Sirkulærøkonomi
I en sirkulærøkonomi brukes de samme ressursene flere ganger, noe som reduserer utslipp fra produksjonen. Produkter repareres, oppgraderes og gjenbrukes. Design for lengre varighet, mer effektiv materialbruk, smartere forbruk, ombruk, økt materialgjenvinning av kasserte produkter og bruk av avfallsbasert råvare i nye produkter er strategier for en sirkulær økonomi [320]. I Norge er utslippskutt blant annet knyttet til sirkulering og redusert svinn av produktgrupper som tekstiler, plast, mat, byggevarer og elektriske og elektroniske produkter [321].
Mål: Sikre oppfølging av nasjonale strategier og felles føringer for sirkulærøkonomi
Det finnes flere strategier og veiledere for sirkulærøkonomi som er relevante for helse- og omsorgstjenesten. Dette vil bidra til å oppfylle klima- og miljømål, men også støtte FNs bærekraftsmål, verdiskaping, langsiktig konkurranseevne og sosial rettferdighet.
Tiltak: Følge opp nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi
Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi fremhever at dagens ressursbruk er den viktigste årsaken til klimaendringer og miljøkriser, og fokuserer på å omstille Norge fra en lineær til en sirkulær økonomi for å redusere ressursbruk og miljøbelastning. Handlingsplanen bygger på tidligere strategier og legger frem konkrete tiltak for å akselerere overgangen. Handlingsplanen omtaler syv prioriterte verdikjeder som batterier, kjøretøy, emballasje og tekstiler, som skal gjennomgå omfattende endringer for å bli mer sirkulære [324].
Tiltak: Følge opp nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi
Norge har utviklet en nasjonal strategi for å fremme en grønn og sirkulær økonomi. Strategien inneholder en rekke tiltak som spenner fra lokale initiativer og infrastrukturendringer til økonomiske virkemidler som vil bidra til at ressurser effektivt brukes og gjenbrukes i giftfrie kretsløp. Tiltakene skal minske miljøpåvirkningen og fremme bærekraftige metoder i ulike sektorer, herunder helsetjenester [326].
Tiltak: Følge opp tiltak i kommunesektorens organisasjon sin veileder for sirkulærøkonomi
Kommunesektorens organisasjon (KS) har laget en veileder for sirkulærøkonomi for kommuner og fylkeskommuner. Veilederen tar for seg styring og ledelsesprosesser, bygg, grønn transport, matsystemer og avfall. Den har også en eksempelbank [327].
Tiltak: Følge med på om det kommer en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder
Det har blitt foreslått en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder. Loven har som formål å fremme bærekraftige produkter og verdikjeder for produkter som bidrar til et ressurseffektivt og bærekraftig produksjons- og forbruksmønster. Nytt regelverk vil også påvirke helse- og omsorgstjenestene. Høringsfristen var 01.10.23 [329].
Mål: Redusere utslipp fra engangsutstyr
Helsesektoren bruker mye engangsutstyr av ulike materialer. Slikt utstyr er gjerne lett å ta i bruk, er billig og møter hygienekrav. Engangsutstyr er en viktig kilde til utslipp fra sektoren. Ifølge en dansk rapport kastes mye av utstyret ubrukt, og sorteres ikke selv om det er godt egnet for gjenvinning. For mye engangsutstyr finnes gode alternativer som med korrekt håndtering ikke vil medføre økt smitterisiko for pasientene. Dette kan gi høyere innkjøpspris og kostnader knyttet til sterilisering, men regnes som besparende i lengden [330].
Tiltak: Skifte fra engangs- til flergangsutstyr
Dette vil kreve en kartlegging av hvilke typer medisinsk utstyr som kan erstattes med flergangsutstyr. For eksempel kan nyrebekken i papp erstattes med metall. Flergangsutstyr krever vask og sterilisering etter bruk, men er likevel utslippsbesparende sammenlignet med engangsutstyr [330].
Tiltak: Skifte fra engangs- til flergangsservise
Å skifte fra engangsalternativer i papp eller plast til flergangsservise kan redusere CO2-utslipp med så mye som 90 %. Engangskostnaden kan være høyere ved innkjøp av flergangsservise og eventuelle fasiliteter for vask, men vil være besparende på sikt fordi man unngår utgiften ved løpende innkjøp [330].
Mål: Redusere plastforbruket og øke gjenvinningen av plast
Å være plastsmart handler om å ha et kritisk og bevisst forhold til hva man bruker plast til, og kutte ut unødvendig plast. Det er anslått at 60 % av restavfall er plast, hvorav mye er gjenvinnbart [336].
Tiltak: Innføre tiltakene som er beskrevet i rapporten "Plastsmart sykehus"
Plastsmart sykehus er et samarbeidsprosjekt mellom avfallsrådgivningsselskapet Mepex og Oslo universitetssykehus, med mål om å redusere plastforbruket og øke gjenvinningen av plast. Rapporten foreslår en rekke ulike tiltak som vil bidra til dette, som samtidig reduserer utslipp og kostnader [336]. En rekke av tiltakene kan vurderes også i den kommunale helse- og omsorgssektoren.

Mål: Øke andel ombruk av inventar/møbler, utstyr, tekstiler og bygningsmaterialer
Satsing på ombruk gjør ulike prosjekter mer klimaeffektive. Materialer som ombrukes skaper ikke nye klimagassutslipp fra produksjon, og utslippene begrenses derfor til aktiviteter for å demontere, transportere og forberede materialene for ny bruk. Lokalt ombruk er alltid klimaeffektivt [339]. Ved å øke ombruk av inventar/møbler, tekstiler og bygningsmaterialer kan helseinstitusjoner redusere klimagassutslipp.
Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og materialgjenvinning av tekstiler
Økt ombruk, kildesortering og materialgjenvinning av brukte tekstiler vil redusere innholdet av fossilt materiale fra syntetiske tekstiler i restavfallet som forbrennes. Det vil også kunne redusere miljøskadelige utslipp forbundet med produksjon av tekstiler [340].
Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og gjenvinning av møbler og løsøre
Møbler byttes ofte ut på grunn av slitasje som har ført til at de ikke lenger fungerer som de skal, eller at de ikke ser like fine ut. Behovet kan ofte dekkes ved å oppgradere eller reparere møblene virksomheten allerede har. Det kastes mye møbler med restverdi.
Brukte møbler er miljøvennlige sammenlignet med nye fordi det reduserer behovet for ny møbelproduksjon og forlenger møblenes levetid. Ved anskaffelse av brukte møbler bør man sikre at møblene dekker virksomhetens behov og at levetiden er relativt lang [342].
I tillegg til at man sparer miljøet for belastning og CO2-utslipp kan det være økonomisk gunstig å både kjøpe og selge brukte møbler [343].
Eksempler:
- I Helse Bergen har de utarbeidet en strategi for økt gjenbruk av møbler ved flytting til nye lokaler. Sykehuset har lenge hatt et møbellager som har blitt flittig brukt, og som inneholder møbler som kan brukes videre uten at de trenger å repareres. Et av delmålene i strategien er at 40 % av møblene ved flytting skal være gjenbruk i løpet av 2025 [344].
- I stedet for å kjøpe nye møbler når de nå skal inn i nye lokaler, tar Trondheim kommune en annen tilnærming. Kommunen har gjennomgått, vurdert og registrert sine eksisterende møbler, og dette har ført til en plan om å gjenbruke så mye som 70 prosent av møblene. De resterende 30 prosent skal hovedsakelig kjøpes brukt [345].
- Asker kommune har ansatt Norges første møbelforvalter på heltid, og sørger for at brukte møbler blir tatt i bruk i nye bygg [346].
Tiltak: Øke ombruk, kildesortering og gjenvinning av bygningsmateriale
Produksjon av byggematerialer står for en stor andel av energi- og klimafotavtrykket knyttet til bygg. Klimafotavtrykket kan reduseres gjennom rett valg av byggematerialer, men reduksjon over 60 % forutsetter rehabilitering og ombruk av allerede produserte materialer.
Relativt nye bygg rives ofte, og bygningsdelene kan ofte gjenbrukes. Ombruk av materialer bidrar til sirkulærøkonomi og redusert energibruk og klimagassutslipp fra materialproduksjon. I tillegg reduserer ombruk behovet for avfallshåndtering. Ombruk av byggematerialer i direkte nærhet til aktuell utbygging reduserer også behovet for transport av avfall og byggematerialer [347]. Ombruk har også en fordel framfor nyproduserte materialer generelt ved at det faktisk er en direkte samfunnsøkonomisk gevinst i andre enden, og man kan spare store mengder ressurser ved å ombruke mer [348].
Mål: Redusere matsvinn
Norge har forpliktet seg til å redusere matsvinnet med 50 % innen 2030 [349] For helsetjenesten innebærer å redusere matsvinn en mulighet t.il å bidra til utslippsreduksjon, økonomisk effektivitet og sosial ansvarlighet. Matsvinn fører til unødvendig forbruk av ressurser og økte klimagassutslipp. I et globalt perspektiv, hvor matmangel er en realitet for mange, representerer matsvinn i helsetjenesten også et etisk problem. [350].

Tiltak: Vurder å ta i bruk DFØ sin veileder om forebygging og reduksjon av matsvinn
DFØ sin veileder skal hjelpe offentlige virksomheter til å sette i gang et systematisk arbeid med å forebygge og redusere matsvinn. Dette innebærer blant annet metoder for kartlegging av matavfall, tips til ombruk og rutiner for planlegging [356].
Tiltak: Gjennomføre aktsomhetsvurderinger for matsvinn
Matsvinnsutvalget leverte i 2023 en rapport som foreslo ulike tiltak og virkemidler mot matsvinn. I rapporten beskrives helsetjenesten som en viktig aktør i arbeidet med å nå det nasjonale målet for reduksjon av matsvinn. Rapporten foreslår at sykehus, sykehjem og andre offentlige virksomheter bør omfattes av et krav om aktsomhetsvurderinger. Dette vil innebære å analysere hvordan og hvor matsvinn oppstår, fra innkjøp til forbruk av mat, og å innføre strategier for å forebygge og redusere matsvinnet. I tillegg bør det være løpende overvåkning av tiltakene og rapportering om fremgangen i å minske matsvinn [358].
Tiltak: Individuell tilpasning til spesielle kosthensyn
Som nevnt tidligere har pasienter i ulik grad behov for spesialkost tilpasset sin helsetilstand, diagnose, livsstil og livssyn. En tilpasning til individuelle behov kan føre til at mindre mat blir kastet [359]. Nasjonale faglige råd for ernæring, kosthold og måltider i helse- og omsorgstjenesten bør følges for å ivareta individuelle ernæringsbehov [360].
Tiltak: Planlegge menyer og måltider
Kosthåndboken anbefaler at man planlegger menyer basert på pasienten eller pasientgruppens ernæringsmessige behov [361]. Planlegging av måltider gjør det lettere både å ivareta ernæringshensyn og å redusere matsvinn. Menyene bør inkludere både standard- og spesialkoster, og omfatte alle måltidene gjennom dagen. Måltider må kunne bestilles i ulike porsjonsstørrelser [362].
Tiltak: Ansette matverter
I en kartlegging av mat og måltider i sykehjem svarte ca. halvparten av ledere og helsepersonell at de har ansatt en matvert i tilknytning til sitt sykehjem. En matvert som forbereder og serverer måltider har vist seg å frigjøre ressurser slik at helsepersonell kan bruke tid på andre oppgaver. En matvert kan bidra til å skape en god ramme rundt måltidene for pasienter i alle deler av helsetjenesten. Dette kan gi økt matglede og bedre ernæringsstatus, spesielt hos eldre i sykehjem. En matvert med tilstrekkelig matfaglig kompetanse vil bidra til økt pasient- og brukersikkerhet gjennom bedre kjøkkenhygiene, samt bedre utnyttelse av maten som gir redusert matsvinn [365] [366].
Tiltak: Kartlegge bruken av medisinske ernæringsprodukter
Medisinske ernæringsprodukter som næringsdrikker og energiberikningsprodukter brukes som et tillegg til eller erstatning for vanlig mat der det er indikasjon for det. Det finnes lite data på hvor stor andel av slike produkter i norske sykehus som benyttes, og hvor mye som eventuelt blir kastet.
Avfall
Den mest effektive måten å redusere avfall på er å kjøpe mindre og velge varer uten unødvendig emballasje [368]. Reduksjon av avfall og sirkulærøkonomi henger tett sammen. Gjenbruk og reparasjon av medisinsk utstyr og materialer, og redusert svinn fra for eksempel mat, vil redusere avfallsmengden. Effektiv resirkulering av spesialavfall som medisinsk utstyr og forbruksartikler er også viktig.
I tråd med den norske avfallsplanen 2020-2025 vil helsetjenesten i Norge oppleve endringer rettet mot en mer bærekraftig og miljøvennlig tilnærming. Et tett samarbeid med lokalsamfunnet og lokale myndigheter er viktig for å nyttiggjøre ordninger og infrastruktur som allerede finnes [369].
Mål: Redusere mengden avfall og øke sorteringsgraden
Avfall fra helseinstitusjoner er definert som næringsavfall, og institusjonen er selv ansvarlig for å sørge for at avfallet blir brakt til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes [370].
Avfallspyramiden

I 2021 sto avfall for 4,5 % av de totale utslippene av klimagasser i Norge [371]
Tiltak: Følge opp avfallsplanen
I avfallsplanen 2020 – 2025 omtales og vurderes mulige tiltak og virkemidler som vil bidra til at Norge når bindende mål i EUs avfallsregelverk for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av husholdningsavfall og lignende næringsavfall, avfall fra bygg- og anlegg og for materialgjenvinning av emballasjeavfall. Endringene kan kreve tilpasninger av avfallssorteringssystemer og implementering av nye avfallsbehandlingsløsninger. Tiltakene kan medføre økte kostnader i startfasen, men vil kunne gi en mer effektiv og miljøvennlig drift over tid [373].
Tiltak: Legge til rette for kildesortering
Ved å oppnå bedre ressursutnyttelse av avfall kan man beskytte miljøet og redusere klimagassutslipp [375].
I Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall kapittel 10a står det at virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal sørge for at matavfall og plastavfall som kan materialgjenvinnes utsorteres og leveres til gjenvinning [376].
Matavfall defineres som avfall som kan brytes ned organisk. I sykehusdrift er matavfallet hovedsakelig knyttet til kantinedrift og matforsyning til pasienter og pårørende [377]. Fra 1. januar 2023 trådte nye utsorteringskrav i kraft som berører alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner [378]. Endringene skal sikre at avfallsressursene blir materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi [379]. Et av de nye kravene er at virksomheter må sortere ut matavfall (og plastavfall) og levere dette til materialgjenvinning.
Å sortere matavfall kan redusere utslipp av klimagasser og bidra til å bevare verdifulle ressurser. Riktig sortering reduserer mengden organisk materiale på deponier, reduserer metanutslipp og gir muligheten for å produsere nyttige produkter som gjødsel eller biogass [380].
Tiltak: Gjennomgå rutiner for smittefarlig avfall
Avfall fra helseinstitusjoner som er definert som smittefarlig krever spesiell behandling i henhold til Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. [384]. Forbedring av rutiner og prosedyrer for håndtering av smittefarlig avfall kan gi mer effektiv håndtering av avfallet, redusere mengden og gi lavere utslipp fra avfallshåndteringen [385]. Håndtering av smittefarlig avfall er nærmere beskrevet på FHI sine nettsider [386].
Risikoen forbundet med denne avfallstypen er håndtering i henhold til forskrift hjemlet i Arbeidsmiljøloven og veiledning til arbeidsmiljøloven [387].
Tiltak: Følge med på krav til elektrisk og elektronisk avfall
Helsetjenesten bruker mye elektrisk og elektronisk (EE) utstyr og må være bevisst hvordan dette blir håndtert som avfall. Norsk regelverk for EE-avfall er i samsvar med, og på noen punkter strengere enn, EU-regelverket. Dette sikrer en høy standard for innsamling, resirkulering og sikker behandling av EE-avfall. Farlige stoffer og materialer i EE-avfall må håndteres og resirkuleres eller destrueres på en forsvarlig måte. Produsenter og importører av EE-produkter er ansvarlige for produktene også etter at de blir til avfall, inkludert finansiering av innsamling og behandling av avfallet [389].
Tiltak: Følge opp handlingsplan for bygg- og anleggsavfall
Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall for perioden 2021–2023 prioriterer avfallsminimering, og hadde som mål at 80 % av avfallet skulle være egnet for materialgjenvinning innen 2023. Planen la også vekt på å redusere mengden avfall ved riving, rehabilitering og nybygging [390].
[323] Nye reguleringer stiller økte krav til medlemsrapportering - Grønt Punkt Norge (grontpunkt.no)
[333] Forbud mot reprosessering av medisinsk engangsutstyr fra 1. januar 2022 | Direktoratet for medisinske produkter (dmp.no)
[334] Sykehusinnkjøp HF (e-post)
[338] Nasjonalt prosjekt skal vise hvordan sykehusene kan bruke mindre plast og gjenvinne mer | Plastforum.no
[348] Klimavennlige byggematerialer. Potensial for utslippskutt og barrierer mot bruk.16.10.2020.pdf
[357] Sluttrapport: Pilotprosjekt for reduksjon av matsvinn på to sykehjem i Bergen kommune - Norsus
[358] Rapport fra matsvinnutvalget - Anbefalinger til helhetlige tiltak og virkemidler | regjeringen.no
[359] Hospital Services to Improve Nutritional Intake and Reduce Food Waste: A Systematic Review - PMC
[367] Hørt om matverter før? De kan være med på å løse den fremtidige krisen i helsevesenet | Aftenposten
[370] Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) - Kap. 5. Om avfall. | Lovdata
[376] Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) - Kapittel 10a. Utsortering og materialgjenvinning av enkelte avfallstyper | Lovdata