Helsegevinster av fysisk aktivitet er uavhengig av vekt
Hensikten med veiledning av pasienter med overvekt eller fedme i fysisk aktivitet er knyttet til helsegevinstene som kan oppnås uavhengig av vekt og vekttap (Gaesser et al., 2021). Pasienter med overvekt eller fedme som er aktive i henhold til de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet over tid, har den samme relative risikoreduksjonen for tidlig død, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom som normalvektige (Physical Activity Guidelines Advisory Committee, 2018; Weeldreyer et al., 2025). I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet, uavhengig av kroppsvekt og vekttap (Bellicha et al., 2021; Jayedi et al., 2024; Lagerros et al., 2022; Mandolesi et al., 2018; World Health Organization, 2020):
- forebygge demens og minske risikoen for flere kreftformer
- bedre blodtrykk og lipider, forhindre ytterligere vektoppgang, redusere fettprosent, inkludert fett rundt indre organer i buken og fettlagring rundt lever og hjerte, og bevare fettfri kroppsmasse
- øke kondisjon, styrke og mobilitet og redusere smerter i kroppen
- bedre kognitiv funksjon og hukommelse, selvbilde og helserelatert livskvalitet, redusere stress, angst og depresjon og gi bedre søvn
Aktiviteter med høy intensitet har vist tilsvarende effekter på insulinresistens, blodtrykk og kroppssammensetning som aktiviteter med moderat intensitet, selv om aktiviteten er av kortere varighet (Campbell et al., 2019; Luo et al., 2024).
Å gå fra å være inaktiv til aktiv har store effekter på helsen
For personer som er lite aktive vil det å komme gradvis i gang med aktivitet, selv mindre enn det som er anbefalt og med lav intensitet, kunne redusere risiko for død og hjerte- og karsykdom (Garcia et al., 2023; World Health Organization, 2020). Den største relative effekten ses hos personer som går fra å være inaktive til å være regelmessig aktive (Ekelund et al., 2019).
Forskning tyder på at intervensjoner for å øke individers aktivitetsnivå bør være strukturerte, langsiktige og bygge opp under mestringstro og gjennomføringsevne (Higgins et al., 2014; Salem et al., 2026). Å hjelpe pasienten med å lage en plan for fysisk aktivitet som oppleves håndterbar og meningsfull kan bidra til større etterlevelse (Roetert et al., 2018).
Effekter av fysisk aktivitet på vekt
Effekten av fysisk aktivitet som intervensjon alene for vekttap, er begrenset og i størrelsesorden 1,5-3,5 kg i løpet av en oppfølgingsperiode på opptil 12 måneder (Bellicha et al., 2021). Forskning og andre lands retningslinjer anbefaler derfor at intervensjoner for vekttap er sammensatte, individuelt tilpasset og langsiktige, og inkluderer oppfølging av levevaner generelt, med eller uten tillegg av legemidler.
Vektstabilisering
Å kombinere kostholdsendringer med regelmessig fysisk aktivitet ser ut til å øke sannsynligheten for at vektreduksjonen blir varig sammenlignet med kun kostholdsendringer alene (Schwingshackl et al., 2014). Selv om forskningen viser sprikende resultater når det gjelder i hvilken grad fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde stabil vekt etter vektreduksjon (Bellicha et al., 2021), er det funnet en sterk assosiasjon. Det er også observert et positivt dose-respons-forhold mellom fysisk aktivitet og mindre vektoppgang/videre vektnedgang etter vektreduksjon (Foright et al., 2018; Lundgren et al., 2021).
I tillegg er fysisk aktivitet vist å styrke evnen til å planlegge, og til hensiktsmessig selvregulering av adferd (Singh et al., 2025). Dermed kan det å være i regelmessig aktivitet ha en gunstig effekt på pasientens beslutningsevne omkring levevaner (Elliot et al., 2018; Erickson et al., 2019). Jevnlig støtte i perioden etter vektnedgang til å opprettholde aktivitetsvaner er vist å øke sjansen for at vektreduksjonen blir varig (Flore et al., 2022; Paixão et al., 2020).
Fysisk aktivitet i kombinasjon med legemiddelbehandling
Det finnes til nå få oppsummerte studier om effekten av å kombinere fysisk aktivitet med støttebehandling med fedmelegemidler for å minske tapet av fettfri kroppsmasse (Lundgren et al., 2021). Randomiserte, kontrollerte studier viser at fysisk aktivitet i kombinasjon med fedmelegemidler kan gi mindre abdominal fedme og betennelse, økt muskelstyrke og muskelmasse og bedre funksjon, sammenlignet med fedmelegemidler alene (Codella et al., 2025). Kombinasjonsbehandling kan også bidra til mindre vektoppgang når legemiddelbehandlingen avsluttes (Jensen et al., 2024). Sammenlignet med fedmelegemidler alene, kan tilleggsbehandling med fysisk aktivitet gi ytterligere gunstige effekter på kolesterol, triglyserider, insulinsensitivitet, bentetthet, fettfri masse, kondisjon og vaskulær funksjon (Marmett et al., 2025).
Etter fedmekirurgi
Tilsvarende støttebehandling med fedmelegemidler, vil fedmekirurgi også føre til et vesentlig tap av fettfri masse, inkludert muskelmasse (opptil 25-30 % av det totale vekttapet) (Nuijten et al., 2022). Etter fedmekirurgi, og særlig etter kirurgiske prosedyrer som påvirker næringsopptak, som ved gastrisk bypass, ses økt risiko for tap av benmasse og for frakturer (Stefanakis et al., 2024). Vektbærende støtbelastende fysisk aktivitet har en beskyttende effekt på frakturer. Pasienter som er fedmeoperert anbefales å komme raskt i gang med allsidig fysisk aktivitet i tråd med de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting etter operasjonen.
Sarkopen fedme
Samtidig fedme og sarkopeni forverrer funksjonssvikt og kardiorespiratorisk kapasitet og øker dødeligheten, sammenlignet med fedme eller sarkopeni alene (Di Vincenzo et al., 2025). Kombinert styrke- og kondisjonstrening er vist å være mer effektivt for å øke muskelmasse, forbedre muskelfunksjon og redusere fettmasse enn hver intervensjon alene (Prado et al., 2024). For eldre med sarkopen fedme vil inkludering av balansetrening kunne bedre funksjon og redusere risiko og frykt for å falle (Di Vincenzo et al., 2025).
Fysisk aktivitet ved overvekt eller fedme anses som trygt
Det er begrenset med oppsummert forskning på uheldige effekter av fysisk aktivitet hos pasienter med overvekt eller fedme. En metaanalyse over effekter av moderat- versus høyintensitetstrening hos pasienter med overvekt eller fedme, viste at av de studiene som rapporterer uheldige utfall, er antallet tilfeller svært lavt (Wewege et al., 2017). En norsk multisenterstudie som inkluderte pasienter med overvekt og hjertesvikt, fulgt over 52 uker, fant kun et fåtall av alvorlige hendelser, og ingen forskjell mellom moderat- og høyintensitetstrening (Ellingsen et al., 2017).
Metode og prosess
Målgruppe
Rådet retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med, eller behandler personer med overvekt eller fedme.
Kunnskapsbasert tilnærming
Helsedirektoratet har benyttet en kunnskapsbasert tilnærming i utarbeiding av rådet om fysisk aktivitet ved overvekt eller fedme. Dette innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte er vurdert opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av rådene som gis. Rådet er basert på et oppdatert, systematisk gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Hovedsakelig bygger evidensen på relevante internasjonale retningslinjer, de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og begrenset stillesitting, samt etablert praksis i norsk helsetjeneste. Metoden som er benyttet er i tråd med Helsedirektoratets metode for utarbeidelse av kunnskapsbaserte retningslinjer.
Se også Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:
- Mari-Mette Graff, Landsforeningen for overvektige
- Sunniva Mollandsøy, Rådgivning om spiseforstyrrelser
- Lena Klasson, Idrettens Helsesenter AS
- Marita Fløtre, fastlege og leder av faggruppen for fysisk aktivitet og kosthold som medisin
- Jarle Berge, fysiolog, forsker, førsteamanuensis (PhD) Sykehuset i Vestfold og Politihøgskolen
- Gunnbjørg Gjerme Løining, spesialsykepleier Fredrikstad frisklivssentral (Stedfortreder: Renate Eliassen-Rue, ernæringsrådgiver Fredrikstad frisklivssentral)
- Ole Henrik Somby, frisklivskoordinator Tana frisklivssentral
Fra Helsedirektoratet:
- Monica Sørensen, kapittelansvarlig og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Henriette Øien, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Inger Merete Skarpaas, prosjektansvarlig og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har levert en skriftlig egenerklæring om habilitet. Helsedirektoratet har på bakgrunn av dette vurdert intellektuelle og finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet ble identifisert.