Vi vil gjerne ha tilbakemelding på hvordan kalkulatoren fungerer.

Samfunnsøkonomiske kostnader av fysisk inaktivitet – kalkulator

Basert på estimater av sykdomsbyrden av fysisk inaktivitet, beregner kalkulatoren hvor mange gode leveår (DALY) samfunnet taper på grunn av fysisk inaktivitet, og hvilken samfunnsøkonomisk kostnad dette har. Beregningen er også et anslag på potensiell gevinst, dersom flere blir mer fysisk aktive i hverdagen.

Hva kan beregningen av samfunnskostnadene brukes til

En friskere befolking vil kunne øke arbeidsdeltagelsen, redusere belastningen på helse- og omsorgstjenestene av forebyggbare lidelser og bidra til at flere er selvhjulpne lenger. Beregningene kan brukes som grunnlag for å kunne gjøre flere samfunnsøkonomiske tiltaksanalyser av å øke fysisk aktivitetsnivå. For eksempel analyser av mulig

  • gevinst ved at flere unge blir fysisk aktive på skole eller fritid
  • gevinst ved at flere i kommunen eller regionen går eller sykler mer i hverdagen
  • effekt på sykdomsbyrden ved at flere eldre blir mer fysisk aktive
  • reduksjon i helsetjenestekostnader nasjonalt, lokalt og for individer ved økt fysisk aktivitet

Kalkulatoren kan brukes av kommuner, regioner, statlige myndigheter og andre aktører som vurderer å iverksette tiltak som kan øke befolkningens aktivitetsnivå. Merk at kalkulatoren ikke sier noe om effekten av tiltak, men kun omtaler potensielle gevinster gitt at det kan iverksettes effektive tiltak. Effekt av tiltak og tiltakskostnader må dokumenteres i spesifikke tiltaksanalyser, for eksempel av en ny gang- og sykkelvei. Viktige forbehold ved bruk er angitt under.

Gjør en beregning

Velg antall personer, aldersgruppe og ønsket endring i aktivitetsnivå i cellene nedenfor. 

Hvordan fungerer kalkulatoren

Det er mulig å beregne potensielt reduserte samfunnskostnader som resultatet av endringer i aktivitetsnivået basert på

  • et valgt antall personer (anbefaler minst 100)
  • aldersgruppe hvor endring i aktivtetsnivå skjer
  • fem ulike kategorier av endring i aktivitetsnivå
    • fra fysisk inaktiv til delvis aktiv / fysisk aktiv / ekstra aktiv
    • fra delvis aktiv til fysisk aktiv
    • fra fysisk aktiv til ekstra aktiv

Effektene av fysisk aktivitet er en ferskvare. Endringene som kan gi reduserte samfunnskostnader er estimert i et livsløpsperspektiv og forutsetter at aktivitetsnivået opprettholdes.

Hvis man skal vurdere tiltak som involverer flere aldersgrupper og endringer av aktivitetsnivå varierer, f.eks. både fra inaktiv til delvis aktiv og fra inaktiv til fysisk aktiv, må man gjøre flere beregninger og summere resultatene av disse for å beregne den totale potensielle kostnadsbesparelsen. Se eksempel på utregning i tekstboks under.

Resultatene presenteres i form av flere leveår og redusert sykdomsbyrde (Helsedirektoratet 2024a). Forenklet kan man si at helsetapsjusterte leveår betyr gode leveår. Den økonomiske verdien av sykdomsbyrden presenteres sammen med verdien av potensielle produksjonsgevinster (Helsedirektoratet 2024b) og sparte helsetjenestekostnader (Helsedirektoratet 2024c). De potensielle besparelsene i helsetjenestekostnader fordeles på stat, kommune og individ (Helsedirektoratet 2025b).

Forklart aktivitetsnivå

En sentral variabel brukt i kalkulatoren er nivået av fysisk aktivitet for den aktuelle målgruppen før og etter at tiltak iverksettes. Aktivitetsnivå er delt inn i fire grupper, basert på rådene om fysisk aktivitet til voksne og eldre (Helsedirektoratet 2022a):

  • Fysisk inaktiv: Sitter mye og beveger seg lite, hovedsakelig med aktivitet av lav intensitet.
  • Delvis fysisk aktiv: Omtrent 5–20 min hver dag med lett eller litt anstrengende aktivitet (f.eks. gange ca. 1–2 km)
  • Fysisk aktiv: Minst 20–40 min hver dag med litt anstrengende aktivitet, eller minst 10–20 min hver dag med anstrengende fysisk aktivitet, eventuelt en kombinasjon (f.eks. gange ca. 2–4 km)
  • Ekstra fysisk aktiv: Mer enn 40 min med litt anstrengende aktivitet, eller mer enn 20 min med anstrengende fysisk aktivitet hver dag, eventuelt en kombinasjon.

Det vil for eksempel være mulig å endre aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv ved å begynne å gå en lett eller litt anstrengende 10 minutters tur morgen eller kveld.

Hva er helsetapsjusterte leveår – DALYs?

DALY (Disability-Adjusted Life Year) er et mål på sykdomsbyrden og kan beskrives som gode – eller mer presist som helsetapsjusterte leveår. DALY kombinerer informasjon om sykelighet og dødelighet. Helsetap blir vurdert på en skala fra 0 (perfekt helse) til 1 (død). Les mer om sykdomsbyrde (fhi.no).

Ett godt leveår (1 DALY) har en samfunnsverdi på 1,68 millioner 2023-kroner (Helsedirektoratet 2024b).

Forutsetning for å beregne helsetjenestekostnader

Estimatene er basert på anslag om at verdien av sykdomsbyrde (inkludert verdien av produksjonstap) gjennomsnittlig for alle sykdomsgrupper utgjør 82 prosent av totale samfunnskostnader og at «tilhørende» helsetjenestekostnader utgjør 18 prosent (Helsedirektoratet, 2024a). Dette er en forenkling som er gjort i denne versjonen av kalkulatoren.

Dette estimatet er kun basert på unngått helsetap, ikke unngått tap av leveår.

Fysisk aktivitet og forebygging

I rapporten som kalkulatoren baserer seg på, beregnes fysisk aktivitet i forebygging mot ni ulike lidelser og dødelighet (Helsedirektoratet 2024a). Vi vet samtidig at fysisk aktivitet har effekt på over 30 andre lidelser og en rekke umiddelbare positive effekter på blant annet blodtrykk, blodsukkerregulering, frigjøring av endorfiner og økt velbefinnende, reduserte symptomer på angst og depresjon, bedre søvn, økt oppmerksomhet, bedre hukommelse, forbedret evne til problemløsning, planlegging (Helsedirektoratet 2022a) og bedre læring (Helsedirektoratet 2022b). Andre effekter kan være mindre utslipp og mindre støy ved at flere går, sykler eller reiser med kollektivtransport.

Eksempler på utregning

Hvis du vil beregne helsegevinstene for flere aldersgrupper og aktivitetsnivåer, må du først beregne for den enkelte aldersgruppen og deretter legge sammen resultatene fra aldersgruppene.

Eksempel på hvordan det er mulig å oppsummere resultat fra flere aldersgrupper og aktivitetsnivåer når man ser til parameteren reduserte helsetjenestekostnader

Alders­gruppe (år)

Antall personer som endrer adferd

Endret aktivitets­nivå

Samlet årlig potensiell reduksjon av helsetjeneste­kostnader (mill. kr/år)

Kommunens andel av helsetjeneste­kostnader (%)

Kommunens potensielle reduksjon av helsetjeneste­kostnader

(mill. kr/år)

Over 50

150

Inaktiv – Delvis aktiv

6,0

32

1,9

200

Delvis aktiv – Fysisk aktiv

3,4

32

1,1

Over 60

100

Inaktiv – Delvis aktiv

5,1

32

1,6

150

Delvis aktiv – Fysisk aktiv

3,5

32

1,1

Sum

    

5,7

Endringene er estimert i et livsløpsperspektiv og forutsetter at aktivitetsnivået opprettholdes. Tiltakenes effekt på aktivitetsnivået på kort og lang sikt har betydning for hvilke helsegevinster som potensielt kan oppnås for ulike befolkningsgrupper.

Kilder

Helsedirektoratet (2022a) Voksne og eldre generelle råd fysisk aktivitet. Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/voksne-og-eldre, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2022b) Barn og unge generelle råd fysisk aktivitet. Nettdokument: https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/barn-og-unge#barn-unge-6-17-ar-rad-anbefaling-fysisk-aktivitet, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2024a) Vunne leveår og helsetapsjusterte leveår (DALYs) ved fysisk aktivitet. Økt fysisk aktivitet kan gi redusert sykdomsbyrde, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2024b) Virkninger på helse og livskvalitet i utredninger og samfunnsøkonomiske analyser – temaveileder til utredningsinstruksen, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2024c) Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019–2021, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2025a) Dokumentasjonsrapport: Helseeffekter av fysisk aktivitet per km gange og sykling, lastet 08.08.2025.

Helsedirektoratet (2025b) Helsetjenestekostnader – Estimering av finansieringsansvar for ulike sykdomsgrupper. Suppleringsrapport til Helsedirektoratets rapport om samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2019–2021, lastet 08.08.2025.

NOU 2025: 8 Folkehelse – verdier, kunnskap og prioritering, lastet 14.10.25