Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.2Innkjøp av varer og tjenester

I beregninger Helsedirektoratet utførte i forbindelse med rapporten "Klimagassutslipp fra helse – og omsorgstjenestene" [246] ble det estimert at indirekte utslipp knyttet til kjøp av varer og tjenester utgjorde fra 64 % til 91 % av klimafotavtrykket til spesialisthelsetjenesten. Dette kan tyde på at størsteparten av klimagassutslippene fra helse- og omsorgstjenestene er knyttet til indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester.

Figur 14: Figuren viser utslipp fordelt på scope 1 (direkte utslipp) på 65 000 (3 %) scope 2 (direkte utslipp fra energibruk) 468 000 (20 %) og scope 3 (utslipp fra innkjøp). 1 792 000 (77 %)
Figur 12: Figuren viser utslipp fordelt på scope 1 (direkte utslipp) scope 2 (direkte utslipp fra energibruk) og scope 3 (utslipp fra innkjøp).

Utslipp knyttet til innkjøp er regnet som indirekte utslipp i helse- og omsorgstjenestene og har tidligere ikke vært inkludert i klimaregnskapet. Som beskrevet i kapittel 5 om "Verktøy for å lykkes i omstillingen" har spesialisthelsetjenesten nå gått til anskaffelse av to ulike verktøy som har som formål å beregne utslipp fra innkjøp.

I dette innsatsområdet brukes begrepene anskaffelser og innkjøp litt om hverandre. Begrepene har samme betydning.

I en gevinstanalyse utført av Oslo Economics i 2017, ble det analysert ti miljøvennlige anskaffelser. Analysen konkluderte med at klimagassutslippene over livsløp (for de kategoriene som analysen inneholdt, inkludert utslipp både i Norge og internasjonalt) ble redusert med mellom 35 og 90 % når man tok hensyn til klima- og miljøfaktorer [248]. Analysen påpeker et betydelig potensial for samlet gevinst ved å gjøre tilsvarende anskaffelser innen sektorer som bygg, transport, biodiesel og avfallsdunker. Videre fant analysen at om de identifiserte gevinstene er representative, kan offentlig sektor potensielt redusere sitt årlige klimafotavtrykk med 4-11 millioner tonn CO2-ekvivalenter gjennom grønne anskaffelser [249].

Organisering av innkjøp i spesialisthelsetjenesten:

Helsedirektoratet har estimert at innkjøp av varer og tjenester utgjør mellom 64 og 91 % av klimafotavtrykket i spesialisthelsetjenesten [250]. Størsteparten av klimagassutslippene i sykehusene er altså knyttet til indirekte utslipp fra varer og tjenester.​ 

I spesialisthelsetjenesten er det mange miljøer som kjøper inn varer og tjenester. Sykehusinnkjøp HF gjør innkjøp for 28 milliarder kroner årlig, som gir en betydelig innkjøpsmakt, og samarbeider med helseforetakene og leverandører for en bærekraftig og pasientsikker spesialisthelsetjeneste [251].

Det skilles mellom anskaffelser på over 100 000 kroner og anskaffelser for lavere beløp. Kjøp under visse beløpsgrenser kan gjøres uten å kunngjøre konkurranse og involvere Sykehusinnkjøp HF, i tråd med anskaffelsesregelverket. Helseforetakene kan da gjøre kjøp selv. Helseforetakene oppfordres til å stille krav i tråd med Sykehusinnkjøp sin Policy for samfunnsansvar der det er relevant. Slike kjøp skjer ofte fra leverandører som har avtaler andre steder som følges opp av Sykehusinnkjøp HF i samsvar med risikovurderinger.

Organisering av innkjøp i kommunene:

Ansvaret for kjøp av varer og tjenester i kommunene er fordelt mellom ulike enheter. Innkjøpene gjøres som regel av en fagenhet/etat (behovshaver) med budsjettansvar. I tillegg er oftest en anskaffelsesenhet involvert for å sikre at regler for anskaffelser ivaretas. I større anskaffelser vil en medarbeider fra anskaffelsesenheten kunne være prosessansvarlig for konkurransegjennomføringen.

I mange kommuner har helse- og omsorgstjenestene ansvar for innkjøp selv, med begrenset deltakelse fra anskaffelsesenheten. Et unntak fra denne typiske ansvarsfordelingen kan være små kommuner uten tilgang på en egen innkjøpsenhet (i egen organisasjon eller i et formalisert samarbeid), hvor ansvarlige enheter overlates til seg selv og eventuelt annen intern bistand [252].

Mål: Integrere hensynet til klima og miljø i alle innkjøp

Den offentlige helse- og omsorgstjenesten er samlet sett en svært stor innkjøper. Innkjøpene spenner fra ambulansehelikoptre til tupfere. Dette inkluderer medisinsk utstyr, legemidler, kontorrekvisita og tjenesteytelser. Mange innkjøp har direkte innvirkning på kvaliteten i pasientomsorgen. Produkter og tjenester må derfor ofte tilfredsstille strenge standarder, og det kan være utfordrende å velge alternativer som samtidig ivaretar klima og miljø. Ved å øke kompetansen om "grønne innkjøp", foreta bevisste valg og samarbeide med leverandører som prioriterer klima og miljø, kan helsetjenesten spille en sentral rolle i å minske utslipp og bidra til en mer bærekraftig økonomi.

For å lykkes med å integrere hensynet til klima og miljø i alle innkjøp er samarbeid på tvers av land essensielt. Mange tiltak vil ha en bedre effekt dersom flere land gjør like prioriteringer og foretar like beslutninger. Harmonisering av krav i anskaffelser er det viktigste eksempelet på internasjonalt samarbeid for å bidra til å redusere klimagassutslipp [253][254].

Legemidler, Medisinske forbruksvarer (MFV) og kirurgiske produkter (KIR) er områder som særlig krever langsiktige strategier, og for disse områdene er økt samordning spesielt viktig. Det er sterk interesse fra andre land i hele verden for å innføre og videreutvikle miljøkrav på legemiddelområdet. Sykehusinnkjøp deltar aktivt i dialog med leverandører og deler erfaringer med øvrige land og interessenter, særlig innenfor det nordiske samarbeidet. Ved å delta i dialogen og dele erfaringene internasjonalt, lykkes vi også med å få en effekt av arbeidet med miljøkrav.

Eksempelvis jobber British Standards Institution (BSI) med å lage standarder for livssyklusanalyser innenfor legemiddelområdet [255]. For at slike analyser skal ha en nytteverdi er det av betydning at dette tas med i vurderingen av hvilket legemiddel som skal velges.

Tiltak: Gjennomgå ansvar og roller i forbindelse med innkjøp

Når det skal gjøres større innkjøp i helse- og omsorgstjenesten vil en gjennomgang av ansvar og roller, kriterier som skal ivaretas i et innkjøp og ønsket samarbeidsform kunne få stor betydning for klima- og miljøarbeidet [256].

I spesialisthelsetjenesten er det i all hovedsak Sykehusinnkjøp HF som gjennomfører anskaffelser (på over 100.000 kr) på vegne av helseregionene. Det er i tillegg mange andre miljøer som foretar innkjøp. Eksempelvis HEMIT, Sykehuspartner, Helse Vest IKT, Sykehusapotekene og Sykehusbygg HF.  

Tiltak: Samarbeide med andre kommuner om innkjøp

I Stortingsmelding 22 (2018-2019) har regjeringen pekt ut innkjøpssamarbeid som et av seks sentrale tiltak for å oppnå målet om mer effektive og profesjonelle innkjøpsprosesser i offentlig sektor. Meldingen viser at det å jobbe sammen om innkjøp kan gi flere fordeler. Gjennom koordinerte innkjøp kan innkjøpere oppnå en mer effektiv organisering og fordeling av oppgaver, sikre seg større kapasitet og ekspertise, og forsterke sin forhandlingsposisjon. Dette kan gi lavere transaksjonskostnader, bedre priser, høyere kvalitet og vilkår for varer og tjenester, samt forbedrede muligheter til å støtte opp under bærekraftige innkjøp [257].

Om lag 90 % av IKT-utstyret som kjøpes inn og brukes i kommunen Sør-Varanger er brukt. Dette er gjort i forbindelse med en større økonomisk omstilling. Et av tiltakene i omstillingen var at alle skulle forsøke å benytte PC-utstyr de allerede har, reparere eller kjøpe brukt. Dette har ført til en årlig besparelse på om lag 680 000 kroner og 75 % utslippsreduksjon [258].

Tiltak: Ta i bruk Veileder til bruk av merkeordninger i offentlige innkjøp

Ved å minimere bruken av helse- og miljøskadelige kjemikalier i produkter og produksjonsprosesser kan vi redusere forurensning til luft, vann, og jord. Dette gir tryggere produkter for pasientene [259].

Veileder til bruk av merkeordninger i offentlige innkjøp er utarbeidet av Svanemerket, i samarbeid med Debio, Fairtrade og Miljøfyrtårn. Den har til formål å veilede offentlige innkjøpere i bruk av bærekraftsmerker og miljøledelsessystemer som verktøy for å fremme miljøhensyn, sosiale og etiske standarder i offentlige anskaffelser [260].

Et av spesialisthelsetjenestens egne mål er at 75 % av alle produkter på avtale er uten helse- og miljøskadelige stoffer innen 2030. Målet støttes blant annet gjennom forpliktelse til å øke andel miljømerkede varer og tjenester årlig gjennom sykehusinnkjøp HF sitt medlemskap i Nettverk for miljømerket innkjøp [261].

Sykehusinnkjøp HF deltar aktivt i internasjonale nettverk. I et samarbeid med Health Care Without Harm Europe jobber de aktivt med å få flere regioner og land til å stille krav om at produkter ikke skal eller ikke bør inneholde stoffer på den Europeiske utfasingslisten for helse- og miljøskadelige kjemikalier i helsevesenet [262]. Sykehusinnkjøp HF deltar også i et nordisk initiativ for miljømerking av medisinske forsyninger [263].

Helsevesenet besitter betydelig kjøpekraft, noe som gir det en unik mulighet til å påvirke markedet i en mer bærekraftig retning. Det at helse- og omsorgstjenestene fokuserer på bærekraftige forretningsmodeller påvirker markedet i positiv retning. For eksempel har mange produsenter av medisinsk utstyr begynt å gjennomføre livssyklusanalyser av produktene sine. Disse analysene vurderer produktets miljøpåvirkning fra råvareutvinning, gjennom produksjon og bruk, til avhending [264].

I tillegg blir miljøproduktdeklarasjoner (EPD-er) stadig vanligere. Dette er spesielt relevant i EU, hvor anbudskrav i økende grad inkluderer miljøsertifisering. En EPD er et uavhengig verifisert og registrert dokument som gir transparent og sammenlignbar informasjon om et produkts miljøpåvirkning gjennom hele dets livssyklus. Denne typen dokumentasjon er anerkjent og troverdig, og bidrar til at innkjøpere i helsevesenet kan ta informerte beslutninger basert på miljøhensyn.264

Ved å integrere slike bærekraftige praksiser kan helsevesenet ikke bare redusere sin egen miljøpåvirkning, men også sette en standard som andre sektorer kan følge. Dette kan føre til en bredere endring i retning av mer miljøvennlige produksjons- og forbruksmønstre. Det er derfor avgjørende at helsevesenet fortsetter å fremme og implementere bærekraftige initiativer, både gjennom egen praksis og ved å stille krav til sine leverandører.

Tiltak: Involvere smittevernansvarlig i vurderingen av innkjøp av nye produkter som skal benyttes i behandling og/eller personlig beskyttelsesutstyr.

Før innkjøp av nye produkter som skal benyttes i behandling eller personlig smittevernutstyr er det viktig at smittevernansvarlig/rådgiver konsulteres. Særlig gjelder dette ved store anskaffelser, og ved behov i mindre innkjøp. Dette for å sikre at utstyr ikke må kastes fordi det ikke lar seg desinfisere eller på andre måter ikke tilfredsstiller smittevernhensyn [265].

Tiltak: Gjøre DFØ sine ressurser om anskaffelser kjent for alle ansatte som gjør innkjøp

DFØ sine nettsider og e-læringskurs har som formål å redusere skadelig miljøbelastning og å fremme grønt skifte, konkurransekraft, teknologiutvikling, mer bærekraftige leverandørkjeder og grønne arbeidsplasser. Veilederen gir en introduksjon til hva grønne anskaffelser er, hva man som offentlig oppdragsgiver er pliktig til å gjøre og hvordan man kan stille gode klima- og miljøkrav [266].

Tiltak: Vurdere behovet for sertifisering i bærekraftige innkjøp

Sertifiseringsordningen SOA Bærekraft tar for seg temaene klima og miljø, arbeidslivskriminalitet, sosialt ansvar og andre samfunnshensyn [267].

Mål: Følge klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser på 100.000 kroner eller mer

Nye, skjerpede miljøkrav i forskrift om offentlige anskaffelser er et viktig tiltak for å redusere utslipp. Fra 1. januar 2024 skal alle offentlige innkjøp vekte klima og miljøhensyn med minimum 30 %. Dersom nærmere vilkår er oppfylt kan det forekomme unntak [268] De nye reglene medfører endringer for alle anskaffelser med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner ekskl. mva [269].

§ 7-9. Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser [270]

  1. Krav og kriterier etter denne bestemmelsen skal ha som mål å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk eller miljøbelastning.
  2. Oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum tretti prosent.
  3. Der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte.
  4. Tildelingskriterier etter andre og tredje ledd kan erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer i tråd med tredje ledd, skal det stilles klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og dette skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.
  5. Forpliktelsen til å stille krav eller kriterier etter denne bestemmelsen gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. 

Lillestrøm kommune viser ingen betydelig bekymring angående den nye forskriften som krever 30 % vekting av klima- og miljøhensyn i alle anskaffelser. Ifølge en artikkel publisert på innovativeanskaffelser.no har kommunen allerede en praksis hvor klima og miljø vektes med 20 %. Videre har Lillestrøm kommune effektivisert sin tilnærming til klima- og miljøspørsmål ved å formalisere prosessene gjennom standardiserte maler, støttet av en solid grønn innkjøpsstrategi. Dette tiltaket forenkler arbeidsprosessen for innkjøpere og gir økt forutsigbarhet for leverandører [271].

Tiltak: Vurder å ta i bruk DFØ sin veiledning til ny forskrift om offentlige anskaffelser

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har utviklet en veileder til de nye reglene om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Veilederen inneholder både generell regelverksveiledning, veiledning for prioriterte innkjøpskategorier, eksempler og andre nyttige verktøy [272].

Tiltak: Vurder å ta i bruk DFØ sin Kriterieveiviser

DFØ har utviklet en kriterieveiviser som skal bidra til at innkjøp er bærekraftige. Kriterieveiviseren er inndelt i innkjøpskategorier. For hver kategori finnes det et sett med krav og nyttige tips. Innkjøpskategoriene kriterieveiviseren er inndelt i er anlegg, avfallsinnsamling, bygg, IT- utstyr, mat- og måltidstjenester, møbler og transport [273].

Tiltak: Vurder å ta i bruk DFØ sine temasider for innkjøp som er relevante for dette veikartet

DFØ har utviklet temasider og kurs knyttet til offentlige anskaffelser, som det kan være nyttig å gjøre seg godt kjent med. Temasidene er blant annet knyttet til transport og reiser, bygg, anlegg og eiendom, IT, tekstiler, emballasje og plast, mat og måltidstjenester, møbler og helse- og sosialtjenester [274].

I 2022 kom det en forskrift som omhandler utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport. Formålet med forskriften er å fremme og stimulere markedet for nullutslippsløsninger i veitransporten. Den gjelder for alle offentlige kontrakter for anskaffelse av kjøretøy, og den innfører krav om nullutslippskjøretøy for personbiler, lette varebiler og bybusser på ulike tidspunkt mellom 2022 og 2025. Dette skal bidra til en grønnere offentlig sektor og redusere klimagassutslippene fra transportsektoren​ [275].
DFØs verktøy for bilparkdata er et styringsverktøy designet for offentlige virksomheter. Det gir en detaljert oversikt over bilparken, inkludert utslippstall og andel kjøretøy som oppfyller kravene i forskriften om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse. Verktøyet oppdateres årlig, med mulighet for månedlige oppdateringer gjennom en betaversjon. Dette verktøyet hjelper offentlige innkjøpere med å planlegge og overvåke overgangen til nullutslippskjøretøy, og sikrer etterlevelse av miljøkravene [276].

Tiltak: Vurder å ta i bruk Helsedirektoratet sin veileder for ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter

Helsedirektoratet har laget en veileder for ernæringshensyn i offentlige anskaffelser av mat- og drikkeprodukter og måltider. Ernæringshensyn i tråd med kostrådene er i tråd med både helse og bærekraft [277].

Tiltak: Vurder å lage en standard for innkjøp av varer og tjenester over 100 000

Ved å utvikle en standard for innkjøp av varer og tjenester over 100 000 kroner siktes det mot å redusere klima- og miljøpåvirkningen fra anskaffelser. Hvordan et innkjøp skal gjennomføres kan klargjøres i en felles standard, som blir å regne som en oppskrift for hvordan man kan gå frem [278]. En standard i denne sammenhengen bør gi klare kriterier basert på DFØs kriterieveiviser og tilpasses innkjøpskategoriene. Oppdragsgivere vil vurdere anskaffelsenes klima- og miljøeffekt og sette relevante hensyn i konkurransen. En standard vil på denne måten gi forutsigbarhet for leverandører og sikre lik tolkning av reglene, noe som vil muliggjøre rettferdig evaluering av tilbud.

Tiltak: Bidra i utviklingen av nasjonale og internasjonale standarder for anskaffelser

Som en del av en større internasjonal helsesektor har den norske helsetjenesten mulighet til å påvirke global praksis ved å bidra til å fremme standarder som tar hensyn til klima og miljø. Dette kan bidra til å inspirere andre land og helseorganisasjoner, og fremme forutsigbarhet for leverandører.

Sykehusinnkjøp HF deltar i en internasjonal arbeidsgruppe for forsyningskjeder, under nettverket Alliance for Transformative Action on Climate and Health (ATACH) [279]. Dette er i tråd med at Helse- og omsorgsdepartementet har bedt de regionale helseforetakene om å legge til rette for at Sykehusinnkjøp HF bidrar i internasjonalt samarbeid innenfor anskaffelser, rettet mot land som arbeider for klimanøytral drift, og om initiativer for å redusere indirekte utslipp ved å velge leverandører som jobber med validerte og vitenskapelige klimamål [280].

Mål: Ha fokus på klima og miljø i anskaffelser under 100 000 kroner

De nye reglene for anskaffelser som stiller krav til at offentlige anskaffelser skal vekte klima og miljø 30 % gjelder anskaffelser på lik eller over 100 000 kroner. Anskaffelser med en anslått verdi under 100 000 kroner ekskludert mva. er unntatt fra anskaffelsesregelverket, jf. anskaffelsesloven § 2 [281]. Det er midlertidig viktig at man har et fokus på miljø og klima i anskaffelser også under denne summen.

Tiltak: Vurdere å lage en policy for anskaffelser under 100 000

Ved anskaffelser under 100 000 er det andre føringer for hvordan en anskaffelse kan foregå og det er ikke like strenge krav som ved anskaffelser lik eller over 100 000 kroner. Ved slike anskaffelser er det likevel viktig at oppdragsgiveren opptrer ansvarlig, slik at tilliten til at det offentlige gjennomfører anskaffelser på en hensiktsmessig måte bevares. Oppdragsgiver bør ha gode internrutiner som ivaretar dette [282].

Sykehusinnkjøp HF foreslår følgende kriterier og krav i anskaffelser under 100.000 kroner [283].

  • Satse på anerkjente miljømerker der det er tilgjengelig
  • Be om at leverandør har sertifiserte miljøledelsessystemer, hovedsakelig ved tjenesteanskaffelser
  • Tydelige mål innen utfasing av helse- og miljøskadelige stoffer og følge opp dette med krav til leverandør
  • Bruke effektive emballasjekriterier

Innkjøp av legemidler utgjør en stor andel av helsesektorens utslipp. Ifølge beregninger fra Helse Sør-Øst utgjør legemidler 31 % av utslippene fra kjøpte varer [284]. Sykehusinnkjøp HF har oppsummert hvilke miljøkriterier som er benyttet i anskaffelser av legemidler til nå, samt erfaringer fra arbeidet med å stille miljøkrav i anskaffelser av legemidler. Det er sterk interesse fra andre land i hele verden for å innføre og videreutvikle slike krav. Sykehusinnkjøp HF deltar aktivt i dialog med leverandører og deler erfaringer med øvrige land. Industrien er opptatt av at dette harmoniseres over landegrensene, da særnorske krav anses som umulige å få igjennom [285].
Norge leder an i arbeidet med å etablere internasjonale miljøkrav for legemiddelanskaffelser, dokumentert gjennom rapporten sykehusinnkjøp HF har utarbeidet; "Miljøkrav i legemiddelanskaffelser 2022-2023". Arbeidet viser at strenge miljøkrav kan implementeres uten ekstra kostnader eller arbeid, med særlig fokus på antibiotika for å sikre bærekraftighet. Målet er å oppnå global støtte for disse miljøkravene [286].

 

 

 

[256] Innspill fra Helse Bergen (11.12.23)

[265] Seksjonsleder, avdeling smittevern og beredskap FHI (e-post)

[283] Sykehusinnkjøp HF (e-post)

​​​​​

Siste faglige endring: 23. januar 2025