Helse- og omsorgstjenesten skal fremme helse og forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning (Helsedirektoratet, 2026; Hol §3-3; Sphl § 1-1). Samarbeid mellom helsepersonell med ulike roller i ulike tjenester er nødvendig for at brukere /pasienter skal oppleve sammenhengende helsetjenester i helhetlige forløp.
Individuelle samtaler og veiledning om fysisk aktivitet er et kjerneelement i arbeidsprosessen med å benytte fysisk aktivitet i forebygging og som medisin. En helhetlig vurdering av personens forutsetninger for endring, tidligere erfaringer med fysisk aktivitet, nåværende fysisk aktivitetsnivå, opplevde barrierer og motivasjon for fysisk aktivitet, gir grunnlag for å tilpasse kommunikasjonen og veiledningen til den enkelte, og legger til rette for redusert motstand som skaper gode forutsetninger for å lykkes med endring av fysisk aktivitetsvaner (Bahr, 2009; Faskunger, 2004; Prochaska et al., 1994). Kort strukturert samtale og veiledende samtale er faglige råd for hvordan helsepersonell kan ta opp, samtale om og veilede til økt fysisk aktivitet, trening og/eller redusert stillesitting når dette har betydning for å oppnå bedring i pasientens helse og livskvalitet. Hensikten med rådene er å bidra til at fysisk aktivitet og trening inngår i et helhetlig og sammenhengende pasientforløp.
Frisklivsentralenes tilbud og brukernes erfaringer
I Norge er frisklivssentralene en helsetjeneste som jobber med endring av levevaner og mestring av helseutfordringer. Undersøkelser blant personer som har deltatt frisklivsentralenes tilbud, viser at de ansattes tilnærming har betydning for deltakernes opplevelse. Det å bli tatt imot på en empatisk, ikke-dømmende måte og bli møtt med anerkjennelse og opplevelse av å bli sett, beskrives som positivt for motivasjon og videre deltakelse, og også at det gis individuell tilpasset veiledning både i og utenfor gruppeaktivitet basert på den enkeltes behov (Helsedirektoratet, 2025).
Bruk av samtaler og oppfølging for å endre fysisk aktivitet i helsetjenesten
Vurderinger av systematiske oversiktsstudier av randomiserte kontrollerte studier uført av Socialstyrelsen i Sverige, viser at to eller flere samtaler om fysisk aktivitet med tillegg av skriftlig informasjon, gjennomført av helsepersonell, fører til positiv endringer i fysisk aktivitet og gir klinisk relevante helseeffekter (Martin et al., 2015; Orrow et al., 2012; Socialstyrelsen, 2024a). Resultatene gjelder for voksne personer som er utilstrekkelig fysisk aktive, med og uten spesiell sykdomsrisiko, og viser økt fysisk aktivitetsnivå (SMD 0,25, 96% KI 0,11-0,38 ), og at flere blir fysisk aktive (OR 1,42, 95 %, KI 1,17–1,73) henholdsvis etter 12–24 måneder og 12–14 måneder (Orrow et al., 2012, 2013). Det er også mulig å redusere stillesittende tid. Resultatene viser 18 minutter mindre per dag (95 % KI -43 til 0,38), men det vitenskapelige grunnlaget for at samtaler reduserer stillesittende tid er begrenset (Martin et al., 2015; Socialstyrelsen, 2024a). Socialstyrelsen har identifisert flere tematisk aktuelle oversiktsartikler som er publisert etter Orrow et al. (2012), men som er ekskludert av ulike grunner (Socialstyrelsen, 2024b).
Vaner utvikles over tid når vi gjentar samme handling i den samme situasjonen så mange ganger at vi til slutt gjør de automatisk (Gardner et al., 2019). Endring av vaner er en utfordrende prosess med flere faser. Tilbakefall er en naturlig del av endringsprosessen. Mange trenger oppfølging over lenger tid for å lykkes (DiClemente et al., 1991). Støtte og oppfølging fra helsepersonell øker sjansene for at personen lykkes med varig endring (Denison et al., 2012). En systematisk oversiktsartikkel med metaanalyse av randomiserte kontrollert studier av tiltak for å øke fysisk aktivitet gjennomført av helsepersonell i primærhelsetjenesten (primært leger, sykepleiere, fysioterapeuter) med en oppfølginsgtid som varierte fra 3 til 36 måneder, viser effekt på antall minutter med moderat-til-hard fysisk aktivitet, andel som tilfredsstiller anbefalinger for moderat-til- hard fysisk aktivitet og total fysisk aktivitet per uke (Kettle et al., 2022). En annen systematisk oversiktsartikkel viser at tiltak gjennomført i primærhelsetjenesten med lengre oppfølgingsperiode har større effekt på det fysiske aktivitetsnivået enn kortere oppfølginsperiode (12 måneder vs. 6 måneder) (van der Wardt et al., 2021).
Metoder og modeller som utgangspunkt for kommunikasjon, veiledning og tiltak
Erfaringsbasert praksiskunnskap, brukererfaring og forskning støtter at bruk av kunnskapsbaserte metoder og modeller i kommunikasjon og veiledning er hensiktsmessig. Samtalemetoder som motiverende intervju (MI) (Motiverende intervju som metode, 2026) og tilnærming basert på stadiemodellen (transteoretiske modellen for endring) gir et strukturert rammeverk for å utforske motivasjon, håndtere ambivalens, og tilpasse veiledningen til personens beredskap for endring (Faskunger, 2004). MI kan kombineres med kognitiv atferdsterapi (KAT). KAT bygger på kognitiv og læringspyskologisk teori, samt forskning på terapeutiske metoder og prosesser (Berge et al., 2022; Kognitiv atferdsterapi, 2026). Den underliggende antakelsen i KAT er at atferd kan læres og avlæres, justeres og erstattes av annen atferd gjennom strategier som målsetting, problemløsning, stimuluskontroll og selvmonitorering. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder uønsket atferd. MI og prinsipper fra KAT kombineres i veiledning om fysisk aktivitet.
Bruk av MI har blitt undersøkt blant personer med ulike risiko- og helseutfordringer. Oversiktsartikler har funnet positive effekter av MI på endring av fysisk aktivitet sammenlignet med kontroll blant personer med kroniske sykdommer som fedme og multipple sklerose (O'Halloran et al., 2014), blant personer med type 2 diabetes (Soderlund, 2018; Thepwongsa et al., 2017), og blant personer med kreft og overlevende etter kreft (Harkin et al., 2023; Takemura et al., 2024). For enkelte andre helsetilstander er det ikke funnet effekt av MI på fysisk aktivitet blant som bla blir diskutert i lys av at det var stor usikkerhet knyttet til om MI var tilfredsstillende gjennomført (Mifsud et al., 2020), og få inkluderte enkeltstudier (Akinrolie et al., 2025).
En stor systematisk oversiktsartikkel med metaanalyse med 97 randomiserte kontrollerte studier og 27 811 deltakere med og uten risikofaktorer og/eller definert sykdom viser at tiltak med MI førte til økning i total fysisk aktivitetsnivå (i gjennomsnitt 1323 skritt per dag, 95% KI 970 til 1911) og moderat-til-hard fysisk aktivitet (i gjennomsnitt 95 ekstra minutter/uke, 95% KI 40 til 150) (Zhu et al., 2024). Studien viser også effekt på reduksjon i tid i ro/stillesitting (i gjennomsnitt 51 min/dag, 95% KI -90- -12). Effekten gjaldt for en oppfølgingstid på tom. 1 år. Fysisk aktivitet ble målt på ulike måter (skritteller, akselerometer og selvrapportering). Det var stor grad av variasjon i erfaring, trening og kvalifikasjoner hos dem som leverte tiltakene, og i gjennomføring blant deltakerne. MI ble benyttet både individuelt og/eller i gruppe, ansikt til ansikt eller via telefon, digitalt eller i kombinasjoner av disse. På grunn av ulike metodiske svakheter ved de inkluderte studiene, har forfatterne vurdert evidensen som lav til veldig lav, avhengig av utfall. Oversiktsstudier som har undersøkt tiltak med MI i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi har også dokumentert positiv effekt på fysisk aktivitet og andre helseutfall (Barrett et al., 2018; Nightingale et al., 2023).
MI krever kunnskap og kontinuerlig trening i teknikkene som inngår i metoden (Soderlund, 2018; Zhu et al., 2024). Å følge sentrale aspekter ved metoden, dvs. å være MI-konsistent i gjennomføringen, samt grad av kompetanse i metoden og antall veiledningssesjoner kan ha betydning for effekten (Lundahl et al., 2010; VanBuskirk et al., 2014). Bruk av andre typer motivasjonsstrategier i tillegg, som f. eks. informasjonsmateriell, selvhjelpsverktøy som skrittellere, treningsklokker mm. kan virke positivt inn på resultatene (Nuss et al., 2021; Pudkasam et al., 2021). Undersøkelser fra Norge, viser at ansatte på frisklivsentraler som benytter MI regelmessig, hadde bedre skår på bruk av MI-forenlige ytringer som å være eksplisitt til å formidle klientens rett til selvbestemmelse, sammenlignet med andre som hadde tilsvarende opplæringsomfang i MI (Andresen et al., 2016).
Stadiemodellen for atferdsendring (den transteoretiske modellen) er en av flere modeller og teorier som er mye brukt som utgangspunkt for å utvikle og gjennomføre helserelaterte tiltak. Systematiske oversiktsartikler som inkluderer randomiserte studier viser at ulike tiltak for å endre levevaner, inkludert veiledning, kan ha effekt på endring av fysisk aktivitet hos personer med ulike risikofaktorer, tilstander og diagnoser (El-Sobkey et al., 2024; Huynh et al., 2022; Lin et al., 2025; Rodrigues et al., 2024). Oversiktsstudiene inkluderer ikke metaanalyser, og funnene er blandet; flere av de inkluderte studiene i oversiktsartiklene viser positive effekter på fysisk aktivitet, men ikke alle.
Mål og planer
Når personen blir bevisst egne aktivtetsvaner og hvor mye tid de er i ro, involveres i å sette konkrete mål og lage planer, øker sjansene for å lykkes. Regelmessig egenevaluering av gjennomført trening og fysisk aktivitet er nyttig for å opprettholde motivasjon (Samdal et al., 2017).
Atferdsendringsteknikker (behaviour change techniques) kan forklares som de «aktive ingrediensene» eller byggesteinenene i tiltak for å endre atferd og skape nye vaner. Teknikkene kan innarbeides i veiledning, planer og tiltak. Atferdendringteknikker er uavhengige av teorier, men kan ha utgangspunkt i ulike teorier (Nadal et al., 2024). Effekten av å benytte ulike atferdsendringsteknikker i ulike tiltak og intervensjoner innen helse- og omsorgssektoren er undersøkt i en paraplyoversikt basert på 26 oversiktartikler med ulikt studiedesign, inkludert randomiserte kontrollerte studier. Resultatene viser at atferdsendringsteknikker er effektive i å fremme gunstig helseatferd, inkludert fysisk aktvitet, samt kliniske utfall blant personer med ikke-smittsomme sykdommer (Nadal et al., 2024). De vanligst brukte teknikkene med tydeligst konsistent effekt, var teknikkene innenfor hovedgruppene «mål og planlegging» , «tilbakemelding og monitorering», «forming av kunnskap» og «sosial støtte». En stor randomisert kontrollert 3-årig treningsstudie blant tarmkreftpasienter inkluderte systematisk bruk av flere evidensbaserte atferdsendringsteknikker (Courneya et al., 2016; Courneya et al., 2025). Resultatene viser bla en tydelig bedre sykdomsfri overlevelsesrate og fysisk form hos deltakerne i tiltaksgruppen sammenlignet med kontrollgruppen, som kun fikk helseinformasjon om levevaner.
Som en del av en plan og oppfølging, kan kartlegging, måling og testing av fysisk aktivitetsnivå, fysisk form og funksjon kan være viktig for å finne frem til riktig dosering av fysisk aktivitet (varighet, intensitet, frekvens), vurdere endring og fremgang over tid og tilpasse aktivitetsprogrammet underveis (Hagströmer et al., 2021).
Planlegging for overgang til tilbud utenfor helse- og omsorgstjenesten
Henvisning fra helse- og omsorgstjenesten til fysiske aktivitetstilbud ledet av fagpersoner med treningskompetanse, har positive effekt på deltakernes fysiske aktivitetsnivå, kondisjon og livskvalitet, og helseparametre som blodtrykk, BMI og depressive symptomer (O'Brien et al., 2025). Resultatene fra paraplyoversikten støtter at helsepersonell sammen med pasienten bør planlegge for bruk av andre aktivitetstilbud med treningsfaglig kompetanse etter oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, for fortsatt regelmessig fysisk aktivitet.
Metode og prosess
Målgruppe
Aktivitetshåndboken retter seg mot helsepersonell, helsefagstudenter og andre som jobber med fysisk aktivitet og som gjennom sitt virke kommer i kontakt med eller behandler personer som har nytte av fysisk aktivitet som medisin.
Veiledende samtale retter seg mot helsepersonell som skal veilede og motivere personer til økt og regelmessig fysisk aktivitet og mindre stillesitting, for eksempel i frisklivssentraler og andre primærhelsetjenester, inkludert fastlegen, rehabiliteringstjenester, psykisk helse- og rustjenester, spesialisthelsetjenesten. En veiledende samtale benyttes primært når det er avklart at en person har behov for støtte og oppfølging for å endre sin fysiske aktivitet som en del av behandling og oppfølging.
Kunnskapsbasert tilnærming
For rådet veiledende samtale er det tatt utgangspunkt i føringer og kunnskapsgrunnlaget i nasjonale retningslinjer fra Socialstyrelsen i Sverige (Socialstyrelsen, 2024a), kapitlene 1.9-11 FYSS 2021 (Hagströmer et al., 2021; Hassmén et al., 2021; Kallings et al., 2021), og Aktivitetshåndboken (Bahr, 2009), og det er søkt etter relevante oversiktsartikler. Biblioteket for helseforvaltning ved Folkehelseinstituttet har gjort systematiske søk i tre databaser etter nyere oversiktsartikler som undersøker tiltak for å endre fysisk aktivitet ved bruk av motiverende intervju og stadiemodellen (transteoeretiske modellen). I tillegg har vi konsultert sentrale norske fagmiljøer. Klinisk erfaring og brukererfaring er også lagt til grunn for beskrivelse av hvordan rådet kan følges opp i praksis.
For kunnskapsgrunnlaget for de ulike diagnosespesifikke anbefalingene se Sykdommer og tilstander i Fysisk aktivitet i forebygging og behandling og Aktivitetshåndboken 2009 (PDF). Se også Metode og prosess for faglige råd om fysisk aktivitet ved sykdommer og tilstander.
For kunnskapsgrunnlaget for de nasjonale anbefalingene for fysisk aktivitet og stillesitting, se under Metode og prosess for revisjon av nasjonale råd for fysisk aktivitet.
Arbeidsform og deltakere
Helsedirektoratet har ledet arbeidet. Arbeidsgruppen har bestått av interne og eksterne deltakere:
- Ingunn Holden Bergh, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
- Inger Merete Skarpaas, seniorrådgiver, prosjektleder, Helsedirektoratet, avdeling folkesykdommer
- Siri Marte Hollekim-Strand, førsteamanuensis, Ph.D, Fysioterapeut, INB, NTNU
- Liv Berit Hæg, fagansvarlig, Frisklivssentralen Drammen kommune, fysioterapeut master
- Christina Gjestvang, førsteamanunensis, trenings- og helsefysiologer, Ph.d, NIH
- Gry Ekeberg Bodin, brukerrepresentant, NCD Alliansen
- Siv Tove Engebråten, psykolog, Norsk psykolog forening (NPF)
- John Munkhaugen, forskningsleder og professor, Drammen sykehus og avdeling for atferdsmedisin, UiO
- Ståle Sagabråten, fastlege i Ål, leder av fagrådet i allmennlegemedisinforeningen
- Line Hole, brukerrepresentant, Mental Helse
- Renate Eliassen Rue, Frisklivssentralen i Fredrikstad kommune
- Gunnbjørg Løining Gjerme, Frisklivssentralen i Fredrikstad kommune
Kommunenes Sentralforbund ble forespurt om å delta, men hadde ikke anledning.
Prosjektet har hatt støtte til faglig innhold, metodisk og digital utforming fra:
- Rita Lill Lindbak, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling miljø og helse
- Caroline Hodt-Billington, spesialrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling avdeling normering
- Turid Nygård Dager, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus
Habilitet
Arbeidsgruppemedlemmer har fylt ut Helsedirektoratets habilitetsskjema med potensielle intellektuelle eller finansielle interessekonflikter. Skjemaene er vurdert av Helsedirektoratet. Ingen interesser med konsekvenser for deltakelse i arbeidet er identifisert.
Referanser
Aboumatar, H., Pitts, S., Sharma, R., Das, A., Smith, B. M., Day, J., . . . Bennett, W. L. (2022). Patient engagement strategies for adults with chronic conditions: an evidence map. Syst Rev, 11(1), 39. https://doi.org/10.1186/s13643-021-01873-5
Akinrolie, O., Abioke, U. B., Kolawole, F. O., Askin, N., Anieto, E. M., Itua, S. A., . . . Fawole, H. O. (2025). Effect of Motivational Interviewing and Exercise on Chronic Low Back Pain: A Systematic Review and Meta-Analysis. Musculoskeletal Care, 23(1), e70048. https://doi.org/10.1002/msc.70048
Andresen, N., & Storbækken, S. (2016). Praksisfeltets arbeid med motiverende samtale. Bergen: K. rus. Kompetansesenter rus. Hentet fra https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2020083107566
Bahr, R. (red.). (2009). Aktivitetshåndboken: fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken/Aktivitetshandboken-Fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandling.pdf
Barrett, S., Begg, S., O'Halloran, P., & Kingsley, M. (2018). Integrated motivational interviewing and cognitive behaviour therapy for lifestyle mediators of overweight and obesity in community-dwelling adults: a systematic review and meta-analyses. BMC Public Health, 18(1), 1160. https://doi.org/10.1186/s12889-018-6062-9
Berge, T., & Repål, A. (red.). (2022). Håndbok i kognitiv atferdsterapi. Oslo: Gyldendal.
Börjesson, M., Arvidsson, D., Blomqvist, Å., Daxberg, E., Jonsdottir, I., Lundqvist, S., . . . Sjögren, P. (2018). Efficacy of the Swedish model for physical activity on prescription [Effektivitet av den svenska modellen för fysisk aktivitet på recept (FaR)]. Göteborg: Västra Götalandsregionen, Sahlgrenska Universitetssjukhuset, HTA-centrum.
Caspersen, C. J., Powell, K. E., & Christenson, G. M. (1985). Physical activity, exercise, and physical fitness: definitions and distinctions for health-related research. Public Health Reports, 100(2), 126-131.
Courneya, K. S., Vardy, J. L., O'Callaghan, C. J., Friedenreich, C. M., Campbell, K. L., Prapavessis, H., . . . Booth, C. M. (2016). Effects of a Structured Exercise Program on Physical Activity and Fitness in Colon Cancer Survivors: One Year Feasibility Results from the CHALLENGE Trial. Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention, 25(6), 969-977. https://doi.org/10.1158/1055-9965.Epi-15-1267
Courneya, K. S., Vardy, J. L., O'Callaghan, C. J., Gill, S., Friedenreich, C. M., Wong, R. K. S., . . . Booth, C. M. (2025). Structured Exercise after Adjuvant Chemotherapy for Colon Cancer. New England Journal of Medicine, 393(1), 13-25. https://doi.org/10.1056/NEJMoa2502760
Denison, E., Vist, G., Underland, V., & Berg, R. (2012). Effekter av organisert oppfølging på atferd som øker risiko for sykdom hos voksne. Oslo, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
DiClemente, C. C., Prochaska, J. O., Fairhurst, S. K., Velicer, W. F., Velasquez, M. M., & Rossi, J. S. (1991). The process of smoking cessation: an analysis of precontemplation, contemplation, and preparation stages of change. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 59(2), 295-304. https://doi.org/10.1037//0022-006x.59.2.295
El-Sobkey, S. B., Fouda, B. M., Ahmed, R. S., & El-Sayed, D. G. (2024). Transtheoretical Model-based Interventions are Effective in Promoting Healthy Behaviors Related to Modifiable Risk Factors of Noncommunicable Diseases: A Systematic Review. Dubai Medical Journal, 7(2), 63–86-63–86.
Faskunger, J. (2004). Motivation för motion: hälsovägledning steg för steg. Farsta: Sisu Idrottsböcker.
Gardner, B., & Rebar, A. L. (26.04.2019). Habit Formation and Behavior Change. I: The Oxford Research Encyclopedias. [nettdokument]. Oxford: Oxford University Press. Hentet 09.02.2026, fra https://doi.org/10.1093/acrefore/9780190236557.013.129
Hagströmer, M., Wisén, A., & Hassmén, P. (2021). 1.10 Bedöma och utvärdera fysisk aktivitet. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s. 152-167). Stockholm Läkartidningen förlag AB.
Harkin, K., Apostolopoulos, V., Tangalakis, K., Irvine, S., Tripodi, N., & Feehan, J. (2023). The impact of motivational interviewing on behavioural change and health outcomes in cancer patients and survivors. A systematic review and meta-analysis. Maturitas, 170, 9-21. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2023.01.004
Hassmén, P., Wisén, A., & M., H. (2021). 1.11 Individanpassad rådgiving om fysisk aktivitet. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s. 169-179). Stockholm: Läkartidningen förlag AB.
Helsedirektoratet. (2025). Arbeidet i og effekt av tilbudet i kommunale frisklivssentraler. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/arbeidet-i-og-effekt-av-tilbudet-i-kommunale-frisklivssentraler
Helsedirektoratet. (26.01.2026). Rundskriv Helse-og omsorgstjenesteloven med kommentarer.Hentet 11.02.2026, fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/helse-og-omsorgstjenesteloven-med-kommentarer/kommunenes-ansvar-for-helse-og-omsorgstjenester
Hol §3-3. LOV-2025-06-20-67. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30
Huynh, T. L. T., Silveira, S. L., & Motl, R. W. (2022). Systematic review of participant characteristics in theory-based behavior change interventions for physical activity in multiple sclerosis: are we missing those with the greatest potential for lifelong benefits? Disability and Rehabilitation, 44(20), 5784-5803. https://doi.org/10.1080/09638288.2021.1954705
Kallings, L. V., Eriksson, M., Lundqvist, S., & Dohrn, I.-M. (2021). 1.9 Fysisk aktivitet på recept - FAR. I: Yrkesföreningar för fysisk aktivitet (YFA), I.-M. Dohrn, E. Jansson, M. Börjesson, & M. Hagströmer (red.), FYSS 2021: fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. (s.141-151). Stockholm: Läkartidningens förlag AB.
Kettle, V. E., Madigan, C. D., Coombe, A., Graham, H., Thomas, J. J. C., Chalkley, A. E., & Daley, A. J. (2022). Effectiveness of physical activity interventions delivered or prompted by health professionals in primary care settings: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, 376, e068465. https://doi.org/10.1136/bmj-2021-068465
Kognitiv atferdsterapi.Oslo: kognitiv.no. Hentet 12.02.2026, 2026, fra https://kognitiv.no/kognitiv-atferdsterapi/
Lin, B., Allan, L. P., Cadilhac, D. A., Bam, K., Kilkenny, M. F., Gall, S. L., . . . Wang, S. (2025). Interventions that support lifestyle behavior change for secondary prevention of stroke: a scoping review. Stroke, 56(5), 1323-1336.
Lundahl, B. W., Kunz, C., Brownell, C., Tollefson, D., & Burke, B. L. (2010). A meta-analysis of motivational interviewing: Twenty-five years of empirical studies. Research on social work practice, 20(2), 137-160.
Martin, A., Fitzsimons, C., Jepson, R., Saunders, D. H., van der Ploeg, H. P., Teixeira, P. J., . . . Mutrie, N. (2015). Interventions with potential to reduce sedentary time in adults: systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, 49(16), 1056-1063. https://doi.org/10.1136/bjsports-2014-094524
Mifsud, J. L., Galea, J., Garside, J., Stephenson, J., & Astin, F. (2020). Motivational interviewing to support modifiable risk factor change in individuals at increased risk of cardiovascular disease: A systematic review and meta-analysis. PloS One, 15(11), e0241193. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0241193
Motiverende intrevju som metode.Oslo: Helsedirektoraret. Hentet 12.02.26, 2026, fra https://www.helsedirektoratet.no/forebygging-diagnose-og-behandling/forebygging-og-levevaner/motiverende-intervju-mi/motiverende-intervju-som-metode
Nadal, I. P., Angkurawaranon, C., Singh, A., Choksomngam, Y., Sadana, V., Kock, L., . . . Kinra, S. (2024). Effectiveness of behaviour change techniques in lifestyle interventions for non-communicable diseases: an umbrella review. BMC Public Health, 24(1), 3082. https://doi.org/10.1186/s12889-024-20612-8
Nerhus, K. A., Anderssen, S. A., Lerkelund, H. E., & Kolle, E. (2011). Sentrale begreper relatert til fysisk aktivitet: Forslag til bruk og forståelse. Norsk epidemiologi, 20(2).
Nightingale, H., Mnatzaganian, G., Hooker, L., Barrett, S., & Kingsley, M. (2023). The effect of motivational interviewing and/or cognitive behaviour therapy techniques on gestational weight gain - a systematic review and meta-analysis. BMC Public Health, 23(1), 626. https://doi.org/10.1186/s12889-023-15446-9
Nuss, K., Moore, K., Nelson, T., & Li, K. (2021). Effects of Motivational Interviewing and Wearable Fitness Trackers on Motivation and Physical Activity: A Systematic Review. American Journal of Health Promotion, 35(2), 226-235. https://doi.org/10.1177/0890117120939030
O'Brien, M. W., Shivgulam, M., Liu, H., Courish, M., Wu, Y., Fowles, J., & Nagpal, T. (2025). The effectiveness of exercise referral schemes on patient health and their cost: an umbrella review. Applied Physiology, Nutrition, and Metabolism. Physiologie Appliquée, Nutrition et Métabolisme, 50, 1-12. https://doi.org/10.1139/apnm-2024-0185
O'Halloran, P. D., Blackstock, F., Shields, N., Holland, A., Iles, R., Kingsley, M., . . . Taylor, N. F. (2014). Motivational interviewing to increase physical activity in people with chronic health conditions: a systematic review and meta-analysis. Clinical Rehabilitation, 28(12), 1159-1171. https://doi.org/10.1177/0269215514536210
Orrow, G., Kinmonth, A. L., Sanderson, S., & Sutton, S. (2012). Effectiveness of physical activity promotion based in primary care: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ, 344, e1389. https://doi.org/10.1136/bmj.e1389
Orrow, G., Kinmonth, A. L., Sanderson, S., & Sutton, S. (2013). Republished research: effectiveness of physical activity promotion based in primary care: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. British Journal of Sports Medicine, 47(1), 27. https://doi.org/10.1136/bjsports-2012-e1389rep
Prochaska, J. O., Norcross, J. C., & DiClemente, C. C. (1994). Changing for good: A revolutionary six-stage program for overcoming bad habits and moving your live positively forward. New York: Willliam Morrow and co. inc.
Pudkasam, S., Feehan, J., Talevski, J., Vingrys, K., Polman, R., Chinlumprasert, N., . . . Apostolopoulos, V. (2021). Motivational strategies to improve adherence to physical activity in breast cancer survivors: A systematic review and meta-analysis. Maturitas, 152, 32-47. https://doi.org/10.1016/j.maturitas.2021.06.008
Rodrigues, B., Carraça, E. V., Francisco, B. B., Nobre, I., Cortez-Pinto, H., & Santos, I. (2024). Theory-based physical activity and/or nutrition behavior change interventions for cancer survivors: a systematic review. Journal of Cancer Survivorship, 18(5), 1464-1480. https://doi.org/10.1007/s11764-023-01390-5
Samdal, G. B., Eide, G. E., Barth, T., Williams, G., & Meland, E. (2017). Effective behaviour change techniques for physical activity and healthy eating in overweight and obese adults; systematic review and meta-regression analyses. The International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 14(1), 42. https://doi.org/10.1186/s12966-017-0494-y
Socialstyrelsen. (2024a). Bilag: Kunskapsunderlag. Nationella riktlinjer 2024: Vård vid ohälsosamma levnadsvanor. (2024-11-9272). Sverige, www.socialstyrelsen.se: Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/17c34fc0dcd3477a98ce273f19b0badb/2024-11-9272-kunskapsunderlag.pdf
Socialstyrelsen. (2024b). Bilaga: Metodebeskrivning. Nationella riktlinjer 2024: Vård vid ohälsosamma levndasvanor (2024-11-9272). Sverige: w. s. s. Socialstyrelsen. Hentet fra https://www.socialstyrelsen.se/contentassets/17c34fc0dcd3477a98ce273f19b0badb/2024-11-9272-metodbeskrivning.pdf
Soderlund, P. D. (2018). Effectiveness of motivational interviewing for improving physical activity self-management for adults with type 2 diabetes: A review. Chronic Illn, 14(1), 54-68. https://doi.org/10.1177/1742395317699449
Sphl § 1-1. LOV-2025-06-20-96. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1
Takemura, N., Ho, M. H., Cheung, D. S. T., & Lin, C. C. (2024). Effectiveness of motivational strategies on physical activity behavior and associated outcomes in patients with cancer: A systematic review and meta-analysis. Worldviews on Evidence-Based Nursing, 21(3), 253-262. https://doi.org/10.1111/wvn.12691
Thepwongsa, I., Muthukumar, R., & Kessomboon, P. (2017). Motivational interviewing by general practitioners for Type 2 diabetes patients: a systematic review. Family Practice, 34(4), 376-383. https://doi.org/10.1093/fampra/cmx045
van der Wardt, V., di Lorito, C., & Viniol, A. (2021). Promoting physical activity in primary care: a systematic review and meta-analysis. British Journal of General Practice, 71(706), e399-e405. https://doi.org/10.3399/bjgp.2020.0817
VanBuskirk, K. A., & Wetherell, J. L. (2014). Motivational interviewing with primary care populations: a systematic review and meta-analysis. Journal of Behavioral Medicine, 37(4), 768-780. https://doi.org/10.1007/s10865-013-9527-4
Zhu, S., Sinha, D., Kirk, M., Michalopoulou, M., Hajizadeh, A., Wren, G., . . . Astbury, N. M. (2024). Effectiveness of behavioural interventions with motivational interviewing on physical activity outcomes in adults: systematic review and meta-analysis. BMJ, 386, e078713. https://doi.org/10.1136/bmj-2023-078713
