4. Sykdommer og tilstander

Praktiske råd og verktøy for helsepersonell, helsefagstudenter og andre fagpersoner som skal veilede i individuelt tilpasset fysisk aktivitet. Reviderte råd med utgangspunkt i aktivitetshåndboken publiseres fortløpende.

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for, og bør motivere til, daglig fysisk aktivitet for tjenestemottakere med demens.

Personer med symptomer på kognitiv svikt og/eller demens som ikke mottar kommunale tjenester, bør også tilbys informasjon, veiledning og mulighet for å delta i allsidig og meningsfull fysisk aktivitet.

Gjennom individuell tilrettelegging og veiledning bør personer med demens så langt som mulig følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet og stillesitting for sin aldersgruppe (Izquierdo et al., 2021). Dette inkluderer fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og aktive pauser som avbryter tid i ro.

Målet er at personer med demens har en så god funksjon og livskvalitet som mulig og å forebygge eller dempe atferdsmessige og psykologiske symptomer.

Vurder om:

personen har behov for bistand til fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål
hjemmeboende personer med demens har behov for lett tilgjengelige dagaktivitetstilbud som også omfatter fysisk aktivitet
personer som har redusert orienteringsevne kan ha nytte av lokaliseringsteknologi, slik at de på en trygg måte selvstendig kan være fysisk aktive utendørs
personen har behov for andre hjelpemidler/velferdsteknologi som kan bidra til å være fysisk aktiv
veiledning og tilrettelegging må foregå på personens morsmål

Fastlegen har det medisinsk-faglige ansvaret for pasienter på sin liste. Sykehjemmene har ansvar for å ivareta behovene til pasienter på sykehjem.

Vurdering og individuelt tilpasset fysisk aktivitet

Tilrettelegging, veiledning og råd om fysisk aktivitet og redusert stillesitting til personer med demens tilpasses den enkelte, og bygger på en individuell, helhetlig vurdering av helsetilstand og funksjonsnivå, herunder ernæringsstatus, fallrisiko, samsykelighet og eventuelle hjelpebehov. Tidligere fysisk aktivtetsnivå, interesser og ønsker for aktivitet samt kulturell og språklig bakgrunn, kan også ha betydning.

Se også krav til brukermedvirkning og råd for personer med særlige behov for tilrettelegging.

Vegring mot bevegelse, passivitet og manglende evne til å ta initiativ er vanlig ved demens, men det kan også være tegn på smerte. Kartlegg og eventuelt behandle smerter. Vær oppmerksom på at legemidler kan gi bivirkninger som kan påvirke evnen til å være fysisk aktiv, for eksempel øke døsighet, apati, inaktivitet og falltendens.

De fleste kommuner har tverrfaglige team med kompetanse om demens, gjerne kalt hukommelsesteam eller demensteam, som eventuelt kan bistå i kartlegging av og tilrettelegging for fysisk aktivitet for hjemmeboende personer med demens i samarbeid med fysio- og ergoterapitjenesten eller frisklivssentraler.

Samarbeid med pårørende og andre som kjenner personen godt, kan være avgjørende for gjennomføring og måloppnåelse vedrørende funksjon og livskvalitet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 tredje ledd (Lovdata, 1999).

Samtaler om og veiledning til fysisk aktivitet

Snakk med brukere og pasienter om fysisk aktivitet, og tilby veiledning eller henvisning til videre oppfølging for personer med demens som ikke er tilstrekkelig fysisk aktive, dersom dette er formålstjenlig. Vurder behovet for å involvere pårørende og ev. andre tjenesteytere etter samtykke/lovgrunnlag, jf pasient- og brukerrettighetsloven (Lovdata, 1999), for at personen skal kunne være tilstrekkelig fysisk aktiv i hverdagen. Bruk tolk ved behov. Dokumenter samtale og ev. oppfølging i pasientjournal.

Funksjonstester og målinger

Ved behov for å evaluere grad av fysisk aktivitet hos personer med demens, kan bevegelsesmålere benyttes. Det gir en bedre vurdering enn for eksempel spørreskjema, siden det kan være vanskelig for personer med kognitiv svikt å fastslå og rapportere hvor aktive de faktisk er. Bruk av tester kan være mest aktuelt i tidlig fase av demenssykdom eller hos yngre personer med demens.

Tester og målinger som kan være aktuelle:
Fysisk aktivtetsnivå	Bevegelsesmålere: Skrittellere Akselerometer Smarttelefon/apper
Fysisk form og funksjon	Short Physical Performance Battery – SPPB (legeforeningen.no) Fire meters gangtest – inngår i SPPB Smertevurderingsskjema – Mobid 2 (aldringoghelse.no) 30 sekunders reise og sette seg test (uio.no) Modifisert 30 sekunders reise og sette seg test (sunnaas.no)
Sykdomsspesifikke mål	MMSE-NR3 (aldringoghelse.no)

En godt tilrettelagt testsituasjon og lett forståelige instruksjoner er avgjørende for korrekt testresultat.

Tilrettelegging og gjennomføring av fysisk aktivitet

Personer med demens er ofte avhengige av bistand for å få nok daglig fysisk aktivitet og behovet for bistand øker i takt med sykdomsutviklingen. Det kan være avgjørende for aktivitetsnivået at ansatte i helse- og omsorgstjenesten tar initiativ til og organiserer fysisk aktivitet inne og ute, i egen regi eller i samarbeid med andre aktører.

Legg til rette for aktivitet gjennom daglige gjøremål og aktive pauser som avbryter stillesitting.
Velg gjerne aktiviteter som involverer store muskelgrupper og som er enkle å utføre
Fysisk aktivitet inne eller ute i nærheten av hjemmet, for eksempel sammen med pårørende, en aktivitetsvenn (nasjonalforeningen.no) eller aktivitetskontakt/støttekontakt (helsenorge.no), eller i gruppe som Fortsatt aktiv (nasjonalforeningen.no), kan være en god løsning.
Samarbeid gjerne med aktuelle lokale aktører/aktivitetstilbud om å tilby tilrettelagte aktiviteter for målgruppen.
Kombiner gjerne allsidig fysisk aktivitet og kognitiv stimulering (aldringoghelse.no).
Legg til rette for at personer som er aktive kan fortsette i aktivtetstilbud, f.eks. vurder behov for transport og følge.
Tilby lokaliseringsteknologi til personer som kan nytte av dette.
Bruk av musikk, sansehager og lignende kan stimulere til bevegelse
Vær oppmerksom på at passivitet og manglende evne til å ta initiativ kan være tegn på smerte og at smertenivået hos personer med demens kan være vanskelig å fastslå pga. atypiske symptomer (Plooij et al., 2012).

Vær oppmerksom på at dårlig balanse med økt risiko for fall er vanlig ved demens. Målrettet trening med vekt på balanse, styrke, kondisjon kan redusere falltendens og bedre eller opprettholde fysisk funksjon.

Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell

Informasjon:

Informasjon til pasienter og pårørende – fysisk aktivitet ved demens, finnes både som nettside og som PDF:
- Nettside (helsenorge.no)
- PDF-versjon (helsenorge.no)
Informasjon om demens (helsenorge.no)
Veiledning til helsepersonell og pårørende i omsorgsboliger og institusjon (PDF, helsenorge.no)
Generell informasjon om fysisk aktivitet til eldre personer over 65 år (helsenorge.no)
Fysisk aktivitet – temaside
Aldring og helse.no
Dagaktivitetstilbud for personer med demens jfr. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 7 (lovdata.no)

Aktuelle tilbud:

Aktivitetsvenn for personer med demens (nasjonalforeningen.no)
Fortsatt aktiv! (nasjonalforeningen.no)
Aktivitetskontakt/fritidskontakt/støttekontakt gjennom Kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
Kommunale frisklivssentraler tilbyr bla. helsesamtaler, individuell og gruppebasert støtte til fysisk aktivitet. De kan også gi råd om tilrettelegging og organisering for daglig fysisk aktivitet til ansatte i andre helse- og omsorgstjenester. De har ofte oversikt over kommunale tilbud.
Kommunal ergo- og fysioterapitjenester. Se den aktuelle kommunes nettside.

Verktøy og selvhjelpsmateriell:

Aktivitetshåndboken revideres og digitaliseres, men arbeidet er nylig igangsatt og mesteparten av innholdet finnes fortsatt i den opprinnelige utgaven.

Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling

Sist faglig oppdatert: 18. november 2022

Funksjonsområde	Funksjonstest og kommentarer rettet mot pasienter med kols
Utholdenhet Felles for disse gangtestene er at pasientens puls, oksygenmetning (SpO₂) med pulsoksymeter og tungpust på Borg CR10 skala, blir registrert før og etter test	6-minutters gangtest en valid og reliabel submaksimal utholdenhetstest som evaluerer fysisk kapasitet, prognose og effekt av behandling hos pasienter med lungesykdommer (Holland et al., 2014). Testen gjennomføres i henhold til ERS/ATS sin gjeldende standard (Holland et al., 2014). Minste kliniske viktige endring (MCID) på 6MWT er 30 meter (Evans et al., 2019).
	Incremental shuttle walk test (ISWT) er en valid og reliabel test som vurderer fysisk kapasitet hos pasienter med kols (Singh et al., 2014). Testen gjennomføres etter standardiserte lydsignaler over en strekning på 10 meter. MCID på ISWT er mellom 35 og 36,1 meter (Evans et al., 2019).
	Endurance shuttle walk test (ESWT) er en utholdenhetstest med konstant standardisert hastighet som fastsettes på bakgrunn av ISWT. Pasientene går mellom to kjegler som ved ISWT, og med en hastighet på 85 % av den maksimalt oppnådde hastigheten ved ISWT. MCID er mellom 174 – 279 sekunder (Zatloukal et al., 2019).
	Trappetest innebærer at pasienten går/løper 18 trappetrinn opp og ned tre ganger og tiden (sekund) brukt registreres. Se prosedyre her (med. uio.no). MCID på trappetest for personer med kols er ikke fastsatt.
	Cardiopulmonal maksimal arbeidsbelastningstest (CPET) er en utvidet sykkel- eller tredemølletest, også kalt ergospirometri, blir ansett som gullstandard og gjennomføres oftest i spesialisthelsetjenesten. CPET måler maksimalt eller submaksimalt oksygenopptak, hjertefrekvens, minuttventilasjon og skåring av selvopplevd anstrengelse (Radtke et al., 2019). Testen kartlegger fysisk kapasitet og differensierer mellom pulmonale og kardiale årsaker til tungpust.
Muskulær utholdenhet	30 sekunders reise og sette seg test (30STST). Det benyttes en stol uten armlener. Pasienten reiser og setter seg fra sittende stilling så mange ganger som mulig i løpet av 30 sekunder. Hensikten med testen er å vurdere utholdenhet og funksjonell muskelstyrke i underekstremitetene (Tveter et al., 2014). Se prosedyre her (PDF, uio.no). MCID på 30STST for personer med kols er ikke fastsatt.
Styrke	En repetisjon meksimun (1RM) er det meste en person klarer å løfte eller flytte en gang i en bestemt øvelse og er vist å være en trygg testmetode ved kols (Kaelin et al., 1999). Benmuskulatur, spesielt m. quadriceps, er den muskelgruppen som er av størst interesse å teste.
Balanse	Testes dersom balanse er en utfordring, for eksempel hos eldre skrøpelige pasienter med kols. Bruk Bergs balansetest, se skjema og prosedyre her (sunnaas.no). Fallrisiko er ved skår 45/56 poeng.

4. Sykdommer og tilstander

Helsepersonell bør tilby personer med diabetes type 1 individuell veiledning i bruk av tekniske hjelpemidler, justering av insulindoser og inntak av mat og drikke slik at de kan følge de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet for sin aldersgruppe (HØRINGSUTKAST)

Personer med demens bør få tilbud om daglig fysisk aktivitet, individuell tilrettelegging og veiledning slik at de så langt som mulig kan følge de nasjonale rådene om fysisk aktivitet og stillesitting

Personer med kols bør oppfordres til daglig fysisk aktivitet og få veiledning til å trene utholdenhet, muskelstyrke og bevegelighet regelmessig