Beregninger, datautvalg og definisjoner i statistikk om fastlegetjenesten

Datakilde

• Datakilde er Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) som blant annet inneholder data fra KUHR.
• En lege som har avtale med Helfo sender inn refusjonskrav til KUHR for utført behandling av pasienter.
• Godkjente refusjonskrav fra fastleger, som er kodet som "fastlønnet", "turnuslege fastlønnet" eller "fastlege" danner grunnlaget for denne statistikken.
• For å få utbetalt oppgjøret må refusjonskravet sendes innen 6 måneder etter behandlingsdato. Et refusjonskrav må inneholde minst en sykdom- eller symptomdiagnose, en takst samt dato og klokkeslett for konsultasjon/sykebesøk.
• I KPR grupperes refusjonskrav inn i kontakttypene "konsultasjon", "sykebesøk", "enkel kontakt", "tverrfaglig samarbeid" eller "administrativt arbeid". Andeler beregnes enten ved å fordele teller på antall konsultasjoner eller fordelt på alle kontakttyper. Hvilken nevner som benyttes fremkommer under hver statistikk.

Publiseringsfrekvens

• Statistikken oppdateres med nye tall 30 dager etter en måned er slutt. Et datasett for et år er tilnærmet komplett i februar året etter.

Kontakttyper

Kommunalt pasient- og brukerregister har konstruert fem kontakttyper for fastlege og seks kontakttyper for legevakt. En kontakt defineres som et møte mellom pasient og primærhelsetjeneste eller pasientrettet arbeid uten pasient til stede. Kontakttypene er basert på takster som leger har rapportert inn til HELFO for refusjon og sier noe om hvilken form for kontakt som er gjennomført. En kontakt er grovt sett det samme som en regning.  Det finnes noen regninger fra KUHR som ikke er definert som en av de fem kontakttypene. Hovedsakelig gjelder dette regninger som inneholder takster som hører til en annen kontakt, men som har havnet på en egen regning. Regninger som ikke er definert som kontakt er ikke med i datagrunnlaget. 

Under er kontakttypene nærmere forklart. Inndelingen består av et hierarki, og kontakttypen defineres ut i fra den taksten på regningskortet som er ansett som den mest ressurskrevende taksten.

• Konsultasjoner er hvor en pasient har blitt konsultert av legen, enten ved fysisk oppmøte eller digitalt (e-konsultasjon).
• Sykebesøk er en konsultasjonsform hvor legen drar hjem til pasienten.
• Enkle kontakter er mindre omfattende enn konsultasjoner og kan for eksempel være taking av prøve til laboratorieundersøkelse.
• For legevakt er telefonkontakt skilt ut som en egen type enkel kontakt hvor kommunikasjon foregår over telefon eller elektronisk. 
• Tverrfaglig samarbeid er når flere yrkesgrupper samarbeider for å ivareta pasienter med sammensatte behov.
• Administrativt arbeid er skriving av erklæringer og liknende uten pasient tilstede

Takster fra normaltariffen (lenke: normaltariffen.legeforeningen.no) innenfor kontakttypene:

* Takstene definerer kun en kontakt når de står uten en annen kontakttakst på en regning. Vanligvis er disse takstene benyttet på for eksempel en konsultasjon, men noen ganger er de alene.

1. Blodtrykksmåling 24-timer hos fastleger

Se statistikk: blodtrykksmåling over 24 timer hos fastleger

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og alderskutt 0-66 /67 år og eldre)

NB! Selv om det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper i nevner (eksempelvis blodtrykksregistrering over 24 timer,  i kombinasjon med "administrativt arbeid"), så sier nevneren her noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden.

2. Bruk av takstkode 660 i årlig undersøkelse hos fastlege

Se statistikk: Bruk av takstkode 660 i årlig undersøkelse hos fastlege

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, år og kvartal).

Teller: Teller er antallet ganger takst 660 har blitt brukt i forbindelse med en pasientkontakt*. Fra statistikken kan man se at taksten er lite brukt. Noen årsaker til dette er:

• Det er ikke mulig å benytte takst 660 for pasienter med opphold i institusjon. På sykehjem er det eksempelvis fast tilsynslege som utfører årskontroller.
• Pasienter kan ha mer enn en kontakt med fastlege per år for fullførelse av kontroll mens taksten bare kan tas en gang per år.
• Pasienten er så ofte i kontakt med lege at en egen årskontroll ikke blir nødvendig, og taksten brukes derfor ikke.
• Det er usikkert om alle leger kjenner til taksten.
• Noen leger kan være usikre på hva som berettiger bruk av taksten og derfor ikke tar denne.
• Det må ha gått et fullt kalenderår (365 dager) mellom man tar taksten. Noen ganger gjøres årskontrollene med et noe mindre intervall og takst 660 kan derfor ikke benyttes.

Nevner: På bakgrunn av dette vil en andelsberegning med en nevner basert på alle kontakter ikke være formålstjenlig da det kan gi et uriktig bilde av hvor stor andel av den totale aktiviteten på legekontoret som går med til årskontroller av denne gruppen pasienter. For å kunne gi et sammenligningsgrunnlag på tvers av geografiske områder er antall fastleger tatt med som nevner. Denne nevneren baserer seg på alle fastleger som har sendt inn regningskort i perioden, og kan si noe om hvor mange årskontroller som gjøres per fastlege.

3. Bruk av tidstakst fordelt mellom fysiske konsultasjoner og e-konsultasjoner

Se statistikk: Bruk av tidstakst fordelt mellom fysiske konsultasjoner og e-konsultasjoner

Datautvalg og beregninger

Tellere: Datasettet inneholder to tellere. Disse er begge kombinasjoner av to takster brukt i samme enkeltregning. "2cd/2ck og 2ae/2aek" teller alle e-konsultasjoner hvor tidstakst er brukt. "2cd/2ck og 2ad/2ak" teller alle konsultasjoner med fysisk oppmøte hvor tidstakst er brukt.

Nevnere : Datasettet inneholder tre nevnere. "Alle2ae/2aek" er alle e-konsultasjoner. "2ad/2ak" er alle konsultasjoner med fysisk oppmøte. "Alle2ae/2aek + Alle2ad/2ak" er totalen av alle konsultasjoner som enten er e-konsultasjon eller konsultasjon med fysisk oppmøte.

4. Bruk av tidstakst i alle konsultasjoner

Se statistikk: Bruk av tidstakst i alle konsultasjoner

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og 30 års alderskutt)

NB! Selv om det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper i nevner (eksempelvis tidsbruk over 20 minutter, i kombinasjon med "enkel kontakt"), så sier nevneren her noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden.

5. Diagnoser på legevakt

Se statistikk: Diagnoser på legevakt

Datautvalg og beregninger

Utvikling viser fordeling på landet, gjeldende fylke, år, kvartal, måned, kontakttype og 10 års alderskutt samt kjønn.

Døgnvariasjoner viser fordeling på landet, gjeldende fylke, år, kvartal, måned, tid på døgnet, hverdag/ helg, kontakttype, 10 års alderskutt samt kjønn. 

Merk! En pasientkontakt med legevaktstjenesten resulterer her kun i registrering av én kontakttype i statistikkene. Kontakttypen er vektet etter hvor ressurskrevende den er. For eksempel om en pasient er hos legevakten for en konsultasjon og i samme omgang tar en laboratorieprøve vil dette kun registreres som en konsultasjon. Om en pasient er hos legevakten kun for å ta en laboratorieprøve vil dette registreres som en enkel kontakt. 

6. E-Konsultasjoner hos fastleger

Se statistikk: E-konsultasjoner hos fastleger

Datautvalg og beregninger

Visninger som viser utviklinger fra 2019 (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og 30-års alderskutt)

7. E-konsultasjon utenfor vanlig arbeidstid

Se statistikk: E-konsultasjon utenfor vanlig arbeidstid

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år og måned)

Tellere: Datagrunnlaget inneholder telleren «antallTeller» som viser bruk av takst 2aek.

Nevnere: Datagrunnlaget inneholder nevneren, «2aek+2ae». «2aek+2ae» er det totale antallet e-konsultasjoner i perioden på stedet og brukes til å lage en brøk som viser hvor stor andel av alle e-konsultasjoner takst 2aek utgjør.

8. Konsultasjoner hos fastleger

Se statistikk: konsultasjoner hos fastleger

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og ingen alderskutt)

9. Kontakter på legevakt

Se statistikk: Kontakter på legevakt

Datautvalg og beregninger

Oversikt viser fordeling på landet, gjeldende fylke, år, kontakttype, diagnosegruppe, tid på døgnet samt hverdag/helg.

Utvikling viser fordeling på landet, gjeldende fylke, år, kvartal, måned samt diagnosegruppe. 

Merk! En kontakt med legevakttjenesten kan resultere i registrering av flere diagnoser. Eksempelvis kan en pasient bli registrert med både feber (diagnose A03) og slapphet (diagnose A04). Statistikkvisningene for legevakt viser her det totale antallet diagnoser som er registrert for angitt periode og sted. Statistikken sier derfor ikke noe om hvor mange kontakter det har vært på legevakten og kan ikke sammenlignes med statistikkvisningene for antall kontakter på legevakt i samme angitte periode eller sted, da det i sin helhet vil forekomme flere diagnoser enn kontakter.

10. Legemiddelgjennomgang utført av fastleger

Se statistikk: Legemiddelgjennomgang utført av fastleger

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, kvartal og alderskutt 0-66 /67 år og eldre)

Tellere: statistikken inneholder én teller som viser bruk av takst 2ld. Bruk av taksten kan variere av forskjellige årsaker:

• Legene har ulik praksis for hvordan de praktiserer legemiddelgjennomganger. Noen har faste tidspunkt i året de går gjennom hele listen, som for eksempel ved slutten av et kalenderår, 3 faste ganger i året eller én stor gjennomgang i året. Noen gjør det periodevis når de har ledig tid og det er lite å gjøre på kontoret. 
• Taksten kan ikke tas i kombinasjon med tidstakst. Dette kan føre til at konsultasjoner med lengre varighet registreres med tidstakst i stedet for legemiddelgjennomgang.
• Det stilles en del krav til bruk av taksten som kan øke terskelen for å bruke den. 

Det er derfor viktig å tolke statistikken i lys av punktene ovenfor da selve aktiviteten legemiddelgjennomgang ikke nødvendigvis registreres med/fanges opp av takst 2ld. Disse tilfellene vil da ikke inngå i telleren.

Nevnere: Summen av alle kontakter og kan si noe om hvor stor del av legens totale arbeidsmengde som er legemiddelgjennomgang. Det er nyttig å være bevisst på at nevnerens størrelse påvirkes av all aktivitet. Dette inkluderer for eksempel alle enkle pasientkontakter som telefonkontakt, laboratorieprøver, skriving av e-resept med mer, som ikke nødvendigvis er relevant for den aktiviteten vi måler i denne statistikken. Likevel er alle kontakter inkludert som nevner da takst 2ld kan tas både i og utenfor konsultasjoner. 

NB! Selv om det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper i nevner (eksempelvis legemiddelgjennomgang, i kombinasjon med "enkel kontakt"), så sier nevneren her noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden.

11. Nødvendig dialog mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten

Se statistikk: Nødvendig dialog mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år og måned)

Tellere: Datagrunnlaget inneholder telleren «antallTeller» som viser bruk av takst 1j.

Nevnere: Datagrunnlaget inneholder tre nevnere, «antallKontakter», «KPRTotal», «HPRTotal». Selv om det ikke nødvendigvis er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper brukes «antallKontakter» for å lage en brøk som sier noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden. «KPRTotal» viser det totale antallet unike pasienter på stedet i perioden, mens «HPRTotal» det totale antallet unike fastleger som har sendt inn oppgjør på samme sted i samme periode.

12. Samtaleterapi fordelt mellom fysiske konsultasjoner og e-konsultasjoner

Se statistikk: Samtaleterapi fordelt mellom fysiske konsultasjoner og e-konsultasjoner

Datautvalg og beregninger

Tellere: Datasettet inneholder to tellere. Disse er begge kombinasjoner av takster brukt i samme enkeltregning. "615 og 2ae/2aek" teller alle e-konsultasjoner hvor det er blitt utført samtaleterapi. "615 og 2ad/2ak" teller alle konsultasjoner med fysisk oppmøte hvor det er blitt utført samtaleterapi.

Nevnere: Datasettet inneholder tre nevnere. "Alle2ae/2aek" er alle e-konsultasjoner. "Alle2ad/2ak" er alle konsultasjoner med fysisk oppmøte. "Alle2ae/2aek + Alle2ad/2ak" er totalen av alle konsultasjoner som enten er E-konsultasjon eller konsultasjon med fysisk oppmøte.

13. Samtaleterapi hos fastleger

Se statistikk: Samtaleterapi hos fastleger

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og 30 års alderskutt)

NB! Selv om det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper i nevner (eksempelvis samtaleterapi hos fastlege, i kombinasjon med "enkel kontakt"), så sier nevneren her noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden.

14. Tverrfaglig e-konsultasjon med helsepersonell og pasient

Se statistikk: Tverrfaglig e-konsultasjon med helsepersonell og pasient

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, år og måned)

Tellere: Datagrunnlaget inneholder tellern «antallTeller» som viser bruk av takst 2af.

Nevnere: Takst 2af er veldig lite brukt, og for øyeblikket finnes det ingen nevner som som kan brukes til å lage en andel som statistisk sett blir interessant å bruke til å måle aktiviteten i forhold til totalen eller annen spesifikk aktivitet.

15. Tverrfaglig samarbeid

Se statistikk: Tverrfaglig samarbeid

Datautvalg og beregninger

Visningene viser utvikling over tid (fordeling på landet, gjeldende fylke, kommune, år, måned og 20 års alderskutt)

NB! Selv om det nødvendigvis ikke er en logisk sammenheng mellom takstbruk i teller og fordeling på alle kontakttyper i nevner (eksempelvis tverrfaglig samarbeid, i kombinasjon med "enkel kontakt"), så sier nevneren her noe om legens totale arbeidsmengde i løpet av den avgrensede perioden.