Virksomheten skal tilby spesialkost til pasienter og brukere når dette er medisinsk begrunnet og faglig vurdert

Ekstern høring:

Høringsfrist 3. des 2026. Se informasjon på høringssiden.

Spesialkost skal tilbys dersom pasienten eller brukeren av helsemessige eller medisinske grunner ikke kan spise standardkost.

Behov for spesialkost bør vurderes og dokumenteres av helsepersonell. Virksomheten bør ha rutiner som sikrer at riktig spesialkost bestilles, produseres og serveres, og at avvik håndteres og dokumenteres.

Virksomheten bør, ut fra behovene til pasienter og brukere, kunne tilby én eller flere av følgende spesialkoster:

Allergitilpasset kost
Glutenfri kost
Laktoseredusert kost
Konsistenstilpasset kost
Natriumredusert kost
Fosfatredusert kost
Kaliumredusert kost
Proteinredusert kost
Fettredusert kost
Lettfordøyelig kost
Energiredusert kost
Kost med tilpasset innhold av stivelse og sukker

Spesialkost bør, så langt det er mulig, bygge på de samme prinsippene som standardkosten (hverdagskost eller energi- og proteintett kost) med hensyn til energi- og næringsinnhold og valg av matvarer. I noen tilfeller kan det være behov for å kombinere flere spesialkoster eller ivareta andre ernæringsmessige hensyn, se også kapittelet om ernæringsoppfølging.

Allergitilpasset kost

Allergitilpasset kost er aktuelt for pasienter og brukere med matallergi. Matallergi er en allergisk reaksjon på allergener i matvarer, vanligvis proteiner, men det kan også være andre stoffer. Det kan være allergi mot skalldyr, egg, fisk, peanøtter, soya, melkeprotein, nøtter, selleri, sennep, sesamfrø, svoveldioksid og sulfitter, glutenfrie kornsorter, samt lupin og bløtdyr. Det bør foreligge en bekreftelse fra lege på at det foreligger en matallergi. Slik skal allergenene merkes (mattilsynet.no)

Pasient og bruker må unngå all mat og drikke som inneholder allergenet det er allergi mot. Samtidig er det viktig å unngå et unødvendig restriktivt kosthold, for å sikre variasjon, matglede og riktig ernæring. Det er derfor viktig å ha kjennskap til en pasient eller brukers allergier, og kun unngå de aktuelle matvarene. Det er for eksempel få som har allergi mot alle typer nøtter, de fleste er allergisk mot en type nøtt.

Matvarer unngås ikke for sikkerhets skyld. De fleste tåler også matvarer merket med «spor av», les om spormerking (mattilsynet.no). Er man i tvil kartlegges allergien nærmere ved å snakke med bruker og pasient, og eventuelt pårørende og helsepersonell.

Sørg for god allergenhygiene ved tillaging og servering av mat til personer med matvareallergi. Astma- og allergiforbundet har god informasjon om kosthold ved ulike matvareallergier.

I motsetning til matvareallergi involverer ikke matvareintoleranse immunsystemet, og reaksjonene er derfor vanligvis mindre alvorlige, men kan like fullt være plagsomme og påvirke livskvaliteten.

Les mer:

Melkeproteinfri kost

Melkeproteinfri kost benyttes ved påvist allergi mot melkeprotein. Kosten innebærer at alle matvarer som inneholder melk og melkeprotein utelates, inkludert skjulte kilder i sammensatte produkter. Dette krever god oversikt over ingredienser og tilstrekkelig kompetanse. Melkeproteinfri kost må ikke forveksles med laktoseredusert kost. Laktoseintoleranse skyldes nedsatt evne til å fordøye melkesukker (laktose), og de fleste tåler da små mengder melk eller laktosereduserte produkter. Melkeproteinallergi er derimot en immunologisk reaksjon som krever fullstendig eliminasjon av melkeprotein.

Det er viktig at melkeproteinfri kost kun benyttes ved dokumentert eller begrunnet behov, da unødvendige restriksjoner kan gjøre kostholdet mer ensidig og øke risikoen for for lavt inntak av viktige næringsstoffer. Melkeproteinallergi forekommer relativt sjelden (ca 1% av befolkningen). Forekommer oftere hos små barn, men de fleste vokser det av seg i småbarnsalderen.

Les mer: Melkeallergi (Helsenorge.no)

Glutenfri kost

Glutenfri kost er aktuelt for pasienter og brukere med cøliaki, dermatitis herpetiformis og hveteallergi. Glutenfri kost inneholder under 20 ppm (parts per million) gluten, det vil si under 20 mg gluten per kilo matvare. Gluten finnes i hvete, rug og bygg og alle varianter og hybrider som durumhvete, spelt, emmer, enkorn, tritikale og kamut® (khorasan-hvete). Vanlig havre kan være forurenset med gluten og skal ikke brukes, men glutenfri spesialprodusert havre kan brukes. Les alltid varedeklarasjonen.

Glutenfrie tørrvarer må oppbevares separat for å unngå forurensning. Bruk eget vaffeljern, brødrister og liknende. Vask skjærefjøler og kjeler/panner før tillaging av glutenfri mat.

Matvarevalg glutenfri kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær, poteter	Som standardkost
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Som standardkost
Brød og kornvarer	Glutenfrie kornslag, som glutenfri havre, rismel, maismel, maisstivelse, polenta, bokhvetemel, quinoa, amarant, hirse, teff, potetmel, soyamel, mandelmel, tapiokastivelse, kikertmel og kokosmel, og brød og kornvarer basert på disse. Produkter med glutenfri hvetestivelse tolereres av de fleste.Unngå: Hvete, rug og bygg og alle varianter og hybrider som durumhvete, spelt, emmer, enkorn, tritikale (rughvete), kamut, semulegryn, bulgur, couscous, mannagryn og vanlig havre.
Pålegg	Som standardkost. Egne pakker med smør og smørbart pålegg for å unngå forurensning fra kniver.
Smør, margarin, olje, dressing og saus	Smør, margarin og olje: Som standardkost. For jevnede sauser brukes glutenfrie produkter, som potetmel og maisstivelse. Vanlig soyasaus.
Melk og meieriprodukter	Som standardkost.
Fisk og fiskeprodukter	Hel fisk og glutenfrie fiskeprodukter.
Kjøtt og kjøttprodukter	Helt kjøtt og glutenfrie kjøttprodukter.
Egg	Som standardkost.
Dessert/snacks	Som standardkost (uten gluten). Glutenfri kake, kjeks og annen bakst med glutenfritt mel.
Drikke	Som standardkost.

Les mer :

Laktoseredusert kost

Laktoseredusert kost tilbys pasienter og brukere med laktoseintoleranse. Laktoseinnholdet per måltid er mindre enn 5 gram. Matvarer som inneholder <3 gram laktose per 100 gram kan brukes i kosten. Matvarer med <0,5 g laktose/100 g regnes som laktosefrie. For de fleste egner laktoseredusert kost seg, som bidrar til økt variasjon i kosten fordi flere matvarer kan brukes, som for eksempel kjøtt- og fiskeprodukter med lavt innhold av laktose. En del matvarer, for eksempel farseprodukter av kjøtt og fisk, inneholder vanlig melk og laktose, men laktoseinnholdet kan være lavere enn 3 gram per 100 gram og kan dermed inngå i en laktoseredusert kost.

Med standardkosten som utgangspunkt er det mulig å tilberede omtrent alle matretter som inneholder melkeprodukter ved å bytte ut vanlige produkter med laktosereduserte eller laktosefrie varianter.Helfaste hvite oster (gulost) og margarin er naturlig laktosefritt og kan brukes. Halvfaste og myke oster har et noe høyere laktoseinnhold. Syrnede meieriprodukter, som yoghurt og syrnet melk, tåles vanligvis bedre enn søte meieriprodukter og kan ofte brukes i moderate mengder. Brunost, prim, gomme og andre mysebaserte produkter unngås på grunn av høyt laktoseinnhold.

Laktoseredusert kost må ikke forveksles med melkeproteinfri kost. Se omtale av melkeproteinfri kost under allergitilpasset kost.

Matvarer sortert etter laktoseinnhold
Laktoseinnhold	Matvarer
< =0,5 g laktose/100 g	Smør og margarin. Laktosefri lettmelk, yoghurt, kremfløte, lettrømme, matfløte. Faste oster (Jarlsberg, Norvegia, nøkkelost). Brie og Camembert. Roquefort. Smelteost.
0,6–3 g laktose/100 g	Kremost (inkl. Snøfrisk). Fetaost. Mozzarella. Gammalost. Kremfløte. Pølser, servelat, salami, leverpostei, kjøttkaker, fiskepudding. Blandede produkter med lite tilsatt melk.
> 3 g laktose/100 g	Søt melk. Syrnet melk og syrnede meieriprodukter. Yoghurt. Rømme og crème fraîche. Cottage cheese. Matfløte/kaffefløte. Meieribasert is. Brunost og prim. Matvarer der melk/melkeprodukter står tidlig i ingredienslisten.

Les mer: Laktoseintoleranse (helsenorge.no)

Konsistenstilpasset kost

Konsistenstilpasset kost er aktuelt for pasienter og brukere med tygge- og svelgevansker (dysfagi). Det kan også være aktuelt for andre grupper, for eksempel ved nedsatt appetitt, forbigående plager i munnhule og svelg, nedsatt styrke i kjevemuskulatur, ved passasjehinder i tarm, ved alvorlig grad av utviklingshemming.

Konsistenstilpasset kost følger alle dagens måltider i tråd med International Dysphagia Diet Standardisation Initiative – IDDSI (iddsi.org) sin inndeling av mat og drikke i konsistensnivåer. Valg av konsistensnivå tilpasses den enkeltes behov ut ifra en klinisk utredning. Ved behov, kontakt logoped som kan gjennomføre tester og gi råd om valg av konsistens. Tabellen under gir en oversikt over konsistensnivåene.

Konsistensnivåer
Nivå	Mat	Drikke	Beskrivelse	Begrunnelse for konsistensnivået
7	Normal konsistens (standardkost)	-	Normal hverdagsmat i varierende konsistens tilpasset alder og utviklingsnivå.	Krever evne til å bite hard og myk mat, og tygge lenge nok til å forme maten til en svelgeklar masse. Krever evne til å fjerne bein, brusk, skall og annet som ikke kan svelges trygt fra munnen.
7	Lett-tyggelig	-	Normal hverdagsmat med myk/mør konsistens tilpasset alder og utviklingsnivå.	Krever evne til å bite hard og myk mat og tygge lenge nok til å forme maten til en svelgeklar masse. Krever ikke nødvendigvis naturlige tenner. Krever utholdenhet til å tygge og behandle myk/mør mat oralt. Kan passe for personer som synes harde eller seige konsistenser vanskelige å tygge og svelge.
6	Myk og oppdelt	-	Kan moses og spises med skje, gaffel eller spisepinner. Myk, mør og fuktig tvers gjennom. Oppdelt i små biter som ikke er harde eller seige.	Behøver ikke å bites. Krever tygging. Tungekraft og -kontroll kreves for tygging og svelging. Kan hjelpe ved smerter eller tretthet ved tygging, manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser.
5	Farse*	-	Kan spises med gaffel eller skje. Kan formes til en ball på tallerkenen. Kan inneholde små klumper, men disse er myke og kan moses med tungen eller en gaffel.	Krever minimalt med tygging. Egnet ved smerte eller tretthet ved tygging, ved manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser.
4	Puré**	Ekstremt tykk	Spises vanligvis med skje, kan spises med gaffel. Krever ikke tygging. Kan formes eller legges i lag. Opprettholder sin form. Kan ikke helles eller drikkes. Har ingen klumper. Er ikke klebrig. Væske skiller seg ikke fra fast stoff.	Krever ikke tygging. Egnet ved betydelig svekket tungekontroll, risiko for rester i munnen ved for klebrig mat, manglende evne til tygging, forflytting av mat i munnen eller svelging, ved smerte ved tygging eller svelging, manglende tenner eller dårlig tilpassede tannproteser.
3	Smoothie	Moderat tykk	Kan drikkes fra kopp eller glass. Kan spises med skje/slurpes. Jevn konsistens uten klumper eller artikler. Kan ikke spises med gaffel. Vanskelig å drikke gjennom et vanlig sugerør.	Brukes dersom det er forsinket svelgerespons og/eller nedsatt munnmotorikk/sensorikk for tynnere væsker. Behøver noen grad av munnmotorisk funksjon for forflytning til svelget. Kan brukes ved smerter ved svelging.
2		Litt tykk	Kan slurpes, renner raskt av en skje, men saktere enn tynn drikke. Kreves noe anstrengelse for å drikkes gjennom et vanlig sugerør/tut/flaskesmokk.	Brukes hvis tynn drikke renner for raskt til å kontrolleres trygt. Kan være passende hvis svelgresponsen er litt forsinket og/eller ved nedsatt munnmotorikk/ sensorikk.
1		Minimalt tykk	Litt tykkere enn vann, men renner gjennom et sugerør, en sprøyte/tut eller flaskesmokk.	Brukes oftest til spedbarn som behøver tykkere drikke enn normal morsmelk. Hensynet til flyt gjennom flaskesmokk vurderes individuelt fra tilfelle til tilfelle. Kan brukes til voksne der tynn drikke flyter litt for fort til å kontrolleres trygt.
0		Tynn	Renner som vann. Kan drikkes gjennom en hvilken som helst slags kopp, sugerør eller smokk ettersom hva som passer for alder og ferdighetsnivå.	Krever evne til å håndtere alle typer væske trygt i munn og svelg.

* Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «finmost» eller «findelt», sjekk om denne passer med spesifikasjonene til Nivå 5 – Farse, eller om den behøver justering.
** Der det finnes en eksisterende kostkonsistens som betegnes som «glatt» eller «geléringskost», sjekk om denne passer med spesifikasjonene av Nivå 4 – Puré.

En del pasienter og brukere kan ha behov for tilpasning av både mat og drikke. Betegnelsene over kan med fordel brukes som et spekter – for eksempel kan en si at pasient og bruker kan spise Nivå 2 – Litt tykk drikke til Nivå 5 – Farsekost. Dermed inkluderer man alle konsistensene mellom nivå 2-5, altså også nivå 3 og 4). Et annet eksempel er at pasient eller bruker kan få nivå 0 – Tynn til nivå 4 – Puré for å vise at pasient og bruker trenger tilpasset kost, men kan drikke alle drikkekonsistenser.

Maten serveres og anrettes på en delikat måte for en best mulig måltidsopplevelse. For konsistensnivå 4-5 kan man eksempelvis bruke former ved tillaging som gjør at maten likner på de opprinnelige komponentene i retten. Ved behov for konsistenstilpasning av drikke finnes det fortykningsmidler på blå resept.

Les mer: IDDSI-veiledere på norsk (PDF iddsi.org)

Natriumredusert kost

Natriumredusert (saltredusert) kost er aktuelt for pasienter og brukere med hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, kronisk nyresykdom eller væskeopphopning i kroppen (ødemer).

Natriumredusert kost innebærer å utelate salte matvarer, begrense bruk av salt i matlagingen og unngå å salte maten ved bordet. Salte matvarer inkluderer saltet og røkt kjøtt og fisk, og hel- og halvfabrikata som inneholder mye salt, som hermetikk, farsemat, ferdigmiddager, supper, sauser, buljong og enkelte desserter. Bruk av rene råvarer og mat laget fra bunnen av anbefales fordi mengde tilsatt salt da kan reguleres. Se etter nøkkelhullsmerkede matvarer.

En natriumredusert kost inneholder maks 5 gram salt eller 2 g natrium). 1 g salt (natriumklorid, NaCl) tilsvarer 0,4 g natrium. Det er 1 g natrium i 2.5 g salt.

Forslag til fordeling av saltinntaket pr måltid:

Frokost: 1 g salt
Lunsj: 1 g salt
Middag: 2,5 g salt
Kvelds: 0,5 g salt

Matvarevalg natriumredusert kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær, poteter	Som standardkost, men unngå salt ved tilberedning. Fortrinnsvis ovnsbakte poteter og grønnsaker til middag. Unngå å koke grønnsaker og poteter i salt. Forsiktig med sylteagurker, pikkels, oliven og liknende.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Usaltede nøtter og frø. Urter og rene krydder fremfor rent salt eller krydderblandinger. Unngå buljong og fon og ferdige marinader.
Brød og kornvarer	Brød, rundstykker, pitabrød og knekkebrød bakes uten salt. Pasta og ris kokes uten salt i vannet.
Pålegg	Rent kjøttpålegg som kokt skinke, kalkunpålegg og leverpostei. Syltetøy. Fiskepålegg. Oppskåret frukt og grønt. Ost, kremost med lavt saltinnhold. Egg uten tilsatt salt. Hummus og andre bønne- og grønnsaksbaserte pålegg. Unngå spekemat og røkt kjøtt og fisk.
Smør, margarin, olje, dressing, saus	Oljer som standardkost. Myk margarin eller smør uten salt. Saus uten buljong eller fond, olje- og eddikdressing uten salt. Pepper, urter og sitron som smaksforsterker i saus
Melk og meieriprodukter	Som standardkost. Unngå salte oster som fetaost, smelteost og magerost.
Fisk og fiskeprodukter	Fersk eller fryst fisk uten salt, både mager og fet fisk.Alle typer fisk, som torsk, sei, hyse, laks, ørret – kokt, ovnsbakt eller stekt. Unngå røkt og hermetisk fisk.
Kjøtt og kjøttprodukter	Rent kjøtt. Velg karbonadedeig uten tilsatt salt og vann. Unngå spekemat og pølser. Lage kjøttkaker og karbonader uten salt.
Egg	Som standardkost, uten salt.
Dessert/snacks	Desserter: Som standardkost. Kaker, boller og lignende bakes uten salt.Unngå chips, salt snacks og salte nøtter.
Drikke	Som standardkost. Unngå farris eller liknende med høyt innhold av natrium.

Dersom disse tiltakene begrenser personens totale matinntak i vesentlig grad, må det vurderes å justere på rådene eller restriksjonene for å unngå underernæring. Gradvis reduksjon av saltbruk er anbefalt, da vi kan venne oss til lavere saltsmak på maten. Vurdering av indikasjon og utforming av tiltak bør utføres av helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Les mer: Elektrolyttveileder (Metodebok.no)

Fosfatredusert kost

Fosfatredusert kost er aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt nyrefunksjon og hyperfosfatemi. Noen kan ha behov for å kombinere fosfatredusert kost med natrium- eller kaliumredusert kost. En fosfatredusert kost tar hensyn til både naturlig forekommende fosfat (organisk forfat) og tilsatt fosfat (uorgansisk fosfat). Tilsatt fosfat brukes for å forbedre tekstur, øke saftighet og forlenge holdbarhet på industrifremstilte matvarer. Velg mat med naturlig lavere fosfatinnhold. Gjennom å koke råvarene, skilles noe fosfat ut i kokevannet (som kastes etter koking) og innholdet av fosfat i råvaren reduseres.

Fosfat fra planteriket (som i korn og belgvekster) tas mindre opp i kroppen enn fosfat fra animalske kilder, og kan derfor spises i noe større mengde i forhold til hverandre.

Dersom fosfatredusert kost begrenser pasient/brukers samlede matinntak i vesentlig grad, vurdert å lempe på restriksjonene for å unngå feilernæring. En gradvis reduksjon av fosfat i kosten kan gjøre det lettere tilpasse seg kostendringene. Begrensning av fosfat individtilpasses skjer i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Matvarvalg fosfatredusert kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær, poteter	Som standardkost.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Usaltede nøtter i kontrollerte mengder (20 gram) om dagen.
Brød og kornvarer	Mellomgrovt og grovt brød fremfor fine kornprodukter. Ugjæret brød og knekkebrød. Fullkornspasta. Kornblanding, musli, havregrøt og byggrynsgrøt fremfor industrifremstilte frokostblandinger. Ris, mais, hirse, couscous og bulgur. Forsiktig med Quinoa (inneholder mer fosfat).
Pålegg	Oppskåret frukt og grønt.Oppskåret ren kyllingfilet og rent kjøtt uten tilsatt salt. Kokt skinke, kalkunpålegg, kremost, cottage cheese, majones, makrell i tomat, honning, syltetøy. Hermetisk leverpostei fremfor ovnsbakt. Små mengder sild/sardiner (2–3 sildebiter/1 sardin). Begrens fosfatrike matvarer som tubeost, magerost og Taffelost, eggeplomme, innmat, kjøtt, skalldyr og småfisk.
Smør, margarin, olje, dressing og saus	Oljer som standardkost. Myk margarin eller smør uten salt.
Melk og meieriprodukter	Ferskoster som kremost, mozzarella, cottage cheese og snøfrisk.Plantebaserte drikker som ris-, mandel-, havre- og soyadrikk. Begrens kumelk og ost. Maks to porsjoner meieriprodukter per dag.
Fisk og fiskeprodukter	Alle typer fisk, helst kokt. Bløtdyr.Begrens fisk og skalldyr med høyt fosfatinnhold, som krabbe, reker og scampi.
Kjøtt og kjøttprodukter	Magre og rene kjøttyper i moderate mengder, som kyllingfilet, kalkun og svinefilet. Helst kokt kjøtt, men ovnsbakt eller stekt kan også benyttes.
Egg	Begrens mengden eggeplomme til maks to per uke. Eggehvite kan benyttes.
Dessert/snacks	Frukt, gelé, sorbet, fruktgrøt, fruktkompott, hjemmelaget kake, drops. Begrens sjokolade og marsipan. Unngå industrifremstilte kaker og vaffelmiks, melkebasert iskrem.
Drikke	Vann som tørstedrikk. Juice, saft og brus uten fosforsyre.Begrens cola, pepsi og tilsvarende brustyper. .
Tilsettingsstoffer	Minimer produkter med fosfattilsetninger, det vil si E-nummer E228-E452, E1410, E1412-14, E1442.

Les mer:

Kaliumredusert kost

Kaliumredusert kost kan være aktuelt for pasienter og brukere ved for høyt innhold av kalium i blodet. Noen trenger kaliumredusert kost i kombinasjon med natrium- og fosfatredusert kost.

Normalt inntak av kalium er ca. 4–5 gram (4000–5000 mg) daglig. Ved kaliumredusert kost begrenses inntaket av kalium til 1,5–3 gram daglig. Velg matvarer med lavt kaliuminnhold, som tilsvarer under 150 mg per 100 g matvare. Sjekk matvaretabellen.no.

Kaliuminnholdet i kosten reduseres først ved å bytte ut de mest kaliumrike matvarer, og å bruke tilberedningsmetoder som reduserer kaliuminnholdet. Kalium er vannløselig og matens innhold av kalium kan begrenses med 30–50 % hvis man koker i rikelig med vann og kaster vannet etterpå. Kaliumreduserende kokemetode benyttes for eksempel på poteter og grønnsaker:

Skrell poteter/grønnsaker og del i biter
Legg i vann, sett kaldt natten over, eller bytt vann i løpet av dagen
Hell av det kalde vannet
Kok i nytt vann. Bytt eventuelt vannet underveis i kokeprosessen

Kalium finnes i svært mange matvarer så det kan være en utfordring å dekke energi- og næringsstoffbehovet. Begrensning av kalium tilpasses den enkelte i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Matvarevalg kaliumredusert kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær, poteter	Lav-kalium varianter; Eple, pære, ananas, fersken, blåbær, hermetisk frukt, agurk, grønn paprika, frosne grønnsaksblandinger, gulrot, purre, løk, mais.Kok grønnsaker og poteter i rikelig med vann og kast kokevannet etterpå.Begrens bananer, avokado, kiwi, melon, aprikoser, tørket frukt, sellerirot, kålrot, beter, spinat, brokkoli og tomater.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	En liten neve usaltede nøtter (20 gram). Belgfrukter kokt i rikelig med vann.Unngå salterstatninger som Seltin (inneholder kaliumklorid+natriumklorid).
Brød og kornvarer	Mellomgrovt og grovt brød. Fint brød uten nøtter og mye frø, knekkebrød, havregryn. Ris i stedet for potet til de fleste middager i uken.
Pålegg	Kokt skinke, leverpostei, kalkunpålegg, kyllingpålegg, faste hvite oster, kremost. Begrens brunost, sjokolade- og nøttepålegg, makrell i tomat og sild.
Smør, margarin, olje, dressing, saus	Smør, olje og margarin som standardkost. Olje- og eddikbasert dressing, urtedressing, yoghurtdressing, moderate mengder saus. Unngå kraft, buljong, fond, tomat- og soyasaus.
Melk og meieriprodukter	Lettmelk, ett lite glass per dag. Hvit ost, yoghurt naturell. Begrens brunost, prim, muggoster og sjokoladepålegg.
Fisk og fiskeprodukter	Som standardkost, men vær obs på melk- og saltinnhold i fiskeprodukter. Unngå saltede og spekede produkter.
Kjøtt og kjøttprodukter	Som standardkost, men begrens kjøttprodukter med mye salt og melk. Helst rent kjøtt, som kyllingfilet, kalkun og svinefilet, kokt i rikelig med vann. Unngå saltede og spekede produkter.
Egg	Eggeplomme. Maks to eggehviter per uke.
Dessert/snacks	Varianter med lavt innhold av kalium. Snacks av mais og ris som popkorn og riskaker. Moderate mengder fruktbaserte desserter, som hermetisk frukt,- kompott, gele og sorbet. Begrens/unngå potetgull, sjokolade, salte nøtter og tørket frukt.
Drikke	Vann, svak saft, utvannet eplejuice, mindre mengder plantebaserte drikker (kokosdrikke, havredrikke), grønn te, alle typer te. Moderate mengder kaffe. Unngå juice med høyt kaliuminnhold, nektar og kakao.

Les mer:

Proteinredusert kost

Proteinredusert kost kan være aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt nyrefunksjon på grunn av opphopning av nitrogenholdige avfallsstoffer. Noen kan trenge kalium-, fosfat eller saltredusert kost i tillegg. I proteinredusert kost begrenses inntaket av proteiner til 0,6–0.8 g/kg kroppsvekt per dag, som tilsvarer 40–60 gram protein per dag, avhengig av energibehov og kroppsvekt.

Begrensning av protein individtilpasses i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse. Proteininntaket fordeles utover alle dagens måltider. Gradvis reduksjon gjør det lettere å tilpasse seg kostendringene.

Matvarevalg proteinredusert kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær og poteter	Som standardkost.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Som standardkost. Belgvekster og nøtter kan erstatte kjøtt og fisk. En liten neve usaltede nøtter.
Brød og kornvarer	Moderate mengder grovt/ekstra grovt brød og knekkebrød. Vanlig pasta, ris, riskaker, maiskaker.
Pålegg	Syltetøy, honning, fruktbaserte pålegg, majonesbasert pålegg og kremost.Hummus og andre bønne- og grønnsaksbaserte pålegg. Fortrinnsvis hermetisk leverpostei. Begrens kjøtt- og fiskepålegg og faste oster.
Smør, margarin, olje, dressing, saus	Som standardkost. Fettbaserte sauser, smeltet smør, oljedressing.
Melk og meieriprodukter	Maks 2 porsjoner daglig, for eksempel ett lite glass melk og en liten yoghurt. Forsiktig med melkebasert is. Risdrikk kan brukes som alternativ til melk.
Fisk og fiskeprodukter	Begrenset mengde, 100–150 g til middag. Kan erstattes med bønner, erter eller linser som er mindre proteinrikt per vektenhet.
Kjøtt og kjøttprodukter	Begrenset mengde, 100–150 g til middag.Kan erstattes med bønner, erter eller linser som er mindre proteinriktt per vektenhet.
Egg	1–2 egg per uke.
Dessert/snacks	Desserter uten mye melk/fløte, som frukt, gelé, fruktkompott, fruktgrøt, sorbet, kake. Popcorn fremfor potetgull.
Drikke	Vann, juice, brus, saft. Unngå melk eller meieribasert drikke som tørstedrikke.

Les mer:

Kosthold ved nyresykdom (LNT.no)

Fettredusert kost

Fettredusert kost er aktuelt for pasienter og brukere med nedsatt evne til å fordøye eller ta opp fett fra maten, for eksempel ved sykdom i bukspyttkjertel eller galleganger, betennelse i tarm, eller som har fjernet deler av tarmen. Kosten individtilpasses i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

En fettredusert kost inneholder vanligvis inntil 40 g fett per dag, uavhengig av energibehov. Fettinntaket fordeles jevnt mellom dagens måltider. Til sammenligning ligger et vanlig daglig fettinntak ofte rundt 80–100 g.

Fettredusert kost er ikke det samme som fettfri kost, som benyttes når pasienten ikke skal innta noe fett i det hele tatt, eller energiredusert kost, som brukes ved vektreduksjon. Hyppigere måltider og energirike, fettfattige matvarer kan være nødvendig for å få opp energinivået.

Når vi tar bort fettrike matvarer blir karbohydratrike og proterinrike matvarer som brød, kornprodukter, ris, pasta, poteter, grønnsaker og frukt, magre kjøtt, fisk og meieriprodukter viktige energikilder. Magre grønnsakstuinger og sjy kan erstatte sauser. Bruk tilberedningsmetoder som ovnsbaking, koking eller damping, air-fryer eller steking i panne med slippbelegg.

MCT-fett (mediumlangkjedede triglyserider) kan benyttes som energikilde hos pasienter og brukere som har nytte av dette. Inntil 60 g MCT-fett per dag kan benyttes i tillegg til den ordinære fettrasjonen på 40 g. Større mengder kan gi bivirkninger som diaré, magesmerter og kvalme.

Matvarevalg fettredusert kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær og poteter	Som standardkost. Alle typer grønnsaker, frukt, bær og poteter kan brukes. Unngå tilsetning av smør, olje og fete sauser.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Belgvekster anbefales. Begrens nøtter og frø. Krydder og urter kan brukes fritt for smaksetting.
Brød og kornvarer	Grove og fine brødvarer, knekkebrød, havregryn, frokostblandinger med lavt fettinnhold, pasta, ris og andre kornprodukter.
Pålegg	Magert kjøttpålegg, mager leverpostei, kokt skinke, kalkunpålegg, magre fiskepålegg, syltetøy, honning og grønnsaksbaserte pålegg.
Smør, margarin, olje, dressing, saus	Unngå smør, margarin og olje. Velg fettfattige sauser, sjy, tomatbaserte sauser eller magre grønnsakstuinger.
Melk og meieriprodukter	Magre meieriprodukter som skummet melk, ekstra lett melk, mager yoghurt, kesam og cottage cheese. Unngå kremfløte, rømme, helmelk, fete oster og fet iskrem.
Fisk og fiskeprodukter	Magre fisketyper som torsk, sei, lyr og hyse. Fisk ovnsbakes, trekkes eller dampes.
Kjøtt og kjøttprodukter	Magert kjøtt som kylling uten skinn, kalkun, svin ytrefilet og rent storfekjøtt. Unngå farseprodukter, fete pølser og kjøtt med synlig fett.
Egg	Kan brukes i moderate mengder. Ved behov for svært lavt fettinntak brukes eggehvite i stedet for hele egg.
Dessert/snacks	Frukt, bær, fruktsuppe, fruktgrøt, gelé, sorbet og fettfattige kjeks. Unngå sjokolade, nøtter, potetgull og fløtebaserte desserter.
Drikke	Vann, mineralvann, saft, juice, kaffe og te uten fløte. Velg fettfattige meieridrikker dersom melk inngår i kosten.

Lettfordøyelig kost

Lettfordøyelig kost er aktuelt for pasienter og brukere med uspesifikke fordøyelsesplager som kvalme, oppkast, diaré, gastroparese, irritabelt tarm-syndrom (IBS), betennelse i tarmen (som Crohns og Ulcerøs kolitt), magesår, gastritt, kolitt, refluks, stomi, eller etter mage- og tarmoperasjon. Kosten tilpasses individuelt. Det kan være behov for å kombinere kosten med andre spesialkoster som glutenfri-, laktoseredusert- eller konsistenstilpasset kost.

Kosten kjennetegnes av et lavere innhold av fett og fiber, lavere innhold av gassdannende matvarer (som løk, erter, kål og drikke med kullsyre), minst mulig hard eller seig konsistens (som rå grønnsaker, hele korn, stekeskorpe) samt sterke krydder. I tillegg er porsjonene ikke for store.

Matvarevalg lettfordøyelig kost
Matvaregruppe	Tips til matvarevalg
Grønnsaker, frukt, bær poteter	Som standardkost, men velg fortrinnsvis kokte, frosne og hermetiske grønnsaker, grønne salater, agurk, paprika, tomat, gulrot, squash og avokado. Banan, melon, kiwi, blåbær. Kokte, dampet, moste poteter.Unngå friterte og stekte varianter med mye krydder. Unngå gassdannende grønnsaker som løk, hvitløk, kål, blomkål og sopp. Unngå rå grønnsaker.
Belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter	Nøtter som standardkost.Unngå bønner og erter. Unngå sterke krydder.
Brød og kornvarer	Som standardkost, men velg gjerne brød og kornvarer med redusert gluteninnhold, som for eksempel langtidshevet speltbrød. Grøt, kornblanding og müsli med laktoseredusert melk.Ris, risnudler og glutenfri pasta.
Pålegg	Som standardkost, begrens brunost samt kremost med hvitløk og krydder.
Smør, margarin, olje, dressing, saus	Som standardkost, men unngå dressinger og sauser med mye løk og krydder.
Melk og meieriprodukter	Laktoseredusert eller laktosefri melk, yoghurt, rømme, creme fraîche og fløte. Faste hvite oster som Norvegia og Jarlsberg.Unngå brunost og kremost med løk/hvitløk.
Fisk og fiskeprodukter	Som standardkost, men unngå fritert, røkt, sterk saltet og speket fisk, samt panering og hard stekeskorpe.
Kjøtt og kjøttprodukter	Som standardkost, men unngå sterkt saltet kjøtt, røkt kjøtt, spekemat, fete pølsevarianter, panerte og friterte kjøttprodukter og kjøtt med hard skorpe.
Egg	Som standardkost, eventuelt begrens stekt egg.
Dessert/snacks	Som standarkost
Drikke	Som standardkost, men unngå saft, brus og andre drikker med søtstoff (sukkeralkoholer). Vær varsom med alkohol.

Les mer:

Energiredusert kost

Energiredusert kost kan være aktuelt ved vektreduksjon av ulike årsaker. En energiredusert kost kan tilpasses med mindre inngripende endringer i matvarevalg og porsjonsstørrelser.

Det kan for eksempel innebære å:

redusere inntaket av energiholdig drikke
begrense inntaket av sukker, søtsaker, desserter og snacks
erstatte noe av brødinntaket med knekkebrød
redusere mengden hovedrett, ris, pasta, poteter og saus til fordel for mer grønnsaker

En moderat energiredusert kost innebærer å redusere energiinntaket i forhold til estimert behov med 500 til 1000 kcal, se nasjonal retningslinje for overvekt og fedme hos voksne.Tilpass kosten individuelt i samarbeid med helsepersonell med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.

Et tilstrekkelig inntak av protein og regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å bevare muskelmasse og funksjon under vektreduksjon. Vurder kosttilskudd, særlig ved lave energiinntak over tid (under 1500 kcal), ensidig kosthold, raskt vekttap ved bruk av vektreduksjonslegemidler. Kosttillskudd brukes rutinemessig etter fedmekirurgi.

Les mer:

Kost med tilpasset innhold av stivelse og sukker

Denne kosten kan være aktuell for pasienter og brukere med diabetes 1 eller 2 som har behov for å begrense inntaket av stivelse og sukker som del av blodsukkerreguleringen. Behovet avklares individuelt og vurderes i sammenheng med helsetilstand, behandling, risiko for hyper- og hypoglykemi, appetitt og ernæringsstatus. Kosten har ikke nødvendigvis lavere innhold, men annen sammensetning av type karbohydrat; at man bytter ut matvarer med høyere innhold stivelse og sukker til fordel for matvarer med fiber og fullkorn.

For å redusere inntaket av stivelse og sukker:

Bytt til grovt brød (4/4 på Brødskala'n).
Reduser mengden vanlig ris, pasta og potetmos til middag til fordel for kjøtt, fisk, belgvekster og grønnsaker. Velg fullkornsris og -pasta.
Velg proteinrikt pålegg, som hvite oster, skinke og fiskepålegg framfor syltetøy og brunost. Bruk smør eller margarin på brødet. Velg syltetøy uten tilsatt sukker.
Velg desserter med mindre tilsatt sukker eller reduser porsjonsstørrelsen.
Server vann eller annen drikke uten tilsatt sukker mellom måltidene.
Velg oftere grønnsaker enn frukt.

Les mer:

Oversikt over kostformer, benevnelse og ev. beskrivelse

Vedlagt er en oversikt over ulike kostformer (inkludert standardkost og de koster som er nevnt over) med benevnelse og beskrivelser der det er aktuelt:

Oversikt over kostformer
Kategori/kostform	Beskrivelse
Standardkoster
Hverdagskost	Kost i tråd med kostrådene
Energi- og proteintett kost	Høyere andel fett og protein for mindre volum
Vegetarkoster
Pescovegetarisk kost	Kost uten kjøtt
Lakto-ovo-vegetarisk kost	Kost uten kjøtt og fisk (den vanligste vegetarkosten)
Lakto-vegetarisk kost	Kost uten kjøtt, fisk og egg
Vegankost	Kost uten kjøtt, fisk, egg og melk
Kosttilpasninger av religiøse hensyn
Halal kost
Kosher kost
Konsistenstilpasset kost
Mat med normal konsistens (IDDSI 7, svart)	IDDSI nivå 7, normal, svart
Lett-tyggelig mat (IDDSI 7, svart)	IDDSI nivå 7 lett-tyggelig, svart
Myk og oppdelt mat (IDDSI 6, blå)	IDDSI nivå 6, myk og oppdelt, blå
Farsemat (IDDSI 5, oransje)	IDDSI nivå 5, farse, oransje
Purémat og ekstrem tykk drikke (IDDSI 4, grønn)	IDDSI nivå 4, puré og ekstrem tykk, grønn
Smoothiemat og moderat tykk drikke (IDDSI 3, gul)	IDDSI nivå 3, smoothie og moderat tykk, gul
Litt tykk drikke (IDDSI 2, rosa)	IDDSI nivå 2, litt tykk, rosa
Minimalt tykk drikke (IDDSI 1, grå)	IDDSI nivå 1, minimalt tykk, grå
Tynn drikke (IDDSI 0, hvit)	IDDSI nivå 0, tynn, hvit
Kost uten spesifikke matvarer eller ingredienser
Allergitilpasset kost
Glutenfri kost
Skalldyrfri kost
Eggefri kost
Fiskefri kost
Peanøttfri kost
Soyafri kost
Melkeproteinfri kost
Nøttefri kost
Sellerifri kost
Sennepsfri kost
Sesamfrøfri kost
Svoveldioksid- og sulfittfri kost
Lupinfri kost
Bløtdyrfri kost
Mandelfri kost
Hasselnøttfri kost
Valnøttfri kost
Kasjunøttfri kost
Pekannøttfri kost
Pistasienøttfri kost
Paranøttfri kost
Macadamianøttfri kost
Kost uten spesifikke matvarer eller ingredienser uten at det er begrunnet ut fra allergi
Kost uten svin
Kost uten løk
Kost uten belgvekster
Kost uten kålvekster
Kost med redusert innhold av mineraler
Natriumredusert kost
Kaliumredusert kost
Fosfatredusert kost
Kost med modifisert innhold av mengde eller type karbohydrat, fett og/eller protein
Proteinredusert kost
Fettredusert kost
Fettredusert kost med MCT
Laktoseredusert kost
PET/CT-kost
Lettfordøyelig kost
Andre kosttyper
Lav FODMAP-kost
Klare drikker
Ønskekost

En del av kravet til forsvarlige helse- og omsorgstjenester, er at helse- og omsorgstjenestetilbudet også ivaretar den enkeltes grunnleggende behov, herunder ernæring og behov for spesialkost. Dette ligger også i tjenestenes ansvar for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 (lovdata.no) og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 (lovdata.no). For nærmere omtale av forsvarlighetskravet og hva det innebærer, se kommentaren til § 4 i Helsedirektoratets rundskriv til helse- og omsorgstjenesteloven.

I noen tilfeller kan en spesialkost være en del av, eller til og med det eneste nødvendige for å ivareta pasienten og brukerens ernærings- og helsetilstand.(Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen, 2025; Livsmedelsverket, 2020, 2023; Thibault et al., 2021; Vaillant et al., 2021) Matvareallergier kan for eksempel gi alvorlige reaksjoner, inkludert anafylaksi, som kan være livstruende.

Tilpasning av konsistens til mat og drikke er et av de viktigste tiltakene ved svelgevansker for å redusere risiko for at mat eller drikke kommer i luftveiene. Bruk av IDDSI-rammeverket bidrar til å redusere risiko for feilkommunikasjon mellom helsepersonell, kjøkken og omsorgspersoner (Cichero et al., 2017).Ofte er det behov for å involvere logoped som kan gjennomføre tester og gi råd om valg av konsistens for mat og drikke (Charalambous, Pierce, Pastou, Kola, & Savitz, 2025).

Referanser

Charalambous, M., Pierce, J. E., Pastou, G., Kola, E., & Savitz, S. I. (2025). The Role of Speech and Language Therapists (SLTs) in International Stroke Teams: A Systematic Review. Int J Lang Commun Disord, 60(4), e70062.
Cichero, J. A., Lam, P., Steele, C. M., Hanson, B., Chen, J., Dantas, R. O., . . . Stanschus, S. (2017). Development of International Terminology and Definitions for Texture-Modified Foods and Thickened Fluids Used in Dysphagia Management: The IDDSI Framework. Dysphagia, 32(2), 293-314.
Fødevarestyrelsen og Sundhedsstyrelsen. (2025). Anbefalinger for den danske institusjonskost.
Livsmedelsverket. (2020). Betydelsen av måltidernas utformning och organisation på sjukhus. Litteraturöversikt som underlag till Livsmedelsverkets riktlinjer för måltider på sjukhus Hentet fra https://www.livsmedelsverket.se/4a7f14/globalassets/publikationsdatabas/rapporter/2020/l-2020-nr-22-betydelsen-av-maltidernas-utformning-och-organisation-pa-sjukhus.pdf
Livsmedelsverket. (2023). Nationella Riktlinjer för måltider på sjukhus. Hentet fra https://www.livsmedelsverket.se/globalassets/publikationsdatabas/broschyrer-foldrar/riktlinjer-for-maltider-pa-sjukhus.pdf
Thibault, R., Abbasoglu, O., Ioannou, E., Meija, L., Ottens-Oussoren, K., Pichard, C., . . . Bischoff, S. C. (2021). ESPEN guideline on hospital nutrition. Clin Nutr, 40(12), 5684-5709.
Vaillant, M. F., Alligier, M., Baclet, N., Capelle, J., Dousseaux, M. P., Eyraud, E., Quilliot, D. (2021). Guidelines on Standard and Therapeutic Diets for Adults in Hospitals by the French Association of Nutritionist Dieticians (AFDN) and the French Speaking Society of Clinical Nutrition and Metabolism (SFNCM). Nutrients, 13(7).