13. Graviditet og barselperiode for kvinner med spiseforstyrrelse
Ved alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet bør pasienten henvises til spesialisthelsetjenesten og det anbefales kortere frist for helsehjelp ut fra individuelle forhold.
Ved alvorlig spiseforstyrrelse hos den gravide, bør vekt og ernæringstilstand hos mor følges hyppigere enn ved vanlig svangerskapsomsorg, og den gravide bør tilbys veiledning og støtte om ernæring og måltider.
Indikasjon på innleggelse for gravide med alvorlige spiseforstyrrelser kan være:
- Vektnedgang eller manglende vektøkning hos den gravide
- Utilstrekkelig ernæringstilstand
- Den gravide har en atferd som kan være skadelig for fosteret
- Stor grad av bulimiske symptomer
Gravide med alvorlige spiseforstyrrelser bør tilbys et strukturert behandlings- og oppfølgningsopplegg for spiseforstyrrelsen, i tillegg til svangerskapsomsorg. Spesialisthelsetjenesten skal tilby det strukturerte behandlings- og oppfølgningsopplegget. Behandlingen for spiseforstyrrelsen kan være lik som for andre med tilsvarende diagnose, men med ekstra fokus på ernæringstilstanden til mor, samt den generelle psykiske og somatiske helsen til mor.
Gravide med mindre alvorlig spiseforstyrrelse bør følge vanlig svangerskapsomsorg, men kan få hyppigere oppfølging av lege enn friske gravide, for å sikre prenatal ernæring og adekvat fosterutvikling.
Pasienter med spiseforstyrrelse bør tilbys hyppig oppfølgning også etter fødsel, for blant annet å kunne bidra til god tilknytning mellom mor og barn.
Se nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.
Ut fra kunnskap om hva slags tilbud som finnes lokalt, må man vurdere hvor det er mest hensiktsmessig at den gravide henvises til, eventuelt legges inn og hvem som følger kvinnen tett opp etter fødsel. Det er viktig at det gjøres klare avtaler, så alle parter vet hvem som er ansvarlig for behandling og oppfølging.
Generelt for gravide vet vi at dersom vektøkningen i svangerskapet er for liten, øker sannsynligheten for at barnet har lav fødselsvekt. Lav fødselsvekt øker risikoen for helsekomplikasjoner tidlig i livet, og settes også i sammenheng med økt risiko for sykdom i voksen alder.
Det er viktig å informere pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse om at mors kosthold har betydning for barnets helse.
Vektøkning og kroppsforandringer under svangerskapet kan være spesielt vanskelig for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser.
Dersom den gravide har overspisingslidelse, og er overvektig eller svært overvektig, vil en stor vektøkning i svangerskapet utgjøre en helserisiko for mor og barn.
Anbefalingen bygger på konsensus i arbeidsgruppen, samt anbefalinger fra andre retningslinjer.
Det ble ikke funnet noen forskning som kunne svare på hvordan gravide med spiseforstyrrelser bør behandles og følges opp. Arbeidsgruppen valgte å tilråde en sterk anbefaling på bakgrunn av konsensus i arbeidsgruppen.
Gravide med alvorlig spiseforstyrrelse bør komme raskt til behandling i spesialisthelsetjenesten fordi grad av vektøkning og ernæringstilstand hos mor under svangerskapet kan påvirke barnets helse både på kort og lang sikt.
Å få behandling for spiseforstyrrelsen er viktig for å fremme en spiseatferd som gir grunnlag for god helse for barnet.
For pasienter med alvorlig spiseforstyrrelse, vil det som oftest ikke være tilstrekkelig med generell informasjon om vektøkning og kosthold som gis alle gravide under svangerskapet. Det kan være nødvendig med individuell tilpasning av rådene ut fra den enkeltes spiseforstyrrelse, ernæringsstatus og generelle helsetilstand.
Mange oppnår bedring av spiseforstyrrelsen under graviditeten, og tiden etter fødsel er en risikoperiode for tilbakefall. Det er derfor viktig med hyppig oppfølging også etter fødsel for pasienter med spiseforstyrrelse, for å forhindre forverring og eventuelt fange dette opp på et tidlig tidspunkt.
Det er økt risiko for utvikling av fødselsdepresjon hos pasienter med spiseforstyrrelser.
Fordeler og ulemper
Fordeler: God oppfølging av mor kan føre til en friskere mor og et friskere barn. Hyppig oppfølgning etter fødsel kan hindre forverring av spiseforstyrrelsen og bidra til godt samspill mellom mor og barn.
Ulemper: Alle former for hyppig oppfølging er ressurskrevende. Det kan også være ulemper ved å legge inn kvinner over lengre tid, da de får mindre kontakt med nærmiljøet og familien.
Totalt: Fordelene ved hyppig oppfølging av gravide kvinner med alvorlig spiseforstyrrelse veier opp for ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Det ble ikke funnet noen studier, hverken primærstudier eller systematiske oversikter, som så på effekten av ulike behandlingstiltak eller oppfølgingstiltak for gravide med spiseforstyrrelser. Anbefalingen er utarbeidet på bakgrunn av konsensus i arbeidsgruppen, klinisk erfaring og brukererfaring. Som informasjon brukte arbeidsgruppen også anbefalinger fra internasjonale retningslinjer, samt generell kunnskap om feltet.
Verdier og preferanser
Det forventes at så godt som alle med alvorlig spiseforstyrrelse og graviditet vil ønske hyppig hjelp. Det samme vil gjelde etter fødsel.
Ressurshensyn
Det vil være samfunnsøkonomisk å gi gravide kvinner med alvorlig spiseforstyrrelse hyppig oppfølging under svangerskapet og etter fødsel, for blant annet å forhindre at barnet blir skadet.
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide en systematisk oversikt over effekten av behandlings- og oppfølgingstiltak for mor og barn, for gravide med spiseforstyrrelser:
Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet fant ingen studier, hverken systematiske oversikter eller effektstudier (primærstudier) som kunne svare på hvilke behandlings- eller oppfølgingstiltak som gir best effekt for mor og barn.
Flere retningslinjer inneholder relevant informasjon som støtter opp under anbefalingen:
- National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). (2004). Eating disorders: Core interventions in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders: British Psychological Society
- American Psychiatric Association (APA). (2006). Practice Guideline for the treatment of patients with eating disorders NGC-4987. Am J Psychiatry, (163), 4-54.
- Statens Helsetilsyn (2000) .Alvorlige spiseforstyrrelser: Retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten.
46. L Reinar, G Straumann, H Myrhaug, G Vist. Ingen effektstudier om behandling av kvinner med spiseforstyrrelse. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 14 - 2015. 2015. 14.
16. American Psychiatric Association (APA). Practice guideline for the treatment of patients with eating disorders NGC-4987. Am J Psychiatry. 2006. 163. 4-54.
17. National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Eating disorders: core interventions in the treatment and management of anorexia nervosa, bulimia nervosa and related eating disorders. British Psychological Society. 2004.
45. Statens Helsetilsyn. Alvorlige spiseforstyrrelser: retningslinjer for behandling i spesialisthelsetjenesten. 2000.
Sist faglig oppdatert: 25. april 2017