Digital hjemmeoppfølging

Kommunikasjon mellom pasient og helsetjeneste

Ved hjelp av teknologi kan pasienten overføre helseinformasjon til kommunen, fastlegen og sykehuset. Helsetjenesten tar kontakt med pasienten ved tegn til forverring eller dersom målingene er utenfor normalverdien. Det gir medisinskfaglig støtte og veiledning utfra pasientens behov.

Det er identifisert fire ulike former for digital hjemmeoppfølging. Disse kan benyttes hver for seg eller i kombinasjon med hverandre:

Kommunikasjon mellom pasient og behandler
- video- og telefon (sanntid)
- meldinger (asynkron)
Oppfølging basert på data fra pasienten
Nettbasert behandlingsprogram
Pasientopplæring

For pasientene kan digital hjemmeoppfølging bety:

at jeg kan møte mine behandlere uten å reise til sykehus/legekontor - gjennom video, telefon eller meldinger
at mine data brukes til å gjøre min behandling bedre
at jeg kan gjennomføre hele eller deler av behandlingen digitalt

For helsepersonell kan digital hjemmeoppfølging bidra til:

god oversikt og fanger opp forverringer
at pasienter blir mer bevisst på egen sykdom og at dialogen i legekonsultasjonen er bedre
bedre beslutningsstøtte med pasientrapporterte opplysninger og målinger
bedre samhandling med kommunehelsetjeneste og sykehus, særlig når man kan ha felleskonsultasjon med spesialisthelsetjenesten
egenbehandlingsplan er et godt verktøy for involvering og ansvarliggjøring av pasienten

Hentet fra Digital hjemmeoppfølging - sluttrapport

Digital hjemmeoppfølging - film

Spredning av digital hjemmeoppfølging

Nasjonalt velferdsteknologiprogram gjennomfører i perioden 2022 - 2024 spredning av digital hjemmeoppfølging på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Spredningsprosjektet tar utgangspunkt i faglige nasjonale råd som er basert på utprøvingen som ble gjennomført i 2018 - 2021.

Spredning av digital hjemmeoppfølging skal bidra til at kommuner, herunder fastleger, i samarbeid med helseforetak tar i bruk digital hjemmeoppfølging. Dette for å sikre et godt tjenestetilbud for kronisk syke og bedre ressursutnyttelse på tvers av tjenestenivåer og sektorer. Målgruppen er pasienter med betydelig behov for koordinering på tvers av sektorer eller forventet nytte knyttet til mestring, pasientopplevelse og ressursbruk. I utprøvingen har det hovedsakelig vært pasienter med KOLS, diabetes, hjertesvikt, psykiske lidelser og kreft. Ofte har det vært pasienter med flere diagnoser.

Digital hjemmeoppfølging skal bidra til helhetlige og sammenhengende tjenester. Videre skal det også bidra til økt mestring og selvstendighet for brukeren, tidlig oppdagelse av tegn til forverring, bedre helse, lavere ressursbruk for tjenestene og gjøre helse- og omsorgstjenestene bedre rustet til å møte de bærekreftutfordringene de står foran. Målet er at det skal være etablert tilbud om digital hjemmeoppfølging i alle 19 helsefellesskap innen utgangen av 2024. Stadig flere kommuner tar i bruk digital hjemmeoppfølging, og pr. 01.05.2023 er det rundt 820 pasienter som følges med digital hjemmeoppfølging i kommunene. I spredningsprosjektet er det 16 samarbeidsprosjekter som dekker 18 helsefellesskap.

Kommuner som er prosjekteiere i de ulike helsefellesskapene

Asker
Bodø
Brønnøy
Fredrikstad
Kristiansand
Kvænangen
Masfjorden
Oslo
Overhalla
Skien
Stavanger
Sunnfjord
Trondheim
Ullensaker
Volda og Vågå.

Helsefellesskapet Finnmarkssykehuset er ikke representert i spredningsprosjektet.

Ønsker din kommune å komme i gang med DHO?

Det er i dag prosjekt for spredning av digital hjemmeoppfølging innenfor alle helsefellesskap, utenom Finnmarkssykehuset. I tillegg er det etablert et kommunenettverk for velferdsteknologi og digital hjemmeoppfølging som skal bistå kommuner med å starte prosessen. Ta kontakt med representant i kommunenettverket og eventuelt regional prosjektleder for mer informasjon om hvordan man kan komme i gang med digital hjemmeoppfølging.

Rapporter

Normerende produkter

Først publisert: 27.06.2023 Sist faglig oppdatert: 27.06.2023 Se tidligere versjoner