Helsedirektoratet forvalter i dag ordninger for spesialistgodkjenning av legespesialister, tannlegespesialister og sykepleierspesialister. I tillegg behandler vi søknader om godkjenning og registering av utdanningsvirksomheter i legenes spesialistutdanning.
Dersom det skal innføres spesialistgodkjenning for åtte nye sykepleiergrupper med mulige overgangsordninger, vil ikke måten vi arbeider på i dag være bærekraftig. Dagens saksbehandling bærer preg av mye kontroll av dokumenter i etterkant av utdanningen i forbindelse med søknadsbehandlingen. Når søker selv har ansvaret for å sende inn de riktige dokumentene, blir det ofte mye mangler som fører til ekstra arbeide for søker, arbeidsgiver og forvaltningen.
Ved eventuell innføring av spesialistgodkjenning for sykepleiere må dokumentasjon- og søknadsprosessen endres fra personlig innrapportering til et nytt digitalt system basert på tillit, og der mesteparten av dokumentasjonen kan hentes inn automatisk fra vitnemålportal eller tjenestenes kompetanseportaler.
Ved en mer tillitsbasert løsning mener vi at de faglige vurderingene av sykepleierne/helsepersonellet sin kompetanse må ligge hos, og gjøres av fagfolk ute i tjenestene og i utdanningssektoren. Regelverkene må være entydige uten skjønn og for mange unntak. Målet må være fullstendige digitale søknader ved søknadstidspunktet der faglige vurderinger er gjort underveis i løpet og avklaringer rundt fortolkning av regelverket gjøres fortløpende.
Kompetanseportalen og Tjenesteportalen, Vitnemålsportalen, Hego, Altinn og HPR er de digitale systemene som brukes for behandling av søknader om spesialistutdanning. Det bør være en forutsetning at disse beholdes og videreutvikles ved eventuell spesialistgodkjenning av sykepleiere. Uansett hvilken modell som velges, vil det være behov for videreutvikling av alle disse systemene. Noen av modellene vil kreve mer nyutvikling enn andre. Særlig vil kompetanseportal for kommunene kreve ny anskaffelse.
Et grovt anslag for anskaffelse av nye systemer og videreutvikling av eksisterende kan være 25 mill. kroner over flere år. Deretter bør det regnes årlige forvaltningskostnader på 3,75 mill. kroner (15 % av anskaffelseskostnader).
Dersom spesialistgodkjenningen innføres før alle digitale systemer er på plass og saksbehandlingen er heldigital, vil det kreve ansettelse av anslagsvis 10 nye medarbeidere for å håndtere saksmengden.