4.2.1 Direkte utslipp og utslipp knyttet til energibruk (scope 1 og 2)
Scope 1 og 2 utslipp i spesialisthelsetjenesten var på 449 687 tonn CO2 ekvivalenter i 2022. Av dette utgjorde energibruk 65,9 %, transport av pasienter 22,1 %, kuldemedier og medisinske gasser 4,0 %, og transport av ansatte 3,7 %.
Figuren under viser utviklingen i ulike utslippskategorier i perioden 2019-2022. I denne perioden har klimagassregnskapene blant annet blitt påvirket av
- endringer i transportmønstre – knyttet til koronapandemien
- klimaendringer – et varmere klima i vintermånedene ga lavere energiforbruk i 2020
- kjøp av gjenbrukskraft – gir et vesentlig fratrekk i klimagassregnskapet fra 2021
Utslipp knyttet til ansattes reiser holdt seg på et vesentlig lavere nivå i både i 2020 og 2021, men hadde i 2022 nærmet seg 2019 nivået. Utslipp knyttet til pasientreiser gikk ned 14,4 % fra 2019 til 2020, men var på vei mot 2019 nivået igjen i 2022.
Kjøp av gjenbrukskraft ble innført i spesialisthelsetjenesten i 2021 og videreført i 2022. Gjenvinningskraft innebærer at energi fra spillvarme fra norske industrianlegg fanges opp og brukes til å lage strøm. Dette bidrar til det grønne skiftet i industrien og øker klima- og miljøeffektivitet i produksjonen.
Kjøp av gjenbrukskraft ga i 2022 et fratrekk i spesialisthelsetjenestens klimaregnskap på 131 464 tonn, og etter dette fratrekket var utslippet på 318 223 tonn CO2 ekvivalenter. Det utgjør en samlet utslippsreduksjon på 32,3 % sammenlignet med året 2019.
Helse Sør-Øst har arbeidet med klimagassregnskap siden 2012, og fra 2016 antar man å ha et godt nok tallgrunnlag som baseline. Tall fra Helse Sør-Øst kan derfor gi en pekepinn på utviklingen for klimagassutslipp fra spesialisthelsetjenesten over lengre tid. Utslippstallene for Helse Sør-Øst har variert noe fra år til år, men hovedbildet er at utslippene har vært stabile fra 2016-2021 (se figur).
Eksempler fra spesifikke områder innen medisinsk og klinisk praksis, er utslipp fra anestesigasser og astmainhalatorer. Noen anestesigasser har svært høyt klimafotavtrykk, særlig desfluran. Bruken av desfluran i norske sykehus har i perioden 2019-2022 blitt redusert med mer enn 50 %. Lystgass er også en gass med høyt klimafotavtrykk.
4.2.2 Indirekte utslipp fra varer og tjenester (scope 3)
Det er ikke tidligere laget en felles beregning av scope 3 utslipp fra spesialisthelsetjenesten i Norge. Men i perioden 2013-2021 er det laget enkeltvise beregninger for ulike helseforetak, med ulik metodisk tilnærming og bruk av ulike leverandører.
I beregningene utgjorde scope 3 fra 64 % til 91 % av klimafotavtrykket til spesialisthelsetjenesten. Dette tyder på at størsteparten av klimagassutslippene fra spesialisthelsetjenesten er knyttet til indirekte utslipp fra varer og tjenester. Funnet passer med beregninger gjort i andre land.[34]
Beregning av scope 3 utslipp er et fagområde i utvikling, hvor det trolig kan forventes økt metodisk standardisering og bedre kvalitet over tid.
| År | Metode | Totale utslipp, tonn CO2-ekvivalenter | Totale utslipp, tonn CO2-ekvivalenter per sysselsatt | Scope 3 andel av utslipp, %
| Leverandør |
|---|---|---|---|---|---|---|
Helse Bergen | 2013 | Hybrid spend+fysisk | 81 449 | 7,80 | 75,4 | CO2 Fokus |
| 2017 | Hybrid spend+fysisk | 90 155 | 8,02 | 88,4 | CEMAsys.com |
| 2019 | Hybrid spend+fysisk | 85 964 | 7,50 | 89,7 | CEMAsys.com |
| 2021 | Hybrid markedsbasert | 114 950 | 9,38 | 65,9 | Klimapartnere |
| 2021 | Hybrid lokasjonsbasert | 83 347 | 6,80 | 90,9 | Klimapartnere |
Helse Midt-Norge | 2014 | Spend | 367 603 | 20,36 | 87,0 | Asplan Viak |
Helse Sør-Øst | 2014 | Hybrid spend+fysisk | 1 127 018 | 16,17 | 87,0 | Asplan Viak |
Sunnaas sykehus HF | 2014 | Hybrid spend+fysisk | 5 754 | 9,64 | 82,0 | Asplan Viak |
Helse Nord | 2021 | Hybrid markedsbasert | 77 496 | 4,74 | 64,2 | Klimapartnere |
| 2021 | Hybrid lokasjonsbasert | 60 177 | 3,68 | 73,0 | Klimapartnere |
De største kildene til scope 3 utslipp er kjøp av varer, kjøp av tjenester, og kapitalinvesteringer i bygg. I Helse Bergens beregnede klimagassutslipp for 2021 utgjorde disse tre henholdsvis 55,6 %, 15,2 % og 14,3 % (til sammen 85,1 %) av utslippene (se figur under).
Scope 3 beregningene som er utført for spesialisthelsetjenesten har ulik grad av detaljering. Beregninger med høy detaljeringsgrad for utslipp fra kjøpte varer kan ses i regnskapet utarbeidet for Helse Sør-Øst i 2015 (se figur under). Her bestod kategorien "kjøp av varer" særlig av medikamenter (31 %) og andre medisinske forbruksvarer (17 %), mens mange andre artikler også bidro.
En grov beregning av spesialisthelsetjenestens samlede scope 3 utslipp, basert på oppskalering av Helse Bergens scope 3 utslipp, viser at scope 3 utslipp for hele spesialisthelsetjenesten kan utgjøre ca. 838 000 tonn.
4.2.3 Samlet estimat for scope 1, 2 og 3 utslipp i spesialisthelsetjenesten
Totale utslipp fra spesialisthelsetjenesten (scope 1, 2 og 3) kan anslås ved å legge sammen utslipp fra scope 1 og 2 med oppskalerte utslipp fra scope 3. I en slik beregning basert på rapporterte og oppskalerte utslipp kan totale utslipp i spesialisthelsetjenesten konservativt estimeres til ca. 1 287 687 tonn CO2-ekvivalenter.
Scope 1 og 2 utslippene er da på 449 687 tonn CO2-ekvivalenter (fra år 2022) og scope 3 utslippene utgjør ca. 838 000 tonn CO2-ekvivalenter basert på regnskapet til Helse Bergen fra år 2021 med bruk av lokasjonsbasert klimavekting for strøm.
Som kontekst så rapporterte Norge nasjonale utslipp på 48,9 millioner tonn CO2 ekvivalenter under Paris-avtalen i 2021.[35]
4.2.4 Forventet videre utvikling i utslippsnivåer
En rekke faktorer i samfunnet vil påvirke hvordan klimagassutslipp fra spesialisthelsetjenesten utvikler seg framover:
- demografiske endringer – alder, befolkningsvekst og bosettingsmønster
- energipriser og energiomlegging, for eksempel økt bruk av solenergi
- energieffektivisering, bl.a. ved gradvis utskifting av bygningsmasse
- økt tilbud på “grønn” fornybar strøm i nordiske og europeiske strømmarkeder
- hvordan man regner på måloppnåelse (f.eks. med tanke på bruk av gjenvinningsstrøm)
- klimaendringer - økt behov for energi til kjøling, mindre behov for energi til oppvarming
- utfasing av fossilenergi i transport, og økt digitalisering av helsetjenester
- økt tilgang til varer og tjenester med redusert innebakte utslipp
- endringer i kostholds- og forbruksmønstre, bruk av utstyr m.m.
- politiske føringer
Figuren under illustrerer utslippsreduksjonene som må til for å nå spesialisthelsetjenestens klimamål. Fargene viser utslipp i de fire kategoriene i dagens klimagassregnskap, dvs. transport pasienter, transport ansatte, gasser og energibehov. Den røde stiplede linjen (Utvikling) viser forventede utslipp hvis det ikke iverksettes tiltak nå. Linjen er beregnet ved å anta økt klimagassutslipp i takt med en forventet befolkningsvekst på 11 % i 2050 (uten å ta hensyn til f.eks. endringer i alderssammensetning i befolkningen).
