Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.3Transport og reiser

Transport av varer og tjenester og reiser foretatt av ansatte og pasienter utgjør en betydelig del av helsetjenestens klimagassutslipp. Reise- og transportaktivitetene er avgjørende for at helsetjenesten skal fungere effektivt, men har også en påvirkning på klima og miljø.

Data fra spesialisthelsetjenesten viser at det har vært en reduksjon i ansattes bruk av fly og bil for tjenestereiser under koronapandemien. Det ble registrert en dobling i flyreiser for tjenesteformål fra 2021 til 2022, noe som resulterte i en økning på 6 900 tonn CO2-utslipp.

Fra 2019 til 2022 har det vært en nedgang på omtrent 10 000 tonn CO2 i utslipp knyttet til pasienttransport, ekskludert ambulansetjenester. Dette gjelder spesielt for pasientreiser med bil, fly og helsebuss. Reduksjonen kan tilskrives en vekst i digitale konsultasjoner, noe oppsamling av pasientbehandling og endringer i reisevaner som følge av pandemien [287].

Figur 13: Utslipp fra transport kan følges i spesialisthelsetjenestens dashboard.[288]

Hamar kommune utarbeidet i 2016 et klimaregnskap fordelt på tjenesteområder i kommunen. Her utgjorde transport omtrent 15 % av utslippene fra helse- og omsorgstjenesten. Disse tallene gir en indikasjon på utslipp fra transport i den kommunale helsetjenesten, men er ikke representative for alle landets kommuner [289].

Tiltak som reduserer utslipp fra transport og reiser vil ikke bare redusere helse- og omsorgstjenestens klimagassutslipp. Andre positive virkninger kan være kostnadsbesparelser og at pasienter ikke trenger å reise fra hjemmet. I tillegg kan man oppnå helsefordeler, som for eksempel forbedret luftkvalitet og økt fysisk aktivitet. Reduksjon i reiser skal ikke gå utover kvaliteten på helse- og omsorgstjenestene.

Mål: Sikre oppfølging av nasjonale planer og felles rammeverk for transport og reiser

Det finnes nasjonale strategier og rammeverk for transport som vil bidra til å redusere utslippene forbundet med transport og reiser i helse- og omsorgstjenesten.

Tiltak: Følge opp Nasjonal transportplan

Nasjonal transportplan 2022–2033 skisserer en tolvårig plan for et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem innen 2050. Våren 2024 skal det legges fram en ny nasjonal transportplan som vil gjelde for perioden 2025–2036 [291].

Tiltak: Vurdere å ta i bruk UFF-rammeverket for å kutte utslipp fra transport

Rammeverket unngå - flytte – forbedre (UFF) kan brukes som et hjelpemiddel for å få til utslippskutt i helsetjenesten. Tiltak under "unngå" handler om å få ned mengden transport (f.eks. ved færre reiser), "flytt" kan være å erstatte flyreiser med bane og buss eller bilbruk med kollektivtransport, og å "forbedre" kan være å elektrifisere bilparken [292].

Illustrasjon over hva handlinger som bør unngås, flyttes og forbedres. Unngå ny og økt kapasitet på infrastruktur, unngå reiser, for eksempel ved hjemmekontor og kortreist ferie, reduser godstransport gjennom lavere forbruk av varer. Erstatt flyreiser med bane og buss, erstatt bilbruk med kollektivtransport, sykkel og gange. Forbedre: Elektrifiser kjøretøy og fartøy, bytt til alternative drivstoff og reduser farten.
Figur 14: Figuren er hentet fra «Omstilling til lavutslipp— Veivalg for klimapolitikken mot 2050» som er til høring [293]

Mål: Redusere fysiske reiser

I helsetjenesten handler tiltakene for å unngå transport og reiser om å minimere behovet for fysiske reiser for pasienter og helsepersonell. På steder hvor pasienter har lang reisevei kan det vurderes om det å tilby utvalgte helsetilbud lokalt er fordelaktig i et helhetlig perspektiv. I tillegg til å redusere utslipp fra reiser kan tilgang på helsetjenester i distriktene også sørge for bedre pasientvelferd og helsegevinster.

Norge står i en særstilling når det gjelder variasjon i avstand mellom helse- og omsorgstjenestene og befolkningen. Dette betyr at behovet for transportmidler- og løsninger vil variere fra region til region.

Tiltak: Vurdere å ta i bruk digitale konsultasjonsformer der det er hensiktsmessig

Helsetjenesten jobber mot å gjøre sykehusenes tjenester mer tilgjengelige for pasientene. Det er et felles mål for norske sykehus at innen 2030 skal minst 20 % av de polikliniske samtalene skje via video og telefon. Ved å satse på digital oppfølging hjemmefra sikter man mot å tilby tjenester som er bedre tilpasset hver enkelt, bruke ressursene smartere og samtidig kutte ned på bruk av sykehusressurser og reisetid for pasientene [294].

I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen satt opp et mål om at "Flere pasienter følges opp med digital hjemmeoppfølging og annen teknologi som del av pasientforløpet" [295]. Dette innebærer i tillegg til digital konsultasjon også velferdsteknologi og andre helseteknologiske løsninger. Hensynet til sårbare grupper er viktig. I mange tilfeller egner ikke digital konsultasjon seg.

Den nasjonale satsningen på digitale samhandlingstjenester er under trinnvis utvikling og innføring. Dette inkluderer Pasientens legemiddelliste, Pasientens journaldokumenter, Pasientens prøvesvar, Pasientens måledata og Helsekort for gravide. Hver tjeneste bidrar med ulike elementer for å skape en helhetlig og mer effektiv arbeidshverdag for helsepersonell og bidrar til at informasjon følger pasienten.

Pasientens legemiddelliste gir bedre oversikt over pasientens legemidler, Pasientens journaldokumenter gir raskere tilgang på relevante journalopplysninger og Pasientens kritiske informasjon bedrer kvaliteten på kritisk informasjon og at man unngår dobbeltregistreringer. Dette reduserer risikoen for feilbehandling. Pasientens prøvesvar reduserer prøvetaking, gir innbyggeren innsikt i egne prøvesvar og prøvesvar kan sammenstilles over tid [296].

For enkelte pasienter eller pasientgrupper bør digital konsultasjonsløsning vurderes før man kaller inn til fysisk oppmøte, for eksempel pasienter som følges opp poliklinisk. Gode elektroniske verktøy, opplæring og støtte til helsepersonell og pasienter er viktig for en slik konsultasjonsform.

FNs bærekraftsmål og nasjonal e-helsestrategiDet er en uttalt politisk føring at helse- og omsorgssektoren skal bidra til en bærekraftig utvikling og støtte opp under FNs bærekraftsmål. Dette støtter opp under Norges evne til å levere på bærekraftsagendaen og FNs bærekraftsmål mot 2030 [297]. FN's bærekraftsmål 13 (stoppe klimaendringene) i e-helsestrategien er særlig knyttet til strategiens mål 1,2 og 3.

Tiltak: Vurder å ta i bruk velferdsteknologiske løsninger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene der det er hensiktsmessig

Gjennom det nå avsluttede Nasjonalt velferdsteknologiprogram er det synliggjort gevinster knyttet til transport og reiser [298]. Erfaringene fra velferdsteknologiprogrammet følges nå opp via den nye helseteknologiordningen, der spredning av velferdsteknologiske løsninger i kommuner følges opp. Reduksjon i reiser er særlig knyttet til digitalt tilsyn, elektronisk medisineringsstøtte, e-lås og digital hjemmeoppfølging.

Med en større andel av personer med kroniske lidelser øker behovet for innovative strategier for å møte befolkningens behov for gode framtidsrettede helsetjenester. Bruk av velferdsteknologi legger til rette for at personer kan følges opp av helse- og omsorgstjenesten i hjemmet, frigjøre ressurser og bidra til å forebygge eller utsette institusjonsinnleggelser [299].

Nyere forskning indikerer at selv om digitale løsninger og velferdsteknologi har et visst karbonutslipp og klimaavtrykk, så er netto gevinst i utslipp som følger av reduksjonen i reiser likevel betydelig. Dette medfører at økt bruk av teknologi som videokonsultasjon og elektronisk medisineringsstøtte kan bli viktige virkemidler for å nå bærekraftsmål 13 [300].

St Olavs hospital i Trondheim utførte i 2020 hele 135 355 digitale konsultasjoner. De estimerte at det ga en besparelse i reiser på 3 millioner kilometer, og en reduksjon i utslipp på over 400 tonn CO2 [301].
En finsk studie har sett på besparelser ved å benytte digitale tjenester.

Figuren viser at ved en reiseavstand fra ca. 750 meter og oppover, så vil det å erstatte bensinbil (svart strek) med digitale tjenester (rød stiplet linje) gi lavere klimautslipp. Ved å bytte til elbil (oransje strek) vil samme utslippsbesparelse vis-a-vis digitale tjenester inntreffe ved ca. to kilometer. Med en avstand på 5-10 km vil digitale tjenester ha mindre utslipp enn bruk av elsykkel/ordinær sykkel (hhv grønn og blå linje). Ved lang reiseavstand gir altså digitale tjenester vesentlig utslippsreduksjon.[302]
Figur 15: Figuren viser at ved en reiseavstand fra ca. 750 meter og oppover, så vil det å erstatte bensinbil (svart strek) med digitale tjenester (rød stiplet linje) gi lavere klimautslipp. Ved å bytte til elbil (oransje strek) vil samme utslippsbesparelse vis-a-vis digitale tjenester inntreffe ved ca. to kilometer. Med en avstand på 5-10 km vil digitale tjenester ha mindre utslipp enn bruk av elsykkel/ordinær sykkel (hhv grønn og blå linje). Ved lang reiseavstand gir altså digitale tjenester vesentlig utslippsreduksjon [302].

Ved Helse Bergen har man testet ut et nytt kontrollopplegg for pasienter med håndleddsbrudd for å redusere oppfølging av pasienter som ikke har behov for det. Disse pasientene skal besvare en SMS, og på bakgrunn av score fra pasientens svar besluttes det om pasienten skal kalles inn til kontroll eller ikke. Alle pasienter som ønsker det får tilbud om kontroll, og kan da velge mellom fysisk oppmøte, telefon- eller videokonsultasjon [303].

Eksempel: Det finnes en rekke eksempler på digital oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Et eksempel er Vestre Viken, hvor det satses på digital oppfølging av pasienter slik at pasientene i størst mulig grad kan behandles og følges opp der de er [304]. For eksempel tilbys hjemmeoppfølging til pasienter med atrieflimmer [305]. Dette går ut på at pasienter besvarer helserelaterte spørsmål via skjema, og enkelte pasienter får også utstyr for hjerterytmemåling med seg hjem. Besvarelser og eventuelle resultater tolkes av relevant personell, og det tas en vurdering på om pasienten må møte på sykehuset eller om en konsultasjon kan gjøres via telefon.

I kommunene er digital hjemmeoppfølging innført noen steder. Digital hjemmeoppfølging i kommunene er et tilbud til pasienter med kroniske sykdommer som kols, diabetes og hjertesvikt der de følges opp hjemme. Pasientene utfører hjemmemålinger selv, som så kontrolleres av sykepleier. Gjentatte avvikende målinger rapporteres til fastlege. Erfaringene er positive; pasientene føler mestring og trygghet og prosjektet har trolig bidratt til å unngå sykehusinnleggelser [306].

Eksempel: Bruk av mobil røntgen i Namdalen ble utviklet som et prøveprosjekt i 2018 og satt i vanlig drift i 2019. I regionen kan reiseavstanden til Sykehuset Namsos overstige to timer én vei, og mobil røntgen gir derfor store besparelser i kjøring og reisekostnader. Det utføres ca. 1000 undersøkelser årlig, og det er beregnet at man i 2019 sparte nesten 133 000 km pasienttransport [307].

Tiltak: Gjennomgå ansattes reisevirksomhet og redusere eventuelle unødvendige reiser

Ett av spesialisthelsetjenestens egne delmål er å redusere reisevirksomheten til medarbeidere. Dette kan gjøres ved å tilrettelegge for samkjøring og oppfordre til bruk av aktiv transport og kollektivtransport. Det er også et delmål å redusere antall kilometer med fly med 40 % innen 2030 [308].

Reisevirksomheten til ansatte kan muligens også reduseres ved bruk av flere digitale løsninger og ny teknologi.

Eksempel 1Grønn kongress er et initiativ fra Diakonhjemmet sykehus med formål om å redusere antall reiser i forbindelse med kongressvirksomhet. Når den årlige europeiske kongressen for revmatologi arrangeres er det kun et begrenset antall personer som deltar på selve kongressen. I etterkant organiseres det en nasjonal konferanse hvor man kan delta fysisk eller digitalt, der presentasjoner og høydepunkter blir oppsummert. Grønn kongress er miljøsertifisert gjennom stiftelsen Foundation for Environmental Education (FEE) Norway [309].
Eksempel 2Klimabudsjettet til Helse Bergen viser at ved å redusere flytrafikken med 40 % innen 2030 vil Helse Bergen årlig spare 20 millioner kroner i reisekostnader og redusere CO2-utslippene med 830 tonn [310].

Mål: Ta i bruk mer klimavennlige reisealternativer

Mer klimavennlige reisealternativer innebærer å endre måten transport foregår på til mer klimavennlige alternativer. Dette vil også kunne gi en rekke helsefordeler om man går fra passiv transport til aktiv transport.  

Tiltak: Tilrettelegge for gange og sykkel for ansatte der det er mulig

Kollektivtransport, gåing og sykling kan gi lavere utslipp. Det bør tilrettelegges for at de ansatte i helse- og omsorgstjenesten lettere kan sykle, gå eller ta kollektivt, ikke bare til og fra jobb, men også ved reising i tjenesten. Et eksempel hvor dette kan fungere godt er når hjemmesykepleien skal på pasientbesøk i tettbygde områder. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil gåing og sykling i henholdsvis 30 og 20 minutter daglig også redusere risikoen for tidlig død (10 %), hjerte- og karsykdommer (10 %), diabetes type 2 (30 %) og kreft (30 %) [311].

I Steinkjer kommune er det ny ordning for sykkelparkering ved helse‑ og beredskapshuset og rådhuset. Det er kjøpt inn seks el-sykler som skal brukes av kommunens ansatte når nytt helsehus står klart, for transport mellom rådhus og helse- og beredskapshus. Det er også laget booking-system samt plan for drift og vedlikehold. Det er ikke gjort beregning på reduksjon i klimagassutslipp, men det forventes reduserte utslipp som følge av mindre bilbruk [312].
I en reisevaneundersøkelse blant ansatte ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), kom det fram et ønske om en oversikt over raske sykkelruter til og fra sykehuset. Ahus offentliggjorde slike raske og grønne ruter i 2020, og har siden vært sertifisert som sykkelvennlig arbeidsplass. Dette bidrar til målet om et lavutslippssamfunn, samt bedre helse for om lag 5000 ansatte [313].

Tiltak: Fremme kollektivtransport der det er mulig

Å velge kollektivtransport fremfor privatbil er et viktig klimatiltak [314].

Flere kommuner deltar i "hjem-jobb-hjem" som er en mobilitetsordning med mål om å redusere personbiltrafikken. Eksempler på tiltak kan være redusert betaling ved bruk av kollektivtransport, utlån av sykler/elsykler og lignende. Bedre helse blir også brukt som en begrunnelse for å delta i ordningen [315].
EksempelDronetransport av biologiske prøver er et eksempel på hvordan ny teknologi kan gi mindre transport. I 2021 og 2022 testet Røros sykehus om droner kunne brukes til å transportere biologiske prøver til Trondheim, og sammenlignet med biltransport. Droner hadde potensiale til å være raskere, konkurransedyktige på pris, ha 95 % mindre CO2-utslipp og være tilgjengelig etter behov. Prosjektet har vist at teknologien er moden og lovlig å bruke i helsesektoren [316].

Tiltak: Tilrettelegge for felleskjøring og planlegging av kjøreruter

Et godt system for planlegging av bilbruk kan bidra til å redusere kjøring i helsetjenesten. Samkjøring kan redusere mengden personbiltransport og utnytte kapasiteten i kjøretøyene bedre. Det vil både gi lavere utslipp av klimagasser, bedre lokal luftkvalitet og lavere støynivå [317]. Kunstig intelligens kan brukes som verktøy for ruteplanlegging [318].

Tønsberg kommune har sett nærmere på klimaeffekten av å innføre logistikkverktøy i hjemmetjenesten. Antall kjørte kilometer vil i snitt reduseres med 27 % ved å planlegge mer effektive kjøreruter i hjemmetjenesten. Kommunen vil dermed spare tid, penger og utslipp [319].

 

 

 

[302] Minna Tuominen-Thuesen et.al (2022). Digitalisaation aiheuttamien ympäristövaikutusten arviointi julkishallinnon palveluiss Digitalisaation aiheuttamien ympäristövaikutusten arviointi julkishallinnon palveluissa (valtioneuvosto.fi) 

Siste faglige endring: 23. januar 2025