten. I samråd med fylkeskommunene organiseres dette gjennom Nasjonalt lederforum for den offentlige tannhelsetjenesten.

i. Lønns- og driftskostnader knyttet til

• lokal opplæring av tverrfaglig behandlerteam og tannbehandlerteam i TOO-tilbudet
• systematisk kunnskapsinnsamling og lokal fagutvikling
• deltagelse i faglige nettverk

ii. Lønns- og driftskostnader knyttet til

• pasientbehandling
• tannbehandling i narkose
• pasienters reiseutgifter ved nødvendig psykolog- og tannbehandling, med fratrekk av en egenandel tilsvarende egenandelen til reiseutgifter for pasienter med rettigheter etter tannhelsetjenesteloven

iii. Lønns- og driftskostnader knyttet til nasjonalt utviklingsarbeid forankret i og igangsatt av den offentlige tannhelsetjenesten. Dette kan være

• arbeid med nasjonal strategi for TOO-tilbudet
• utvikling og gjennomføring av opplæring av ansatte i TOO-tilbudet
• utvikling og implementering av tjenestens egne faglige veiledere for TOO-tilbudet, herunder systematisk kalibrering i tråd med God klinisk praksis i tannhelsetjenesten
• videreutvikling av nasjonalt faglig nettverk, herunder samordning av kunnskapsbygging og utvikling

iv. Lønns- og driftskostnader knyttet til drift og administrasjon av https://www.tooinfo.no/ med innhold forankret i den offentlige tannhelsetjenesten.

Tillegg og presiseringer:

Lønnsmidler som i hovedsak finansieres av tilskudd, bør ikke overstige det som er rimelig i forhold til statlige lønninger.

Det innvilges ikke tilskudd til husleie.

Det innvilges ikke tilskudd til lønns- og driftsutgifter knyttet til forskning og andre kostnader knyttet til forskningsprosjekter over denne tilskuddsordningen.

Det innvilges ikke tilskudd til annet nasjonalt utviklingsarbeid enn det som er forankret i og igangsatt av fylkeskommunene som har ansvar for den offentlige tannhelsetjenesten.

Vurderingskriterier og utmåling av tilskuddets størrelse:

Helsedirektoratet vil gjøre en skjønnsmessig vurdering av størrelsen på et eventuelt innvilget tilskudd basert på rapportert ventetid og behovet for utbygging sett opp imot befolkningsgrunnlaget.

Utlysning:

Utlyses på www.helsedirektoratet.no/tilskudd

Søknadsbehandling:

Søknadsfrist:  Søknaden skal sendes innen fristen som fremgår på utlysningen

Innstilling fremmes av: Helsedirektoratet

Innstilling godkjennes av: Helsedirektoratet

Avgjørelser/vedtak fattes av: Helsedirektoratet

Hvordan skal søker opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev

Prosess for søknadsbehandling ut over dette: Saksbehandlingstiden er ca. 3 måneder

Innvilgelse av / avslag på tilskudd fra ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven §28 er det ikke klagerett.

Tilskuddsmottaker må varsle Helsedirektoratet dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummeret er endret.

Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal returneres til Helsedirektoratet eller vil kunne avkortes ved neste års tildeling.

Rapporteringsfrist er 01.04. året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt for.

Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomført tiltak og hvordan eller i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målene for tilskuddsordningen (se regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet).

Rapporteringen skal spesifikt inneholde:

1. Kvantitative data, benytt Tilleggsskjema 1 (Excel) tilgjengelig på utlysningen:

• Fylkeskommunene fyller ut ett skjema for sine tverrfaglig behandlerteam og tannbehandlerteam.
• Kompetansesentrene må splitte sine tall slik at pasientenes tilhørighet til fylke fremgår.

1. Kvalitative data, benytt Tilleggsskjema 2 (word) tilgjengelig på utlysningen:

• systematisk innsamling av kunnskap om målgruppen
• samarbeid med relevante fagmiljøer
• videreutvikling av nasjonalt faglig nettverk
• tverrfaglig samhandling mellom tjenestetilbudet og øvrig helsetjeneste for å sikre gode pasientforløp

Rapporteringen skal beskrive status, oppnådde resultater og effekt av tiltaket sammenlignet med beskrivelsen i tilskuddsmottakerens søknad. Er det avvik mellom forventede og oppnådde resultater og effekt skal dette belyses.

Helsedirektoratet vil sammenligne informasjonen i tilskuddsmottakerens rapportering med informasjonen i tilskuddsmottakerens søknad når vi vurderer om tiltaket har oppnådd målene. Dette vil også bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) som er beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.

Regnskap: Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker som viser bruken av tilskuddsmidlene skal kunne sammenlignes. Nærmere informasjon om regnskapsrapportering blir spesifisert i tilskuddsbrevet.

Revisorattestasjon: Der det innvilges tilskudd på 200 000 kroner eller mer, stiller Helsedirektoratet krav om revisorbekreftelse av regnskapet. Mer informasjon om revisorkontroll og attestasjon vil bli gitt i tilskuddsbrevet.

Helsedirektoratet kan føre kontroll med

• at bevilgningen brukes etter kravene i regelverket og tilskuddsbrevet
• at opplysninger som legges til grunn for tildelingen og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. bevilgningsreglementet §10 annet ledd

Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen.

Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.

Helsedirektoratet kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller av tilskuddsmottaker.

Helsedirektoratet skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om en tilskuddsordning er effektiv når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet. Helsedirektoratet vurderer fortløpende om tilskuddsordningen skal evalueres.

Helsedirektoratet har nulltoleranse for mislighold av tilskudd. Dette gjelder også for tilskudd hvor tilskuddsforvaltningen er delegert til andre aktører, for eksempel statsforvalteren.

Helsedirektoratet er pliktig til å gjøre tiltak hvis det kommer informasjon om mulig mislighold av tilskuddsmidlene. Direktoratet kan stanse utbetaling av tilskudd ved mistanke om at en mottaker gir uriktige opplysninger eller at mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med de fastsatte betingelsene.

Helsedirektoratet kan kreve tilskuddet tilbakebetalt hvis mislighold blir dokumentert, for eksempel hvis mottakeren ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket eller at det er gitt uriktige opplysninger. Mislighold av tilskuddsmidler kan også få rettslige konsekvenser.

Se også siste gyldige versjon av: Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet - Helsedirektoratet.