Fordelene ved å være fysisk aktiv vurderes å være de sammen for gravide uten medisinske komplikasjoner som for andre voksne. Helserisiko ved stillesitting vurderes å være de samme for gravide uten medisinske komplikasjoner som for andre voksne (WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee, 2020).
Erfaring viser at gravide mener det er viktig å snakke om fysisk aktivitet med jordmor/fysioterapeut/lege. En del trenger oppfølging og hjelp til å etablere eller opprettholde gode levevaner (Vedøy & Lie, 2014).
Fysisk aktivitet gir positive helseeffekter selv om anbefalingene ikke oppfylles gjennom svangerskapet og etter fødselen. Helsepersonell bør derfor snakke med gravide om fysisk aktivitet og stimulere de som er inaktive til å begynne med fysisk aktivitet (Physical activity: brief advice for adults in primary care, 2013). Motiverende intervju (samtale) har vist seg å være effektivt for å motivere til økt fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og mindre stillesitting er gode grep for å øke den totale mengden fysisk aktivitet. For eksempel gjennom å gå eller sykle dit en skal, gå i trapp, hus og hagearbeid og lignende.
Generelt sees den største helsegevinsten av økt fysisk aktivitet hos personer som i utgangspunktet var inaktive eller som var litt aktive. Kvinner som er regelmessig fysisk aktive i svangerskapet, opplever enklere svangerskap og fødsler og har mindre ugunstig vektøkning sammenlignet med kvinner som er mindre fysisk aktive i svangerskapet (Josefsson & Bø, 2008). Å stille noen enkle spørsmål om fysiske aktivitetsvaner har vist seg å være effektivt for å øke aktivitetsnivået og er samtidig lite ressurskrevende for helsepersonell (Thornton et al., 2016).
Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer og opprettholder god allmenn fysisk form under graviditeten (Fridén et al., 2021; Josefsson & Bø, 2008; Mottola et al., 2018). Tilrettelagt fysisk aktivitet har vist seg å kunne forebygge alminnelige plager under graviditet. Det omfatter blant annet mindre tretthet, redusert risiko for varicer (åreknuter) og hevelser i bena, i tillegg til generelt økt fysisk og psykisk velvære. Fysisk aktive gravide plages sjeldnere av stress, angst, depresjon og søvnforstyrrelser og har lavere forekomst av korsryggproblemer. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen under svangerskapet og etter fødselen kan forebygge og behandle urinlekkasje (Fridén et al., 2021; Josefsson & Bø, 2008; Woodley et al., 2020). De som trener bekkenbunnsmusklene under graviditet har kortere utdrivningstid og kortere varighet av fødsel (Du et al., 2015).
Fysisk aktivitet kan bidra til færre tilfeller av svangerskapsdiabetes, keisersnitt og barn som er for store eller små i forhold til gestasjonsalder (Russo et al., 2015; Thangaratinam et al., 2012), samt forebygge preeklampsi (Aune et al., 2014), og ugunstig høy vektoppgang (WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee, 2020).
Referanser
Aune, D., Saugstad, O. D., Henriksen, T., & Tonstad, S. (2014). Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis. Jama, 311(15), 1536-1546.
Du, Y., Xu, L., Ding, L., Wang, Y., & Wang, Z. (2015). The effect of antenatal pelvic floor muscle training on labor and delivery outcomes: a systematic review with meta-analysis. Int Urogynecol J, 26(10), 1415-1427.
Ekornrud, T., & Thonstad, M. (2016). Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Oslo: S. sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/256787?_ts=15308376750
Fridén, C., Haakstad, L., Bø, K., & Josefsson, A. Rekommendationer om fysisk aktivitet och stillasittande under och efter graviditet. I: FYSS 2021 - Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet. fra https://www.fyss.se/wp-content/uploads/2021/10/Rek-gravida.pdf
Josefsson, A., & Bø, K. (2008). Graviditet. I: R. Bahr (red.), Aktivitetshåndboken - Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. (Reprinted from). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken
Mottola, M. F., Davenport, M. H., Ruchat, S. M., Davies, G. A., Poitras, V. J., Gray, C. E., . . . Zehr, L. (2018). 2019 Canadian guideline for physical activity throughout pregnancy. Br J Sports Med, 52(21), 1339-1346.
Physical activity: brief advice for adults in primary care. (2013). U. P. h. g. [PH44]. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ph44/resources/physical-activity-brief-advice-for-adults-in-primary-care-pdf-1996357939909
Russo, L. M., Nobles, C., Ertel, K. A., Chasan-Taber, L., & Whitcomb, B. W. (2015). Physical activity interventions in pregnancy and risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Obstet Gynecol, 125(3), 576-582.
Thangaratinam, S., Rogozinska, E., Jolly, K., Glinkowski, S., Roseboom, T., Tomlinson, J. W., . . . Khan, K. S. (2012). Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. Bmj, 344, e2088.
Thornton, J. S., Frémont, P., Khan, K., Poirier, P., Fowles, J., Wells, G. D., & Frankovich, R. J. (2016). Physical activity prescription: a critical opportunity to address a modifiable risk factor for the prevention and management of chronic disease: a position statement by the Canadian Academy of Sport and Exercise Medicine. Br J Sports Med, 50(18), 1109-1114.
Vedøy, G., & Lie, T. (2014). Tidlig samtale om alkohol og levevaner - FRIDA Stavanger: I. R. I. o. S. AS. Hentet fra https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/11250/2631358
Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering, organisering og tilbud. (2019). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud
WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee. (2020). WHO Guidelines on Physical Activity and Sedentary Behaviour. Geneva: World Health Organization
© World Health Organization 2020. (Reprinted from).
Woodley, S. J., Lawrenson, P., Boyle, R., Cody, J. D., Mørkved, S., Kernohan, A., & Hay-Smith, E. J. C. (2020). Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev, 5(5), Cd007471.