I forkant av det andre innspillsmøte sendte Helsedirektoratet ut skisser (vedlegg 6) til ulike modeller for spesialistgodkjenning som senere ble omarbeidet og sendt på ny kommentarrunde. Se vedlegg 7 for beskrivelse av de ulike modellforslagene som ble sendt på kommentarrunde. Modellforslagene i kapitel fire er Helsedirektoratets endelige forslag etter innspill fra aktørene. Modellforslaget der spesialistgodkjenning gis på bakgrunn av nasjonal eksamen, er ikke lenger aktuell som hovedmodell, men er foreslått som element i en eventuell overgangsordning.
Overordnede betraktninger på modellforslagene
Tilbakemeldingene fra aktørene viser at det er til dels ulike oppfatninger av hvor innslagspunktet for spesialistkompetansen trer inn og hvilke modellforslag de mener det er grunnlag for å arbeide videre med. De fleste aktørene mener at det bør være krav til en periode med yrkeserfaring før man kvalifiserer som spesialist. Hvorvidt yrkeserfaringen skal tilegnes før man starter på mastergraden, etter fullført mastergrad eller begge deler før sykepleier kvalifiserer for spesialistgodkjenning, varierer mellom aktørene.
NSFs vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
NSF mener modellen med krav til mastergrad og klinisk erfaring vil føre til kvalitetsøkning, men treffer dårlig på likhet og bærekraftighet. De mener modellen som kun setter krav til mastergrad, er enklest å forvalte. De øvrige modellene ansees å være krevende å forvalte. NSF oppgir at modellen med kun krav til mastergrad bør foretrekkes, og at innslagspunktet for når man er spesialist er etter fullført masterutdanning.
KS sin vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
KS mener det er for tidlig å mene noe om konkrete modeller. Før dette kan gjøres, ønsker de at det jobbes mer med formålet, behov og konsekvenser av nye spesialistgodkjenninger.
Helseforetakene vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
Overordnet kan ikke RHF stille seg bak en modell som legger opp til en spesialistgodkjenning som ikke stiller krav om relevant yrkeserfaring. Modellforslag 1 er vurdert som ikke aktuell.
Helse Midt-Norge mener klinisk yrkeserfaring bør være et krav og mener derfor modellen som kun krever mastergrad ikke bør brukes. De mener modellene som krever mastergrad og klinisk yrkeserfaring vil være best.
Helse Vest holder fast ved videreutdanning med mulighet for påbygging til master i tråd med foretakenes behov og i et omfang som også ivaretar UH sektorens behov for masternivå for å sikre sin utdanningskapasitet, men dette må balanseres. Dette er en holdning Helse Vest har holdt fast på over mange år. Et alternativ er at modellen som krever både mastergrad og klinisk erfaring, kan vurderes lagt til grunn for spesialistgodkjenning.
Helse Sør-Øst påpeker at det er vanskelig å velge en modell uten å vite hva formålet med spesialistgodkjenningen er. Det oppgis at både utdanning og klinisk yrkeserfaring bør legges til grunn for spesialistgodkjenning.
Helse Nord støtter ikke modellen som kun krever masterutdanning eller modellen som legger til grunn en nasjonal eksamen. De mener derimot at de to modellene som legger til grunn klinisk yrkeserfaring kan være interessante å utrede videre.
Utdanningssektorens vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Agder og OsloMet oppgir at modellene med krav til mastergrad oppfyller det de mener bør være krav til en spesialist. USN og Lovisenberg Diakonale høgskole oppgir at de foretrekker modellen med både klinisk yrkeserfaring og mastergrad. UiT mener innslagspunktet for når man blir spesialist er etter fullført mastergrad.
Fagforbundets vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
Fagforbundet kommenterer ikke modellene, men mener det ikke bør vektlegges for strenge krav til formell utdanning.
Norsk psykologforening vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning.
Norsk psykologforening mener at masterutdanning alene ikke vil gi kompetansen som kreves for å være spesialist.
Statsforvalterens vurdering av modellene og innslagspunkt for spesialistgodkjenning
Statsforvalteren i Oslo og Viken mener det bør legges til grunn en mastergrad med yrkeserfaring før man begynner på denne. De mener øvrige modeller vil stille høye krav til arbeidsgiver ved vurdering av hvem som kvalifiserer til å være spesialist. De mener innslagspunktet for når man kan kalle seg spesialist er etter at man har tilegnet seg yrkeserfaring i en periode etter fullført utdanning.