Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Personer med artrose bør få:
informasjon, opplæring og veiledning av helsepersonell slik at de kan forbedre og opprettholde funksjon i leddene det er artrose i og livskvalitet, mestre smerter og leve best mulig med sin diagnose, og for å unngå eller utsette behov for kirurgisk behandling.
tilbud om individuelt tilpasset allsidig fysisk aktivitet og trening, slik at de så langt som mulig kan følge de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet for sin aldersgruppe og begrense tid til stillesitting.
informasjon om bruk av smertestillende legemidler i kombinasjon med trening.
Personer med artrose i kne eller hofte bør få veiledning av fysioterapeut i funksjonell styrke- og bevegelighetstrening for leddene det er artrose i, samt kondisjonstrening og pasientundervisning som ved behov inkluderer støtte til livsstilsendring.
Personer med artrose i hånd bør få veiledning av ergoterapeut eller fysioterapeut i tilrettelagt, funksjonell styrke- og bevegelighetstrening for leddene med artrose.
Varighet og omfang av oppfølgingen den enkelte bør få, er avhengig av i hvilke grad artrosen har medført redusert fysisk funksjon og livskvalitet, samt den enkeltes helsekompetanse, komorbiditet og levevaner.
Helhetlig vurdering og samtale for individuelt tilpasset trening og fysisk aktivitet
Tilrettelegging, veiledning og råd om fysisk aktivitet og trening til personer med artrose tilpasses den enkelte ut ifra en individuell og helhetlig vurdering av helsetilstand, herunder smerter og funksjonsnivå. Vurder behovet for tverrfaglig vurdering og oppfølging. Tilby eller henvis videre til systematisk pasientopplæring. Bruk av samvalgsverktøy (helsenorge.no) kan være nyttig. Motiverende intervju (samtale) er en effektiv og empatisk metode for samtaler om endring, motivasjon og mestring. Bruk tolk ved behov.
Tilrettelegging og gjennomføring av sykdomsspesifikk trening og generell fysisk aktivitet
Sørg for at personer med artrose får systematisk opplæring med informasjons- og treningsprogram.
Informer om:
helseeffektene av fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og begrenset stillesitting
betydningen av livslang regelmessig fysisk aktivitet og trening og å tilegne seg kunnskap og verktøy for å kunne håndtere sykdommen og delta i egen behandling.
aktuelle hjelpemidler, selvhjelpsverktøy og hvor de kan få hjelp til å styrke funksjon, endre levevaner og å mestre hverdagen med kroniske plager.
smerter fra leddene med artrose i hvile og ved belastning samt smertehåndtering.
betydningen av å følge med på hevelse i affiserte ledd og å redusere treningsbelastningen hvis hevelsen ikke går ned, eller hvis smerter øker over tid.
at eventuell bruk av smertestillende legemidler over kortere perioder kan diskuteres med lege.
nytten av å kombinere fysisk og mental trening.
arbeidsgivers plikt til å tilrettelegge den enkeltes arbeidssituasjon dersom det er nødvendig for å kunne være i arbeid jf. Arbeidsmiljøloven § 4-2 (lovdata.no).
Gjennomføring av tilrettelagt trening for personer med artrose
Generelt
Individuelt tilrettelagt trening, med funksjonelle styrkeøvelser, kondisjonstrening, balanseøvelser og øvelser for å opprettholde leddutslag særlig i leddene som har artrose.
Start med belastning tilpasset personens funksjon og smerter, øk belastningen gradvis etter hvert som den fysiske formen bedres.
Trening i basseng kan eksempelvis redusere belastningen på vektbærende ledd.
Smerte i forbindelse med trening er akseptabelt så lenge smertene avtar etter trening og ikke blir verre for hver dag.
Vurder å gi opplæring i hvordan personer med artrose kan vurdere egen smerte og tilpasse aktivitet ut fra smerter og dagsform.
Suppler den individuelle tilrettelagte treningen med annen allsidig fysisk aktivitet basert på personens preferanser.
Ved artrose i hofte eller kne
Individuelt tilpasset treningsprogram veiledet av fysioterapeut med tilrettelagte øvelser for hofte- og kneartrose, minst 2 ganger per uke de første 6–8 ukene. Ved behov, juster treningsprogrammet for å sikre progresjon.
Inkluder styrketrening av svake muskelgrupper i mage, rygg og ben.
Inkluder bevegelighetstrening, spesielt til personer med hofteartrose, for å opprettholde leddutslag i affiserte ledd.
Etter de første 6–8 ukene kan videre trening gjennomføres av personen på egenhånd. Vurder behovet for regelmessig oppfølging hos fysioterapeut for justering av treningsprogrammet og opprettholdelse av motivasjon for livslang trening.
Strukturert treningsprogram, vektkontroll og kombinasjon av mental og fysisk trening kan være gunstig.
Ved håndartrose
Individuelt tilpasset treningsprogram veiledet av ergo- eller fysioterapeut med øvelser for styrke, stabilitet og leddmobilitet i hender.
Vurder om ortose for tommelens grunnledd kan være hensiktsmessig som hjelpemiddel for å gjøre det enklere å være fysisk aktiv og gjennomføre generell trening.
Vurder behovet for endring av levevaner og vektreduksjon. Ved behov for oppfølging, henvis for eksempel til fastlegen, frisklivssentral eller klinisk ernæringsfysiolog.
Følg opp eventuelle andre utfordringer personen har knyttet til det å leve med kronisk sykdom.
Forsiktighetsregler
Dersom personen har smerter som ikke avtar, eller ved økt hevelse i affisert ledd som vedvarer over tid, juster treningsprogrammet med tanke på intensitet, varighet, frekvens og/eller type øvelser.
Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell
AktivA (aktivmedartrose.no) er et strukturert utdanningsprogram for fysioterapeuter, et informasjons- og treningsprogram for pasienter med kne- og/eller hofteartrose, samt et elektronisk registreringssystem. AktivA er tilknyttet Oslo Universitetssykehus.
helsesamtaler, individuell og gruppebasert veiledning om fysisk aktivitet, snus- og røykelutt, sunt kosthold og mestring av søvn, psykiske plager og livet med kronisk sykdom
råd om tilrettelegging og organisering for daglig fysisk aktivitet til ansatte i andre helse- og omsorgstjenester
Aktivitetsdagbok er en dagbok for hjelp til planlegging og gjennomføring av trening og fysisk aktivitet.
Aktivitetsmålere som skritteller, smarttelefon og akselerometer.
Tilrettelagt trening for personer med artrose
Trening og smertestillende legemidler kan redusere smertene ved artrose, men tilrettelagt trening er den eneste av behandlingsformene som objektivt målt forbedrer funksjonen, i tillegg til at det gir smertelindring (Bannuru et al., 2019; Weng et al., 2023). Trening har langt mindre komplikasjoner enn medikamenter (Weng et al., 2023) og kan forebygge og bedre en lang rekke livsstilsykdommer (WHO, 2019).
Tilrettelagt trening gir økt muskelstyrke og bedrer leddfunksjon og det muskulære samspillet rundt leddene (Runhaar et al., 2015) Fysisk aktivitet medfører også bedret næring av leddbrusken og uttransportering av slagstoffer, da dette er avhengig av leddbevegelse (Beckwee et al., 2013). Behandlingen bør være individuelt tilpasset funn fra helhetlig kartlegging av personens helse, funksjon og preferanser (Fernandes et al., 2013; Kloppenburg et al., 2019).
Strukturert treningsprogram, vektkontroll og kombinasjon av mental og fysisk trening (mind-body) som yoga og thai-chi, er vurdert som effektivt og trygt for pasienter med kneartrose uavhengig av komorbiditet (Bannuru et al., 2019).
Tilrettelagt trening for personer med håndartrose har som mål å øke bevegelighet, styrke og leddstabilitet i hendene (Kloppenburg et al., 2019) . Hvor langvarig oppfølging en person med håndartrose bør ha, må basere seg på en individuell vurdering (Kloppenburg et al., 2019)
Smerter, smertelindring og verktøy for å vurdere smerter
Personer med artrose i hofte og kne kan oppnå smertelindring etter en periode med regelmessig, veiledet trening av utholdenhet, styrke samt tilrettelagt funksjonell trening, uansett intensitet, varighet eller hyppighet av aktiviteten (Fransen et al., 2015; Fransen et al., 2014). Smertelindring kan oppleves uansett grad av artrose og smerter ved oppstart av trening(Juhl et al., 2014). Mindre smerter og bedre fysisk funksjon gjør det lettere å gjennomføre daglige aktiviteter. Bevegelighetstrening kan vedlikeholde og eventuelt øke bevegeligheten i affisert ledd ved hofteartrose, og dermed bedre fysisk funksjon og redusere smerter (Moseng et al., 2017, 2018).
Overvekt og fedme kan gi økt risiko for utvikling av artrose og forverre plagene og tilstanden (Blagojevic et al., 2010). Ved overvekt eller fedme hos personer med kneartrose kan vektreduksjon kunne gi smertelindring (Messier et al., 2022) .
Personer med artrose har ofte smerter ved fysisk aktivitet. Mange unngår derfor en del aktiviteter og blir sittende mye i ro. Personer med artrose har nytte av å lære om smertemekanismer, forskjellige typer smerter og opplæring for til å vurdere egne smerter og hva som er akseptabelt smertenivå ved aktivitet, for å selv kunne tilpasse belastningen (Boonstra et al., 2016; Geenen et al., 2018).
Systematisk pasientopplæring
Systematisk pasientopplæring, som artroseskole(Holm et al., 2020), gir personer med artrose kunnskap om sykdommen og smertemekanismene, samt forståelse av hvordan trening og fysisk aktivitet, selv med smerter, vil gi positive effekter. Dette gjelder alle undergrupper av artrose (Bannuru et al., 2019; Kloppenburg et al., 2019).
Behandlingstrinnene ved artrose
Undervisning, veiledet trening og vektkontroll er grunnbehandling for alle personer med artrose i kne og hofte (Bannuru et al., 2019). Noen kan ha behov for å supplere med ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler (NSAIDs), og behandlingstiltak som fysioterapi eller ergoterapi. For noen få personer med artrose kan kirurgi likevel være nødvendig dersom de andre behandlingsalternativene ikke gir tilstrekkelig effekt. Dette vurderes av fastlege og kirurg i samråd med pasienten. De tre behandlingstrinnene kan være aktuelle hver for seg, men også samtidig. Også ved behov for kirurgi er veiledet trening og undervisning, vektkontroll og smertestillende legemidler hensiktsmessig både før og etter operasjonen (Lohmander & Roos, 2007; Roos & Juhl, 2012).
Figur 1: Illustrasjon av behandlingstrinnene ved artrose etter Lohmander et al. (2007) og Bannuru et al. (2019).
Målgruppe for faglig råd for trening og fysisk aktivitet ved artrose
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke er i kontakt med eller behandler personer med artrose i kne, hofte og hender.
Kunnskapsbasert tilnærming
Den forskningsbaserte kunnskapen for anbefalingen er hovedsakelig basert på de nasjonale rådene for fysisk aktivitet og tid i ro, Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling (FYSS) 2021, internasjonale retningslinjer for behandling av artrose fra Osteoarthritis Research Society International (OARSI), behandlingsanbefalinger fra European Alliance of Rheumatology (EULAR) og nyere systematiske oversiktsartikler. I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet og fått innspill fra en arbeidsgruppe bestående av:
Silje Sondell Berg, rådgiver i Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer
Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer
Inger Holm, fysioterapeut og professor Universitetet i Oslo, medisinsk fakultet
Anne Therese Tveter, fysioterapeut, professor ved OsloMet og seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet sykehus
Bente Ree, brukerrepresentant, Norsk Revmatikerforbund
Prosjektet har hatt støtte for metode og digital utforming:
Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling retningslinjer og fagutvikling
Mona Svanteson, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling retningslinjer og fagutvikling
Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema. Inger Holm er prosjektleder og medlem av styringsgruppen for Aktiv med artrose (AktivA). Intellektuelle eller finansielle interesser som potensielt kan påvirke arbeidet er lagt frem for de andre deltakerne i arbeidsgruppen. Det er ikke identifisert interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet.
Bannuru, R. R.,
Osani, M. C.,
Vaysbrot, E. E.,
Arden, N. K.,
Bennell, K.,
Bierma-Zeinstra, S. M. A.,
... McAlindon, T. E.
(2019).OARSI guidelines for the non-surgical management of knee, hip, and polyarticular osteoarthritis.Osteoarthritis & Cartilage,27(11), 1578-1589.
Beckwee, D.,
Vaes, P.,
Cnudde, M.,
Swinnen, E.,
& Bautmans, I.
(2013).Osteoarthritis of the knee: why does exercise work? A qualitative study of the literature.Ageing Research Reviews,12(1), 226-36.
Blagojevic, M.,
Jinks, C.,
Jeffery, A.,
& Jordan, K. P.
(2010).Risk factors for onset of osteoarthritis of the knee in older adults: a systematic review and meta-analysis.Osteoarthritis & Cartilage,18(1), 24-33.
Boonstra, A. M.,
Stewart, R. E.,
Koke, A. J.,
Oosterwijk, R. F.,
Swaan, J. L.,
Schreurs, K. M.,
& Schiphorst Preuper, H. R.
(2016).Cut-Off Points for Mild, Moderate, and Severe Pain on the Numeric Rating Scale for Pain in Patients with Chronic Musculoskeletal Pain: Variability and Influence of Sex and Catastrophizing.Frontiers in Psychology,7, 1466.
Börjesson, M.,
& Dohrn, I.
(2021).FYSS 2021: Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling.,
Fernandes, L.,
Hagen, K. B.,
Bijlsma, J. W.,
Andreassen, O.,
Christensen, P.,
Conaghan, P. G.,
... Vliet Vlieland, T. P.
(2013).EULAR recommendations for the non-pharmacological core management of hip and knee osteoarthritis.Annals of the Rheumatic Diseases,72(7), 1125-35.
Fransen, M.,
McConnell, S.,
Harmer, A. R.,
Van der Esch, M.,
Simic, M.,
& Bennell, K. L.
(2015).Exercise for osteoarthritis of the knee: a Cochrane systematic review.British Journal of Sports Medicine,49(24), 1554-7.
Fransen, M.,
McConnell, S.,
Hernandez-Molina, G.,
& Reichenbach, S.
(2014).Exercise for osteoarthritis of the hip.Cochrane Database of Systematic Reviews,(4), CD007912.
Geenen, R.,
Overman, C. L.,
Christensen, R.,
Asenlof, P.,
Capela, S.,
Huisinga, K. L.,
... Bergman, S.
(2018).EULAR recommendations for the health professional's approach to pain management in inflammatory arthritis and osteoarthritis.Annals of the Rheumatic Diseases,77(6), 797-807.
Holm, I.,
Pripp, A. H.,
& Risberg, M. A.
(2020).The Active with OsteoArthritis (AktivA) Physiotherapy Implementation Model: A Patient Education, Supervised Exercise and Self-Management Program for Patients with Mild to Moderate Osteoarthritis of the Knee or Hip Joint. A National Register Study with a Two-Year Follow-Up.Journal of Clinical Medicine,9(10), 26.
Juhl, C.,
Christensen, R.,
Roos, E. M.,
Zhang, W.,
& Lund, H.
(2014).Impact of exercise type and dose on pain and disability in knee osteoarthritis: a systematic review and meta-regression analysis of randomized controlled trials.Arthritis & Rheumatology,66(3), 622-36.
Kloppenburg, M.,
Kroon, F. P.,
Blanco, F. J.,
Doherty, M.,
Dziedzic, K. S.,
Greibrokk, E.,
... Carmona, L.
(2019).2018 update of the EULAR recommendations for the management of hand osteoarthritis.Annals of the Rheumatic Diseases,78(1), 16-24.
Lohmander, L. S.,
& Roos, E. M.
(2007).Clinical update: treating osteoarthritis.Lancet,370(9605), 2082-4.
Messier, S. P.,
Newman, J. J.,
Scarlett, M. J.,
Mihalko, S. L.,
Miller, G. D.,
Nicklas, B. J.,
... Beavers, D. P.
(2022).Changes in Body Weight and Knee Pain in Adults With Knee Osteoarthritis Three-and-a-Half Years After Completing Diet and Exercise Interventions: Follow-Up Study for a Single-Blind, Single-Center, Randomized Controlled Trial.Arthritis care & research,74(4), 607-616.
Moseng, T.,
Dagfinrud, H.,
Smedslund, G.,
& Osteras, N.
(2017).The importance of dose in land-based supervised exercise for people with hip osteoarthritis. A systematic review and meta-analysis.Osteoarthritis & Cartilage,25(10), 1563-1576.
Moseng, T.,
Dagfinrud, H.,
Smedslund, G.,
& Osteras, N.
(2018).Corrigendum to 'The importance of dose in land-based supervised exercise for people with hip osteoarthritis. A systematic review and meta-analysis' [Osteoarthritis Cartilage 25 (2017) 1563-1576].Osteoarthritis & Cartilage,26(5), 707-709.
Roos, E. M.,
& Juhl, C. B.
(2012).Osteoarthritis 2012 year in review: rehabilitation and outcomes.Osteoarthritis & Cartilage,20(12), 1477-83.
Runhaar, J.,
Luijsterburg, P.,
Dekker, J.,
& Bierma-Zeinstra, S. M.
(2015).Identifying potential working mechanisms behind the positive effects of exercise therapy on pain and function in osteoarthritis; a systematic review.Osteoarthritis & Cartilage,23(7), 1071-82.
Weng, Q.,
Goh, S. L.,
Wu, J.,
Persson, M. S. M.,
Wei, J.,
Sarmanova, A.,
... Zhang, W.
(2023).Comparative efficacy of exercise therapy and oral non-steroidal anti-inflammatory drugs and paracetamol for knee or hip osteoarthritis: a network meta-analysis of randomised controlled trials.British Journal of Sports Medicine,57(15), 990-996.
