3. Levevaner hos gravide. Tidlig samtale og rådgiving
Struktur på samtalen
«Meny-agenda» er et verktøy for å strukturere samtalen. Verktøyet er omtalt i veilederen Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen. Fastlege/jordmor velger ut aktuelle temaer og skriver dette inn menyen. Så kan den gravide spørres om temaer hun ønsker å ta opp, temaene noteres og hun velger hvilket tema hun ønsker å starte med. Når et tema er avklart, oppsummeres det kvinnen har sagt, og en går videre til neste tema.
Temaer i samtale om levevaner i første konsultasjon
- Fysisk aktivitet
- Kosthold og kosttilskudd
- Psykisk helse
- Erfaringer med vold og seksuelle overgrep
- Legemidler
- Illegale rusmidler
- Røyk og snus
- Alkohol
Samtalemetode
Motiverende intervju (MI-samtale) er en effektiv samtalemetode for å bidra til endring av levevaner [25] [26].
Eksempel på dialog
Samtalen kan innledes med å be om tillatelse til å spørre om levevaner og til å gi informasjon: «Det er noe jeg ønsker å snakke med deg om. Det handler om... . Skal vi snakke om det nå, eller er det noe annet du vil snakke om først?»
Eksempel på å snakke om endring
I samtalen bør helsepersonell være varsom med å foreslå løsninger, være konfronterende eller overtalende, men heller la kvinnen bestemme selv. Lytt til, og speil det kvinnen sier. Utsagn som går i retning av å være motivert for en endring bør reflekteres i samtalen. Det er eksempler på «endringssnakk» på sidene om motiverende samtale. Det kan stilles åpne spørsmål som kan bidra til å vurdere fordeler og ulemper ved for eksempel røyking eller snusbruk.
Eksempel på å gi bekreftelse på mestring
Still spørsmål om tidligere positive erfaringer med ulike endringer. Spør om hva som gjorde at hun lyktes. Oppsummer svarene og legg vekt på hvilke grep som ble gjort. Det handler om anerkjennelse, og respekt, og gir håp om at en kan klare å gjøre endring på andre områder også.
Er den gravide klar for endring?
Dersom den gravide har bestemt seg for å endre levevanene sine, kan fastlege/jordmor rette samtalen mot å styrke beslutningen. Eksempler på spørsmål:
- Hvordan tenker du at endringen best kan foregå?
- I hvilke situasjoner kan det bli særlig vanskelig å la være å drikke alkohol?
- Hva bekymrer deg ved det å ikke drikke alkohol?
- Hva kan du gjøre for å komme gjennom disse situasjonene?
- Hva er neste skritt for deg nå?
Samtalen kan avsluttes med en oppsummering og det kvinnen har svart. Legg vekt på utsagn som viser ønske om endring, kvinnens grunner for endring, troen på at endring er mulig og nødvendigheten av endring.
En systematisk oversikt så på effekt av å ha én ekstra samtale om levevaner i første trimester av svangerskapet [24]. To av studiene i oversikten beskrev intervensjoner knyttet til røykeslutt. En annen systematisk oversikt viste at veiledning om kosthold og fysisk aktivitet i svangerskapet kan bidra til å redusere mors vektøkning i svangerskapet [16]. Det mangler dokumentasjon på om én ekstra samtale i første trimester kan påvirke alkoholbruk, kostvaner eller fysisk aktivitet. Det er likevel sannsynlig at en slik samtale kan ha positiv effekt på levevaner dersom temaene for samtalen følges opp i senere konsultasjoner.
16. S Thangaratinam, E Rogozinska, K Jolly, S Glinkowski, T Roseboom, J W Tomlinson, R Kunz, B W Mol, A Coomarasamy, K S Khan. Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. BMJ (Clinical research ed.). 2012. 344. e2088. 10.1136/bmj.e2088.
24. A Mosdøl, E Denison, GH Straumann. Tidlig samtale om sunne levevaner for gravide. Forskningsoversikt. Folkehelseinstituttet. 6/2016. https://www.fhi.no/publ/2016/tidlig-samtale-om-sunne-levevaner-for-gravide/.
25. B Ivarsson Holm. MI - motiverende samtaler. En praktisk håndbok for helse - og omsorgssektoren. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. 2017.
26. T Barth, T Børtveit, P Prescott. Motiverende intervju. Samtaler om endring. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag; 2013.
Helsepersonell bør spørre gravide om tobakksvaner ved første konsultasjon og gi informasjon om at røyking og bruk av snus i svangerskapet gir helserisiko for både fosteret og mor. Jordmor og/eller fastlege bør tilby oppfølging og hjelp til å slutte eller redusere bruken.
Gravide bør unngå nikotin i alle former. Hvis avhengigheten er sterk og det er vanskelig å slutte, må nytten av nikotinlegemidler veies opp mot risikoen ved å fortsette å røyke eller snuse.
All bruk av nikotinlegemidler bør diskuteres med fastlege, se Gravide og ammende: Legemidler til røykeavvenning.
Gjennom dialog bør helsepersonell informere om hvilke fordeler det er for barnet og den gravides egen helse ved å slutte. Det viktigste for å lykkes med å bryte nikotinavhengighet, er den gravides egen motivasjon. Helsen og utviklingen til barnet har betydning når gravide bestemmer seg for å slutte.
Spørsmål om tobakk
- Hva liker du med å røyke?
- Hva liker du ikke med å røyke?
- Hva er ulempene?
- Hva er ulempene ved å slutte å røyke?
- Hva ville være fordelene ved å slutte å røyke?
Gevinster ved en røykfri graviditet og et røykfritt oppvekstmiljø for barnet
- øker sjansen for et normalt svangerskap
- gir barnet bedre vekst- og utviklingsmuligheter
- minsker faren for preterm fødsel
- minsker faren for spontanabort, og død i ukene rundt selve fødselen
- minsker faren for krybbedød
- minsker faren for at barnet får luftveissykdommer og astma
- gir bedre kondisjon, mer energi og overskudd
- minsker faren for alvorlig sykdom, se fanen "Begrunnelse"
Motiverende intervju
- Motiverende intervju (samtale) er en samtalemetode som har vist gode resultater i tobakksavvenning.
- I nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det veiledning til de som er motiverte for å slutte
Røyking i svangerskapet øker risikoen for redusert fostervekst, tidlig vannavgang, for tidlig fødsel, krybbedød, luftveisinfeksjoner og astma hos barnet i de første leveårene. Bruk av tobakk kan også føre til forliggende morkake og morkakeløsning, spontanabort og økt risiko for blodpropp [28]. Andelen gravide som røykte daglig ved starten av svangerskapet falt fra 23 til knapt 3 prosent i løpet av 20 år.
Det er holdepunkter for at snusing i svangerskapet gir økt sannsynlighet for lav fødselsvekt, for tidlig fødsel og dødfødsel. Kvinner som slutter å snuse tidlig i svangerskapet, har mindre fare for for tidlig fødsel [29]. Det er indikasjoner på at snusing kan føre til preeklampsi, leppe-/kjeve-/ganespalte, og økt risiko for pustestopp i nyfødtperioden.
Snusing blant unge kvinner har økt, samtidig som røyking er redusert. I alderen 25-34 år snuser 12 prosent av kvinnene daglig i 2017 (ssb.no). Det mangler dokumentasjon på omfanget av snusbruk i svangerskap.
28. The Health Consequences of Smoking--50 Years of Progress: A Report of the Surgeon General. Rockville, MD: U.S. Department of Health and Human Services, Public Health Service, Office of the Surgeon General. 2014.
29. Helserisiko ved bruk av snus. Rapport. Folkehelseinstituttet, ISBN: 978-82-8082-644-2. 2014. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/moba/pdf/helserisiko-ved-bruk-av-snus-pdf.pdf.
Helsepersonell bør ha en samtale med gravide om alkohol, illegale rusmidler og vanedannende legemidler ved første konsultasjon. Bruk medfører risiko for medfødte skader hos barnet og bør unngås gjennom hele svangerskapet. Ved bruk av rusmidler bør den gravide bli tilbudt tilrettelagt hjelp til å slutte.
Samtale om alkohol
I utgangspunktet er det ønskelig at kvinnen slutter å drikke alkohol når hun prøver å bli gravid. Det er ikke mulig å oppgi en trygg nedre grense for alkoholinntak uten fare for skader hos fosteret. Mange graviditeter er ikke planlagte og en del gravide har drukket alkohol før de visste at de var gravide. Hvis kvinnen er bekymret, fordi hun har drukket, er det beste hun kan gjøre å avstå fra alkohol resten av svangerskapet. Kartlegging av alkoholbruk i svangerskapet kan gjennomføres ved hjelp av et screeningverktøy (se under).
Screening- og samtaleverktøy
- Oversikt over ulike kartleggingsverktøy og eksempler på samtaler om alkohol og andre rusmidler: Snakk om rus (snakkomrus.no)
- Hvordan veilede gravide om alkohol og levevaner
- På nettsidene til rop.no finnes elektronisk kartleggingsskjema for alkoholvaner. Helsedirektoratet anbefaler bruk av AUDIT (auditscreen.org) eller TWEAK. Audit er oversatt til 39 ulike språk.
- Skjema for å strukturere samtale, se side 30: Tidlig samtale om alkohol og levevaner - veiviser for helsepersonell i svangerskapsomsorgen
Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere
- Gravide og rusmidler – nasjonalt pasientforløp (arkivert)
- Avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler. Avrusning av gravide.
- Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet. Unge, eldre og gravide i rusbehandling.
- Gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder.
- Lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Sammen om mestring – Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
- Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet Graviditet.
- Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer.
Bruk av alkohol i svangerskapet
Under svangerskapet kan bruk av alkohol føre til for tidlig fødsel, redusert fostervekst, økt risiko for spontanabort og medfødte skader og misdannelser. Fosterskader kan oppstå i alle faser av svangerskapet. Det er ingen sikker nedre grense for alkoholmengde eller noe trygt tidspunkt i svangerskapet for å unngå skader på fosteret [18][27].
Alkoholbruk i begynnelsen av svangerskapet kan gi økt forekomst av avvik eller misdannelser i hjertet, nyrer, urinveier, forstyrrelser i immunforsvaret og nedsatt syn og hørsel hos barnet. Sentralnervesystemet er særlig utsatt fordi det utvikler seg gjennom hele graviditeten. Mulige skadevirkninger hos barnet kan være nedsatt konsentrasjon, lærevansker, dårlig hukommelse, nedsatt motorikk, manglende sosial fungering, og problemer knyttet til atferd, språk og matematikk.
Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD) er en samlebetegnelse på fosterskader forårsaket av alkohol. I FASD inngår alle alvorlighetsgrader og typer av skader fra mindre intellektuelle svekkelser til fullt utviklet føtalt alkoholsyndrom (FAS). FAS er den mest alvorlige tilstanden og knyttes til omfattende alkoholbruk. Barn med FAS kan ha veksthemming, skader på sentralnervesystemet og karakteristiske trekk i ansiktet som glatt leppefure, smal overleppe og korte øyespalter. Problemer på grunn av FASD kan først komme til uttrykk i småbarns- eller skolealderen.
Bruk av cannabis og andre illegale rusmidler i svangerskapet
Ved bruk av kokain, cannabis (fellesbetegnelse for marihuana og hasj), amfetaminer og illegale opioider er det økt risiko for morkakeløsning, fosterdød, redusert fostervekst, for tidlig fødsel, pusteproblemer hos den nyfødte, krybbedød og senere konsentrasjons- og atferdsvansker [27]. Ved bruk av illegale opioider oppstår ofte uttalte behandlingstrengende abstinenssymptom etter fødselen hos barnet.
Det er relativt lite kunnskap om langtidsvirkninger hos barnet etter eksponering for de enkelte narkotiske stoffer i mors liv [31]. Psykososiale utfordringer, somatiske lidelser og mors bruk av flere rusmidler under og etter graviditeten gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om virkningen av de enkelte stoffene på barnet.
Vanedannende legemidler
Bruk av beroligende og sovemidler som rusmidler kan gi både redusert fostervekst og abstinenssymptomer hos barnet etter fødsel.
Lovbestemmelser
Ved bruk av rusmidler har helsepersonell opplysningsplikt til den kommunale helse- og omsorgstjenesten dersom «det er grunnlag for å tro at den gravide misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade», jf. Lov om helsepersonell § 32 (lovdata.no).
Den kommunale helse - og omsorgstjenesten kan fatte vedtak om at en gravid som bruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet blir født med skade kan tas inn på institusjon uten samtykke, jf. Lov om kommunale helse - og omsorgstjenester mm (lovdata.no) i §10-3. Men før tvang, må frivillighet forsøkes gjennom samarbeid med øvrige instanser/helse- og omsorgspersonell for å kunne tilby et individuelt tilrettelagt behandlings- og oppfølgingstilbud ved behov.
18. Alkohol og graviditet. Hva er farlig for fosteret? Hvordan forebygge og behandle? Rapport fra en ekspertgruppe. Oslo: Helsedirektoratet; 2005. IS-1284. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/24/Alkohol-og-graviditet-hva-er-farlig-for-fosteret-hvordan-forebygge-og-behandle-IS-1284.pdf.
27. GH Mørch-Johnsen, JM Andersen, G Høiseth. Rapport om konsekvenser for fosteret/barnet ved bruk av rusmidler/avhengighetsskapende legemidler i svangerskapet. Nasjonalt folkehelseinstitutt på oppdrag fra Helsedirektoratet. 2015. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1145/Rapport%20avhengighet%20svangerskap%20IS-2438.pdf.
31. EJ Ross, DL Graham, KM Money, GD Stanwood. Developmental Consequences of Fetal Exposure to Drugs: What We Know and What We Still Must Learn. Neuropsychopharmacology . 2015. 40. 1. 61-87. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4262892/. 10.1038/npp.2014.147.
Gravide bør oppfordres til et variert kosthold med grove kornprodukter, grønnsaker, frukt og bær, magre meieriprodukter, fisk, bønner, linser, erter og nøtter. Mengden av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt og matvarer med mye mettet fett, sukker og salt bør begrenses. Tilskudd av folat anbefales alle i første trimester. Det kan være behov for andre tilskudd, avhengig av kosthold, se praktisk informasjon.
Gravide bør unngå matvarer som kan inneholde toksoplasma (fhi.no) og listeria (fhi.no).
Gravide kan i hovedsak få de samme kostrådene som resten av befolkningen, men noen kosttilskudd kan være nødvendige for å sikre inntak av næringsstoffer som er nødvendige for optimal utvikling hos fosteret. Dette vil avhenge av kvinnens kosthold.
- Råd om kosthold og andre levevaner finnes på helsenorge.no og i brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.
Folat
For å forebygge nevralrørsdefekter, anbefales det at alle kvinner tar tilskudd av 400 mikrogram folat fra de planlegger å bli gravide og de tre første månedene av svangerskapet.
D-vitamin
Gravide anbefales et inntak av 10 mikrogram D-vitamin per dag. Gravide som spiser fet fisk mindre enn 2-3 ganger per uke, bør rådes til å ta tilskudd av D-vitamin, i form av tran eller annet tilskudd.
Jod
Gravide bør anbefales et daglig kosttilskudd med 150 μg jod/dag dersom de:
- har et lavere daglig inntak enn 6 dl melk/yoghurt, eller
- spiser lite/ingen hvit saltvannsfisk og samtidig får i seg mindre enn 8 dl melk/yoghurt per dag
(jf. rapport om jod fra Nasjonalt råd for ernæring). Tilskuddet bør anbefales så tidlig som mulig i svangerskapet, og aller helst før kvinnen blir gravid.
Jern
Tilskudd av jern bør anbefales på bakgrunn av serumferritinmåling tidlig i svangerskapet, se egen anbefaling.
Kalsium
Kvinner som ikke drikker melk eller spiser melkeprodukter som yoghurt og ost daglig, bør anbefales plantedrikk tilsatt kalsium eller tilskudd av kalsium tilsvarende 900 mg per dag.
Fettsyrer
Kvinner som spiser lite eller ikke noe fisk, kan anbefales tilskudd av omega-3-fettsyrer tilsvarende 200 mg DHA (dokosaheksaensyre, 22:6 n-3) per dag, for eksempel i form av tran eller algeolje.
Mat og drikke gravide bør unngå
Gravide bør:
- avstå helt fra inntak av alkohol, se egen anbefaling
- unngå enkelte matvarer som kan inneholde mikroorganismene toksoplasma (fhi.no) og listeria (fhi.no)
- unngå enkelte typer fisk og sjømat (mattilsynet.no)
- ikke bruke naturlegemidler som mangler dokumentasjon om virkning og trygg bruk
- unngå mer enn 100–200 mg koffein daglig fra kaffe og koffeinholdige drikker, som te, cola og såkalte energidrikker. Mattilsynet angir hvor mye koffein det er i ulike produkter.
Gravide med innvandrerbakgrunn
Kvinner med bakgrunn fra noen land (Afrika, Asia etc*) kan ha særlig behov for veiledning om riktig kosthold og bruk av kosttilskudd. De bør derfor få tilrettelagt informasjon. * Innvandrerbefolkningen blir av SSB blant annet inndelt i verdensregioner. «Afrika, Asia etc.» dekker regionene Afrika, Asia, Latin-Amerika, Oceania unntatt Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS.
Vegetarisk kosthold
Godt sammensatt vegetarkost og vegankost kan være fullverdig i svangerskapet med tillegg av noen tilskudd. Gravide som ikke har melkeprodukter og fisk i kostholdet, bør få råd om bruk av tilskudd av vitamin B12, jod, D-vitamin, omega-3-fettsyrer og kalsium. Mangel på disse næringsstoffene kan gi alvorlig forstyrrelse av barnets utvikling. Les mer om vegetarisk kosthold (helsenorge.no) og råd om kosttilskudd ved vegankosthold fra Mat for helsen,
Spiseforstyrrelser
Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet skal pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold. Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider. Les mer i Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser.
Helsedirektoratets kostråd bygger på Nordiske ernæringsanbefalinger og gjelder hele befolkningen, inkludert gravide [19]. Ved å følge kostrådene og anbefalingene om vektøkning, vil gravide kunne sikre tilførsel av alle nødvendige næringsstoffer og minsker faren for svangerskapsdiabetes og enkelte uheldige svangerskapsutfall.
19. Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004. 1-627. https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012. 10.6027/Nord2014-002.
Vektøkningen hos gravide bør følges og tilpassede råd bør gis ved for lav eller for høy vektøkning med utgangspunkt i før-gravid kroppsmasseindeks (KMI).
For vektøkning i svangerskapet, se fanen "Praktisk".
Alle gravide bør oppfordres til å følge Helsedirektoratets kostråd og å spise sunn, variert og næringsrik mat, etter appetitt Gravide kan velge om de ønsker å veie seg hjemme, på helsestasjonen eller på legekontoret. Ved for lav eller for høy vektøkning, bør man oppmuntre til henholdsvis økt eller redusert energiinntak, men samtidig fraråde slanking.
Oppfølging av gravide med over-/undervekt/sykelig fedme og/eller spiseforstyrrelser
- Gravide med KMI 30-35 kg/m² uten samtidig tilstedeværelse av én eller flere psykiske lidelser eller somatiske tilstander følges i primærhelsetjenesten med råd om kost, tilskudd og fysisk aktivitet.
- Gravide med KMI over 35 kg/m² følges opp i spesialisthelsetjenesten. Det foreslås at gravide med KMI ≥ 35 kg/m² henvises fødepoliklinikk i uke 24 (vurdering fostervekst og placentafunksjon), i uke 32 (også planlegging av fødsel), og i uke 36 (fostervekst, placentafunksjon, forløsningstidspunkt og metode). se også Adipositas og svangerskap/fødsel (metodebok.no)
- For oppfølging av gravide med spiseforstyrrelse, se Nasjonal faglig retningslinje for tidlig oppdagelse, utredning og behandling av spiseforstyrrelser.
Vektøkning i svangerskapet
Ved vurdering av vektøkning i svangerskapet, tas det utgangspunkt i kvinnens vekt før graviditeten. Nordiske ernæringsanbefalinger (2012) og anbefalinger fra Institute of Medicine (IOM, 2009), angir følgende vektøkning i svangerskapet som mest gunstig [19] [30]:
- normalvektige kvinner (KMI 18,5-24,9 kg/m²): 11,5 til 16 kilo
- undervektige kvinner (KMI under 18,5 kg/m²): 12,5 til 18 kilo
- overvektige kvinner (KMI 25-29,9 kg/m²): 7 til 11,5 kilo
- svært overvektige kvinner (KMI over 30 kg/m²): 5 til 9 kilo.
Den anbefalte vektøkningen tilsvarer i 2. og 3. trimester omkring 0,5 kilo per uke for undervektige, 0,4 kilo per uke for normalvektige og 0,3 kilo per uke for overvektige. Dette er imidlertid gjennomsnittstall, og vektøkningen for den enkelte kvinne kan variere fra uke til uke og måned til måned. Energibehovet øker noe under svangerskapet fordi kroppen blir større, fosteret vokser og fordi graviditeten innebærer at nytt vev dannes, blant annet i livmoren og i brystene.
Høy vekt, eller høy KMI, når svangerskapet starter, øker faren for komplikasjoner under fødselen og uheldige utfall av svangerskapet, se Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsdiabetes. Stor vektøkning i svangerskapet utgjør en helserisiko for både mor og barn, særlig dersom mor var overvektig eller svært overvektig før graviditeten. Vanlig vektøkning i svangerskapet for en normalvektig gravid kvinne er mellom 11 og 16 kilo.
Dersom vektøkningen i svangerskapet er for liten, øker sannsynligheten for at barnet har lav fødselsvekt. Lav fødselsvekt kan påvirke helsen negativt tidlig i barnets liv, og settes i sammenheng med blant annet hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk og diabetes type 2, i voksen alder.
Det er størst sannsynlighet for et godt utfall dersom kvinnen starter svangerskapet med normalvekt, altså med en kroppsmasseindeks (KMI) mellom 18,5 og 24,9 kg/m². Det er viktig å forebygge og behandle overvekt og fedme blant kvinner i fruktbar alder av hensyn til senere svangerskap og mors helse.
19. Nordic Nutrition recommendations 2012. Integrating nutrition and physical activity. København: Nordic Council of Ministers. 5th ed. Nord 2014:002. ISBN 978–92–893–2670–4. ISSN 0903–7004. 1-627. https://www.norden.org/en/theme/former-themes/themes-2016/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012. 10.6027/Nord2014-002.
30. Institute of Medicine, I. O. M. Pregnancy Weight Guidelines National Research Council Committee to Reexamine. Weight Gain During Pregnancy: Reexamining the Guidelines. The National Academies Collection: Reports funded by National Institutes of Health. 2009. 10.17226/12584.
Alle gravide bør være regelmessig fysisk aktive.
Moderat intensitet tilsvarer aktiviteter som medfører raskere pust enn vanlig, for eksempel:
- barn/unge: sisten-leker, hurtig gange, ballaktiviteter, sykling eller dans med tilsvarende pust
- voksne: hurtig gange
- voksne 65+: rask gange, dans og hagearbeid
Kvinner som har vært fysisk aktive før svangerskapet, bør fortsette å være fysisk aktive på omtrent samme nivå, eventuelt med tilpasninger.
Lett intensitet tilsvarer aktiviteter som sakte gange, lett husarbeid eller andre aktiviteter som ikke medfører vesentlig økning i puls eller pust.
Helhetlig vurdering og individuelt tilpasset fysisk aktivitet
Tilrettelegging, veiledning og råd om fysisk aktivitet og redusert stillesitting tilpasses individuelt og bygger på en helhetlig vurdering som inkluderer:
- helsetilstand
- fysisk form
- fysisk, psykisk og sosial funksjon
- tidspunkt i graviditeten
- tidligere fysisk aktivitetsnivå
- motivasjon
- preferanser
- kulturell bakgrunn
Et rimelig mål bør være å vedlikeholde fysisk form under graviditeten (Fridén, Haakstad, Bø, & Josefsson, 2021; Josefsson & Bø, 2008).
Samtaler om fysisk aktivitet
Snakk med gravide om fysisk aktivitet, og tilby veiledning eller henvis gravide som er lite fysisk aktive til videre oppfølging ved behov. Kompletter samtalen med informasjon om egnede oppfølgingstilbud og ulike verktøy og selvhjelpsmateriell. Motiverende intervju (samtale) har vist seg å være effektivt for å motivere til økt fysisk aktivitet. Vurder behovet for støtte til endring av andre levevaner. Dokumenter samtale og ev. oppfølging i pasientjournal.
Vurdering, funksjonstester og målinger
Vurder å benytte verktøy som skritteller, ulike aktivitetsmålere eller treningsklokke, eller aktivitetsdagbok o.l. for å fastsette mål, kartlegge, følge med på fysisk aktivitetsnivå og evaluere måloppnåelse. For vurdering av intensitet kan Borgs RPE-skala benyttes.
Tilrettelegging og gjennomføring av fysisk aktivitet
- Allsidig aktivitet som inkluderer både kondisjons- og styrketrening er gunstig. Velg aktiviteter som involverer store muskel grupper.
- Aktivitetens intensitet bør være slik at man er litt andpusten, og kan prate i korte setninger.
- Aktive pauser som avbryter stillesitting, og fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål er gunstig både i svangerskapet og etter fødsel.
- For gravide med bekken- og/eller ryggproblemer er vanngymnastikk en egnet aktivitet.
- Gravide med bekken- og/eller ryggsmerter følges ved behov opp av fysioterapeut.
- Mange kvinner kan ha problemer med å «finne» bekkenbunnsmusklene ved trening. Etter fødselen kan dette være enda vanskeligere. Det er derfor en fordel å ha lært hvordan bekkenbunnsmusklene trenes allerede i svangerskapet.
- For kvinner som er lite fysisk aktive: Start med tilpasset fysisk aktivitet 2-3 dager pr uke og øk gradvis frekvensen, intensiteten og varigheten over tid. Litt bevegelse er bedre enn ingenting og mer er bedre enn lite.
- Oppfordre kvinner allerede i graviditeten til å være fysisk aktive etter fødsel. Dette er særlig viktig for kvinner med overvekt og fedme, eller som har lagt på seg mer enn anbefalt i svangerskapet.
Forsiktighetsregler
- Unngå aktiviteter som øker risikoen for fall og støt mot magen.
- Unngå dykking i svangerskapet.
- Fysisk trening i stor høyde (høyere enn 2500 meter) krever minst 4–5 dagers tilpasning.
- Unngå aktiviteter med høy intensitet i varmt og fuktig klima.
- Unngå øvelser som medfører stor trykkøkning, for eksempel tunge løft.
- Unngå trening i ryggliggende etter 4. mnd.
- Utøvelse av konkurranseidrett kan kreve veiledning av medisinske spesialister.
Fysisk aktivitet bør avsluttes og kvinnen bør henvises til spesialisthelsetjenesten dersom hun under trening får:
- vaginal blødning
- vedvarende overdreven kortpustethet som ikke går over ved hvile
- regelmessige og smertefulle livmorsammentrekninger
- uttalt buk- eller bekkensmerter
- vannavgang
- moderat til sterk hodepine
- muskelsvakhet som påvirker balansen
- smerter eller hevelser i leggene
Informasjon, aktuelle tilbud og selvhjelpsmateriell
Informasjon
- Gravide kan få informasjon om egnede aktivitetstilbud i nærmiljøet.
- Informasjon om fysisk aktivitet i svangerskapet: Trening når du er gravid og etter fødselen (helsenorge.no)
- Generell informasjon på temasiden om fysisk aktivitet
- Fysisk aktivitet ved ulike diagnoser: kapittelet Sykdommer og tilstander
Aktuelle tilbud
- Kommunale frisklivssentraler tilbyr helsesamtaler og individuell støtte til endring av levevaner (Veileder for kommunale frisklivssentraler – Etablering, organisering og tilbud, 2019)
Verktøy og Selvhjelpsmateriell
Fordelene ved å være fysisk aktiv vurderes å være de sammen for gravide uten medisinske komplikasjoner som for andre voksne. Helserisiko ved stillesitting vurderes å være de samme for gravide uten medisinske komplikasjoner som for andre voksne (WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee, 2020).
Erfaring viser at gravide mener det er viktig å snakke om fysisk aktivitet med jordmor/fysioterapeut/lege. En del trenger oppfølging og hjelp til å etablere eller opprettholde gode levevaner (Vedøy & Lie, 2014).
Fysisk aktivitet gir positive helseeffekter selv om anbefalingene ikke oppfylles gjennom svangerskapet og etter fødselen. Helsepersonell bør derfor snakke med gravide om fysisk aktivitet og stimulere de som er inaktive til å begynne med fysisk aktivitet (Physical activity: brief advice for adults in primary care, 2013). Motiverende intervju (samtale) har vist seg å være effektivt for å motivere til økt fysisk aktivitet.
Fysisk aktivitet gjennom daglige gjøremål og mindre stillesitting er gode grep for å øke den totale mengden fysisk aktivitet. For eksempel gjennom å gå eller sykle dit en skal, gå i trapp, hus og hagearbeid og lignende.
Generelt sees den største helsegevinsten av økt fysisk aktivitet hos personer som i utgangspunktet var inaktive eller som var litt aktive. Kvinner som er regelmessig fysisk aktive i svangerskapet, opplever enklere svangerskap og fødsler og har mindre ugunstig vektøkning sammenlignet med kvinner som er mindre fysisk aktive i svangerskapet (Josefsson & Bø, 2008). Å stille noen enkle spørsmål om fysiske aktivitetsvaner har vist seg å være effektivt for å øke aktivitetsnivået og er samtidig lite ressurskrevende for helsepersonell (Thornton et al., 2016).
Regelmessig fysisk aktivitet forbedrer og opprettholder god allmenn fysisk form under graviditeten (Fridén et al., 2021; Josefsson & Bø, 2008; Mottola et al., 2018). Tilrettelagt fysisk aktivitet har vist seg å kunne forebygge alminnelige plager under graviditet. Det omfatter blant annet mindre tretthet, redusert risiko for varicer (åreknuter) og hevelser i bena, i tillegg til generelt økt fysisk og psykisk velvære. Fysisk aktive gravide plages sjeldnere av stress, angst, depresjon og søvnforstyrrelser og har lavere forekomst av korsryggproblemer. Trening av bekkenbunnsmuskulaturen under svangerskapet og etter fødselen kan forebygge og behandle urinlekkasje (Fridén et al., 2021; Josefsson & Bø, 2008; Woodley et al., 2020). De som trener bekkenbunnsmusklene under graviditet har kortere utdrivningstid og kortere varighet av fødsel (Du et al., 2015).
Fysisk aktivitet kan bidra til færre tilfeller av svangerskapsdiabetes, keisersnitt og barn som er for store eller små i forhold til gestasjonsalder (Russo et al., 2015; Thangaratinam et al., 2012), samt forebygge preeklampsi (Aune et al., 2014), og ugunstig høy vektoppgang (WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee, 2020).
Referanser
Aune, D., Saugstad, O. D., Henriksen, T., & Tonstad, S. (2014). Maternal body mass index and the risk of fetal death, stillbirth, and infant death: a systematic review and meta-analysis. Jama, 311(15), 1536-1546.
Du, Y., Xu, L., Ding, L., Wang, Y., & Wang, Z. (2015). The effect of antenatal pelvic floor muscle training on labor and delivery outcomes: a systematic review with meta-analysis. Int Urogynecol J, 26(10), 1415-1427.
Ekornrud, T., & Thonstad, M. (2016). Frisklivssentralar i kommunane. Kartlegging og analyse av førebyggande og helsefremjande arbeid og tilbod. Oslo: S. sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/_attachment/256787?_ts=15308376750
Fridén, C., Haakstad, L., Bø, K., & Josefsson, A. Rekommendationer om fysisk aktivitet och stillasittande under och efter graviditet. I: FYSS 2021 - Fysisk aktivitet i sjukdomsprevention och sjukdomsbehandling. Yrkesföreningar för Fysisk Aktivitet. fra https://www.fyss.se/wp-content/uploads/2021/10/Rek-gravida.pdf
Josefsson, A., & Bø, K. (2008). Graviditet. I: R. Bahr (red.), Aktivitetshåndboken - Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. (Reprinted from). Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/aktivitetshandboken
Mottola, M. F., Davenport, M. H., Ruchat, S. M., Davies, G. A., Poitras, V. J., Gray, C. E., . . . Zehr, L. (2018). 2019 Canadian guideline for physical activity throughout pregnancy. Br J Sports Med, 52(21), 1339-1346.
Physical activity: brief advice for adults in primary care. (2013). U. P. h. g. [PH44]. National Institute for Health and Care Excellence. Hentet fra https://www.nice.org.uk/guidance/ph44/resources/physical-activity-brief-advice-for-adults-in-primary-care-pdf-1996357939909
Russo, L. M., Nobles, C., Ertel, K. A., Chasan-Taber, L., & Whitcomb, B. W. (2015). Physical activity interventions in pregnancy and risk of gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Obstet Gynecol, 125(3), 576-582.
Thangaratinam, S., Rogozinska, E., Jolly, K., Glinkowski, S., Roseboom, T., Tomlinson, J. W., . . . Khan, K. S. (2012). Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence. Bmj, 344, e2088.
Thornton, J. S., Frémont, P., Khan, K., Poirier, P., Fowles, J., Wells, G. D., & Frankovich, R. J. (2016). Physical activity prescription: a critical opportunity to address a modifiable risk factor for the prevention and management of chronic disease: a position statement by the Canadian Academy of Sport and Exercise Medicine. Br J Sports Med, 50(18), 1109-1114.
Vedøy, G., & Lie, T. (2014). Tidlig samtale om alkohol og levevaner - FRIDA Stavanger: I. R. I. o. S. AS. Hentet fra https://norceresearch.brage.unit.no/norceresearch-xmlui/handle/11250/2631358
Veileder for kommunale frisklivssentraler - Etablering, organisering og tilbud. (2019). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunale-frisklivssentraler-etablering-organisering-og-tilbud
WHO Guidelines Approved by the Guidelines Review Committee. (2020). WHO Guidelines on Physical Activity and Sedentary Behaviour. Geneva: World Health Organization
© World Health Organization 2020. (Reprinted from).
Woodley, S. J., Lawrenson, P., Boyle, R., Cody, J. D., Mørkved, S., Kernohan, A., & Hay-Smith, E. J. C. (2020). Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev, 5(5), Cd007471.
Siste faglige endring: 10. november 2021