Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.5Bygg og energi   

Potensialet for å redusere utslipp i sykehusbygg er betydelig. Effektive tiltak kan føre til betydelige miljøfordeler samt kostnadsbesparelser over tid. Klimagassutslippene tilknyttet formålsbygg, herunder sykehusbygg, kan brytes ned i tre hovedkategorier: Ca. 21 % stammer fra produksjon av byggematerialer, ca. 26 % er knyttet til energibruk under drift, og ca. 48 % skyldes transport av pasienter, pårørende og utstyr [391].

En analyse fra SINTEF fant at rehabilitering av eksisterende bygg kan gi en stor klimafordel sammenlignet med å bygge nytt, fordi utslippene ved rehabilitering bare utgjør opptil halvparten av utslippene ved nybygging. Her er det store forskjeller fra bygg til bygg og kombinasjonen av miljøvennlige materialvalg. Gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og bruk av fornybar energi er de viktigste utslippsreduserende tiltakene som bør vurderes ved rehabilitering av eksisterende bygninger [392].
I 2022 rapporterte kommunene at de til sammen hadde 5 660 158 m2 institusjonslokaler (SSB, tabell 11906). Energiutgifter til disse lokalene var i overkant av 1,2 milliarder kroner. Det tilsvarer 230 kroner per kvadratmeter (tabell 12905) [393].

Mål: Redusere klimagassutslipp fra byggeprosjekter (nye og gamle bygg)

Et av de viktigste tiltakene for å kutte klimagassutslipp er å rive færre bygg for å bygge nye, fordi nybygg gir størst utslipp.

Av årlige utslipp fra bygg- og eiendomssektoren kommer 70 % fra nybyggsaktivitet, selv om tilfanget av nybygg kun er 1-2 % i året [394].

En rekke pilotprosjekter de siste årene har vist at det er mulig å redusere klimagassutslipp fra nybygg eller rehabilitering med 40-50 % uten store merkostnader. Klimakuren for å halvere utslipp fra bygg og eiendom er:

  1. Å rive mindre.
  2. Å ombruke flere materialer.
  3. Å velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.
  4. Å kreve 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
  5. Å energieffektivisere eksisterende bygg.

Hvis alle som bygger eller rehabiliterer bestiller lavutslippsmaterialer og krever fossilfri og etter hvert utslippsfri byggeplass, vil utslippene kunne reduseres med over 5 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer årlig utslipp fra minst 2,3 millioner bensinbiler [395].

Tiltak: Bruke "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" i alle større byggeprosesser 

«Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» skal være styrende for alle større sykehusprosjekter, både for nybygging og rehabilitering [396]. Sykehusbygg HF er helseforetakenes utbyggingsorganisasjon og har et særskilt ansvar for å tilby byggeprosjektene bærekraftige løsninger som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser i tråd med regjeringens målsetning [397].

Når helseforetakene (som er byggherrer) skal velge miljøriktige energiløsninger og redusere klimagassutslipp under bygging og i levetiden til sykehuset skal Sykehusbygg HF være en kompetent og oppdatert rådgiver på klima- og miljøområdet. På oppdrag fra de fire regionale helseforetakene har Sykehusbygg HF utviklet Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter. De viktigste beslutninger som påvirker klima og miljø i byggeprosjekter tas i tidlig fase. Lokalisering og nybygging vs. rehabilitering har svært mye å si for klimafotavtrykket. Standarden stiller krav om at klima- og miljø må få en tydeligere stemme når slike beslutninger skal fattes [398].

Formålet med standarden er å innføre effektive tiltak i byggeprosjektene slik at helseforetakene kan bidra til at Norge når sine klimagassutslippsmål. Tiltakene er basert på prinsippene om at miljømål skal etableres og vektlegges, miljøledelse skal være en integrert del av prosjektledelsen og klima- og miljø skal vektlegges gjennom hele prosjektet [396].

Hovedgrep for klima- og miljøvennlige sykehusprosjekter [396]

  • Sykehus bør plasseres bymessig og sentralt i opptaksområdet, og så nært et kollektivknutepunkt som mulig.
  • Klima og miljø må inn i tidlig fase slik at bærekraftige løsninger blir en premiss i finansiering og budsjetter.
  • Det skal stilles klima- og miljøkrav i alle anskaffelser.
  • Bygg må planlegges og prosjekteres for en mye lengre levetid enn i dag.
  • Bygg og infrastruktur må utformes slik at de tåler endret klima.
  • Bygg må være fleksible slik at endret bruk ikke vil kreve omfattende ombygging.
  • Byggverk må designes slik at de har behov for minst mulig tilført energi.
  • Alle byggeprosjekter må planlegge for høyt biologisk mangfold i utearealer.
  • Eksisterende bygg må fortrinnsvis brukes om igjen og ikke rives. Nye bygg skal prosjekteres slik at bygningsdeler kan demonteres og gjenbrukes.

Røros kommune la til grunn klimavennlige valg da de søkte om klimasatsmidler til å bygge om både legesenter og helsestasjon. Bygg, tekniske systemer og energiforsyning er designet for lavest mulig klimagassutslipp i en samlet helhet, særlig av hensyn til økonomisk bærekraft. De valgte tiltak vil på sikt redusere driftskostnader til drift av bygget [399]

Tiltak: Vurder å supplere "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" med veiledning om universell utforming av bygg

Universell utforming av bygg kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp på flere måter. Ved å designe bygninger som er tilgjengelige for alle, kan man oppnå mer effektiv ressursbruk og redusert behov for ombygging [400]. noe som sparer både materialer og energi. Det må vurderes hvilket bidrag universell utforming kan ha i det grønne skiftet og hvordan få til en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø [401].

Glasblokkene, som er det nye barne- og ungdomssykehuset på Haukeland, har blitt bygd med fremtidens energiløsninger med energibrønner, varmesentral og vinduer med innebygde solceller. Prosjektet har fått 39 millioner kroner i støtte fra Enova gjennom programmet «Energieffektive nybygg". Visjonen er at pasienter med familie skal få oppleve et helhetlig, tilpasset og sammenhengende tilbud. Helt fra fødselen, gjennom sped– og småbarnsalder, i ungdomsåra og fram til ung voksen alder [402]

Tiltak: Følg opp handlingsplan for universell utforming

Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 legger vekt på tiltak innen arealplanlegging, infrastruktur, bygg, transport og digitalisering for å fremme et rettferdig og bærekraftig samfunn. Universell utforming er i denne knyttet tett opp mot FNs bærekraftsmål [401].

Naturlige omgivelser kan ha en betydelig positiv effekt på helsehjelp ved å redusere stress, angst og depresjon hos pasienter. Naturen kan fremme raskere restitusjon og forbedre den generelle mentale helsen. Friluftssykehuset, som er bygget rundt denne ideen, tilbyr pasienter og pårørende muligheten til å tilbringe tid i naturen sammenheng med at de mottar helsehjelp, noe som kan gi et kjærkomment avbrekk fra det kliniske miljøet og bidra til bedre livskvalitet under behandling [403]

Tiltak: Vurder å utvikle miljøkrav knyttet til teknisk drift av eksisterende bygg og infrastruktur

Miljøkrav knyttet til teknisk drift av eksisterende bygg og infrastruktur bør utvikles, følges opp og innføres i styringssystemene.

Ved å utvikle miljøkrav vil man være i stand til å jobbe systematisk med klimagassutslippsreduksjon. Er kravene i tillegg målbare vet man at reduksjonen av klimagassutslipp direkte bidrar til å nå nasjonale og internasjonale klimamål og reduserer egative konsekvenser av global oppvarming. Økonomisk fører energieffektivisering og optimal ressursbruk til betydelige kostnadsbesparelser over tid, og man kan også dra nytte av støtteordninger for miljøvennlige tiltak. Miljøkravene bør være målbare og følges opp.  

Kravene som utvikles kan vurderes innarbeidet i "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter".

Tiltak: Ha fokus på klimavennlige løsninger i mindre rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter

Når man samtidig sammenligner det å rehabilitere en bygning med det å bygge nytt er det å øke byggets levetid klimavennlig. Ved bruk av miljøvennlige materialer i ombyggingen kan man redusere utslippene ytterligere [404]. I markedet for klimavennlige materialer har det allerede skjedd mye de siste årene. Det er et betydelig økt potensiale for utslippsreduksjon fra materialbruk dersom man kombinerer rehabilitering med å benytte de mest klimavennlige materialene på markedet, sammenliknet med å oppføre nye lavutslippsbygg [405]. Fra et isolert klimaperspektiv er det ingen god strategi å erstatte eksisterende bygninger med nye, selv om de gir lavere utslipp mens bygningen er i bruk [406].

Mål: Redusere energiforbruk og gjennomføre energieffektivisering i bygg

Arbeidet med energisparing er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp, og vil i tillegg forbedre økonomisk effektivitet. Omlegging til gjenvinningskraft og andre kilder til lavutslippsenergi, for eksempel solenergianlegg, vil bidra til redusert klimagassutslipp [407]. Helse- og omsorgstjenestene har unike utfordringer når det gjelder energieffektivisering, gitt deres kontinuerlige drift og høye energibehov.

(Figur 22 kommer)

Tiltak: Følge opp handlingsplan for energieffektivisering

Handlingsplanen for energieffektivisering i Norge sikter mot 30 % mer effektiv bruk av energi innen 2030 og redusert strømbruk i bygg med 10 TWh. Planen koordinerer myndighetenes arbeid og øker finansieringen til energieffektiviseringsprosjekter, som inkluderer økt støtte gjennom Husbanken og Enova. Sentralt står også forbedringer i kommunale bygg, som etterisolering og bergvarmepumper for å forbedre boligstandarden, og støtte lavinntektshusholdninger [409].

Sykehusbygg har gjerne store takflater som kan være godt egnet til plassering av solcellepaneler. Dette vil kunne være et viktig tiltak for å redusere behovet for tilført elektrisitet.  Ifølge SINTEF vil dette kunne være lønnsomt på store tak- og veggarealer, men krever planer for avrenning av regn og snø, og samtidig er det viktig å vite hvilke konsekvenser det vil ha for bygningsfysikk og eventuell brann [410]

Tiltak: Vurdere å innføre et digitalt energioppfølgingssystem

Et energioppfølgingssystem (EOS), er et viktig verktøy for sporing og analyse av energiforbruk. EOS sikrer en systematisk tilnærming til innsamling, behandling, og rapportering av energidata. Dette muliggjør en periodisk overvåkning av energiforbruket slik at man kan identifisere områder med uforholdsmessig høy bruk. 

Basert på funnene i EOS kan man iverksette tiltak for å redusere energiforbruket. Dette kan inkludere reparasjon eller utskifting av ineffektivt utstyr, forbedring av isolasjon, installasjon av energieffektiv belysning, eller endring av driftsprosedyrer.  Gjennom effektiv bruk av EOS kan organisasjoner ikke bare oppnå betydelige energibesparelser, men også bidra til bærekraftig praksis [411].

Energioppfølgingssystem er standard i alle nye byggeprosjekt i spesialisthelsetjenesten [412].
Gjenvinningskraft er et miljøtiltak som myndighetene ønsker å belønne og som derfor har et redusert avgiftsnivå (jf. forskrift og særavgifter) [413]. Gjenvinningskraft innebærer at energi fra spillvarme fra norske industrianlegg fanges opp og brukes til å lage strøm. Dette bidrar til det grønne skiftet i industrien og øker klima- og miljøeffektivitet i produksjonen [414]. Bruk av gjenvinningskraft ble innført i spesialisthelsetjenesten i 2021. Elkem Salten er en av produsentene. Det nye energigjenvinningsanlegget gjenvinner rundt 30 % av den elektriske energien som brukes der, noe som tilsvarer strømforbruket til om lag 15 000 norske husstander. Istedetfor at energien går til spille har den blitt gjenvunnet og brukt i helseforetakene [415].

Mål: Hindre lekkasjer av HFK-gasser fra kulde- og kjøleanlegg

Ifølge Miljødirektoratet skal bruken av fluorholdige gasser (f-gasser) fases ned, og myndighetene har allerede innført avgifter, importkontroll og strenge regler for nytt utstyr og bruk av f-gasser [416].

Tiltak: Gjennomgå klimaanlegg for HFK-lekkasjer

Kuldemedium i mange klimaanlegg inneholder hydrofluorkarbon (HFK) som er f-gasser med høyt klimaavtrykk [417]. Lekkasjer av HFK-gasser fra kuldeanlegg, luftkondisjonering og varmepumper er de største kildene til utslipp av f-gasser.

Det er kjøpt inn nytt kjøleanlegg ved Bjørgene omsorgssenter i Haugesund kommune. Ved å legge til grunn 15 % lekkasje fra det gamle anlegget per år, har de nå beregnet en utslippsreduksjon på 23,5 tonn CO2-ekvivalenter dersom anlegget skiftes ut [418].
I et tilsyn Miljødirektoratet gjorde ved sykehjem i ti kommuner i 2022 var det lekkasjer ved syv anlegg. I et lite anlegg var det en lekkasje på ti kg av kuldemediet R404A, som tilsvarte CO2-utslipp fra 22 bensindrevne personbiler i et år [419].

En sjøvarmepumpe er to til fire ganger mer effektiv enn vanlig elektrisk oppvarming, og vil dekke nesten hele (ca. 85 %) oppvarmingsbehovet til varme og varmtvann [420]. Ved St. Olavs hospital består campus for psykisk helsevern av Nidaros DPS-bygget (7200 m2), Akuttpost Østmarka (4600 m2) og Sikkerhetsbygget (6770 m2). Som en del av en langsiktig miljøambisjon er det etablert sjøvarmepumpe i de tre byggene. Varmepumpene dekker ca. 50 % av effekten til oppvarming, som i praksis betyr 80-90 % av energiforbruket i byggene [421].
Mange av de store nybyggprosjektene som snart står ferdig, som for eksempel Stavanger universitetssykehus (SUS) og sjukehuset Nordmøre er utstyrt med varmepumpeteknologi som henter varme og kjøling fra fjorden eller grunnen (bergvarme). Dette reduserer det termiske energibehovet i byggene med opptil 60 % og vil være et viktig grep for at spesialisthelsetjenesten skal nå sine miljømål [422].

 

 

[412] Sykehusbygg HF, pr mail.

[422] Sykehusbygg HF, via mail

Siste faglige endring: 23. januar 2025