Helsegevinster av fysisk aktivitet er uavhengig av vekt
Veiledning av pasienter med overvekt eller fedme slik at de kan være regelmessig fysisk aktive er først og fremst knyttet til helsegevinstene som kan oppnås uavhengig av vekt og vekttap (Gaesser et al., 2021). Pasienter med overvekt eller fedme som er aktive i henhold til de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet over tid, har den samme relative risikoreduksjonen for tidig død, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom som normalvektige (Physical Activity Guidelines Advisory Committee, 2018; Weeldreyer et al., 2025). I tillegg kan regelmessig fysisk aktivitet, uavhengig av kroppsvekt og vekttap (Bellicha et al., 2021; Jayedi et al., 2024; Lagerros et al., 2022; Mandolesi et al., 2018; Verheggen et al., 2016; World Health Organization, 2020):
- forebygge demens og flere former for kreft
- bedre blodtrykk og lipider, forhindre ytterligere vektoppgang, redusere vekt og fettprosent, inkludert fett rundt indre organer i buken og fettlagring rundt lever og hjerte, og bevare fettfri kroppsmasse
- øke kondisjon og mobilitet og redusere smerter i kroppen
- bedre kognitiv funksjon og hukommelse, selvbilde og helserelatert livskvalitet, redusere stress, angst og depresjon og gi bedre søvn
Å gå fra å være inaktiv til aktiv har store effekter på helsen
For personer som er lite aktive vil det å komme i gang med litt aktivitet, selv mindre enn det som er anbefalt og med lav intensitet, kunne redusere risiko for død og hjerte- og karsykdom (Garcia et al., 2023; World Health Organization, 2020). Den største relative effekten ses hos personer som går fra å være inaktive til å være regelmessig aktive (Ekelund et al., 2019).
Effekter av fysisk aktivitet på vekt
Forskning og andre lands retningslinjer anbefaler at intervensjoner for vekttap er sammensatte, individuelt tilpasset og langsiktige, og inkluderer oppfølging av levevaner generelt, med eller uten tillegg av legemidler. Aktiviteter med høy intensitet har vist tilsvarende effekter på insulinresistens, blodtrykk og kroppssammensetning som aktiviteter med moderat intensitet, selv om aktiviteten er av kortere varighet, og kan for noen være mer engasjerende (Campbell et al., 2019; Luo et al., 2024).
Vektstabilisering
Å kombinere kostholdsendringer med regelmessig fysisk aktivitet ser ut til å øke sannsynligheten for at vektreduksjonen blir varig sammenlignet med kun kostholdsendringer alene (Schwingshackl et al., 2014). Selv om forskningen viser sprikende resultater når det gjelder i hvilken grad fysisk aktivitet bidrar til å opprettholde stabil vekt etter vektreduksjon (Bellicha et al., 2021), er det funnet en sterk assosiasjon, og også et positivt dose-respons-forhold mellom fysisk aktivitet og mindre vektoppgang/videre vektnedgang etter vektreduksjon (Foright et al., 2018; Lundgren et al., 2021).
I tillegg er fysisk aktivitet vist å kunne forbedre evnen til å planlegge, og til hensiktsmessig selvregulering av adferd (Singh et al., 2025). Dermed kan det å være i regelmessig aktivitet ha stor betydning for om pasienten klarer å opprettholde ny, lavere vekt gjennom at det er lettere å ta gode beslutninger når det kommer til levevaner (Elliot et al., 2018; Erickson et al., 2019). Støtte i perioden etter vektnedgang til å opprettholde aktivitetsvaner er vist å øke sjansen for at vektreduksjonen blir varig (Flore et al., 2022; Paixão et al., 2020).
Fysisk aktivitet i kombinasjon med legemiddelbehandling
Det finnes til nå få studier som er designet for å utforske om fysisk aktivitet kombinert med vektreduserende legemidler kan bidra til å redusere tapet av fettfri kroppsmasse (Lundgren et al., 2021), men det er sannsynlig, da styrketrening er vist å kunne opprettholde muskelmasse (Sardeli et al., 2018), og kondisjonstrening å bevare fettfri masse under kalorirestriksjon (Weinheimer et al., 2010). I tillegg kan veiledet fysisk aktivitet under legemiddelbehandling gi mindre vektoppgang etter avsluttet behandling (Jensen et al., 2024). Sammenlignet med inkretinbehandling alene, kan tillegg av fysisk aktivitet gi ytterligere gunstige effekter på metabolske parametere som kolesterol, triglyserider og insulinsensitivitet, samt kondisjon og vaskulær funksjon (Marmett et al., 2025).
Etter fedmekirurgi
Tilsvarende legemiddelbehandling, vil fedmekirurgi også føre til et vesentlig tap av fettfri masse, inkludert muskelmasse (opptil 25-30 % av det totale vekttapet) (Nuijten et al., 2022). Etter fedmekirurgi, og særlig etter kirurgiske prosedyrer som påvirker næringsopptak, som ved gastric bypass, ses økt risiko for tap av benmineraltetthet og for frakturer (Stefanakis et al., 2024). Fysisk aktivitet har en beskyttende effekt på frakturer. Pasienter som er fedmeoperert anbefales å komme raskt i gang med allsidig fysisk aktivitet i tråd med de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting etter operasjonen.
Fysisk aktivitet ved overvekt eller fedme anses som trygt
Det er begrenset med oppsummert forskning på uheldige effekter av fysisk aktivitet hos pasienter med overvekt eller fedme. En metaanalyse over effekter av moderat- versus høyintensitetstrening hos pasienter med overvekt eller fedme, viste at av de studiene som rapporterer uheldige utfall, er antallet tilfeller svært lavt (Wewege et al., 2017). I en treningsstudie med pasienter med overvekt og hjertesvikt, fulgt over 52 uker, fant forskerne kun et fåtall av alvorlige hendelser, og ingen forskjell mellom moderat- og høyintensitetstrening (Ellingsen et al., 2017).
Metode og prosess
Målgruppe
Rådet retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med, eller behandler personer med overvekt eller fedme.
Kunnskapsbasert tilnærming
Helsedirektoratet har benyttet en kunnskapsbasert tilnærming i utarbeiding av rådet om fysisk aktivitet ved overvekt eller fedme. Dette innebærer at forskningslitteratur, klinisk erfaring og brukererfaring på en systematisk måte er vurdert opp mot ønskede og uønskede konsekvenser av rådene som gis. Rådet er basert på et oppdatert, systematisk gjennomarbeidet og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Hovedsakelig bygger evidensen på gode internasjonale retningslinjer og anbefalinger fra relevante land eller organisasjoner, i tillegg til de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og begrenset stillesitting, samt etablert praksis i norsk helsetjeneste. Metoden som er benyttet er i tråd med Helsedirektoratets metode for utarbeidelse av kunnskapsbaserte retningslinjer.
Se også Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:
- Sunniva Mollandsøy, Rådgivning om spiseforstyrrelser
- Lena Klasson, Idrettens Helsesenter AS
- Marita Fløtre, Fastlege og leder av faggruppen for fysisk aktivitet og kosthold som medisin
- Jarle Berge, fysiolog, Forsker, Førsteamanuensis (PhD) Sykehuset i Vestfold og Politihøgskolen
- Gunnbjørg Gjerme Løining, spesialsykepleier Fredrikstad Frisklivssentral (Stedfortreder: Renate Eliassen-Rue, ernæringsrådgiver Fredrikstad Frisklivssentral)
- Ole Henrik Somby, Frisklivskoordinator Tana frisklivssentral
Fra Helsedirektoratet:
- Monica Sørensen, kapittelansvarlig og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Henriette Øien, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
- Inger Merete Skarpaas, prosjektansvarlig og seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har levert en skriftlig egenerklæring om habilitet. Helsedirektoratet har på bakgrunn av dette vurdert intellektuelle og finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet ble identifisert.
Referanser
Aboumatar, H., Pitts, S., Sharma, R., Das, A., Smith, B. M., Day, J., . . . Bennett, W. L. (2022). Patient engagement strategies for adults with chronic conditions: an evidence map. Syst Rev, 11(1), 39. https://doi.org/10.1186/s13643-021-01873-5
Bellicha, A., van Baak, M. A., Battista, F., Beaulieu, K., Blundell, J. E., Busetto, L., . . . Oppert, J.-M. (2021). Effect of exercise training on weight loss, body composition changes, and weight maintenance in adults with overweight or obesity: An overview of 12 systematic reviews and 149 studies. Obesity Reviews, 22(S4), e13256. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/obr.13256
Borjesson, M., Arvidsson, D., Blomqvist, Å., Daxberg, e.-l., Jonsdottir, I., Lundqvist, S., . . . Jivegård, L. (2018). Efficacy of the Swedish model for physical activity on prescription
Campbell, W. W., Kraus, W. E., Powell, K. E., Haskell, W. L., Janz, K. F., Jakicic, J. M., . . . Bartlett, D. B. (2019). High-Intensity Interval Training for Cardiometabolic Disease Prevention. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1220-1226. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000001934
Chaston, T. B., Dixon, J. B., & O'Brien, P. E. (2007). Changes in fat-free mass during significant weight loss: a systematic review. Int J Obes (Lond), 31(5), 743-750. https://doi.org/10.1038/sj.ijo.0803483
Ekelund, U., Tarp, J., Steene-Johannessen, J., Hansen, B. H., Jefferis, B., Fagerland, M. W., . . . Lee, I.-M. (2019). Dose-response associations between accelerometry measured physical activity and sedentary time and all cause mortality: systematic review and harmonised meta-analysis. Bmj, 366, l4570. https://doi.org/10.1136/bmj.l4570
Ellingsen, Ø., Halle, M., Conraads, V., Støylen, A., Dalen, H., Delagardelle, C., . . . Linke, A. (2017). High-Intensity Interval Training in Patients With Heart Failure With Reduced Ejection Fraction. Circulation, 135(9), 839-849. https://doi.org/doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.116.022924
Elliot, C. A., & Hamlin, M. J. (2018). Combined diet and physical activity is better than diet or physical activity alone at improving health outcomes for patients in New Zealand’s primary care intervention. BMC Public Health, 18(1), 230. https://doi.org/10.1186/s12889-018-5152-z
Erickson, K. I., Hillman, C., Stillman, C. M., Ballard, R. M., Bloodgood, B., Conroy, D. E., . . . Powell, K. E. (2019). Physical Activity, Cognition, and Brain Outcomes: A Review of the 2018 Physical Activity Guidelines. Med Sci Sports Exerc, 51(6), 1242-1251. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000001936
Flore, G., Preti, A., Carta, M. G., Deledda, A., Fosci, M., Nardi, A. E., . . . Velluzzi, F. (2022). Weight Maintenance after Dietary Weight Loss: Systematic Review and Meta-Analysis on the Effectiveness of Behavioural Intensive Intervention. Nutrients, 14(6). https://doi.org/10.3390/nu14061259
Foright, R. M., Presby, D. M., Sherk, V. D., Kahn, D., Checkley, L. A., Giles, E. D., . . . MacLean, P. S. (2018). Is regular exercise an effective strategy for weight loss maintenance? Physiol Behav, 188, 86-93. https://doi.org/10.1016/j.physbeh.2018.01.025
Gaesser, G. A., & Angadi, S. S. (2021). Obesity treatment: Weight loss versus increasing fitness and physical activity for reducing health risks. iScience, 24(10), 102995. https://doi.org/10.1016/j.isci.2021.102995
Garcia, L., Pearce, M., Abbas, A., Mok, A., Strain, T., Ali, S., . . . Brage, S. (2023). Non-occupational physical activity and risk of cardiovascular disease, cancer and mortality outcomes: a dose-response meta-analysis of large prospective studies. Br J Sports Med, 57(15), 979-989. https://doi.org/10.1136/bjsports-2022-105669
Jakicic, J. M., Apovian, C. M., Barr-Anderson, D. J., Courcoulas, A. P., Donnelly, J. E., Ekkekakis, P., . . . Volpe, S. L. (2024). Physical Activity and Excess Body Weight and Adiposity for Adults. American College of Sports Medicine Consensus Statement. Med Sci Sports Exerc, 56(10), 2076-2091. https://doi.org/10.1249/mss.0000000000003520
Janssen, T. A. H., Van Every, D. W., & Phillips, S. M. (2023). The impact and utility of very low-calorie diets: the role of exercise and protein in preserving skeletal muscle mass. Curr Opin Clin Nutr Metab Care, 26(6), 521-527. https://doi.org/10.1097/mco.0000000000000980
Jayedi, A., Soltani, S., Emadi, A., Zargar, M.-S., & Najafi, A. (2024). Aerobic Exercise and Weight Loss in Adults: A Systematic Review and Dose-Response Meta-Analysis. JAMA Network Open, 7(12), e2452185-e2452185. https://doi.org/10.1001/jamanetworkopen.2024.52185
Jensen, S. B. K., Blond, M. B., Sandsdal, R. M., Olsen, L. M., Juhl, C. R., Lundgren, J. R., . . . Torekov, S. S. (2024). Healthy weight loss maintenance with exercise, GLP-1 receptor agonist, or both combined followed by one year without treatment: a post-treatment analysis of a randomised placebo-controlled trial. EClinicalMedicine, 69, 102475. https://doi.org/10.1016/j.eclinm.2024.102475
Kim, H., Reece, J., & Kang, M. (2020). Effects of Accumulated Short Bouts of Exercise on Weight and Obesity Indices in Adults: A Meta-Analysis. American Journal of Health Promotion, 34(1), 96-104. https://doi.org/10.1177/0890117119872863
Lagerros, Y. T., & Rössner, S. (2022). Fysisk aktivitet vid övervikt och fetma. FYSS / Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet (YFA). Hentet fra https://www.fyss.se/wp-content/uploads/2022/06/Kap2.36.FA-vid-o%CC%88verviktoFetma.pdf
Lundgren, J. R., Janus, C., Jensen, S. B. K., Juhl, C. R., Olsen, L. M., Christensen, R. M., . . . Torekov, S. S. (2021). Healthy Weight Loss Maintenance with Exercise, Liraglutide, or Both Combined. New England Journal of Medicine, 384(18), 1719-1730. https://doi.org/doi:10.1056/NEJMoa2028198
Luo, Y., Zhang, J., Jia, H., Mu, X., & Huang, J. (2024). Effects of high intensity interval training and moderate intensity continuous training on enjoyment and affective responses in overweight or obese people: a meta-analysis. Frontiers in Public Health, Volume 12 - 2024. https://doi.org/10.3389/fpubh.2024.1487789
Mandolesi, L., Polverino, A., Montuori, S., Foti, F., Ferraioli, G., Sorrentino, P., & Sorrentino, G. (2018). Effects of Physical Exercise on Cognitive Functioning and Wellbeing: Biological and Psychological Benefits. Front Psychol, 9, 509. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2018.00509
Marmett, B., Silva, I. d., Lira, F., & Dorneles, G. (2025). Anti-obesity drugs alone or combined with exercise training in the management of obesity: a systematic review with meta-analysis. Translational Exercise Biomedicine, 2(1), 51-62. https://doi.org/doi:10.1515/teb-2024-0039
National Institute for Health and Care Excellence. (2025). Guidelines for management of overweight and obesity. London: NICE. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng246
Ng, C. A., Gandham, A., Mesinovic, J., Owen, P. J., Ebeling, P. R., & Scott, D. (2023). Effects of Moderate‐ to High‐Impact Exercise Training on Bone Structure Across the Lifespan: A Systematic Review and Meta‐Analysis of Randomized Controlled Trials. Journal of Bone and Mineral Research, 38(11), 1612-1634. https://doi.org/10.1002/jbmr.4899
Nuijten, M. A. H., Eijsvogels, T. M. H., Monpellier, V. M., Janssen, I. M. C., Hazebroek, E. J., & Hopman, M. T. E. (2022). The magnitude and progress of lean body mass, fat-free mass, and skeletal muscle mass loss following bariatric surgery: A systematic review and meta-analysis. Obes Rev, 23(1), e13370. https://doi.org/10.1111/obr.13370
Obesity Canada. (2025). Physical Activity in Obesity Management. Ottawa Obesity Canada. Hentet fra https://obesitycanada.ca/wp-content/uploads/2025/03/9-Canadian-Adult-Obesity-CPG-Physical-Activity.pdf
Paixão, C., Dias, C. M., Jorge, R., Carraça, E. V., Yannakoulia, M., de Zwaan, M., . . . Santos, I. (2020). Successful weight loss maintenance: A systematic review of weight control registries. Obes Rev, 21(5), e13003. https://doi.org/10.1111/obr.13003
Physical Activity Guidelines Advisory Committee. (2018). 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee Scientific Report. Rockville, MD: US Department of Health and Human Services.
Sanca-Valeriano, S., Espinola-Sánchez, M., Caballero-Alvarado, J., & Canelo-Aybar, C. (2023). Effect of high-intensity interval training compared to moderate-intensity continuous training on body composition and insulin sensitivity in overweight and obese adults: A systematic review and meta-analysis. Heliyon, 9(10), e20402. https://doi.org/https://doi.org/10.1016/j.heliyon.2023.e20402
Sardeli, A. V., Komatsu, T. R., Mori, M. A., Gáspari, A. F., & Chacon-Mikahil, M. P. T. (2018). Resistance Training Prevents Muscle Loss Induced by Caloric Restriction in Obese Elderly Individuals: A Systematic Review and Meta-Analysis. Nutrients, 10(4). https://doi.org/10.3390/nu10040423
Schwingshackl, L., Dias, S., & Hoffmann, G. (2014). Impact of long-term lifestyle programmes on weight loss and cardiovascular risk factors in overweight/obese participants: a systematic review and network meta-analysis. Syst Rev, 3, 130. https://doi.org/10.1186/2046-4053-3-130
Singh, B., Bennett, H., Miatke, A., Dumuid, D., Curtis, R., Ferguson, T., . . . Maher, C. (2025). Effectiveness of exercise for improving cognition, memory and executive function: a systematic umbrella review and meta-meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 59(12), 866-876. https://doi.org/10.1136/bjsports-2024-108589
Stefanakis, K., Kokkorakis, M., & Mantzoros, C. S. (2024). The impact of weight loss on fat-free mass, muscle, bone and hematopoiesis health: Implications for emerging pharmacotherapies aiming at fat reduction and lean mass preservation. Metabolism - Clinical and Experimental, 161. https://doi.org/10.1016/j.metabol.2024.156057
Verheggen, R. J., Maessen, M. F., Green, D. J., Hermus, A. R., Hopman, M. T., & Thijssen, D. H. (2016). A systematic review and meta-analysis on the effects of exercise training versus hypocaloric diet: distinct effects on body weight and visceral adipose tissue. Obes Rev, 17(8), 664-690. https://doi.org/10.1111/obr.12406
Weeldreyer, N. R., De Guzman, J. C., Paterson, C., Allen, J. D., Gaesser, G. A., & Angadi, S. S. (2025). Cardiorespiratory fitness, body mass index and mortality: a systematic review and meta-analysis. Br J Sports Med, 59(5), 339-346. https://doi.org/10.1136/bjsports-2024-108748
Weinheimer, E. M., Sands, L. P., & Campbell, W. W. (2010). A systematic review of the separate and combined effects of energy restriction and exercise on fat-free mass in middle-aged and older adults: implications for sarcopenic obesity. Nutr Rev, 68(7), 375-388. https://doi.org/10.1111/j.1753-4887.2010.00298.x
Wewege, M., van den Berg, R., Ward, R. E., & Keech, A. (2017). The effects of high-intensity interval training vs. moderate-intensity continuous training on body composition in overweight and obese adults: a systematic review and meta-analysis. Obes Rev, 18(6), 635-646. https://doi.org/10.1111/obr.12532
World Health Organization. (2020). WHO Guidelines on Physical Activity and Sedentary Behaviour. Geneva: World Health Organization. Hentet fra https://www.who.int/publications/b/55518