Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell. Med forebygging menes tiltak som tar sikte på å forebygge at sykdom, skade, lidelse eller funksjonshemning oppstår [126].
Det finnes en rekke tiltak som kan bidra til å redusere utslipp fra det pasientnære arbeidet. Her omtales tiltak knyttet til blant annet legemidler, mat- og måltidstjenester og forebygging. Hovedmålgruppen for tiltakene i kapittel 6.1 er personell med direkte pasientkontakt, for eksempel sykepleiere, leger, helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. For å lykkes med gjennomføring av tiltakene er også støtte fra ledelsen og god lederforankring viktig.
Mål: Redusere utslipp fra legemidler
Legemiddelfeltet er et sentralt område i arbeidet med utslippsreduksjon. Tall fra Apotekforeningen viser at reseptpliktige legemidler utgjorde 35,2 milliarder kroner i 2023. Dette var en økning på nesten fire prosent fra 2022, og henger blant annet sammen med at vi får en stadig eldre befolkning [127]. Enkelte legemidler, som noen typer astmainhalatorer og bedøvelsesgasser, gir relativt store bidrag til helsetjenestens klimaavtrykk [128].

Tiltak: Unngå forskrivning av inhalasjonsaerosol hvis mulig
Gassdrevne astmainhalatorer (inhalasjonsaerosol) inneholder hydrofluorkarbongass, i motsetning til pulverbaserte varianter og inhalasjonsvæske. I England er det anslått at gassdrevne astmainhalatorer utgjør hele tre prosent av sektorens samlede klimafotavtrykk [131]. Utslippsbesparelsene vil være betydelige hvis de pasientene som kan benytter tørrstoff eller inhalasjonsvæske. For de fleste pasienter er det ingen vesentlig forskjell i klinisk effekt mellom de ulike administrasjonsformene gitt rett teknikk. Fordelen med aerosol-inhalatorer er at disse kan kobles på et inhalasjonskammer, noe som er en stor fordel hos pasienter som ikke lar seg instruere i inhalasjonsteknikk, for eksempel små barn. Bytte av administrasjonsform skal skje i samråd med pasienten. National Institute of Clinical Excellence i England har laget et samvalgsverktøy som lege og pasient kan bruke ved forskrivning av astmainhalatorer [132].
Helsedirektoratets nasjonale veileder for diagnostisering og behandling av kols anbefaler pulverinhalatorer eller mekanisk drevet inhalator som har mindre skadelig effekt på miljøet enn inhalatorer som inneholder drivhusgasser, om det ikke antas å gi et dårligere behandlingstilbud [133].
Ifølge en debattartikkel i Tidsskriftet for den norske legeforening, utgjør inhalasjonsaerosoler 56 % av markedet i Norge, mot 24 % i Sverige. Dette skyldes sannsynligvis ulik forskrivningskultur, da det er lite sannsynlig at ulikheter i helse mellom Norge og Sverige forårsaker denne forskjellen [134].
Tiltak: Forskrive inhalatorer som er flergangs med refill der det er mulig
Foreløpig er det ikke så mange av disse på det norske markedet. Flergangsinhalatorer vil kutte utslipp gjennom redusert materialforbruk og redusert avfallsmengde [136].
Tiltak: Minimere bruken av desfluran til anestesi i tråd med ny EU-forordning
Anestesigassen desfluran har et særlig høyt klimaavtrykk med en CO2-ekvivalent på hele 2500 [137]. Det har vært et økende fokus på denne problemstillingen i fagmiljøer i Norge og internasjonalt. Å velge en annen anestesigass (fortrinnsvis sevofluran), total intravenøs anestesi, eller eventuelt regional anestesi der det lar seg gjøre, er å foretrekke i et klimaperspektiv. Oppsamlingssystemer for utåndet gass kan også bidra til å redusere utslippene [138].
Europaparlamentet og Rådet vedtok 29.januar 2024 ny forordning for fluorholdige klimagasser. Forordningen forventes å få gyldighet for Norge under EØS-avtalen. Ifølge forordningen skal bruk av desfluran som inhalasjonsanestetika forbys fra 1.januar 2026, med unntak av hvor slik bruk er strengt påkrevd og det er medisinske grunner til at ikke andre anestetika kan brukes. Ved bruk skal den medisinske begrunnelsen dokumenteres, og helseinstitusjoner skal kunne fremlegge dokumentasjonen for relevant myndighet på forespørsel. I tillegg sier forordningen at utåndet desfluran bør fanges i de tilfeller der gassen brukes [139].
Tiltak: Følge med på kunnskapsutviklingen for bruk av lystgass
Lystgass regnes som en av de viktigste klimagassene, og brukes ved flere kliniske indikasjoner. I norske fagmiljøer er det vist til muligheter for å redusere klimaavtrykket fra bruk av lystgass ved klinisk bruk. Tilnærminger kan være å benytte direkte flaskekobling til anestesiapparatet eller ferdige oksygen-/lystgass-blandinger direkte til inhalasjonsutstyret. I tillegg kan benyttet gass samles opp og destrueres [141].
Tiltak: Unngå lekkasjer av lystgass
Noen sykehus benytter rørsystemer for distribusjon av lystgass. Lekkasje av lystgass fra rør kan gi vesentlige klimagassutslipp [142]. Et alternativ til rørsystemer, som unngår dette problemet, er bruk av mobile beholdere med lystgass. Dette anbefales i Skottland [143].
Tiltak: Redusere klimaavtrykket fra øyeoperasjoner
Ved operasjoner av tilstandene netthinneløsning og makulahull brukes gasstamponade i øyet for å holde netthinnen på plass postoperativt. Den mest brukte gassen er fluorgassen svovelheksaflurid (SF6). SF6 er blant de aller kraftigste drivhusgassene, der 1 kg SF6 tilsvarer utslipp av 24,3 tonn CO2 [144]. Tilpasninger gjort ved operasjonsavdelingen ved Oslo Universitetssykehus sparer et utslipp tilsvarende minst 300 kg CO2 per netthinneoperasjon. Denne gevinsten er oppnådd av fagmiljøet etter at de ble kjent med klimaavtrykket forbundet med SF6 [145]. Som på anestesifeltet, er det alternative gasser som kan vurderes, slik at man ved aktuelle øyeoperasjoner framover kanskje vil gå gradvis over til bruk av gasser med mindre avtrykk eller luft [146].
Det ble innført en ny avgift på SF6 i Norge 1. januar 2023 [147]. Avgiftssatsen følger nivået for CO2-avgiften. Siden SF6 er en så potent drivhusgass, blir importavgiften veldig høy per kilo – i 2024 er avgiften på 27 636 kr per kg gass. Å begrense mengden SF6 som brukes gir derfor også økonomisk gevinst.
Øyefaget er et eksempel på et område hvor fagmiljøene vurderer kunnskapsgrunnlaget for ulike strategier og tiltak som kan være aktuelle for å redusere klimagassutslipp fra egne aktiviteter [148].
Tiltak: Vurdere peroral administrasjon i stedet for intravenøs
Å gi legemidler intravenøst er forbundet med høyere utslipp enn andre administrasjonsformer [150]. Det gir også økt bruk av utstyr, emballasje og personellressurser, og er en inngangsport for infeksjon [151].
Tiltak: Vurdere å bestille mindre forpakninger og mindre av legemidler som har kort holdbarhet eller brukes lite
For å unngå at legemidler utgår på dato og må kasseres, kan man vurdere å bestille mindre pakninger og ha mindre lager av legemidler med kort holdbarhet eller lavt forbruksvolum [150]. Leger bør også unngå å forskrive større pakninger enn pasienten forventes å bruke [153].
Ved å fjerne legemidler som brukes lite fra sortimentet, og heller låne av andre avdelinger ved behov, kan man bidra til å redusere mengde avfall, redusere utslipp fra transport av legemidler og unngå at legemidler må kasseres på grunn av dato [150].
Tiltak: Vurdere å bestille større forpakninger av legemidler som brukes mye og har lang holdbarhet
Å bestille større pakninger av legemidler som brukes mye eller har lang holdbarhet kan redusere unødvendig emballasje og pakningsvedlegg. I tillegg kan dette også redusere utslipp fra transport [150].
Tiltak: Oppfordre pasienter til å levere ubrukte legemidler til apoteket
Legemidler som havner i vanlig husholdningsavfall kan være skadelig for miljøet [155]. Overskudd av antibiotika og utgåtte legemidler, inkludert flytende legemidler, kremer/salver og brukte medikamentplastre, skal derfor leveres til apotek [156].
Mål: Redusere klimagassutslipp gjennom å unngå overdiagnostikk og overbehandling
Overdiagnostikk og overbehandling medfører ubehag for pasienter og kan i mange tilfeller også gi pasientskader. Unødvendig aktivitet medfører i tillegg økt bruk av varer, tjenester/personell og legemidler samt økt reiseaktivitet. Det å unngå unødig aktivitet i tjenesten er gunstig for pasientene, økonomisk besparende, og kan også bidra til utslippsreduksjon.
Kommunale helsetjenester har en viktig rolle som portvokterfunksjon for spesialisthelsetjenesten. Det innebærer blant annet å unngå undersøkelser som ikke vil få konsekvens for videre behandling.
Tiltak: Følge rådene i "Kloke valg"- kampanjen
"Kloke valg" er en kampanje som tar sikte på å redusere unyttige prosedyrer og behandlinger. Den inneholder råd og anbefalinger til helsepersonell fra en rekke ulike fagforeninger, for eksempel Tannlegeforeningen, Jordmorforbundet og Legeforeningen [160].
Tiltak: Gjennomgang av ulike pasientforløp innenfor ulike spesialiteter
Hensynet til klima og miljø kan ivaretas uansett hvilket fagmiljø man tilhører. Hvert enkelt fagmiljø har en mulighet til å gå gjennom forløpene for sine pasienter, identifisere unødvendige utslipp og redusere utslippene. Pasientforløp for ulike pasientgrupper eller fagområder kan gjennomgås med mål om å finne nye, mindre ressurskrevende, måter å utføre oppgaver eller prosesser på (leaning). Ved en slik gjennomgang kan man finne unødvendige konsultasjoner, unødvendig bruk av utstyr, overflødige trinn eller annen ressursbruk som ikke gir merverdi for sluttresultatet. En mer strømlinjeformet måte å jobbe på kan både gi bedre kvalitet i arbeidet og gi besparelser i form av tid, kostnader og klimagassutslipp [161].
Tiltak: Vurdere tiltak på ulike kliniske fagområder i samarbeid med eksterne miljøer
I arbeidet med utslippsreduksjon gjelder mange tiltak på tvers av fagområder, mens andre tiltak er mer spesifikke for de ulike fagområdene. Stiftelsen Centre for Sustainable Healthcare i Oxford utvikler ressurser for å støtte helsetjenesters arbeid med utslippsreduksjon, og har blant annet arbeidet med kliniske fagområder knyttet til mental helse, anestesi, tannhelse, nyresykdommer, arbeidsmedisin, kirurgi og lungemedisin. I Skottland er det utarbeidet et eget nasjonalt program for grønne operasjonsstuer [162].
Kunnskap på disse og andre fagområder kan oppsummeres, vurderes og tas i bruk i helsetjenesten. Slikt arbeid kan vurderes gjort i et samarbeid med en eller flere aktører slik som universiteter og høgskoler, profesjonsforeninger, pasienter og brukere. Her kan det for eksempel være konkrete problemstillinger som masterstudenter kan belyse.
Tiltak: Utvikle pasientinformasjon om nytte av ulike tester og undersøkelser
Pasienter som oppsøker helsetjenesten, har ofte en forventning om undersøkelser eller behandling for sine plager. God, tilgjengelig pasientinformasjon kan bidra til å fremme hensiktsmessig medisinsk aktivitet [164]. Dette vil kunne øke befolkningens helsekompetanse og bidra til å redusere medisinsk overaktivitet.
Tiltak: Styrke helsekompetansen hos befolkning, pasienter og pårørende
Det er et nasjonalt mål å skape pasientens helsetjeneste, som innebærer at pasientene skal få mulighet til å være aktiv deltaker i egen helse og behandling. Det betyr å bli lyttet til, å kunne ta valg i samråd med behandler om hvilke tiltak som skal settes i verk, sette egne mål og bruke egne ressurser for å mestre hverdagen [165].
Fremtidens helsetjeneste legger opp til at 20-30 % av behandling som i dag foregår på sykehus, i fremtiden skal skje i hjemmet. Utviklingen vil føre til en mer effektiv bruk av ressursene i helse- og omsorgstjenesten. I tillegg har hjemmebehandling vist seg å medføre færre komplikasjoner, raskere tilfriskning og bedret livskvalitet [167]. En forutsetting er at pasienter samtidig får hjelp til å ta i bruk egne ressurser og ikke fokuserer på utfordringer [168]. En annen forutsetning er at pasienter og pårørende får tilstrekkelig opplæring [167].
Tiltak: Følge Helsedirektoratets veiledere om pasienter med begrenset forventet levetid
Helsedirektoratet har to veiledere som gir råd til helsepersonell om planlegging av behandlingsnivå hos pasienter med høy alder og/eller alvorlig grunnsykdom. Dette er faglige veiledere som har som formål å blant annet begrense overbehandling hos pasienter med kort forventet levetid. Her beskrives blant annet vurderinger for å avklare hensiktsmessig behandlingsnivå, og om pasienten skal motta hjerte-lungeredning ved eventuell hjertestans [173][174].
Mål: Redusere klimagassutslipp gjennom økt fokus på å unngå pasientskader, overliggere og reinnleggelser
I 2022 oppstod pasientskade ved 12,6 % av somatiske sykehusopphold i Norge [175]. Pasientskader gir konsekvenser for pasienten, pårørende og involvert helsepersonell. Helsetjenesteassosierte infeksjoner, kirurgiske komplikasjoner og feil i legemiddelbruk er de hyppigste årsakene til pasientskader. Norsk pasientskadeerstatning utbetalte 1,4 milliarder kroner til pasienter i 2023 [176].
Målet om å redusere andel pasientskader er først og fremst viktig for å sikre god og trygg behandling til pasientene, men det er også relevant i et klimaperspektiv da pasientskader kan gi økt antall liggedøgn og økt forbruk av medisinsk utstyr og legemidler. Dette vil igjen gi CO2-utslipp [177][178]. Effektive pasient- og brukersikkerhetstiltak kan også redusere spredningen av infeksjoner, noe som igjen reduserer behovet for antibiotika og desinfeksjonsmidler, og bidrar til en mer bærekraftig bruk av ressurser. Å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner er et av spesialisthelsetjenestens nasjonale mål i klima- og miljøarbeidet.
Pasienter som blir liggende på sykehus lenger enn nødvendig, også kalt overliggere, inkluderer både økonomiske og miljømessige aspekter. Økonomisk fører overliggere til økte kostnader for sykehusene, da ressurser som sengeplasser, medisinsk utstyr og personell brukes ineffektivt. Dette kan resultere i lengre ventetider for andre pasienter som trenger akutt behandling, noe som påvirker sykehusets kapasitet og effektivitet negativt. Fra et klimaperspektiv kan overliggere bidra til økt energiforbruk og avfallshåndtering på sykehusene siden flere ressurser brukes over lengre tid [179].
I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen etablert et mål om at "færre pasienter opplever reinnleggelse etter sykehusopphold" (pkt. 10.1) [180]. Noen reinnleggelser er helt nødvendige, men høy andel reinnleggelser er generelt lite ønskelig både for pasientene og for sykehusene [181]. Reduksjon i reinnleggelser vil kunne gi gode miljøgevinster på flere av målområdene som er nevnt i veikartet.
Tiltak: Følg opp målene i nytt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet
Den nasjonale handlingsplanen for kvalitet og pasientsikkerhet [184] ble avsluttet i 2023 og erstattes av et nytt rammeverk for pasient- og brukersikkerhet. Rammeverket er beskrevet i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 [185]. Rammeverket viderefører sentrale innsatsområder fra handlingsplanen, blant annet fokuset på helsetjenesteassosierte infeksjoner.

Rammeverk for pasient- og brukersikkerhet inneholder tre mål for arbeidet med pasient– og brukersikkerhet. De tre målene er:
- Færre pasientskader
- Systematisk læring og forbedring – helse- og omsorgstjenestene har gode systemer for oppfølging og læring av uønskede hendelser og av god praksis
- Trygt å melde – det oppleves trygt for ansatte i helse- og omsorgstjenesten å melde om både uønskede hendelser og forbedringspunkter [186].
Tiltak: Følge opp handlingsplan for et bedre smittevern
Handlingsplan for et bedre smittevern er komplementær til Handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring, med tilsvarende formål på smittevernområdet, og med tiltak som kan tas i bruk der det er relevant [187].
I tillegg til tiltak i sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester, vil et godt generelt smittevern i befolkningen også kunne forebygge unødig bruk av helsetjenester [188].
Handlingsplanen for et bedre smittevern har blitt evaluert, og det har kommet noen forslag til videre arbeid [189].
Tiltak: Ta i bruk sjekkliste for trygg kirurgi
Kirurgiske komplikasjoner er blant de hyppigste pasientskadene i somatiske sykehus. Systematisk tilnærming for å vurdere, kommunisere og håndtere risiko kan bidra til trygg kirurgi [191].
Tiltak: Sørge for riktig legemiddelbruk ved å følge veileder for legemiddelgjennomgang
Det er viktig å unngå overforbruk av legemidler, da dette kan gi uheldige bivirkninger og interaksjoner hos den enkelte pasient. Ved å utføre legemiddelgjennomganger systematisk kan man bedre sikre rett og trygg behandling til pasientene. Dette vil samtidig kunne bidra til å redusere utslipp fra legemidler.
Både Helsedirektoratet og Direktoratet for medisinske produkter har veiledere for legemiddelgjennomgang [192] [193]. Disse beskriver systematiske fremgangsmåter for å gjennomføre legemiddelgjennomganger, og er aktuell for alle helseprofesjoner, uavhengig av omsorgsnivå. Veilederne gir anbefalinger om hvordan arbeidet med legemiddelgjennomganger kan gjennomføres. Den vanligste endringen ved legemiddelgjennomganger, særlig for eldre, er at legemidler ikke lengre anses som nødvendige og blir seponert [194].
Tiltak: Vurdere ikke-medikamentelle behandlingsalternativer
For mange tilstander vil ikke-medikamentelle tiltak kunne bidra til å redusere behovet for legemidler. Eksempler på slike tiltak kan være veiledning om kosthold og mosjon, og samtaleterapi [196]. Det som tidligere ble kalt Grønn resept, takst 101, heter nå Livsstilsintervensjon 101. Taksten kan brukes i tillegg til medikamentell behandling eller som et alternativ til dette [197].
Mål: Redusere klimagassutslipp gjennom å styrke det forebyggende og helsefremmende arbeidet
Å forebygge sykdom og redusere sosial ulikhet i helse vil være blant de viktigste tiltakene i en bærekraftig helsetjeneste – for den enkeltes helse og livskvalitet og for samfunnsøkonomien. Dette er det man kaller etterspørselsorienterte tiltak. Det er tiltak som kan bidra til å redusere behovet for helsetjenester, og er derfor også viktige tiltak sett fra et klimaperspektiv [199].
Ved å legge vekt på forebyggende tiltak kan helse- og omsorgstjenestene redusere behovet for ressurskrevende behandlinger som ofte er forbundet med høyere energiforbruk og materialbruk. Dette kan inkludere alt fra vaksinasjonsprogrammer til folkehelseinitiativer som fremmer gode levevaner. Mindre etterspørsel etter behandling fører til mindre bruk av medisinsk utstyr, færre reiser til og fra helseinstitusjoner og generelt lavere energiforbruk i helsefasiliteter, som bidrar til lavere klimagassutslipp.
Folkehelsearbeidet i kommunen er regulert ved lov [201]. Kommunen skal ha oversikt over befolkningens helse og det som påvirker helsen, og bruke denne oversikten i arbeidet med helsefremmende tiltak og reduksjon av sosiale helseforskjeller. Mange kommuner jobber godt og systematisk for å fremme helse i befolkningen.
Spesialisthelsetjenesten er i mindre grad pålagt oppgaver i primærforebyggende og helsefremmende arbeid, men gir viktige bidrag gjennom tiltak rettet mot ansatte og livsstilsråd til pasienter. Spesialisthelsetjenesten har en viktig rolle i sekundær- og tertiærforebygging hos enkeltindivider, og har en lovhjemlet veiledningsplikt om undervisning og rådgivning for helsepersonell i kommunene [202].
Tiltak: Tilby mat i tråd med de nye, nasjonale kostrådene fra Helsedirektoratet
De nordiske ernæringsanbefalingene, NNR 2023, utgjør kunnskapsgrunnlaget for kostrådene i Norge [203]. Kostrådene er utelukkende basert på sammenhengen mellom kosthold og helse. NNR 2023 omtaler også sammenhengen mellom matvarebaserte kostråd og klima- og miljøpåvirkning av disse. Et kosthold i tråd med kostrådene vil i stor grad være klima- og miljøvennlig [204a].
Kostrådene skal bidra til god helse og redusere risikoen for kostholdsrelaterte sykdommer i den generelle befolkningen. At det i tillegg kan bidra til reduksjon i klimagassutslipp gir et ytterligere argument for å følge kostholdsrådene, også der det er mulig innen helse- og omsorgssektoren.

Pasienter har i ulik grad behov for spesialkost tilpasset sin helsetilstand, diagnose, livsstil og livssyn. Nasjonale faglige råd for ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten bør følges for å ivareta individuelle ernæringsbehov [206]. Mat som tilbys i helse- og omsorgstjenesten skal først og fremst ivareta den enkeltes næringsbehov og helsetilstand. Pasienter med god ernæringsstatus skal i utgangspunktet tilbys nøkkelrådskost, som er et kosthold i tråd med kostrådene. Pasienter i risiko for underernæring tilbys energi- og næringstett kost. Dersom kostholdet er tilstrekkelig tilpasset pasientens behov og preferanser vil det kunne føre til mindre matsvinn.
Spesialisthelsetjenesten tilbereder og serverer millioner av måltider. Bare i Helse Sør-Øst serveres inneliggende pasienter 11 millioner måltider årlig. Over 30 % av disse må tilpasses spesielt for å imøtekomme ulike kostbehov, allergier, intoleranser og spesielle ønsker [207]. I tillegg serveres mat og drikke i sykehusenes publikumskantiner og kiosker.
Mat som tilbys i sykehusenes publikumskantiner og kiosker er del av matomgivelsene til ikke bare pasientene, men også pårørende, studenter og helsepersonell. At mattilbudet på slike arenaer er i tråd med nasjonale kostråd og består av matvarer med høy ernæringsmessig kvalitet vil kunne bidra til økt etterlevelse av kostrådene.
Kosthåndboken [211] skal revideres og videreføres i en ny form. Det tas sikte på å utvikle nye retningslinjer for mat og ernæringsoppfølging på bakgrunn av erfaringer fra blant annet nasjonale kartlegginger, nye nasjonale kostråd og nye nasjonale retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring [212].
Tiltak: Følge opp nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2023)
Handlingsplanen for bedre kosthold beskriver sammenhengen mellom kosthold, klima og miljø, og er blant annet basert på Helsedirektoratets kostholdsråd [214]. I rapporten "Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd" [215] vises det til at gevinstene av at befolkningen følger kostrådene kan være hele 154 milliarder kroner per år. Det inkluderer en årlig reduksjon av helsetjenestekostnader på rundt 12 milliarder kroner per år.
Handlingsplanen nevner flere kontaktpunkter mellom helsetjenesten og befolkningen hvor råd om kosthold kan gis, eller mat serveres, blant annet fastlegen, helsestasjonen, skolehelsetjenesten og hjemmetjenesten. Helsetjenesten kan derfor være en viktig aktør i oppfølgingen av handlingsplanen, særlig når det gjelder å tilby kostveiledning for sekundær- og tertiærforebygging av sykdom.
Tiltak: Følge opp rapport om mat- og måltidstilbudet i spesialisthelsetjenesten
Det er nylig gjennomført en nasjonal kartlegging av mat- og måltidstilbudet i spesialisthelsetjenesten for pasienter over 18 år for Helsedirektoratet. Kartleggingen ser blant annet på om det er prosedyrer og rutiner for mat- og måltidstilbudet (iht Kosthåndboken), herunder et bærekraftig mattilbud. Rapporten er publisert på Helsedirektoratets hjemmesider [217].
Tiltak: Følge opp kartlegging av sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i fylker og kommuner
Et tverrfaglig team fra Senter for bærekraftig kosthold ved Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Helsedirektoratet kartlagt hva som gjøres for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold i norske fylker og kommuner. Det ble også undersøkt muligheter og barrierer for slikt arbeid [218].
Tiltak: Styrke pasientens egne ressurser og evnen til å klare seg selv
For pasienter med nedsatt funksjonsevne som trenger habilitering eller rehabilitering er det viktig å systematisk vurdere og bruke deres egne ressurser for å styrke deres evne til å klare seg selv. Dette tiltaket sikrer at hver pasient får en individuell tilnærming som fremmer selvstendighet og livskvalitet [219].
Rehabilitering og habilitering fremmer selvstendighet og samfunnsdeltakelse, noe som kan minske behovet for pleie og behandling, samt transportbehovet dette medfører. Videre støtter rehabilitering sosial inkludering og økonomisk bærekraft ved å hjelpe mennesker tilbake til daglige aktiviteter, utdanning og arbeidsliv.
Tiltak: Følge opp Helsedirektoratets anbefalinger om levevaner
De viktigste felles underliggende risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer er bruk av tobakk, usunt kosthold, fysisk inaktivitet og skadelig bruk av alkohol. De som får støtte til å endre levevaner har større sjanse for å lykkes enn de som prøver på egenhånd [220][221][222][223]. Kostnadene til rådgivning er forholdsvis lave sammenliknet med kostnader til annen behandling [224]. Befolkningen har høy tillit til helsepersonell når det gjelder informasjon og råd om levevaner [225].
Et sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig for god helse, og bidrar til å redusere risikoen for flere sykdommer som krever oppfølging av helsetjenesten. Dette er for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes type-2, høyt blodtrykk og enkelte kreftformer. Aktivitetshåndboken gir anbefalinger for bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Aktivitetshåndboken vil komme i ny digital utgave, og oppdatert utgave baseres blant annet på nye nasjonale anbefalinger for fysisk aktivitet og tid i ro. Primærmålgruppen for anbefalingene er de som arbeider med spørsmål knyttet til kosthold og fysisk aktivitet innen blant annet helsesektoren, og anbefalingene gjelder for folk flest [226].
Tiltak: Legge til rette for et tverrsektorielt folkehelsearbeid
I likhet med folkehelsearbeidet vil også klimaarbeidet være tverrsektorielt. Folkehelseloven tydeliggjør det tverrsektorielle ansvaret for å fremme god helse og livskvalitet, og anerkjenner samtidig betydningen som gode oppvekstsvilkår, bomiljøer og arbeidsliv har for helse og livskvalitet. Tiltak for å redusere klimagassutslipp vil ofte også gi helsegevinster. Ved for eksempel å legge til rette for aktiv transport og sunt kosthold kan samme tiltak gi gevinster både for klimaet og helsen [231].
Tiltak: Ta i bruk veileder i systematisk folkehelsearbeid i kommunen
Et samfunn som tilrettelegger for at befolkningen skal kunne ta sunne valg og ha en aktiv livsstil kan redusere behovet for medisinsk hjelp. Det er kommunens ansvar å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer med tilhørende påvirkningsfaktorer ifølge folkehelseloven [232]. God og regelmessig helseovervåking kan bidra til å sette inn riktige tiltak på befolkningsnivå. En befolkning som har kunnskap om egen helse og tar gode valg for den, kan føre til lavere ressursbruk fra diagnostikk, behandling, oppfølging av sykdommer og pasientreiser [233]. som igjen fører til mindre utslipp fra helse- og omsorgstjenestene.
Tiltak: Følge de nasjonale rådene i "Lokale folkehelsetiltak – veivisere for kommunen"
Veiviserne er en kunnskapsbase og faglig plattform, og skal være et hjelpemiddel for kommunenes kunnskapsbaserte og systematiske folkehelsearbeid [235]. Det finnes veiledere for blant annet fysisk aktivitet, ernæring og psykisk helse og livskvalitet.
Tiltak: Etablere frisklivs-, lærings- og mestringstilbud
Det helsefremmende og forebyggende individ- eller grupperettede helsearbeidet i kommunen skjer ofte via en frisklivssentral. Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste som gir tilbud om hjelp til å endre levevaner og mestre helseutfordringer. Basistilbudet omfatter støtte til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt. Frisklivssentralen kan også gi veiledning og tilbud ved utfordringer knyttet til psykiske belastninger og søvn, samt risikofylt alkoholbruk. Frisklivssentralen skal være en samarbeidspartner i kommunens folkehelsearbeid og bidrar også med kurs og faglig veiledning til ansatte i andre kommunale tjenester. Målgruppen for frisklivssentralen er personer med økt risiko for, eller som allerede har utviklet sykdom [236]. 86 % av befolkningen bor i kommuner der innbyggerne har tilgang til slike helsetjenester [237]. Studier har vist at tilbud ved frisklivssentralene kan ha effekt på deltakeres helserelaterte livskvalitet gjennom endring av levevaner, som økt fysisk aktivitet [238][239][240].
Fylkeskommunen forvalter tilskudd til etablering av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud på vegne av Helsedirektoratet [242]. Kommunene kan også delta i regionale nettverk samt få veiledning av og hospitere ved en utviklingssentral [243].
Stovner frisklivssentral er også en av 18 utviklingssentraler som bidrar til erfaringsutveksling, nettverks- og kompetansebygging, kvalitet og videreutvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud regionalt og nasjonalt [245].
[134] Å velge pulverinhalator gir vesentlig miljøgevinst | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)
[142] Discrepancy between procurement and clinical use of nitrous oxide: waste not, want not | British Journal of Anaesthesia
[145] Personlig meddelelse, Thomas Pedersen Bærland, overlege, Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus Ullevål
[148] How Ophthalmologists Can Decarbonize Eye Care: A Review of Existing Sustainability Strategies and Steps Ophthalmologists Can Take | ScienceDirect
[149] Personlig meddelelse, Thomas Pedersen Bærland, overlege, Øyeavdelingen Oslo universitetssykehus Ullevål
[161] Driftsoptimalisering av pasientforløp i sykehus ved bruk av lean tankesett | Masteroppgave unit.no
[167] Pasient- og pårørendeopplæring- en forutsetning for en bærekraftig helsetjeneste - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)
[168] Formål og overordnede prinsipper for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator - Helsedirektoratet
[179] DigiPAS: Digitale tavleløsninger for økt kvalitet, bedrepasientsikkerhet og effektiv ressursbruk i kommunehelsetjenesten
[192] Sjekkliste for legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang | Direktoratet for medisinske produkter
[197] Frå grøn resept til taksten Livsstilsintervensjon | Helsedirektoratet Livsstilstakst ble endret i 2022 – slik har bruken utviklet seg (dagensmedisin.no)
[202] Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. - Kapittel 6. Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt | Lovdata
[210] Plates, pyramids, planet - Developments in national healthy and sustainable dietary guidelines: a state of play assessment
[214] Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017–2021) Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle! (regjeringen.no)
[218] Kartlegging av hvordan fylker og kommuner arbeider for å fremme et sunt, bærekraftig og klimavennlig kosthold | FHI
[219] Formål og overordnede prinsipper for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator - Helsedirektoratet
[222] Ivarsson BH. Sjukdomsförebyggande metoder: samtal om levnadsvanor i vården. Stockholm: Natur Kultur Akademisk
[223] Sustained reduction in the incidence of type 2 diabetes by lifestyle intervention: follow-up of the Finnish Diabetes Prevention Study - PubMed (nih.gov)
[224] Metoder för rökavvänjning: sammanfattning och slutsatser. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering; 2003
[225] Fysisk inaktive voksne i Norge – hvem er inaktive og hva motiverer til økt fysisk aktivitet.pdf (helsedirektoratet.no)
[238] Health-related quality of life and physical activity level after a behavior change program at Norwegian healthy life centers: a 15-month follow-up
[239] Health-related quality of life and intensity-specific physical activity in high-risk adults attending a behavior change service within primary care.
[240] Healthy Life Centres: a 3-month behaviour change programme's impact on participants' physical activity levels, aerobic fitness and obesity: an observational study.