Veiledende samtale: Helsepersonell som skal veilede og følge opp personer med støtte til økt fysisk aktivitet i forebygging, behandling eller rehabilitering, bør benytte «veiledende samtale» (HØRINGSUTKAST)

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Ekstern høring:

Høringsfrist 30. juni 2026. Mer informasjon på høringssiden.

«Veiledende samtale» bør benyttes som trinn to etter en «kort strukturert samtale» eller når personen selv tar kontakt for støtte til endring av fysisk aktivitet, trening og/eller redusert stillesitting, der dette har betydning for å oppnå bedring i pasientens helse og livskvalitet.

Målet med den veiledende samtalen er å styrke personens forutsetninger for endring og mestring, og bidra til at personen øker sitt fysiske aktivitetsnivå på kort og lang sikt.

Gjennomføring av en veiledende samtale tar vanligvis ca. 20–30 minutter, men kan ta kortere og lengre tid avhengig av personens utgangspunkt og behov. Veiledende samtale kan også gjennomføres som flere kortere samtaler.

Veiledende samtale bør tilpasses personens helsekompetanse og endringsberedskap (det vil si hvor klar og villig en person er til å starte en endringsprosess), og kan tilbys av for eksempel:

frisklivssentraler og andre i primærhelsetjenester, inkludert fastlegen
rehabiliteringstjenester
psykisk helse- og rustjenester
spesialisthelsetjenesten

Personell som gjennomfører veiledende samtale bør:

ha grunnleggende ferdigheter i og benytte kunnskapsbaserte kommunikasjonsmetoder og teknikker for atferdsendring og mestring
sammen med personen sette mål og lage en plan for gjennomføring av fysisk aktivitet og trening. Planen bør være tidsavgrenset og legge til rette for at personen skal fortsette med fysisk aktivitet etter oppfølging i helsetjenesten.
informere om aktuelle aktivitetstilbud, selvhjelpsverktøy og hjelpemidler, og ved behov gi veiledning i bruk av disse
vurdere behovet for å måle og teste fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon for å kunne gi pasienten tilpasset fysisk aktivitet, evaluere fremgang og justere belastning i henhold til progresjon underveis. Måling og testing bør ev. gjennomføres av personer med helse- og treningsfaglig kompetanse (f. eks. fysioterapeuter, helse- og treningsfysiologer/fysiologer).
følge opp mål og planer og justere planen i henhold til progresjon underveis
samarbeide med lokale tjenester og aktører og tilrettelegge for overgang til andre lokale tilbud for fysisk aktivitet etter oppfølging i helsetjenesten (for eksempel fra kommunen, frivillige organisasjoner, treningssentre m.m.)

Hensikten med rådene kort strukturert samtale og veiledende samtale, er å sikre at fysisk aktivitet inngår i et helhetlig forløp når det er viktig for den enkeltes helsetilstand.

Figur som viser at en kort strukturert samtale kan føre til "mål og plan for individuelt tilpasset oppfølging", enten direkte, eller via en veiledende samtale. — Illustrasjon av sammenhengen mellom «kort strukturert samtale om fysisk aktivitet» og «veiledende samtale»

Fysisk aktivitet er all bevegelse som øker energiforbruket utover hvilenivå, mens trening er en planlagt og strukturert fysisk aktivitet for å forbedre eller vedlikeholde fysisk form (Caspersen et al., 1985; Nerhus et al., 2011).

Benytt en personsentrert tilnærming der kommunikasjonen er tilpasset den enkeltes livssituasjon, forutsetninger og helsekompetanse. Opplevelsen av å bli tatt på alvor og akseptert med de vanene man har, er viktig for en god samtale og endringsprosess.

Gjennomføring av samtalen

Inviter personen til en dialog om egne aktivitetsvaner på en måte som fremmer selvrefleksjon og autonomi. Vær oppmerksom på at informasjon som ikke er tilpasset personens helsekompetanse og endringsberedskap kan bidra til økt motstand og redusere tro på egen mestring. Unngå en argumenterende eller konfronterende samtaleform.

Rett oppmerksomheten mot personens ressurser og hva som fremmer god helse og mestring. Motivasjon, barrierer og muligheter for endring er viktige tema i samtalen. Det krever en tilstedeværende, åpen og lyttende holdning. Etterlevelse øker når helsepersonell har en empatisk, personsentrert tilnærming, er særlig oppmerksomme, gir tilpasset informasjon, samt tilbyr hyppig kontakt i oppstartsfasen og oppfølging etter behov.

I gjennomføring av veiledende samtaler benyttes kunnskapsbaserte kommunikasjonsmetoder, teorier og teknikker for atferdsendring og mestring (se mer under). Det krever jevnlig praktisk trening.

Hovedpunkter i en veiledende samtale kan inkludere å

Engasjere: Inviter personen til å reflektere over egen helse, fysisk aktivitetsnivå og vaner (nåsituasjon).
Fokusere: Utforsk hva personen vet om fysisk aktivitet, trening, stillesitting og sammenhengen med egen helsetilstand. Del ev. informasjon om fysisk aktivitet og inviter til refleksjon over relevans for personens situasjon.
Utforske: Inviter til refleksjon over hvilke fordeler, barrierer personen opplever knyttet til det å bli mer fysisk aktiv.
Forsterke: Gjør det personlig: få frem de 2–3 viktigste grunnene personen har for å bli mer fysisk aktiv. Se fremover: hvilke forskjeller/erfaringer kan oppnås f. eks. etter et halvt år med mer fysisk aktivitet. Bygge selvtillit: hvordan eller på hvilke måter tenker personen at hen kan bli mer fysisk aktiv.
Avgjøre: Oppsummer hva personen har sagt, spør/avklar hva hen ønsker å gjøre videre.
Planlegge, støtte og følge opp: Sammen med personen, utforsk muligheter, bli enige om mål og plan, adresser hva som kan bli hindringer underveis, informer om verktøy, ressurser og tilbud, og avtal oppfølging, se også avsnittet om oppfølging under.

Eksempler på kommunikasjonsmetoder, teorier og teknikker for atferdsendring og mestring

Motiverende intervju (MI), MI kombinert med kognitiv atferdsterapi og Stadiemodellen (transteoretiske modell for endring) er eksempler på kunnskapsbaserte samtalemetoder og modeller som kan benyttes i veiledning og tiltak for endring av fysisk aktivitet.

For mer informasjon om metodene, praktiske øvelser, filmer og podkast med eksempler på bruk av metoden, samt hjelpeark med mer, se lenger nede på siden under «Verktøy for gjennomføring av samtaler».

Motiverende intervju (MI) er en personsentrert metode som baserer seg på erfaring og forskning om hvordan en persons motivasjon for endring kan økes gjennom samtale. Grunnverdiene i MI er aksept, nysgjerrighet, medfølelse og partnerskap, selvbestemmelse og empati. Målet er å øke brukerens bevissthet om egne levevaner og situasjon, og vekke et positivt endringsønske. Sentralt i MI er å skape en god relasjon, gå inn i samtalen uten å konfrontere eller dømme samt, hente ut personens egne verdier, motivasjon, evner og ressurser for å lykkes med endring.

Kognitiv atferdsterapi (KAT) (kognitiv.no) er en samtalemetode som retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder uønsket atferd. Tilnærmingen kan kombineres med MI. Prinsipper fra KAT som kan anvendes i veiledning er: kartlegging av vanskelige situasjoner, utprøving av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall (Berge et al., 2022).

Stadiemodellen (den transteoretiske modellen) er en modell som beskriver atferd, og hvordan mennesker endrer atferd i stadier eller faser. Stadiemodellen gir grunnlag for å forstå en endringsprosess, og gir føringer for hvordan veiledning og dialog kan tilpasses etter hvilket stadium personen befinner seg i (Prochaska et al., 1994).

Personer som er inaktive eller ikke er regelmessig fysisk aktive befinner seg gjerne i ett av de første to stadiene («før-overveielse« og «overveielse») og er enten ikke interessert i endring, eller har en begynnende erkjennelse av at egen atferd kan være utfordrende og kan tenke seg å endre atferd på sikt. Disse har lav endringsberedskap. I veiledning vil det være hensiktsmessig å øke bevissthet og motivasjon ved å ha fokus på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og egen helse, bekymringer knyttet til fysisk aktivitet, samt undersøke ambivalens ved å utforske fordeler og ulemper med fysisk aktivitet.

Personer som tenker det kan være aktuelt å starte opp med med litt mer fysisk aktivitet og/eller prøver å komme i gang, befinner seg gjerne i det tredje eller fjerde stadiet («forberedelse» eller «handling»). Det er først når en person er i et av disse stadiene at hen er mottakelig for handingsorientert informasjon. Veiledningen kan da ta opp hva som kan være et første konkrete skritt for å bli mer fysisk aktiv og prøve det ut, og hvordan komme i gang.

For personer som har ikke har mye erfaring med fysisk aktivitet, og har et lavt fysisk aktivitetsnivå, og ønsker å komme i gang: Informer gjerne om at all fysisk aktivitet teller, også aktivitet av kort varighet og lett intensitet. Selv litt aktivitet gir helsegevinst. Det kan være med å redusere barrierer og virke motiverende for å komme i gang jf. rådet om regelmessig fysisk aktivitet.

Personer som er i gang med å prøve ut fysisk aktivitet og/eller har vært i gang en stund vil være i det fjerde eller femte stadiet («handling» eller «vedlikehold»). Da er det sentralt å ta opp hvordan det går, hva som har fungert bra og eventuelle utfordringer og hva som skal til å for å fremme mestring og holde motivasjonen oppe.

Vær oppmerksom på at tilbakefall til tidligere vaner er en naturlig del av endringsprosesser. Det innebærer at personer kan bevege seg frem og tilbake mellom stadiene, og at endring ofte skjer i sykluser snarere enn i en lineær prosess. Derfor er det sentralt å planlegge for hvordan tilbakefall kan håndteres.

Om måling og testing

I en veiledende samtale der pasienten er henvist fra annet helsepersonell, for eksempel fastleger, vil det som regel være avklart at personen trenger å bli mer fysiske aktiv. Dersom det er uklart hvor fysisk aktiv personen er, er det sentralt å få et inntrykk av personens aktivitetsnivå opp mot de generelle anbefalingene for aktuell aldersgruppe og/eller aktuell diagnose. Måling og testing benyttes når det er et behov for å vurdere aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon mer detaljert. [Det er under utarbeidelse et separat råd om måling og testing.]

Veiledende samtale kan foregå fysisk eller digitalt, og kan kombineres med ulike verktøy og hjelpemidler.

Benytt en kultursensitiv tilnærming og tolk ved behov i tråd med veileder om tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten.

Verktøy for gjennomføring av samtaler

Veiledning til gjennomføring av helsesamtalen i frisklivssentraler (PDF) gir en oversikt over vanlige steg i en endringsprosess for å endre levevaner (endringshjulet).
Skala-spørsmål som er hentet fra motiverende intervju, kan brukes for å utforske motivasjon og i hvilken grad en person er klar for å være fysisk aktiv, og måloppnåelse (under utarbeidelse).
Motiverende samtale (MI) som metode, øvelser, filmer og podkast med eksempler på bruk av MI
Stöd för samtal om otillräcklig fysisk aktivitet (socialstyrelsen.se)
Motiverende samtale/Motiverende intervju (MI) (korus.no) med verktøy, ressurser og MI-Analyse
Mer informasjon om kognitiv atferdsterapi, se kognitiv.no.
Samtaleverktøyet «Gode aktivitetsvaner» inneholder illustrasjoner som kan benyttes som utgangpunkt for samtale om ulike tema knyttet til fysisk aktivitet og stillesitting:
- Gode aktivitetsvaner, Veileder for helsepersonell (PDF)
- Gode aktivitetsvaner: presentasjon i powerpointformat
- Gode aktivitetsvaner, presentasjon i PDF
Spørsmålsguide som kan brukes for å avklare i hvilket stadium en person er med hensyn til endring, og hva man kan snakke om i de ulike stadiene (under utarbeidelse).
Skjema for ambivalensutforskning (PDF) er til hjelp i å få frem fordeler og ulemper med å bli mer fysisk aktiv, og er spesielt nyttig når en person har begynt å overveie endring.
Håndboken «Motivation för motion» (Faskunger, 2004) beskriver hvordan Stadiemodellen kan brukes i praksis for å støtte personer til mer fysisk aktivitet.

Oppfølging av personer som ønsker støtte til å bli mer fysisk aktive

1. Lag en individuell plan sammen med personen

I dialog med personen, utarbeid en individuell plan med konkrete mål og tiltak. Ta utgangspunkt i personens nåværende fysiske aktivitetsnivå og juster gradvis. Bruk gjerne Aktivitetsdagboken som støtteverktøy.

Avklar type aktivitet, hyppighet, varighet og intensitet. Inkludere tiltak for å øke hverdagsaktivitet og redusere stillesitting. Vurder hvilke aktivitetstilbud som er aktuelle, og eventuell bruk av selvhjelpsverktøy. Bruk av f. eks. skrittellere treningsklokker og apper o.l. kan være motiverende og bedre etterlevelse.

Målene bør være spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte, og inkludere kortsiktige og langsiktige mål. Bryt ned i delmål, og konkretiser hvordan målene skal nås, for eksempel når, hvor og hvordan aktiviten bør gjennomføres.

Vurder å bruke teknikker for atferdsendring, se eksempler på noen som er mye brukt for å endre fysisk aktivitet (Courneya et al., 2016; Nadal et al., 2024).

«Problemløsning»: identifisere hindringer og tiltak for å håndtere dem
«Registrering av egen aktivitet»: for eksempel bruke dagbok, skritteller, klokker og apper for å registrere og følge med på gjennomføring av fysisk aktivitet og trening
«Bevisstgjøring»: identifisere triggere for fysisk aktivitet og inaktivitet
«Instruksjon og opplæring i å utføre aktivitet»: delta i gruppeaktivitet eller se en instruksjonsfilm m.fl.
«Informasjon om helsegevinster»: få eller skaffe seg informasjon på egen hånd om helsegevinster ved fysisk aktivitet og trening (muntlig informasjon, brosjyre, høre på podkast, se på youtube eller lignende)
«Sosial støtte»: utforske hvordan personen kan få/be/planlegge for praktisk og emosjonell støtte til fysisk aktivitet og trening fra familie, venner, annet nettverk
«Vanebygging»: koble nye vaner til eksisterende rutiner og eventuelt inkludere belønning som forsterking

2. Følg opp planen sammen med personen

Avtal tidspunkt for oppfølging – fysisk, digitalt eller per telefon. Tidlig oppfølging (etter 1–2 uker) kan støtte endringsprosessen, med videre kontakt f.eks. etter 3–6 måneder. Revider planen basert på progresjon, erfaringer underveis, og innarbeid justeringer i planen ved behov.

Tema for oppfølgingssamtalene kan være å utforske progresjon, snakke om positive og negative erfaringer med å følge planen og om hvordan fysisk aktivitet og helse henger sammen. Sjansen for en positiv endringsprosess øker når helsepersonell bygger opp under pasientens mestringsevne og legger vekt på det pasienten får til (Aboumatar et al., 2022).

Regelmessig oppfølging og en skriftlig plan for fysisk aktivitet øker gjennomføringsgraden (Börjesson et al., 2018). Gruppetrening eller avtaler med venner kan styrke motivasjon, kvalitet på aktiviteten, og gjennomføring. Henvis til Frisklivssentral eller andre relevante tilbud ved behov.

Vær oppmerksom på at økt fysisk aktivitet kan redusere behovet for legemidler eller i enkelte tilfeller falle bort. Det kan derfor være behov for at lege vurderer behovet får å justere legemidler underveis.

3. Ha oversikt over informasjon og tilbud som kan være nyttig for personen

Samarbeid med andre aktører for å få oversikt og informasjon om lokale tilbud og for å kunne hjelpe personen til å finne frem til aktiviteter og tilbud som passer den enkelte, og som kan benyttes i oppfølging, og etter endt oppfølging.

Vær oppmerksom på at en del vil ha behov for oppfølging i helsetjenesten over lang tid før de er stand til å benytte lokale tilbud utenfor helsetjenesten. Noen vil ha nytte av å delta i lokale offentlige, frivillige og private tilbud i kombinasjon med oppfølging i tjenesten. Andre trenger kun informasjon om ulike lokale tilbud og kan benytte disse uten oppfølging i helsetjenesten. Noen kan klare seg kun med bruk av selvhjelpsverktøy.

4. Dokumenter samtaler og oppfølging i journal og epikriser

Å samtale om, og lage en plan for oppfølging av fysisk aktivitet for pasienter med, eller med risiko for hjerte- og karsykdom, diabetes 2 eller fedme, samt dokumentere dette i journal, gir rett til bruk av takst 101 i allmennpraksis.

For forsiktighetshensyn og eventuelle kontraindikasjoner for tilrettelagt fysisk aktivitet, se faglige råd for aktuelle diagnoser og tilstander.

Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell

Mer Informasjon

Legers takst for livstilsintervensjon (takst 101, legeforeningen.no)
Anbefalinger om fysisk aktivitet i forebygging og behandling
Smart mosjon i arbeidslivet, gratis, forskningsbasert treningsprogram for ansatte tilpasset ulike arbeidshverdag og utgangspunkt
Basis (basis-fallforebygging.no), fallforebygging med kvalitetssikrete metoder og programmer. Gratis e-læringsprogram for ansatte eller personer som jobber ved landets treningssentre, aktivitetssentre og institusjoner for eldre. Fire målgruppetilpassete kursopplegg.
Ressurser og informasjon fra «Moving Medicine» (movingmedicine.ac.uk)
Få betre kondisjon og uthaldenhet (helsenorge.no)

Tilbud

Kommunens frisklivssentral er en helsetjeneste som tilbyr individuell og gruppebasert veiledning og støtte til endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Frisklivsentralene tilbyr helsesamtaler og individuell og grupperettet støtte til økt fysisk aktivitet, sunt kosthold, snus- og røykeslutt samt mestring av søvnvansker og psykiske belastinger. Bruker/pasient kan henvises til frisklivssentralen eller ta kontakt selv. Oversikt over kommuner med frisklivssentraler.
Ergo- og fysioterapitjenester. Se den aktuelle kommunens egne nettsider.
Aktivitetskontakt/Fritidskontakt gjennom kommunal støttekontaktordning (helsenorge.no)
Aktiv på dagtid (idrettsforbundet.no) tilbyr mange steder i landet organisert fysisk aktivitet for mennesker som helt eller delvis står utenfor arbeidslivet.
Andre lokale tilbud, se bla. kommunenes nettsider, idrettslags- og andres aktørers nettsider for informasjon om trenings- og aktivitetstilbud.

Selvhjelpsverktøy

Aktivitetsdagbok – for deg som vil bli i bedre form
På Lev – Helsenorge finnes kunnskapsbaserte verktøy for de som vil endre en vane og informasjon om hva den enkelte selv kan gjøre for å bedre egen helse.
Kondisjonskalkulator (ntnu.no)
Aktivitetsmålere (apper, klokker, skritteller og lignende)
Starthjelp til å endre livsstil: Verktøy (helsenorge.no)

Helse- og omsorgstjenesten skal fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning (Helsedirektoratet, 2026; Hol §3-3; Sphl § 1-1). Samarbeid mellom helsepersonell med ulike roller i ulike tjenester er nødvendig for at brukere /pasienter skal oppleve sammenhengende helsetjenester i helhetlige forløp.

Individuelle samtaler og veiledning om fysisk aktivitet er et kjerneelement i arbeidsprosessen med å benytte fysisk aktivitet i forebygging og som medisin. En helhetlig vurdering av personens forutsetninger for endring, tidligere erfaringer med fysisk aktivitet, nåværende fysisk aktivitetsnivå, opplevde barrierer og motivasjon for fysisk aktivitet, gir grunnlag for å tilpasse kommunikasjonen og veiledningen til den enkelte, og legger til rette for redusert motstand som skaper gode forutsetninger for å lykkes med endring av fysisk aktivitetsvaner (Bahr, 2009; Faskunger, 2004; Prochaska et al., 1994). Kort strukturert samtale og veiledende samtale er faglige råd for hvordan helsepersonell kan ta opp, samtale om og veilede til økt fysisk aktivitet, trening og/eller redusert stillesitting når dette har betydning for å oppnå bedring i pasientens helse og livskvalitet. Hensikten med rådene er å bidra til at fysisk aktivitet og trening inngår i et helhetlig og sammenhengende pasientforløp.

Frisklivsentralenes tilbud og brukernes erfaringer

I Norge er frisklivssentralene en helsetjeneste som jobber med endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Undersøkelser blant personer som har deltatt frisklivsentralenes tilbud, viser at de ansattes tilnærming har betydning for deltakernes opplevelse. Det å bli tatt imot på en empatisk, ikke-dømmende måte og bli møtt med anerkjennelse og opplevelse av å bli sett, beskrives som positivt for motivasjon og videre deltakelse, og også at det gis individuell tilpasset veiledning både i og utenfor gruppeaktivitet basert på den enkeltes behov (Helsedirektoratet, 2025).

Bruk av samtaler og oppfølging for å endre fysisk aktivitet i helsetjenesten

Vurderinger av systematiske oversiktsstudier av randomiserte kontrollerte studier uført av Socialstyrelsen i Sverige, viser at to eller flere samtaler om fysisk aktivitet med tillegg av skriftlig informasjon, gjennomført av helsepersonell, fører til positiv endringer i fysisk aktivitet og gir klinisk relevante helseeffekter (Martin et al., 2015; Orrow et al., 2012; Socialstyrelsen, 2024a). Resultatene gjelder for voksne personer som er utilstrekkelig fysisk aktive, med og uten spesiell sykdomsrisiko, og viser økt fysisk aktivitetsnivå (SMD 0,25, 96% KI 0,11-0,38 ), og at flere blir fysisk aktive (OR 1,42, 95 %, KI 1,17–1,73) henholdsvis etter 12–24 måneder og 12–14 måneder (Orrow et al., 2012, 2013). Det er også mulig å redusere stillesittende tid. Resultatene viser 18 minutter mindre per dag (95 % KI -43 til 0,38), men det vitenskapelige grunnlaget for at samtaler reduserer stillesittende tid er begrenset (Martin et al., 2015; Socialstyrelsen, 2024a). Socialstyrelsen har identifisert flere tematisk aktuelle oversiktsartikler som er publisert etter Orrow et al. (2012), men som er ekskludert av ulike grunner (Socialstyrelsen, 2024b).

Vaner utvikles over tid når vi gjentar samme handling i den samme situasjonen så mange ganger at vi til slutt gjør de automatisk (Gardner et al., 2019). Endring av vaner er en utfordrende prosess med flere faser. Tilbakefall er en naturlig del av endringsprosessen. Mange trenger oppfølging over lenger tid for å lykkes (DiClemente et al., 1991). Støtte og oppfølging fra helsepersonell øker sjansene for at personen lykkes med varig endring (Denison et al., 2012). En systematisk oversiktsartikkel med metaanalyse av randomiserte kontrollert studier av tiltak for å øke fysisk aktivitet gjennomført av helsepersonell i primærhelsetjenesten (primært leger, sykepleiere, fysioterapeuter) med en oppfølginsgtid som varierte fra 3 til 36 måneder, viser effekt på antall minutter med moderat-til-hard fysisk aktivitet, andel som tilfredsstiller anbefalinger for moderat-til- hard fysisk aktivitet og total fysisk aktivitet per uke (Kettle et al., 2022). En annen systematisk oversiktsartikkel viser at tiltak gjennomført i primærhelsetjenesten med lengre oppfølgingsperiode har større effekt på det fysiske aktivitetsnivået enn kortere oppfølginsperiode (12 måneder vs. 6 måneder) (van der Wardt et al., 2021).

Metoder og modeller som utgangspunkt for kommunikasjon, veiledning og tiltak

Erfaringsbasert praksiskunnskap, brukererfaring og forskning støtter at bruk av kunnskapsbaserte metoder og modeller i kommunikasjon og veiledning er hensiktsmessig. Samtalemetoder som motiverende intervju (MI) (Motiverende intervju som metode, 2026) og tilnærming basert på stadiemodellen (transteoretiske modellen for endring) gir et strukturert rammeverk for å utforske motivasjon, håndtere ambivalens, og tilpasse veiledningen til personens beredskap for endring (Faskunger, 2004). MI kan kombineres med kognitiv atferdsterapi (KAT). KAT bygger på kognitiv og læringspyskologisk teori, samt forskning på terapeutiske metoder og prosesser (Berge et al., 2022; Kognitiv atferdsterapi, 2026). Den underliggende antakelsen i KAT er at atferd kan læres og avlæres, justeres og erstattes av annen atferd gjennom strategier som målsetting, problemløsning, stimuluskontroll og selvmonitorering. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder uønsket atferd. MI og prinsipper fra KAT kombineres i veiledning om fysisk aktivitet.

Bruk av MI har blitt undersøkt blant personer med ulike risiko- og helseutfordringer. Oversiktsartikler har funnet positive effekter av MI på endring av fysisk aktivitet sammenlignet med kontroll blant personer med kroniske sykdommer som fedme og multipple sklerose (O'Halloran et al., 2014), blant personer med type 2 diabetes (Soderlund, 2018; Thepwongsa et al., 2017), og blant personer med kreft og overlevende etter kreft (Harkin et al., 2023; Takemura et al., 2024). For enkelte andre helsetilstander er det ikke funnet effekt av MI på fysisk aktivitet blant som bla blir diskutert i lys av at det var stor usikkerhet knyttet til om MI var tilfredsstillende gjennomført (Mifsud et al., 2020), og få inkluderte enkeltstudier (Akinrolie et al., 2025).

En stor systematisk oversiktsartikkel med metaanalyse med 97 randomiserte kontrollerte studier og 27 811 deltakere med og uten risikofaktorer og/eller definert sykdom viser at tiltak med MI førte til økning i total fysisk aktivitetsnivå (i gjennomsnitt 1323 skritt per dag, 95% KI 970 til 1911) og moderat-til-hard fysisk aktivitet (i gjennomsnitt 95 ekstra minutter/uke, 95% KI 40 til 150) (Zhu et al., 2024). Studien viser også effekt på reduksjon i tid i ro/stillesitting (i gjennomsnitt 51 min/dag, 95% KI -90- -12). Effekten gjaldt for en oppfølgingstid på tom. 1 år. Fysisk aktivitet ble målt på ulike måter (skritteller, akselerometer og selvrapportering). Det var stor grad av variasjon i erfaring, trening og kvalifikasjoner hos dem som leverte tiltakene, og i gjennomføring blant deltakerne. MI ble benyttet både individuelt og/eller i gruppe, ansikt til ansikt eller via telefon, digitalt eller i kombinasjoner av disse. På grunn av ulike metodiske svakheter ved de inkluderte studiene, har forfatterne vurdert evidensen som lav til veldig lav, avhengig av utfall. Oversiktsstudier som har undersøkt tiltak med MI i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi har også dokumentert positiv effekt på fysisk aktivitet og andre helseutfall (Barrett et al., 2018; Nightingale et al., 2023).

MI krever kunnskap og kontinuerlig trening i teknikkene som inngår i metoden (Soderlund, 2018; Zhu et al., 2024). Å følge sentrale aspekter ved metoden, dvs. å være MI-konsistent i gjennomføringen, samt grad av kompetanse i metoden og antall veiledningssesjoner kan ha betydning for effekten (Lundahl et al., 2010; VanBuskirk et al., 2014). Bruk av andre typer motivasjonsstrategier i tillegg, som f. eks. informasjonsmateriell, selvhjelpsverktøy som skrittellere, treningsklokker mm. kan virke positivt inn på resultatene (Nuss et al., 2021; Pudkasam et al., 2021). Undersøkelser fra Norge, viser at ansatte på frisklivsentraler som benytter MI regelmessig, hadde bedre skår på bruk av MI-forenlige ytringer som å være eksplisitt til å formidle klientens rett til selvbestemmelse, sammenlignet med andre som hadde tilsvarende opplæringsomfang i MI (Andresen et al., 2016).

Stadiemodellen for atferdsendring (den transteoretiske modellen) er en av flere modeller og teorier som er mye brukt som utgangspunkt for å utvikle og gjennomføre helserelaterte tiltak. Systematiske oversiktsartikler som inkluderer randomiserte studier viser at ulike tiltak for å endre levevaner, inkludert veiledning, kan ha effekt på endring av fysisk aktivitet hos personer med ulike risikofaktorer, tilstander og diagnoser (El-Sobkey et al., 2024; Huynh et al., 2022; Lin et al., 2025; Rodrigues et al., 2024). Oversiktsstudiene inkluderer ikke metaanalyser, og funnene er blandet; flere av de inkluderte studiene i oversiktsartiklene viser positive effekter på fysisk aktivitet, men ikke alle.

Mål og planer

Når personen blir bevisst egne aktivtetsvaner og hvor mye tid de er i ro, involveres i å sette konkrete mål og lage planer, øker sjansene for å lykkes. Regelmessig egenevaluering av gjennomført trening og fysisk aktivitet er nyttig for å opprettholde motivasjon (Samdal et al., 2017).

Atferdsendringsteknikker (behaviour change techniques) kan forklares som de «aktive ingrediensene» eller byggesteinenene i tiltak for å endre atferd og skape nye vaner. Teknikkene kan innarbeides i veiledning, planer og tiltak. Atferdendringteknikker er uavhengige av teorier, men kan ha utgangspunkt i ulike teorier (Nadal et al., 2024). Effekten av å benytte ulike atferdsendringsteknikker i ulike tiltak og intervensjoner innen helse- og omsorgssektoren er undersøkt i en paraplyoversikt basert på 26 oversiktartikler med ulikt studiedesign, inkludert randomiserte kontrollerte studier. Resultatene viser at atferdsendringsteknikker er effektive i å fremme gunstig helseatferd, inkludert fysisk aktvitet, samt kliniske utfall blant personer med ikke-smittsomme sykdommer (Nadal et al., 2024). De vanligst brukte teknikkene med tydeligst konsistent effekt, var teknikkene innenfor hovedgruppene «mål og planlegging» , «tilbakemelding og monitorering», «forming av kunnskap» og «sosial støtte». En stor randomisert kontrollert 3-årig treningsstudie blant tarmkreftpasienter inkluderte systematisk bruk av flere evidensbaserte atferdsendringsteknikker (Courneya et al., 2016; Courneya et al., 2025). Resultatene viser bla en tydelig bedre sykdomsfri overlevelsesrate og fysisk form hos deltakerne i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, som kun fikk helseinformasjon om levevaner.

Som en del av en plan og oppfølging, kan kartlegging, måling og testing av fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon kan være viktig for å finne frem til riktig dosering av fysisk aktivitet (varighet, intensitet, frekvens), vurdere endring og fremgang over tid og tilpasse aktivitetsprogrammet underveis (Hagströmer et al., 2021).

Planlegging for overgang til tilbud utenfor helse- og omsorgstjenesten

Henvisning fra helse- og omsorgstjenesten til fysiske aktivitetstilbud ledet av fagpersoner med treningskompetanse, har positive effekt på deltakernes fysiske aktivitetsnivå, kondisjon og livskvalitet, og helseparametre som blodtrykk, BMI og depressive symptomer (O'Brien et al., 2025). Resultatene fra paraplyoversikten støtter at helsepersonell sammen med pasienten bør planlegge for bruk av andre aktivitetstilbud med treningsfaglig kompetanse etter oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, for fortsatt regelmessig fysisk aktivitet.

Metode og prosess

Målgruppe

Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer som har nytte av fysisk aktivitet som medisin.

Veiledende samtale retter seg mot helsepersonell som skal veilede og motivere personer til økt og regelmessig fysisk aktivitet og mindre stillesitting, for eksempel i frisklivssentraler og andre primærhelsetjenester, inkludert fastlegen, rehabiliteringstjenester, psykisk helse- og rustjenester, spesialisthelsetjenesten. En veiledende samtale benyttes primært når det er avklart at en person har behov for støtte og oppfølging for å endre sin fysiske aktivitet som en del av behandling og oppfølging.

Kunnskapsbasert tilnærming

For rådet veiledende samtale er det tatt utgangspunkt i føringer og kunnskapsgrunnlaget i nasjonale retningslinjer fra Socialstyrelsen i Sverige (Socialstyrelsen, 2024a), kapitlene 1.9-11 FYSS 2021 (Hagströmer et al., 2021; Hassmén et al., 2021; Kallings et al., 2021), og Aktivitetshåndboken (Bahr, 2009), og det er søkt etter relevante oversiktsartikler. Biblioteket for helseforvaltning ved Folkehelseinstituttet har gjort systematiske søk i tre databaser etter nyere oversiktsartikler som undersøker tiltak for å endre fysisk aktivitet ved bruk av motiverende intervju og stadiemodellen (transteoeretiske modellen). I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.

For kunnskapsgrunnlaget for de ulike diagnosespesifikke anbefalingene se Sykdommer og tilstander i Fysisk aktivitet i forebygging og behandling og Aktivitetshåndboken 2009 (PDF). Se også Metode og prosess for faglige råd om fysisk aktivitet ved sykdommer og tilstander.

For kunnskapsgrunnlaget for de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting, se under Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet.

Arbeidsform og deltakere

Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av interne og eksterne deltakere:

Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver, prosjektleder, Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer
Siri Marte Hollekim-Strand, førsteamanuensis, Ph.D, Fysioterapeut, INB, NTNU
Liv Berit Hæg, fagansvarlig, Frisklivssentralen Drammen kommune, fysioterapeut master
Christina Gjestvang, førsteamanunensis, trenings- og helsefysiologer, Ph.d, NIH
Gry Ekeberg Bodin, brukerrepresentant, NCD Alliansen
Siv Tove Engebråten, psykolog, Norsk psykolog forening (NPF)
John Munkhaugen, forskningsleder og professor, Drammen sykehus og avdeling for atferdsmedisin, UiO
Ståle Sagabråten, fastlege i Ål, leder av fagrådet i allmennlegemedisinforeningen
Line Hole, brukerrepresentant, Mental Helse
Renate Eliassen Rue, Frisklivssentralen i Fredrikstad kommune
Gunnbjørg Løining Gjerme, Frisklivssentralen i Fredrikstad kommune

Kommunenes Sentralforbund ble forespurt om å delta, men hadde ikke anledning.

Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:

Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling avdeling normering
Turid Nygård Dager, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus

Habilitet

Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema med potensielle intellektuelle eller finansielle interessekonflikter. Skjemaene er vurdert av Helsedirektoratet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identiﬁsert.

Referanser

Aboumatar, H., Pitts, S., Sharma, R., Das, A., Smith, B. M., Day, J., . . . Bennett, W. L. (2022). Patient engagement strategies for adults with chronic conditions: an evidence map. Syst Rev, 11(1), 39. https://doi.org/10.1186/s13643-021-01873-5

Akinrolie, O., Abioke, U. B., Kolawole, F. O., Askin, N., Anieto, E. M., Itua, S. A., . . . Fawole, H. O. (2025). Effect of Motivational Interviewing and Exercise on Chronic Low Back Pain: A Systematic Review and Meta-Analysis. Musculoskeletal Care, 23(1), e70048. https://doi.org/10.1002/msc.70048

Andresen, N., & Storbækken, S. (2016). Praksisfeltets arbeid med motiverende samtale. Bergen: K. rus. Kompetansesenter rus. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2020083107566

Bahr, R. (red.). (2009). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetshandboken-Fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling.pdf

Barrett, S., Begg, S., O'Halloran, P., & Kingsley, M. (2018). Integrated motivational interviewing and cognitive behaviour therapy for lifestyle mediators of overweight and obesity in community-dwelling adults: a systematic review and meta-analyses. BMC Public Health, 18(1), 1160. https://doi.org/10.1186/s12889-018-6062-9

Berge, T., & Repål, A. (red.). (2022). Håndbok i kognitiv atferdsterapi. Oslo: Gyldendal.

Börjesson, M., Arvidsson, D., Blomqvist, Å., Daxberg, E., Jonsdottir, I., Lundqvist, S., . . . Sjögren, P. (2018). Efficacy of the Swedish model for physical activity on prescription [Effektivitet av den svenska modellen för fysisk aktivitet på recept (FaR)]. Göteborg: Västra Götalandsregionen, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, HTA-centrum.

Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, 100(2), 126-131.

Courneya, K. S., Vardy, J. L., O'Callaghan, C. J., Friedenreich, C. M., Campbell, K. L., Prapavessis, H., . . . Booth, C. M. (2016). Effects of a Structured Exercise Program on Physical Activity and Fitness in Colon Cancer Survivors: One Year Feasibility Results from the CHALLENGE Trial. Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention, 25(6), 969-977. https://doi.org/10.1158/1055-9965.Epi-15-1267

Courneya, K. S., Vardy, J. L., O'Callaghan, C. J., Gill, S., Friedenreich, C. M., Wong, R. K. S., . . . Booth, C. M. (2025). Structured Exercise after Adjuvant Chemotherapy for Colon Cancer. New England Journal of Medicine, 393(1), 13-25. https://doi.org/10.1056/NEJMoa2502760

Denison, E., Vist, G., Underland, V., & Berg, R. (2012). Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

DiClemente, C. C., Prochaska, J. O., Fairhurst, S. K., Velicer, W. F., Velasquez, M. M., & Rossi, J. S. (1991). The process of smoking cessation: an analysis of precontemplation, contemplation, and preparation stages of change. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 59(2), 295-304. https://doi.org/10.1037//0022-006x.59.2.295

El-Sobkey, S. B., Fouda, B. M., Ahmed, R. S., & El-Sayed, D. G. (2024). Transtheoretical Model-based Interventions are Effective in Promoting Healthy Behaviors Related to Modifiable Risk Factors of Noncommunicable Diseases: A Systematic Review. Dubai Medical Journal, 7(2), 63–86-63–86.

Faskunger, J. (2004). Motivation för motion: hälsovägledning steg för steg. Farsta: Sisu Idrottsböcker.

Gardner, B., & Rebar, A. L. (26.04.2019). Habit Formation and Behavior Change. I: The Oxford Research Encyclopedias. [nettdokument]. Oxford: Oxford University Press. Hentet 09.02.2026, fra https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190236557.013.129

Hagströmer, M., Wisén, A., & Hassmén, P. (2021). 1.10 Bedöma och utvärdera fysisk aktivitet. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s. 152-167). Stockholm Läkartidningen förlag AB.

Harkin, K., Apostolopoulos, V., Tangalakis, K., Irvine, S., Tripodi, N., & Feehan, J. (2023). The impact of motivational interviewing on behavioural change and health outcomes in cancer patients and survivors. A systematic review and meta-analysis. Maturitas, 170, 9-21. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2023.01.004

Hassmén, P., Wisén, A., & M., H. (2021). 1.11 Individanpassad rådgiving om fysisk aktivitet. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s. 169-179). Stockholm: Läkartidningen förlag AB.

Helsedirektoratet. (2025). Arbeidet i og effekt av tilbudet i kommunale frisklivssentraler. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arbeidet-i-og-effekt-av-tilbudet-i-kommunale-frisklivssentraler

Helsedirektoratet. (26.01.2026). Rundskriv Helse-og omsorgstjenesteloven med kommentarer.Hentet 11.02.2026, fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helse-og-omsorgstjenesteloven-med-kommentarer/kommunenes-ansvar-for-helse-og-omsorgstjenester

Hol §3-3. LOV-2025-06-20-67. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Huynh, T. L. T., Silveira, S. L., & Motl, R. W. (2022). Systematic review of participant characteristics in theory-based behavior change interventions for physical activity in multiple sclerosis: are we missing those with the greatest potential for lifelong benefits? Disability and Rehabilitation, 44(20), 5784-5803. https://doi.org/10.1080/09638288.2021.1954705

Kallings, L. V., Eriksson, M., Lundqvist, S., & Dohrn, I.-M. (2021). 1.9 Fysisk aktivitet på recept - FAR. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s.141-151). Stockholm: Läkartidningens förlag AB.

Kettle, V. E., Madigan, C. D., Coombe, A., Graham, H., Thomas, J. J. C., Chalkley, A. E., & Daley, A. J. (2022). Effectiveness of physical activity interventions delivered or prompted by health professionals in primary care settings: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, 376, e068465. https://doi.org/10.1136/bmj-2021-068465

Kognitiv atferdsterapi.Oslo: kognitiv.no. Hentet 12.02.2026, 2026, fra https://kognitiv.no/kognitiv-atferdsterapi/

Lin, B., Allan, L. P., Cadilhac, D. A., Bam, K., Kilkenny, M. F., Gall, S. L., . . . Wang, S. (2025). Interventions that support lifestyle behavior change for secondary prevention of stroke: a scoping review. Stroke, 56(5), 1323-1336.

Lundahl, B. W., Kunz, C., Brownell, C., Tollefson, D., & Burke, B. L. (2010). A meta-analysis of motivational interviewing: Twenty-five years of empirical studies. Research on social work practice, 20(2), 137-160.

Martin, A., Fitzsimons, C., Jepson, R., Saunders, D. H., van der Ploeg, H. P., Teixeira, P. J., . . . Mutrie, N. (2015). Interventions with potential to reduce sedentary time in adults: systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 49(16), 1056-1063. https://doi.org/10.1136/bjsports-2014-094524

Mifsud, J. L., Galea, J., Garside, J., Stephenson, J., & Astin, F. (2020). Motivational interviewing to support modifiable risk factor change in individuals at increased risk of cardiovascular disease: A systematic review and meta-analysis. PloS One, 15(11), e0241193. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0241193

Motiverende intrevju som metode.Oslo: Helsedirektoraret. Hentet 12.02.26, 2026, fra https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/motiverende-intervju-mi/motiverende-intervju-som-metode

Nadal, I. P., Angkurawaranon, C., Singh, A., Choksomngam, Y., Sadana, V., Kock, L., . . . Kinra, S. (2024). Effectiveness of behaviour change techniques in lifestyle interventions for non-communicable diseases: an umbrella review. BMC Public Health, 24(1), 3082. https://doi.org/10.1186/s12889-024-20612-8

Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk epidemiologi, 20(2).

Nightingale, H., Mnatzaganian, G., Hooker, L., Barrett, S., & Kingsley, M. (2023). The effect of motivational interviewing and/or cognitive behaviour therapy techniques on gestational weight gain - a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health, 23(1), 626. https://doi.org/10.1186/s12889-023-15446-9

Nuss, K., Moore, K., Nelson, T., & Li, K. (2021). Effects of Motivational Interviewing and Wearable Fitness Trackers on Motivation and Physical Activity: A Systematic Review. American Journal of Health Promotion, 35(2), 226-235. https://doi.org/10.1177/0890117120939030

O'Brien, M. W., Shivgulam, M., Liu, H., Courish, M., Wu, Y., Fowles, J., & Nagpal, T. (2025). The effectiveness of exercise referral schemes on patient health and their cost: an umbrella review. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism. Physiologie Appliquée, Nutrition et Métabolisme, 50, 1-12. https://doi.org/10.1139/apnm-2024-0185

O'Halloran, P. D., Blackstock, F., Shields, N., Holland, A., Iles, R., Kingsley, M., . . . Taylor, N. F. (2014). Motivational interviewing to increase physical activity in people with chronic health conditions: a systematic review and meta-analysis. Clinical Rehabilitation, 28(12), 1159-1171. https://doi.org/10.1177/0269215514536210

Orrow, G., Kinmonth, A. L., Sanderson, S., & Sutton, S. (2012). Effectiveness of physical activity promotion based in primary care: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, 344, e1389. https://doi.org/10.1136/bmj.e1389

Orrow, G., Kinmonth, A. L., Sanderson, S., & Sutton, S. (2013). Republished research: effectiveness of physical activity promotion based in primary care: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. British Journal of Sports Medicine, 47(1), 27. https://doi.org/10.1136/bjsports-2012-e1389rep

Prochaska, J. O., Norcross, J. C., & DiClemente, C. C. (1994). Changing for good: A revolutionary six-stage program for overcoming bad habits and moving your live positively forward. New York: Willliam Morrow and co. inc.

Pudkasam, S., Feehan, J., Talevski, J., Vingrys, K., Polman, R., Chinlumprasert, N., . . . Apostolopoulos, V. (2021). Motivational strategies to improve adherence to physical activity in breast cancer survivors: A systematic review and meta-analysis. Maturitas, 152, 32-47. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2021.06.008

Rodrigues, B., Carraça, E. V., Francisco, B. B., Nobre, I., Cortez-Pinto, H., & Santos, I. (2024). Theory-based physical activity and/or nutrition behavior change interventions for cancer survivors: a systematic review. Journal of Cancer Survivorship, 18(5), 1464-1480. https://doi.org/10.1007/s11764-023-01390-5

Samdal, G. B., Eide, G. E., Barth, T., Williams, G., & Meland, E. (2017). Effective behaviour change techniques for physical activity and healthy eating in overweight and obese adults; systematic review and meta-regression analyses. The International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 14(1), 42. https://doi.org/10.1186/s12966-017-0494-y

Socialstyrelsen. (2024a). Bilag: Kunskapsunderlag. Nationella riktlinjer 2024: Vård vid ohälsosamma levnadsvanor. (2024-11-9272). Sverige, www.socialstyrelsen.se: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/17c34fc0dcd3477a98ce273f19b0badb/2024-11-9272-kunskapsunderlag.pdf

Socialstyrelsen. (2024b). Bilaga: Metodebeskrivning. Nationella riktlinjer 2024: Vård vid ohälsosamma levndasvanor (2024-11-9272). Sverige: w. s. s. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/17c34fc0dcd3477a98ce273f19b0badb/2024-11-9272-metodbeskrivning.pdf

Soderlund, P. D. (2018). Effectiveness of motivational interviewing for improving physical activity self-management for adults with type 2 diabetes: A review. Chronic Illn, 14(1), 54-68. https://doi.org/10.1177/1742395317699449

Sphl § 1-1. LOV-2025-06-20-96. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Takemura, N., Ho, M. H., Cheung, D. S. T., & Lin, C. C. (2024). Effectiveness of motivational strategies on physical activity behavior and associated outcomes in patients with cancer: A systematic review and meta-analysis. Worldviews on Evidence-Based Nursing, 21(3), 253-262. https://doi.org/10.1111/wvn.12691

Thepwongsa, I., Muthukumar, R., & Kessomboon, P. (2017). Motivational interviewing by general practitioners for Type 2 diabetes patients: a systematic review. Family Practice, 34(4), 376-383. https://doi.org/10.1093/fampra/cmx045

van der Wardt, V., di Lorito, C., & Viniol, A. (2021). Promoting physical activity in primary care: a systematic review and meta-analysis. British Journal of General Practice, 71(706), e399-e405. https://doi.org/10.3399/bjgp.2020.0817

VanBuskirk, K. A., & Wetherell, J. L. (2014). Motivational interviewing with primary care populations: a systematic review and meta-analysis. Journal of Behavioral Medicine, 37(4), 768-780. https://doi.org/10.1007/s10865-013-9527-4

Zhu, S., Sinha, D., Kirk, M., Michalopoulou, M., Hajizadeh, A., Wren, G., . . . Astbury, N. M. (2024). Effectiveness of behavioural interventions with motivational interviewing on physical activity outcomes in adults: systematic review and meta-analysis. BMJ, 386, e078713. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-078713

Siste faglige endring: 25. mars 2026 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2026). Veiledende samtale: Helsepersonell som skal veilede og følge opp personer med støtte til økt fysisk aktivitet i forebygging, behandling eller rehabilitering, bør benytte «veiledende samtale» (HØRINGSUTKAST) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. mars 2026, lest 25. mars 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling/sykdommer-og-tilstander/samtaler-om-fysisk-aktivitet/veiledende-samtale-helsepersonell-som-skal-veilede-og-folge-opp-personer-med-stotte-til-okt-fysisk-aktivitet-i-forebygging-behandling-eller-rehabilitering-bor-benytte-veiledende-samtale-horingsutkast

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no