Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.4Sirkulærøkonomi og avfall

Sirkulærøkonomi

I en sirkulærøkonomi brukes de samme ressursene flere ganger, noe som reduserer utslipp fra produksjonen. Produkter repareres, oppgraderes og gjenbrukes. Design for lengre varighet, mer effektiv materialbruk, smartere forbruk, ombruk, økt materialgjenvinning av kasserte produkter og bruk av avfallsbasert råvare i nye produkter er strategier for en sirkulær økonomi [320]. I Norge er utslippskutt blant annet knyttet til sirkulering og redusert svinn av produktgrupper som tekstiler, plast, mat, byggevarer og elektriske og elektroniske produkter [321].

Norge har et mål om å øke materialgjenvinningsgraden opp mot 65 % i 2030 [322]. EU har gjennom den nye emballasjeforordningen akkurat blitt enig om et felles gjenvinningsmål for emballasje på 65 % i 2025 og 70 % i 2030. Forordningen er ventet å tre i kraft i slutten av 2024, med norsk implementering i 2025 [323].

Mål: Sikre oppfølging av nasjonale strategier og felles føringer for sirkulærøkonomi

Det finnes flere strategier og veiledere for sirkulærøkonomi som er relevante for helse- og omsorgstjenesten. Dette vil bidra til å oppfylle klima- og miljømål, men også støtte FNs bærekraftsmål, verdiskaping, langsiktig konkurranseevne og sosial rettferdighet.

Tiltak: Følge opp nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi

Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi fremhever at dagens ressursbruk er den viktigste årsaken til klimaendringer og miljøkriser, og fokuserer på å omstille Norge fra en lineær til en sirkulær økonomi for å redusere ressursbruk og miljøbelastning. Handlingsplanen bygger på tidligere strategier og legger frem konkrete tiltak for å akselerere overgangen. Handlingsplanen omtaler syv prioriterte verdikjeder som batterier, kjøretøy, emballasje og tekstiler, som skal gjennomgå omfattende endringer for å bli mer sirkulære [324].

Det er satt ned en ekspertgruppe som skal se på virkemidler for å redusere ressursbruken og bidra til mer sirkulærøkonomi [325.]

Tiltak: Følge opp nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi

Norge har utviklet en nasjonal strategi for å fremme en grønn og sirkulær økonomi. Strategien inneholder en rekke tiltak som spenner fra lokale initiativer og infrastrukturendringer til økonomiske virkemidler som vil bidra til at ressurser effektivt brukes og gjenbrukes i giftfrie kretsløp. Tiltakene skal minske miljøpåvirkningen og fremme bærekraftige metoder i ulike sektorer, herunder helsetjenester [326].

Tiltak: Følge opp tiltak i kommunesektorens organisasjon sin veileder for sirkulærøkonomi

Kommunesektorens organisasjon (KS) har laget en veileder for sirkulærøkonomi for kommuner og fylkeskommuner. Veilederen tar for seg styring og ledelsesprosesser, bygg, grønn transport, matsystemer og avfall. Den har også en eksempelbank [327].

Asker kommune har et forprosjekt for å skissere løsninger for en helhetlig og sirkulær forvaltning av hjelpemidler i kommunen. Dette innebærer å sette ombruk, reparasjon og redesign i system, plassere ansvar og oppgaver og etablere rutiner. Det skal også gjøres en pilot der kommunen bruker sine arbeidssentre for personer med nedsatt funksjonsevne i vedlikehold av hjelpemidler [328].

Tiltak: Følge med på om det kommer en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder

Det har blitt foreslått en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven har som formål å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder for produkter som bidrar til et ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Nytt regelverk vil også påvirke helse- og omsorgstjenestene. Høringsfristen var 01.10.23 [329].

Mål: Redusere utslipp fra engangsutstyr

Helsesektoren bruker mye engangsutstyr av ulike materialer. Slikt utstyr er gjerne lett å ta i bruk, er billig og møter hygienekrav. Engangsutstyr er en viktig kilde til utslipp fra sektoren. Ifølge en dansk rapport kastes mye av utstyret ubrukt, og sorteres ikke selv om det er godt egnet for gjenvinning. For mye engangsutstyr finnes gode alternativer som med korrekt håndtering ikke vil medføre økt smitterisiko for pasientene. Dette kan gi høyere innkjøpspris og kostnader knyttet til sterilisering, men regnes som besparende i lengden [330].

Tiltak: Skifte fra engangs- til flergangsutstyr

Dette vil kreve en kartlegging av hvilke typer medisinsk utstyr som kan erstattes med flergangsutstyr. For eksempel kan nyrebekken i papp erstattes med metall. Flergangsutstyr krever vask og sterilisering etter bruk, men er likevel utslippsbesparende sammenlignet med engangsutstyr [330].

Ved skadestuen på Regionshospitalet Randers i Midtjylland, Danmark, har de byttet ut alle sine sutursett med flergangs sutursett. Dette har ført til et redusert forbruk på ca. 1500 sett, som tilsvarer omtrent 200 kg metall og plast. Flergangssutursettene har omtrent 90 % mindre utslipp enn et engangssett, også medregnet vann, såpe og energi til vask [330].
Varmejakker kan være ett eksempel på utstyr som bør kunne benyttes flere ganger. Ved å bytte ut engangs varmejakker med flergangsjakker som vaskes, kan plastforbruket reduseres med 12 tonn årlig [331].

Tiltak: Skifte fra engangs- til flergangsservise

Å skifte fra engangsalternativer i papp eller plast til flergangsservise kan redusere CO2-utslipp med så mye som 90 %. Engangskostnaden kan være høyere ved innkjøp av flergangsservise og eventuelle fasiliteter for vask, men vil være besparende på sikt fordi man unngår utgiften ved løpende innkjøp [330].

På fødestua på Regionshospitalet Gødstrup oppfordres pasienter og pårørende til å medbringe egne drikkeflasker til sykehusoppholdet. Dette har ført til en kraftig reduksjon i forbruket av engangsservise, og både pasienter og pårørende er positive til tiltaket [332].
Reprosessering av medisinsk engangsutstyr var tillatt i Norge frem til 1. januar 2022, men ble så forbudt fordi forordning (EU) 2017/745 (MDR) ble innført [333]. Sykehusinnkjøp HF beskriver at dette skaper store mengder avfall og er i tillegg svært kostbart. På vegne av de regionale helseforetakene har Sykehusinnkjøp HF derfor bedt om endring av forskrift 9. mai 2021 nr. 1476 om medisinsk utstyr slik at reprosessering av medisinsk engangsutstyr igjen blir tillatt [334]. Helse- og omsorgsdepartementet har konkludert med at det vil kreve en nærmere utredning å klargjøre hvor stor økonomi- og klimagevinsten er ved å tillate reprosessering av medisinsk engangsutstyr. EU-kommisjonen skal utarbeide en rapport om dette temaet innen utgangen av mai 2024 [335].

Mål: Redusere plastforbruket og øke gjenvinningen av plast

Å være plastsmart handler om å ha et kritisk og bevisst forhold til hva man bruker plast til, og kutte ut unødvendig plast. Det er anslått at 60 % av restavfall er plast, hvorav mye er gjenvinnbart [336].

I en kartlegging ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med Mepex, genererte tre sykehusavdelinger 200 kg restavfall på 36 timer. Om lag 20 000 tonn plast fra norske sykehus går til forbrenning hvert år [336].

Tiltak: Innføre tiltakene som er beskrevet i rapporten "Plastsmart sykehus"

Plastsmart sykehus er et samarbeidsprosjekt mellom avfallsrådgivningsselskapet Mepex og Oslo universitetssykehus, med mål om å redusere plastforbruket og øke gjenvinningen av plast. Rapporten foreslår en rekke ulike tiltak som vil bidra til dette, som samtidig reduserer utslipp og kostnader [336]. En rekke av tiltakene kan vurderes også i den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Detaljert illustrasjon av tiltakene i rapporten. Det inkluderer én kategori med liste over kutte i plastbruk som utgjør totalt 1500 tonn, én for bytte ut /redusere plastbruk som tilsvarer totalt 2000 tonn og én for å sortere ut plast som totalt utgjør 4 000 tonn.
Figur 16: Bildet er hentet fra rapporten Plastsmart sykehus. En detaljert beskrivelse av tiltakene finnes i rapporten [337]
 

Det er igangsatt et nasjonalt prosjekt for å redusere plastforbruket i norske sykehus og øke gjenvinningen av plastavfall. Målet er å erstatte plastprodukter med mer miljøvennlige alternativer og effektivt sortere plastavfallet for gjenvinning. Laboratoriene er storforbrukere av plast og engangsutstyr. Blant annet derfor er Laboratorieklinikken ved Haukeland universitetssykehus «testarena» i prosjektet. Økt kunnskap blant de ansatte er avgjørende, og prosjektet inkluderer derfor informasjon og opplæring om riktig kildesortering. Engasjementet blant de ansatte har vært positivt, og støtte fra ledelsen har vært viktig. Både miljøgevinsten og kostnadsbesparelser ved å øke gjenvinningen av plast er sterke argumenter for å fortsette innsatsen [338].
Ved Great Ormond Street Hospital i London ble det gjennomført en informasjonskampanje for å redusere bruk av engangshansker. Sykehuset utviklet kampanjen «The gloves are off» for å redusere bruken av engangs nitrilhansker. I løpet av det første året ble hanskebruken redusert med 4,3 millioner hansker. Det førte til besparelser på 21 tonn restavfall og kuttet kostnader med mer enn 1,3 millioner kroner (£100000 i innkjøpskostnader og £1500 i avfallskostnader) [337].

Mål: Øke andel ombruk av inventar/møbler, utstyr, tekstiler og bygningsmaterialer

Satsing på ombruk gjør ulike prosjekter mer klimaeffektive. Materialer som ombrukes skaper ikke nye klimagassutslipp fra produksjon, og utslippene begrenses derfor til aktiviteter for å demontere, transportere og forberede materialene for ny bruk. Lokalt ombruk er alltid klimaeffektivt [339]. Ved å øke ombruk av inventar/møbler, tekstiler og bygningsmaterialer kan helseinstitusjoner redusere klimagassutslipp.

Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og materialgjenvinning av tekstiler

Økt ombruk, kildesortering og materialgjenvinning av brukte tekstiler vil redusere innholdet av fossilt materiale fra syntetiske tekstiler i restavfallet som forbrennes. Det vil også kunne redusere miljøskadelige utslipp forbundet med produksjon av tekstiler [340].

En ny helsevesen-uniform (kittel og bukse) har et utslipp på ca. 8,5 kg CO2e [341].

Rapporter fra NorTekstil har så langt vist at ca. 30 000 plagg forsvinner hvert år bare i Vestre Viken. Dette utgjør et utslipp på tilnærmet 125 tonn CO2e per år. Svinnet kan koste Vestre Viken HF opp imot 3 millioner kroner i året [341].

Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og gjenvinning av møbler og løsøre

Møbler byttes ofte ut på grunn av slitasje som har ført til at de ikke lenger fungerer som de skal, eller at de ikke ser like fine ut. Behovet kan ofte dekkes ved å oppgradere eller reparere møblene virksomheten allerede har. Det kastes mye møbler med restverdi.

Brukte møbler er miljøvennlige sammenlignet med nye fordi det reduserer behovet for ny møbelproduksjon og forlenger møblenes levetid. Ved anskaffelse av brukte møbler bør man sikre at møblene dekker virksomhetens behov og at levetiden er relativt lang [342].

I tillegg til at man sparer miljøet for belastning og CO2-utslipp kan det være økonomisk gunstig å både kjøpe og selge brukte møbler [343].

Eksempler: 

  • I Helse Bergen har de utarbeidet en strategi for økt gjenbruk av møbler ved flytting til nye lokaler. Sykehuset har lenge hatt et møbellager som har blitt flittig brukt, og som inneholder møbler som kan brukes videre uten at de trenger å repareres. Et av delmålene i strategien er at 40 % av møblene ved flytting skal være gjenbruk i løpet av 2025 [344].
  • I stedet for å kjøpe nye møbler når de nå skal inn i nye lokaler, tar Trondheim kommune en annen tilnærming. Kommunen har gjennomgått, vurdert og registrert sine eksisterende møbler, og dette har ført til en plan om å gjenbruke så mye som 70 prosent av møblene. De resterende 30 prosent skal hovedsakelig kjøpes brukt [345].
  • Asker kommune har ansatt Norges første møbelforvalter på heltid, og sørger for at brukte møbler blir tatt i bruk i nye bygg [346].

Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og gjenvinning av bygningsmateriale 

Produksjon av byggematerialer står for en stor andel av energi- og klimafotavtrykket knyttet til bygg. Klimafotavtrykket kan reduseres gjennom rett valg av byggematerialer, men reduksjon over 60 % forutsetter rehabilitering og ombruk av allerede produserte materialer.

Relativt nye bygg rives ofte, og bygningsdelene kan ofte gjenbrukes. Ombruk av materialer bidrar til sirkulærøkonomi og redusert energibruk og klimagassutslipp fra materialproduksjon. I tillegg reduserer ombruk behovet for avfallshåndtering. Ombruk av byggematerialer i direkte nærhet til aktuell utbygging reduserer også behovet for transport av avfall og byggematerialer [347]. Ombruk har også en fordel framfor nyproduserte materialer generelt ved at det faktisk er en direkte samfunnsøkonomisk gevinst i andre enden, og man kan spare store mengder ressurser ved å ombruke mer [348].

Mål: Redusere matsvinn

Norge har forpliktet seg til å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 [349] For helsetjenesten innebærer å redusere matsvinn en mulighet t.il å bidra til utslippsreduksjon, økonomisk effektivitet og sosial ansvarlighet. Matsvinn fører til unødvendig forbruk av ressurser og økte klimagassutslipp. I et globalt perspektiv, hvor matmangel er en realitet for mange, representerer matsvinn i helsetjenesten også et etisk problem. [350].

Spesialisthelsetjenesten har satt mål om å redusere matsvinnet med 50 % innen 2045 [351].
Sykehjem i kommunene sto for anslagsvis 3 000 tonn matsvinn i 2020. Total mengde matsvinn i offentlig sektor (sykehjem, barnehager og grunnskole) utgjorde et klimaavtrykk på rundt 17 650 tonn CO2e i 2020 [352]. Mange sykehjem har tatt tak i denne problematikken, og Institutt for bærekraftsforskning, NORSUS, har i samarbeid med kommunene Fredrikstad, Sandefjord, Østre Toten og Voss utviklet en veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren [353].

En vurdering i Vestre Viken HF viser at matsvinnet kan deles inn i lagringssvinn, produksjonssvinn, bestillingssvinn og tallerkensvinn, der sistnevnte utgjør nær halvparten [354].

Bildet viser statistikk for matavfall i de regionale helseforetakene fra 2019 til 2022. I dette tidsrommet har spesialisthelsetjenesten redusert matavfallet med 19,4 %. Helse Vest står for det meste av reduksjonen.351
Figur 17: Bildet viser statistikk for matavfall i de regionale helseforetakene fra 2019 til 2022. I dette tidsrommet har spesialisthelsetjenesten redusert matavfallet med 19,4 %. Helse Vest står for det meste av reduksjonen [351]

Trondheim kommune ønsket å øke bevisstheten rundt matsvinn gjennom et prosjekt med støtte fra Klimasats. Kommunen har utviklet klimavennlige menyer for sine enheter. Utfordringene med matsvinn ligger imidlertid også på systemnivå. For eksempel har de avdekket at selv om måltidsporsjonene og næringsinnholdet i sykehjemmenes måltider er nøye vurdert, havner mye emballert mat fra produksjonskjøkkenet i søppelet– urørt av brukerne. Kommunen erfarer at det var avgjørende å ha med egne innkjøpere og ernæringsfysiologer for å identifisere hvorfor matsvinn oppstår og hva som skal til for å redusere det [355]

Tiltak: Vurder å ta i bruk DFØ sin veileder om forebygging og reduksjon av matsvinn 

DFØ sin veileder skal hjelpe offentlige virksomheter til å sette i gang et systematisk arbeid med å forebygge og redusere matsvinn. Dette innebærer blant annet metoder for kartlegging av matavfall, tips til ombruk og rutiner for planlegging [356].

Bergen kommune ønsket å gjennomføre et pilotprosjekt for å sette fokus på reduksjon av matsvinn. Pilotprosjektet viser at å sette fokus på matsvinn fører til at mindre mat kastes [357].

Tiltak: Gjennomføre aktsomhetsvurderinger for matsvinn

Matsvinnsutvalget leverte i 2023 en rapport som foreslo ulike tiltak og virkemidler mot matsvinn. I rapporten beskrives helsetjenesten som en viktig aktør i arbeidet med å nå det nasjonale målet for reduksjon av matsvinn. Rapporten foreslår at sykehus, sykehjem og andre offentlige virksomheter bør omfattes av et krav om aktsomhetsvurderinger. Dette vil innebære å analysere hvordan og hvor matsvinn oppstår, fra innkjøp til forbruk av mat, og å innføre strategier for å forebygge og redusere matsvinnet. I tillegg bør det være løpende overvåkning av tiltakene og rapportering om fremgangen i å minske matsvinn [358].

Tiltak: Individuell tilpasning til spesielle kosthensyn

Som nevnt tidligere har pasienter i ulik grad behov for spesialkost tilpasset sin helsetilstand, diagnose, livsstil og livssyn. En tilpasning til individuelle behov kan føre til at mindre mat blir kastet [359]. Nasjonale faglige råd for ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten bør følges for å ivareta individuelle ernæringsbehov [360].  

Tiltak: Planlegge menyer og måltider

Kosthåndboken anbefaler at man planlegger menyer basert på pasienten eller pasientgruppens ernæringsmessige behov [361]. Planlegging av måltider gjør det lettere både å ivareta ernæringshensyn og å redusere matsvinn. Menyene bør inkludere både standard- og spesialkoster, og omfatte alle måltidene gjennom dagen. Måltider må kunne bestilles i ulike porsjonsstørrelser [362].

Fredrikstad [363] og Bergen [364] er eksempler på kommuner som har utarbeidet en egen plan for mat og ernæring.

Tiltak: Ansette matverter

I en kartlegging av mat og måltider i sykehjem svarte ca. halvparten av ledere og helsepersonell at de har ansatt en matvert i tilknytning til sitt sykehjem. En matvert som forbereder og serverer måltider har vist seg å frigjøre ressurser slik at helsepersonell kan bruke tid på andre oppgaver. En matvert kan bidra til å skape en god ramme rundt måltidene for pasienter i alle deler av helsetjenesten. Dette kan gi økt matglede og bedre ernæringsstatus, spesielt hos eldre i sykehjem. En matvert med tilstrekkelig matfaglig kompetanse vil bidra til økt pasient- og brukersikkerhet gjennom bedre kjøkkenhygiene, samt bedre utnyttelse av maten som gir redusert matsvinn [365] [366].

Bærum kommune har ansatt matvert ved Stabekk helsehus som dekker bord og sørger for at det er hyggelig i spisesalen. Samtidig skal de forberede og servere fire måltid hver dag. Målet er at pasientene skal gå opp i vekt og være friskere når de kommer hjem. På sikt betyr det at flere kan bli boende lenger hjemme. I tillegg frigjør matverten et årsverk sykepleier/helsefagarbeider som kan brukes på pasientkontakt [367].

Tiltak: Kartlegge bruken av medisinske ernæringsprodukter

Medisinske ernæringsprodukter som næringsdrikker og energiberikningsprodukter brukes som et tillegg til eller erstatning for vanlig mat der det er indikasjon for det. Det finnes lite data på hvor stor andel av slike produkter i norske sykehus som benyttes, og hvor mye som eventuelt blir kastet.

Avfall

Den mest effektive måten å redusere avfall på er å kjøpe mindre og velge varer uten unødvendig emballasje [368]. Reduksjon av avfall og sirkulærøkonomi henger tett sammen. Gjenbruk og reparasjon av medisinsk utstyr og materialer, og redusert svinn fra for eksempel mat, vil redusere avfallsmengden. Effektiv resirkulering av spesialavfall som medisinsk utstyr og forbruksartikler er også viktig.

I tråd med den norske avfallsplanen 2020-2025 vil helsetjenesten i Norge oppleve endringer rettet mot en mer bærekraftig og miljøvennlig tilnærming. Et tett samarbeid med lokalsamfunnet og lokale myndigheter er viktig for å nyttiggjøre ordninger og infrastruktur som allerede finnes [369].

Mål: Redusere mengden avfall og øke sorteringsgraden

Avfall fra helseinstitusjoner er definert som næringsavfall, og institusjonen er selv ansvarlig for å sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes [370].

Avfallspyramiden

Avfallspyramidens innhold, fra øverst til nederst: Lag mindre avfall, bruk ting om igjen, materialgjenvinn, utnytt energi og tapte ressurser,
Figur 18: Avfallspyramiden ilustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk og EUs rammedirektiv for avfall. Pyramiden skal leses og forstås fra øverst til nederst, og målet er at avfallet skal behandles så nær toppen av pyramiden som mulig.
I 2021 sto avfall for 4,5 % av de totale utslippene av klimagasser i Norge [371]

Avfallsforskriften regulerer ansvar for emballasjeavfall og plikt til avfallsforebygging. I § 7-5 er plikt til medlemskap i et returselskap for virksomheter som produserer eller importerer minst 1000 kg av en type emballasje beskrevet og i § 7-6 er plikt til avfallsforebygging regulert [372]

Tiltak: Følge opp avfallsplanen

I avfallsplanen 2020 – 2025 omtales og vurderes mulige tiltak og virkemidler som vil bidra til at Norge når bindende mål i EUs avfallsregelverk for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall, avfall fra bygg- og anlegg og for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Endringene kan kreve tilpasninger av avfallssorteringssystemer og implementering av nye avfallsbehandlingsløsninger. Tiltakene kan medføre økte kostnader i startfasen, men vil kunne gi en mer effektiv og miljøvennlig drift over tid [373].

I nye bygg legger Oslo Universitetssykehus (OUS) opp til effektiv avfallshåndtering. Miljøstasjonene i disse byggene er utstyrt med innkastluker for urent tøy og avfall i sekker. Restavfall, papir og plast blir transportert til avfallssentralen gjennom et avfallssugsystem i miljøstasjonenes vegger, hvor det komprimeres. Andre typer avfall som papp, klinisk bioavfall og batterier blir sortert og fraktet til sentral avfallshåndtering med traller, assistert av automatiserte kjøretøy (AGV). Kildesorteringen starter i rommene der de ansatte arbeider. OUS har som mål å redusere andelen restavfall til 35 % innen 2035. Eget system for håndtering av smittefarlig avfall og urene tekstiler er også implementert [374].

Tiltak: Legge til rette for kildesortering

Ved å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall kan man beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp [375].

I Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 10a står det at virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at matavfall og plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres og leveres til gjenvinning [376].

Matavfall defineres som avfall som kan brytes ned organisk. I sykehusdrift er matavfallet hovedsakelig knyttet til kantinedrift og matforsyning til pasienter og pårørende [377]. Fra 1. januar 2023 trådte nye utsorteringskrav i kraft som berører alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner [378]. Endringene skal sikre at avfallsressursene blir materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi [379]. Et av de nye kravene er at virksomheter må sortere ut matavfall (og plastavfall) og levere dette til materialgjenvinning.

Å sortere matavfall kan redusere utslipp av klimagasser og bidra til å bevare verdifulle ressurser. Riktig sortering reduserer mengden organisk materiale på deponier, reduserer metanutslipp og gir muligheten for å produsere nyttige produkter som gjødsel eller biogass [380].

Det er vanskelig å si akkurat hvor mye utslipp som er knyttet til avfall ettersom samme type avfall håndteres og prosesseres ulikt både innad og utad i regionene. Avfallet kan sendes til forbrenning ett sted, mens tilsvarende avfall kan sendes til deponi i andre områder. Det vil si at et tonn restavfall fra et foretak ikke nødvendigvis tilsvarer like mange tonn CO2-utslipp som et tonn restavfall fra et annet foretak [381]. Avfall til energigjenvinning er den største utslippsposten og står for nesten 70 % av klimagassutslippene fra avfall [382].
Miljødirektoratets veileder til avfallsforskriftens krav til virksomheter med husholdningslignende avfall kan være nyttig hjelp for institusjoner i helse- og omsorgstjenesten [383].

Tiltak: Gjennomgå rutiner for smittefarlig avfall

Avfall fra helseinstitusjoner som er definert som smittefarlig krever spesiell behandling i henhold til Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. [384]. Forbedring av rutiner og prosedyrer for håndtering av smittefarlig avfall kan gi mer effektiv håndtering av avfallet, redusere mengden og gi lavere utslipp fra avfallshåndteringen [385]. Håndtering av smittefarlig avfall er nærmere beskrevet på FHI sine nettsider [386].

Det ble i 2019 sendt ca. 943 tonn smittefarlig avfall til avfallsbehandling i OUS [385].

Risikoen forbundet med denne avfallstypen er håndtering i henhold til forskrift hjemlet i Arbeidsmiljøloven og veiledning til arbeidsmiljøloven [387].

I 2019 hadde Helse Stavanger 209 tonn med smittefarlig avfall. I dette tallet ligger ikke vekten av patologisk- og medisinavfall. I dag transporteres det smittefarlige avfallet 1,2 kilometer på offentlig vei mellom sykehuset og energigjenvinningsanlegget. Det er flere fordeler ved å ha en egen maskin som håndterer det smittefarlige avfallet: HMS aspektet, økonomi og miljøbesparende effekter i tillegg til at håndteringen av avfallet vil bli meget tids- og kroppsbesparende. Lastebærere som er rigget for gjeldende lovgivning (ADR lovgivningen) kan elimineres og miljøet blir spart med mindre transport på veiene. Helse Stavanger har estimert at gevinsten ved kjøp av en maskin som omgjør smittefarlig avfall til restavfall er 1,5 millioner kr per år [388]

Tiltak: Følge med på krav til elektrisk og elektronisk avfall

Helsetjenesten bruker mye elektrisk og elektronisk (EE) utstyr og må være bevisst hvordan dette blir håndtert som avfall. Norsk regelverk for EE-avfall er i samsvar med, og på noen punkter strengere enn, EU-regelverket. Dette sikrer en høy standard for innsamling, resirkulering og sikker behandling av EE-avfall. Farlige stoffer og materialer i EE-avfall må håndteres og resirkuleres eller destrueres på en forsvarlig måte. Produsenter og importører av EE-produkter er ansvarlige for produktene også etter at de blir til avfall, inkludert finansiering av innsamling og behandling av avfallet [389].

Tiltak: Følge opp handlingsplan for bygg- og anleggsavfall

Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall for perioden 2021–2023 prioriterer avfallsminimering, og hadde som mål at 80 % av avfallet skulle være egnet for materialgjenvinning innen 2023. Planen la også vekt på å redusere mengden avfall ved riving, rehabilitering og nybygging [390].

 

 

 

[334] Sykehusinnkjøp HF (e-post)

Siste faglige endring: 23. januar 2025