Potensialet for å redusere utslipp i sykehusbygg er betydelig. Effektive tiltak kan føre til betydelige miljøfordeler samt kostnadsbesparelser over tid. Klimagassutslippene tilknyttet formålsbygg, herunder sykehusbygg, kan brytes ned i tre hovedkategorier: Ca. 21 % stammer fra produksjon av byggematerialer, ca. 26 % er knyttet til energibruk under drift, og ca. 48 % skyldes transport av pasienter, pårørende og utstyr [391].
Mål: Redusere klimagassutslipp fra byggeprosjekter (nye og gamle bygg)
Et av de viktigste tiltakene for å kutte klimagassutslipp er å rive færre bygg for å bygge nye, fordi nybygg gir størst utslipp.
Av årlige utslipp fra bygg- og eiendomssektoren kommer 70 % fra nybyggsaktivitet, selv om tilfanget av nybygg kun er 1-2 % i året [394].
En rekke pilotprosjekter de siste årene har vist at det er mulig å redusere klimagassutslipp fra nybygg eller rehabilitering med 40-50 % uten store merkostnader. Klimakuren for å halvere utslipp fra bygg og eiendom er:
- Å rive mindre.
- Å ombruke flere materialer.
- Å velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv.
- Å kreve 100 % fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser.
- Å energieffektivisere eksisterende bygg.
Hvis alle som bygger eller rehabiliterer bestiller lavutslippsmaterialer og krever fossilfri og etter hvert utslippsfri byggeplass, vil utslippene kunne reduseres med over 5 millioner tonn CO2 per år. Det tilsvarer årlig utslipp fra minst 2,3 millioner bensinbiler [395].
Tiltak: Bruke "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" i alle større byggeprosesser
«Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter» skal være styrende for alle større sykehusprosjekter, både for nybygging og rehabilitering [396]. Sykehusbygg HF er helseforetakenes utbyggingsorganisasjon og har et særskilt ansvar for å tilby byggeprosjektene bærekraftige løsninger som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser i tråd med regjeringens målsetning [397].
Formålet med standarden er å innføre effektive tiltak i byggeprosjektene slik at helseforetakene kan bidra til at Norge når sine klimagassutslippsmål. Tiltakene er basert på prinsippene om at miljømål skal etableres og vektlegges, miljøledelse skal være en integrert del av prosjektledelsen og klima- og miljø skal vektlegges gjennom hele prosjektet [396].
Hovedgrep for klima- og miljøvennlige sykehusprosjekter [396]
- Sykehus bør plasseres bymessig og sentralt i opptaksområdet, og så nært et kollektivknutepunkt som mulig.
- Klima og miljø må inn i tidlig fase slik at bærekraftige løsninger blir en premiss i finansiering og budsjetter.
- Det skal stilles klima- og miljøkrav i alle anskaffelser.
- Bygg må planlegges og prosjekteres for en mye lengre levetid enn i dag.
- Bygg og infrastruktur må utformes slik at de tåler endret klima.
- Bygg må være fleksible slik at endret bruk ikke vil kreve omfattende ombygging.
- Byggverk må designes slik at de har behov for minst mulig tilført energi.
- Alle byggeprosjekter må planlegge for høyt biologisk mangfold i utearealer.
- Eksisterende bygg må fortrinnsvis brukes om igjen og ikke rives. Nye bygg skal prosjekteres slik at bygningsdeler kan demonteres og gjenbrukes.
Tiltak: Vurder å supplere "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" med veiledning om universell utforming av bygg
Universell utforming av bygg kan bidra til reduksjon av klimagassutslipp på flere måter. Ved å designe bygninger som er tilgjengelige for alle, kan man oppnå mer effektiv ressursbruk og redusert behov for ombygging [400]. noe som sparer både materialer og energi. Det må vurderes hvilket bidrag universell utforming kan ha i det grønne skiftet og hvordan få til en overgang til produkter og tjenester som gir mindre negative konsekvenser for klima og miljø [401].
Tiltak: Følg opp handlingsplan for universell utforming
Regjeringens handlingsplan for universell utforming 2021–2025 legger vekt på tiltak innen arealplanlegging, infrastruktur, bygg, transport og digitalisering for å fremme et rettferdig og bærekraftig samfunn. Universell utforming er i denne knyttet tett opp mot FNs bærekraftsmål [401].
Tiltak: Vurder å utvikle miljøkrav knyttet til teknisk drift av eksisterende bygg og infrastruktur
Miljøkrav knyttet til teknisk drift av eksisterende bygg og infrastruktur bør utvikles, følges opp og innføres i styringssystemene.
Ved å utvikle miljøkrav vil man være i stand til å jobbe systematisk med klimagassutslippsreduksjon. Er kravene i tillegg målbare vet man at reduksjonen av klimagassutslipp direkte bidrar til å nå nasjonale og internasjonale klimamål og reduserer egative konsekvenser av global oppvarming. Økonomisk fører energieffektivisering og optimal ressursbruk til betydelige kostnadsbesparelser over tid, og man kan også dra nytte av støtteordninger for miljøvennlige tiltak. Miljøkravene bør være målbare og følges opp.
Kravene som utvikles kan vurderes innarbeidet i "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter".
Tiltak: Ha fokus på klimavennlige løsninger i mindre rehabiliterings- og ombyggingsprosjekter
Når man samtidig sammenligner det å rehabilitere en bygning med det å bygge nytt er det å øke byggets levetid klimavennlig. Ved bruk av miljøvennlige materialer i ombyggingen kan man redusere utslippene ytterligere [404]. I markedet for klimavennlige materialer har det allerede skjedd mye de siste årene. Det er et betydelig økt potensiale for utslippsreduksjon fra materialbruk dersom man kombinerer rehabilitering med å benytte de mest klimavennlige materialene på markedet, sammenliknet med å oppføre nye lavutslippsbygg [405]. Fra et isolert klimaperspektiv er det ingen god strategi å erstatte eksisterende bygninger med nye, selv om de gir lavere utslipp mens bygningen er i bruk [406].
Mål: Redusere energiforbruk og gjennomføre energieffektivisering i bygg
Arbeidet med energisparing er et svært viktig tiltak for å redusere utslipp, og vil i tillegg forbedre økonomisk effektivitet. Omlegging til gjenvinningskraft og andre kilder til lavutslippsenergi, for eksempel solenergianlegg, vil bidra til redusert klimagassutslipp [407]. Helse- og omsorgstjenestene har unike utfordringer når det gjelder energieffektivisering, gitt deres kontinuerlige drift og høye energibehov.
(Figur 22 kommer)
Tiltak: Følge opp handlingsplan for energieffektivisering
Handlingsplanen for energieffektivisering i Norge sikter mot 30 % mer effektiv bruk av energi innen 2030 og redusert strømbruk i bygg med 10 TWh. Planen koordinerer myndighetenes arbeid og øker finansieringen til energieffektiviseringsprosjekter, som inkluderer økt støtte gjennom Husbanken og Enova. Sentralt står også forbedringer i kommunale bygg, som etterisolering og bergvarmepumper for å forbedre boligstandarden, og støtte lavinntektshusholdninger [409].
Tiltak: Vurdere å innføre et digitalt energioppfølgingssystem
Et energioppfølgingssystem (EOS), er et viktig verktøy for sporing og analyse av energiforbruk. EOS sikrer en systematisk tilnærming til innsamling, behandling, og rapportering av energidata. Dette muliggjør en periodisk overvåkning av energiforbruket slik at man kan identifisere områder med uforholdsmessig høy bruk.
Basert på funnene i EOS kan man iverksette tiltak for å redusere energiforbruket. Dette kan inkludere reparasjon eller utskifting av ineffektivt utstyr, forbedring av isolasjon, installasjon av energieffektiv belysning, eller endring av driftsprosedyrer. Gjennom effektiv bruk av EOS kan organisasjoner ikke bare oppnå betydelige energibesparelser, men også bidra til bærekraftig praksis [411].
Mål: Hindre lekkasjer av HFK-gasser fra kulde- og kjøleanlegg
Ifølge Miljødirektoratet skal bruken av fluorholdige gasser (f-gasser) fases ned, og myndighetene har allerede innført avgifter, importkontroll og strenge regler for nytt utstyr og bruk av f-gasser [416].
Tiltak: Gjennomgå klimaanlegg for HFK-lekkasjer
Kuldemedium i mange klimaanlegg inneholder hydrofluorkarbon (HFK) som er f-gasser med høyt klimaavtrykk [417]. Lekkasjer av HFK-gasser fra kuldeanlegg, luftkondisjonering og varmepumper er de største kildene til utslipp av f-gasser.
[393] Utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av utvalgte kommunale formålsbygg, etter art og funksjon (K) 2015 - 2022. | SSB
[412] Sykehusbygg HF, pr mail.
[422] Sykehusbygg HF, via mail