Depresjon og fysisk aktivitet og trening
Studier viser at regelmessig fysisk aktivitet og trening i tråd med nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet, reduserer risiko for utvikling av depresjon (Pearce et al., 2022; Powell et al., 2018).
Hos personer med depresjon kan en enkelt økt med fysisk aktivitet forbedre sinnsstemningen (Bourke et al., 2022), og gåturer, gjerne utendørs i naturen, er noe mange vil ha godt utbytte av.
Oppsummeringsstudier av randomiserte kontrollerte studier, og oppsummering av slike oversiktstudier med metaanalyser, viser at regelmessig fysisk aktivitet reduserer depressive symptomer og øker livskvalitet, og bør benyttes i behandling av depresjon (Heissel et al., 2023; Noetel et al., 2024; Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023).
Ved mild til moderat depresjon gir fysisk aktivitet og trening like god effekt på symptomer på depresjon sammenliknet med behandling med legemidler og/eller psykologisk behandling (Recchia et al., 2022; Singh et al., 2023). Fysisk aktivitet og trening anbefales som alternativ til annen behandling ved mild til moderat depresjon (FYSS, 2021). Fysisk aktivitet og trening i tillegg til psykologisk behandling kan gi bedre effekt på depressive symptomer sammenlignet med psykologisk behandling alene (Bourbeau et al., 2020) og fysisk aktivitet og trening i tillegg til behandling med legemidler har vist en moderat effekt som grenser mot signifikant, sammenliknet med kun legemiddelbehandling (Kvam et al., 2016). Ved alvorlig depresjon er det er vist store til moderate effekter av fysisk aktivitet og trening (Heissel et al., 2023), og at effekten av fysisk aktivitet og trening er sammenlignbar med effekten av annen type behandling (Noetel et al., 2024). I oversiktsstudiene det vises til, varierer instrumenter og metode som er benyttet for å klassifisere grad av depresjon. Fysisk aktivitet og trening anbefales i kombinasjon med annen behandling ved alvorlig depresjon (FYSS, 2021).
Effekten av fysisk aktivitet og trening har sammenheng med intensitet; høyere intensitet gir større effekt enn lavere intensitet, men aktiviteter med lavere intensitet gir også effekt (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023). Det er også dokumentert at ulike former for fysisk aktivitet og trening er virksomme bla. gåturer, jogging, kombinasjoner av utholdenhets trening, yoga, kampsport og styrketrening (Noetel et al., 2024; Singh et al., 2023).
Depresjon gir økt risiko for tilleggssykdommer. Fysisk aktivitet og trening er viktig i forebygging og behandling av en rekke sykdommer. Det er av den grunn også fordelaktig at fysisk aktivitet og trening inngår i behandling av depresjon (Singh et al., 2023).
Virkningsmekanismer
Effekten av fysisk aktivitet og trening på depresjon kan skyldes biologiske mekanismer, inkludert påvirkning av nervesystemet. Økte nivåer av nevrotransmittere som dopamin, serotonin- og noradrenalin kan bidra til flere umiddelbare positive helseeffekter, blant annet redusert nedstemthet og symptomer på depresjon (Kandola et al., 2019; Marques et al., 2021; Singh et al., 2023). Opplevelse av mestring og avledning fra depressive tanker og følelser spiller også inn, samt sosial støtte når treningen foregår sammen med andre.
Metode og prosess
Målgruppe
De faglige rådene retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og trening og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer med depresjon.
Kunnskapsbasert tilnærming
Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS, 2021) og nyere systematiske oversiktsartikler basert på usystematiske søk. Sentrale norske fagmiljøer har vært representert i arbeidsgruppen og i tillegg er sentrale fagmiljøer konsultert i prosessen. Klinisk erfaring og brukererfaring er lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis. Rådet var på ekstern høring fra 1.11.24- 14.2.25.
Se beskrivelse av metode og prosess for revisjon av nasjonale faglige råd for fysisk aktivitet og tid i ro.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:
- Linda Ernstsen, professor i folkehelse, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Fakultet for medisin og helsevitenskap, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU)
- Grethe Flemmen, treningsfysiolog, Phd, KORUS Midt-Norge, Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St.Olavs hospital HF
- Line Cecilie Gjerde, forsker, avd. psykiske lidelser, FHI, område psykisk og fysisk helse
- Turid Nygaard Dager, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
- Mikael Sømhovd, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
- Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for folkesykdommer
Representant for sluttbrukere deltar i prosjektets ressursgruppe. Sluttbrukere har vært invitert til- og gitt, innspill i forbindelse med ekstern høring. Representant for sluttbrukere har gjennomgått informasjon på Helsenorge.no i forbindelse med publisering.
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for normering
- Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
- Olov Belander, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for psykisk helse og rus
- Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling for miljø og helse
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.