3. Mat og måltider

Hverdagskost

Hverdagskost utformes i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Bruk hverdagskost som utgangspunkt dersom pasienten eller brukeren ikke har risiko for underernæring eller andre ernæringsutfordringer som krever særskilt tilpasning.

Velg produkter som tilfredsstiller kravene til nøkkelhullsmerket slik at minst 60 prosent av innkjøpene innen relevante matvaregrupper oppfyller disse kravene, i tråd med Ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat og drikkeprodukter.

Energinivå

• 2400 kcal  (10 MJ): Til de fleste vektstabile voksne med lavt aktivitetsnivå. Passer ofte som standard energinivå for voksne i sykehus.
• 1800 kcal (7,5 MJ): Passer ofte som standard energinivå til barn og eldre.

Menyforslag (illustrasjoner)

Energi- og proteintett kost

Energi- og proteintett kost har høyere kalori- og proteininnhold per porsjon (volum/vekt) enn hverdagskosten, men det totale energiinnholdet er likt. Dette gjør at man kan dekke kalori- og proteinbehovet med mindre mengde mat, som kan være nødvendig for dem med dårlig matlyst.

Standard energinivå for energi- og proteintett kost er det samme som for hverdagskost.

• 2400 kcal  (10 MJ): Til voksne 
• 1800 kcal (7,5 MJ): Til eldre og barn

Energi- og proteintett kost kan være egnet for pasienter og brukere som

• har dårlig matlyst
• har vekttap
• er i risiko for underernæring
• trenger å gå opp i vekt i før en operasjon eller annen behandling

Mange eldre som mottar helse- og omsorgstjenester har behov for energi- og proteintett kost. Dette er derfor anbefalt som standardkost i sykehjem og dagtilbud for hjemmeboende eldre.

Ved tillaging av energi- og proteintett kost brukes energi- og proteinrike ingredienser som smør, helfet margarin, kremfløte, seterrømme, crème fraîche, olje, ost og egg.

En berikning som vist i tabellen over kan tredoble energi- og doble proteininnholdet i en porsjon, uten at porsjonsstørrelsen endres nevneverdig.

Måltidsrytme

Kaloriinnholdet og porsjonsstørrelse i retten ses i sammenheng. Er kaloriinnholdet høyt, reduseres porsjonsstørrelsen til mengden mat som gjør at anbefalt kaloriinnhold er dekket. Dette kan gjelde for eksempel rømmegrøt og flesk og duppe.

Menyforslag (bilder)

Vegetarkost

Et vegetarisk alternativ tilbys i tillegg til standardkostene for å øke valgfriheten og bidra til at religiøse, kulturelle og personlige preferanser ivaretas.

Benytt Lakto-ovo-vegetarkost som standard vegetarisk alternativ dersom annet ikke er spesifisert. Denne kosttypen utelukker kjøtt og fisk, men inkluderer egg og meieriprodukter. Proteinkildene vil i større grad bestå av belgfrukter, meieriprodukter, egg, korn, nøtter og frø. Andre former for vegetarkost inkluderer lakto-vegetarkost, pescovegetarisk kost, semi-/fleksitarisk kost og vegankost. Dersom disse kostformene tilbys, sørg for at kosten dekker behovet for energi og næringsstoffer.Vegankost krever god planlegging for å sikre at kosten har tilstrekkelig med energi og næringsstoffer.

Se mer:

• Vegetarisk kosthold (helsenorge.no)
• Vegetarisk-og-vegansk-kosthold (keff.no)

Religiøse kosthensyn

I Norge er det flere som følger religiøse kostregler, som for eksempel halal, kosher eller vegetariske tradisjoner innen hinduistiske og buddhistiske miljøer. Samtidig varierer etterlevelsen fra person til person — noen praktiserer strengt, andre ikke. Les mer her: Mat og religion (ndla.no).

Islam: Muslimsk kosthold følger prinsippene for halal, som angir hvilke matvarer som er tillatt og hvordan de skal fremstilles. Kjøtt må komme fra dyr som er slaktet på halal måte av en godkjent muslimsk slakter, og svinekjøtt og produkter som inneholder svin – inkludert gelatin laget av svin – er forbudt. Tillatte kjøttslag er blant annet sau, okse, kylling og annet fjærkre. Mat og drikke som inneholder alkohol er ikke tillatt. I tillegg skal blod unngås i maten. Under ramadan faster praktiserende muslimer fra soloppgang til solnedgang; unntak gjelder blant annet syke, eldre, gravide, ammende og barn. I fastemåneden planlegges med mulighet for mat før soloppgang (suhoor) og etter solnedgang (iftar). Les mer i Råd om ramadan og helse (helsenorge.no).

Jødedom: Det er strenge regler for tillatt mat (kosher). Svinekjøtt og skalldyr uten finner og skjell er forbudt. Kjøtt og melkeprodukter skal ikke blandes eller serveres i samme måltid. Mat som verken er kjøtt eller melk, som frukt, grønnsaker, egg, kornprodukter og fisk med finner og skjell, klassifiseres som parve og kan kombineres med både kjøtt- og melkemat. Variasjon i etterlevelse forekommer mellom ulike jødiske grupper og enkeltpersoner. Les mer hos Det mosaiske trossamfund (dmt.oslo.no).

Hinduisme: Hinduisme omfatter et mangfold av tradisjoner, og kostholdspraksis varierer mellom retninger, regioner og familier. Et grunnleggende hensyn er at kua regnes som et hellig dyr, og storfekjøtt spises derfor ikke. Mange hinduer følger et vegetarisk kosthold, mens andre inkluderer lam og kylling Tradisjon for faste forekommer, men varierer betydelig mellom grupper. Les mer i Mat og religion (ndla.no).

Kristendom: Kristendommen har i utgangspunktet ingen generelle matforbud. Likevel finnes det tradisjoner og praksiser som kan være relevante. I den ortodokse kirke kan noen grupper praktisere faste eller kostregler som for eksempel fravær av kjøtt, fisk, meieri, egg og/eller svin. I katolsk tradisjon er det vanlig med faste før påske eller avståelse fra kjøttt i fastetiden. Enkelte andre kristne grupper, som Syvendedags adventister, følger egne kostregler og kan blant annet avstå fra svinekjøtt og skalldyr.

Mer informasjon: 

• Mat og religion (ndla.no).
• Nettverk om migrasjonshelse 

Kulturelle kosthensyn

Samisk kosthold bygger for eksempel på nær tilknytning til naturen, der reinkjøtt, fisk og bær tradisjonelt har vært sentrale råvarer. Hele reinsdyret – inkludert kjøtt, innmat og ferskt blod – har historisk blitt utnyttet i matlaging, og fisk fra både innland og kyst har hatt stor betydning. Matkulturen varierer mellom reindriftssamer og sjøsamer, men felles er et ressursbevisst forhold til råvarer og sterke tradisjoner knyttet til jakt, fiske og sanking. Tilrettelegging tar utgangspunkt i individuelle ønsker og respekt for kulturelle matpraksiser innenfor rammene for virksomhetens krav til for eksempel hygiene. For å møte disse behovene og bidra til at kosten bidrar til trivsel, matglede og respekt for den enkelte, er dialog sentralt. Se Ekspertutvalg for samiske spesialisthelsetjenester (regjeringen.no).

Allergitilpasset kost

Allergitilpasset kost er aktuelt for pasienter og brukere med matallergi. Matallergi er en allergisk reaksjon på allergener i matvarer, vanligvis proteiner, men det kan også være andre stoffer. Det kan være allergi mot skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melkeprotein, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid og sulfitter, glutenfrie kornsorter, samt lupin og bløtdyr. Det bør foreligge en bekreftelse fra lege på at det foreligger en matallergi. Slik skal allergenene merkes (mattilsynet.no)

Pasient og bruker må unngå all mat og drikke som inneholder allergenet det er allergi mot. Samtidig er det viktig å unngå et unødvendig restriktivt kosthold, for å sikre variasjon, matglede og riktig ernæring. Det er derfor viktig å ha kjennskap til en pasient eller brukers allergier, og kun unngå de aktuelle matvarene. Det er for eksempel få som har allergi mot alle typer nøtter, de fleste er allergisk mot en type nøtt.

Matvarer unngås ikke for sikkerhets skyld. De fleste tåler også matvarer merket med «spor av», les om spormerking (mattilsynet.no). Er man i tvil kartlegges allergien nærmere ved å snakke med bruker og pasient, og eventuelt pårørende og helsepersonell.

Sørg for god allergenhygiene ved tillaging og servering av mat til personer med matvareallergi. Astma- og allergiforbundet har god informasjon om kosthold ved ulike matvareallergier.

I motsetning til matvareallergi involverer ikke matvareintoleranse immunsystemet, og reaksjonene er derfor vanligvis mindre alvorlige, men kan like fullt være plagsomme og påvirke livskvaliteten.

Les mer: 

• Matvareallergi (naaf.no)
• Matvareallergi og intoleranse (helsenorge.no)
• Matallergi i barnehager og skoler 

Melkeproteinfri kost

Melkeproteinfri kost benyttes ved påvist allergi mot melkeprotein. Kosten innebærer at alle matvarer som inneholder melk og melkeprotein utelates, inkludert skjulte kilder i sammensatte produkter. Dette krever god oversikt over ingredienser og tilstrekkelig kompetanse. Melkeproteinfri kost må ikke forveksles med laktoseredusert kost. Laktoseintoleranse skyldes nedsatt evne til å fordøye melkesukker (laktose), og de fleste tåler da små mengder melk eller laktosereduserte produkter. Melkeproteinallergi er derimot en immunologisk reaksjon som krever fullstendig eliminasjon av melkeprotein.

Det er viktig at melkeproteinfri kost kun benyttes ved dokumentert eller begrunnet behov, da unødvendige restriksjoner kan gjøre kostholdet mer ensidig og øke risikoen for for lavt inntak av viktige næringsstoffer. Melkeproteinallergi forekommer relativt sjelden (ca 1% av befolkningen). Forekommer oftere hos små barn, men de fleste vokser det av seg i småbarnsalderen.

Les mer: Melkeallergi (Helsenorge.no)

Glutenfri kost

Glutenfri kost er aktuelt for pasienter og brukere med cøliaki, dermatitis herpetiformis og hveteallergi. Glutenfri kost inneholder under 20 ppm (parts per million) gluten, det vil si under 20 mg gluten per kilo matvare. Gluten finnes i hvete, rug og bygg og alle varianter og hybrider som durumhvete, spelt, emmer, enkorn, tritikale og kamut® (khorasan-hvete). Vanlig havre kan være forurenset med gluten og skal ikke brukes, men glutenfri spesialprodusert havre kan brukes. Les alltid varedeklarasjonen.

Glutenfrie tørrvarer må oppbevares separat for å unngå forurensning. Bruk eget vaffeljern, brødrister og liknende. Vask skjærefjøler og kjeler/panner før tillaging av glutenfri mat.

Les mer : 

• Glutenfri mat og matlaging (helsenorge.no)
• Norsk Cøliakiforening (ncf.no)

Laktoseredusert kost

Laktoseredusert kost tilbys pasienter og brukere med laktoseintoleranse. Laktoseinnholdet per måltid er mindre enn 5 gram. Matvarer som inneholder <3 gram laktose per 100 gram kan brukes i kosten. Matvarer med <0,5 g laktose/100 g regnes som laktosefrie. For de fleste egner laktoseredusert kost seg, som bidrar til økt variasjon i kosten fordi flere matvarer kan brukes, som for eksempel kjøtt- og fiskeprodukter med lavt innhold av laktose. En del matvarer, for eksempel farseprodukter av kjøtt og fisk, inneholder vanlig melk og laktose, men laktoseinnholdet kan være lavere enn 3 gram per 100 gram og kan dermed inngå i en laktoseredusert kost.

Med standardkosten som utgangspunkt er det mulig å tilberede omtrent alle matretter som inneholder melkeprodukter ved å bytte ut vanlige produkter med laktosereduserte eller laktosefrie varianter.Helfaste hvite oster (gulost) og margarin er naturlig laktosefritt og kan brukes. Halvfaste og myke oster har et noe høyere laktoseinnhold. Syrnede meieriprodukter, som yoghurt og syrnet melk, tåles vanligvis bedre enn søte meieriprodukter og kan ofte brukes i moderate mengder. Brunost, prim, gomme og andre mysebaserte produkter unngås på grunn av høyt laktoseinnhold.

Laktoseredusert kost må ikke forveksles med melkeproteinfri kost. Se omtale av melkeproteinfri kost under allergitilpasset kost.

Les mer: Laktoseintoleranse (helsenorge.no)

Konsistenstilpasset kost

Konsistenstilpasset kost er aktuelt for pasienter og brukere med tygge- og svelgevansker (dysfagi). Det kan også være aktuelt for andre grupper, for eksempel ved nedsatt appetitt, forbigående plager i munnhule og svelg, nedsatt styrke i kjevemuskulatur, ved passasjehinder i tarm, ved alvorlig grad av utviklingshemming.

Konsistenstilpasset kost følger alle dagens måltider i tråd med International Dysphagia Diet Standardisation Initiative – IDDSI (iddsi.org) sin inndeling av mat og drikke i konsistensnivåer. Valg av konsistensnivå tilpasses den enkeltes behov ut ifra en klinisk utredning. Ved behov, kontakt logoped som kan gjennomføre tester og gi råd om valg av konsistens. Tabellen under gir en oversikt over konsistensnivåene.

* Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «finmost» eller «findelt», sjekk om denne passer med spesifikasjonene til Nivå 5 – Farse, eller om den behøver justering.
** Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «glatt» eller «geléringskost», sjekk om denne passer med spesifikasjonene av Nivå 4 – Puré.

En del pasienter og brukere kan ha behov for tilpasning av både mat og drikke. Betegnelsene over kan med fordel brukes som et spekter – for eksempel kan en si at pasient og bruker kan spise Nivå 2 – Litt tykk drikke til Nivå 5 – Farsekost. Dermed inkluderer man alle konsistensene mellom nivå 2-5, altså også nivå 3 og 4). Et annet eksempel er at pasient eller bruker kan få nivå 0 – Tynn til nivå 4 – Puré for å vise at pasient og bruker trenger tilpasset kost, men kan drikke alle drikkekonsistenser.

Maten serveres og anrettes på en delikat måte for en best mulig måltidsopplevelse. For konsistensnivå 4-5 kan man eksempelvis bruke former ved tillaging som gjør at maten likner på de opprinnelige komponentene i retten. Ved behov for konsistenstilpasning av drikke finnes det fortykningsmidler på blå resept.

Les mer: IDDSI-veiledere på norsk (PDF iddsi.org)

Natriumredusert kost

Natriumredusert (saltredusert) kost er aktuelt for pasienter og brukere med hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, kronisk nyresykdom eller væskeopphopning i kroppen (ødemer).

Natriumredusert kost innebærer å utelate salte matvarer, begrense bruk av salt i matlagingen og unngå å salte maten ved bordet. Salte matvarer inkluderer saltet og røkt kjøtt og fisk, og hel- og halvfabrikata som inneholder mye salt, som hermetikk, farsemat, ferdigmiddager, supper, sauser, buljong og enkelte desserter. Bruk av rene råvarer og mat laget fra bunnen av anbefales fordi mengde tilsatt salt da kan reguleres. Se etter nøkkelhullsmerkede matvarer.

En natriumredusert kost inneholder maks 5 gram salt eller 2 g natrium). 1 g salt (natriumklorid, NaCl) tilsvarer 0,4 g natrium. Det er 1 g natrium i 2.5 g salt. 

Forslag til fordeling av saltinntaket pr måltid:

• Frokost: 1 g salt
• Lunsj: 1 g salt
• Middag: 2,5 g salt
• Kvelds: 0,5 g salt

Dersom disse tiltakene begrenser personens totale matinntak i vesentlig grad, må det vurderes å justere på rådene eller restriksjonene for å unngå underernæring. Gradvis reduksjon av saltbruk er anbefalt, da vi kan venne oss til lavere saltsmak på maten. Vurdering av indikasjon og utforming av tiltak bør utføres av helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse. 

Les mer: Elektrolyttveileder (Metodebok.no)

Fosfatredusert kost

Fosfatredusert kost er aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt nyrefunksjon og hyperfosfatemi. Noen kan ha behov for å kombinere fosfatredusert kost med natrium- eller kaliumredusert kost. En fosfatredusert kost tar hensyn til både naturlig forekommende fosfat (organisk forfat) og tilsatt fosfat (uorgansisk fosfat). Tilsatt fosfat brukes for å forbedre tekstur, øke saftighet og forlenge holdbarhet på industrifremstilte matvarer. Velg mat med naturlig lavere fosfatinnhold. Gjennom å koke råvarene, skilles noe fosfat ut i kokevannet (som kastes etter koking) og innholdet av fosfat i råvaren reduseres.

Fosfat fra planteriket (som i korn og belgvekster) tas mindre opp i kroppen enn fosfat fra animalske kilder, og kan derfor spises i noe større mengde i forhold til hverandre.

Dersom fosfatredusert kost begrenser pasient/brukers samlede matinntak i vesentlig grad, vurdert å lempe på restriksjonene for å unngå feilernæring. En gradvis reduksjon av fosfat i kosten kan gjøre det lettere tilpasse seg kostendringene. Begrensning av fosfat individtilpasses skjer i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Les mer: 

• Kosthold ved nyresykdom (LNT.no)
• Elektrolyttveileder (Metodebok.no).

Kaliumredusert kost

Kaliumredusert kost kan være aktuelt for pasienter og brukere ved for høyt innhold av kalium i blodet. Noen trenger kaliumredusert kost i kombinasjon med natrium- og fosfatredusert kost.

Normalt inntak av kalium er ca. 4–5 gram (4000–5000 mg) daglig. Ved kaliumredusert kost begrenses inntaket av kalium til 1,5–3 gram daglig. Velg matvarer med lavt kaliuminnhold, som tilsvarer under 150 mg per 100 g matvare. Sjekk matvaretabellen.no.

Kaliuminnholdet i kosten reduseres først ved å bytte ut de mest kaliumrike matvarer, og å bruke tilberedningsmetoder som reduserer kaliuminnholdet. Kalium er vannløselig og matens innhold av kalium kan begrenses med 30–50 % hvis man koker i rikelig med vann og kaster vannet etterpå. Kaliumreduserende kokemetode benyttes for eksempel på poteter og grønnsaker:

• Skrell poteter/grønnsaker og del i biter
• Legg i vann, sett kaldt natten over, eller bytt vann i løpet av dagen
• Hell av det kalde vannet
• Kok i nytt vann. Bytt eventuelt vannet underveis i kokeprosessen

Kalium finnes i svært mange matvarer så det kan være en utfordring å dekke energi- og næringsstoffbehovet. Begrensning av kalium tilpasses den enkelte i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Les mer:

• Kosthold ved høyt kalium - Matvarer som har lavt kaliuminnhold (nhi.no)
• Kosthold ved nyresykdom (LNT.no)
• Elektrolyttveileder (Metodebok.no)

Proteinredusert kost

Proteinredusert kost kan være aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt nyrefunksjon på grunn av opphopning av nitrogenholdige avfallsstoffer. Noen kan trenge kalium-, fosfat eller saltredusert kost i tillegg. I proteinredusert kost begrenses inntaket av proteiner til 0,6–0.8 g/kg kroppsvekt per dag, som tilsvarer 40–60 gram protein per dag, avhengig av energibehov og kroppsvekt. 

Begrensning av protein individtilpasses i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse. Proteininntaket fordeles utover alle dagens måltider. Gradvis reduksjon gjør det lettere å tilpasse seg kostendringene. 

Les mer: 

Kosthold ved nyresykdom (LNT.no)

Fettredusert kost

Fettredusert kost er aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt evne til å fordøye eller ta opp fett fra maten, for eksempel ved sykdom i bukspyttkjertel eller galleganger, betennelse i tarm, eller som har fjernet deler av tarmen. Kosten individtilpasses i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

En fettredusert kost inneholder vanligvis inntil 40 g fett per dag, uavhengig av energibehov. Fettinntaket fordeles jevnt mellom dagens måltider. Til sammenligning ligger et vanlig daglig fettinntak ofte rundt 80–100 g.

Fettredusert kost er ikke det samme som fettfri kost, som benyttes når pasienten ikke skal innta noe fett i det hele tatt, eller energiredusert kost, som brukes ved vektreduksjon. Hyppigere måltider og energirike, fettfattige matvarer kan være nødvendig for å få opp energinivået.

Når vi tar bort fettrike matvarer blir karbohydratrike og proterinrike matvarer som brød, kornprodukter, ris, pasta, poteter, grønnsaker og frukt, magre kjøtt, fisk og meieriprodukter viktige energikilder. Magre grønnsakstuinger og sjy kan erstatte sauser. Bruk tilberedningsmetoder som ovnsbaking, koking eller damping, air-fryer eller steking i panne med slippbelegg.

MCT-fett (mediumlangkjedede triglyserider) kan benyttes som energikilde hos pasienter og brukere som har nytte av dette. Inntil 60 g MCT-fett per dag kan benyttes i tillegg til den ordinære fettrasjonen på 40 g. Større mengder kan gi bivirkninger som diaré, magesmerter og kvalme.

Lettfordøyelig kost

Lettfordøyelig kost er aktuelt for pasienter og brukere med uspesifikke fordøyelsesplager som kvalme, oppkast, diaré, gastroparese, irritabelt tarm-syndrom (IBS), betennelse i tarmen (som Crohns og Ulcerøs kolitt), magesår, gastritt, kolitt, refluks, stomi, eller etter mage- og tarmoperasjon. Kosten tilpasses individuelt. Det kan være behov for å kombinere kosten med andre spesialkoster som glutenfri-, laktoseredusert- eller konsistenstilpasset kost.

Kosten kjennetegnes av et lavere innhold av fett og fiber, lavere innhold av gassdannende matvarer (som løk, erter, kål og drikke med kullsyre), minst mulig hard eller seig konsistens (som rå grønnsaker, hele korn, stekeskorpe) samt sterke krydder. I tillegg er porsjonene ikke for store. 

Les mer:

• Har du IBS? Start med disse grunnleggende rådene! (https://www.helse-bergen.no/)
• Kostbrosjyre Lav FODMAP-dietten ( PDF, helse-bergen.no)
• Forenklet FODMAP-diett (helse-bergen.no)
• Mage-tarm-kjøkkenet (lovisenbergsykehus.no)

Energiredusert kost

Energiredusert kost kan være aktuelt ved vektreduksjon av ulike årsaker. En energiredusert kost kan tilpasses med mindre inngripende endringer i matvarevalg og porsjonsstørrelser.

Det kan for eksempel innebære å:

• redusere inntaket av energiholdig drikke
• begrense inntaket av sukker, søtsaker, desserter og snacks
• erstatte noe av brødinntaket med knekkebrød
• redusere mengden hovedrett, ris, pasta, poteter og saus til fordel for mer grønnsaker

En moderat energiredusert kost innebærer å redusere energiinntaket i forhold til estimert behov med 500 til 1000 kcal, se nasjonal retningslinje for overvekt og fedme hos voksne.Tilpass kosten individuelt i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse. 

Et tilstrekkelig inntak av protein og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å bevare muskelmasse og funksjon under vektreduksjon. Vurder kosttilskudd, særlig ved lave energiinntak over tid (under 1500 kcal), ensidig kosthold, raskt vekttap ved bruk av vektreduksjonslegemidler. Kosttillskudd brukes rutinemessig etter fedmekirurgi.

Les mer: 

• Overvekt og fedme (helsenorge.no)
• Overvekt og fedme (i råd om fysisk aktivitet i forebygging og behandling) 

Kost med tilpasset innhold av stivelse og sukker

Denne kosten kan være aktuell for pasienter og brukere med diabetes 1 eller 2 som har behov for å begrense inntaket av stivelse og sukker som del av blodsukkerreguleringen. Behovet avklares individuelt og vurderes i sammenheng med helsetilstand, behandling, risiko for hyper- og hypoglykemi, appetitt og ernæringsstatus. Kosten har ikke nødvendigvis lavere innhold, men annen sammensetning av type karbohydrat; at man bytter ut matvarer med høyere innhold stivelse og sukker til fordel for matvarer med fiber og fullkorn.

For å redusere inntaket av stivelse og sukker:

• Bytt til grovt brød (4/4 på Brødskala'n).
• Reduser mengden vanlig ris, pasta og potetmos til middag til fordel for kjøtt, fisk, belgvekster og grønnsaker. Velg fullkornsris og -pasta.
• Velg proteinrikt pålegg, som hvite oster, skinke og fiskepålegg framfor syltetøy og brunost. Bruk smør eller margarin på brødet. Velg syltetøy uten tilsatt sukker.
• Velg desserter med mindre tilsatt sukker eller reduser porsjonsstørrelsen. 
• Server vann eller annen drikke uten tilsatt sukker mellom måltidene.
• Velg oftere grønnsaker enn frukt. 

Les mer:

• Diabetes (helsenorge.no)
• Nasjonal faglig retningslinje for diabetes
• Kost og fysisk aktivitet i nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes

Oversikt over kostformer, benevnelse og ev. beskrivelse

Vedlagt er en oversikt over ulike kostformer (inkludert standardkost og de koster som er nevnt over) med benevnelse og beskrivelser der det er aktuelt: 

Oppskriftene næringsberegnes med kjøkkenets digitale måltidsplanleggingsverktøy. Dersom dette ikke er tilgjengelig, kan Kostholdsplanleggeren.no benyttes.

Matvaretabellen.no kan brukes som utgangspunkt for beregning av næringsinnhold i matvarer og råvarer. Innhent gjerne erfaringer og tilbakemeldinger fra pasienter og brukere som kan tas hensyn til ved utvikling av menyer og vareutvalg.

Sørg for at informasjon om mattilbud, meny, allergener og rutiner for matbestilling er lett tilgjengelig, for eksempel digitalt eller i en brosjyre.  Bruk fortrinnsvis bilder av rettene for å vise hvor mye mat som regnes som en porsjon og hvordan maten skal se ut på tallerkenen. Beskriv måltidene på en tydelig og utfyllende måte, for eksempel «dampet laks med rømmesaus, agurksalat og kokte poteter».

Informasjon om mattilbudet kan tilgjengeliggjøres på følgende måter:

• Bruk flere informasjonskanaler:
  • Tavler eller plakater i fellesområder
  • Brosjyrer eller velkomstmapper til nye pasienter og brukere
  • Digitale skjermer eller intranett
  • Direkte muntlig informasjon ved innkomst
• Inkluder nødvendig innhold:
  • Meny og måltidstider
  • Allergener og spesialkostmuligheter
  • Rutiner for bestilling eller endring av måltider
• Tilpass informasjonen:
  • Klart språk og stor skrift
  • Tilgjengeleg på andre språk
  • Bruk av bilder eller symboler der det er hensiktsmessig
• Bruk sjekklister for kontroll:
  • Sjekk at informasjonen er oppdatert og synlig
  • Sjekk at nye pasienter og brukere får informasjon ved innkomst
  • Sjekk at ansvar for oppdatering er tydelig definert
• Legg til rette for tilbakemelding:
  • Ha en enkel rutine for å gi tilbakemelding om mattilbudet
  • Bruk tilbakemeldingene til forbedring