Modeller for spesialistgodkjenning av sykepleiergrupper

Innhold

• Sammendrag
• Kapittel 1 Bakgrunn
  • Kapittel 1.1 Oppdraget gitt i tildelingsbrevet for 2022
  • Kapittel 1.2 Helsepersonellovens formål med offentlige godkjenninger
  • Kapittel 1.3 Helsedirektoratets tidligere utredninger av autorisasjon og spesialistgodkjenning
  • Kapittel 1.4 Innføring av RETHOS
  • Kapittel 1.5 Utdanning og spesialistgodkjenning av avansert klinisk allmennsykepleie
  • Kapittel 1.6 Utdanning av spesialsykepleiere i noen utvalgte EØS-land og UK
  • Kapittel 1.7 Fagmiljø og karrierevei
• Kapittel 2 Innspill fra aktørene
  • Kapittel 2.1 Aktørenes innspill på utfordringsbildet
  • Kapittel 2.2 Aktørenes innspill på innslagspunkt for spesialistgodkjenning
  • Kapittel 2.3 Aktørenes innspill på forslag til modeller
• Kapittel 3 Helsedirektoratets vurdering av innslagspunktet for spesialistkompetanse
• Kapittel 4 Helsedirektoratets forslag til modeller
  • Kapittel 4.1 Forutsetninger for en god spesialistutdanning
  • Kapittel 4.2 Elementer modellene kan bestå av
  • Kapittel 4.3 Modell 1: AKS-modellen: Mastergrad = spesialistgodkjenning
  • Kapittel 4.4 Modell 2: Mastergrad + relevant klinisk yrkeserfaring = spesialistgodkjenning
  • Kapittel 4.5 Modell 3: Spesialistutdanning SIS (sykepleier i spesialisering)
  • Kapittel 4.6 Modeller for overgangsordninger
  • Kapittel 4.7 Oppsummering av aktørenes preferanser til modellene
  • Kapittel 4.8 Kan det være ulike modeller for ulike sykepleiergrupper?
• Kapittel 5 Økonomiske og administrative konsekvenser
  • Kapittel 5.1 Investeringskostnader og drift av digitale systemer i Helsedirektoratet
  • Kapittel 5.2 Spesialistgodkjenning: antagelser og kostnadselementer
  • Kapittel 5.3 Årlige kostnader for de tre modellene i Helsedirektoratet
  • Kapittel 5.4 Kostnader for modeller for overgangsordninger
  • Kapittel 5.5 EØS-rettslige konsekvenser
• Referanser
• Vedlegg