Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6.6Digitalisering og bruk av informasjonsteknologi

Digital transformasjon står sentralt i arbeidet med å skape en mer bærekraftig måte å yte helse- og omsorgstjenester på [423]. Rask medisinsk utvikling, ny teknologi og digitale helse- og omsorgstjenester åpner opp for tidligere oppdagelse av sykdom, nye behandlinger, bedre tilgang til helseinformasjon og mer effektiv kontakt med helse- og omsorgstjenesten. Innbyggere kan enklere ivareta egen og næres helse, bli mer selvhjulpne og flere tjenester kan ytes hjemme hos pasienter og brukere. Dette vil avlaste personell, bidra til økt omsorgskapasitet og færre reiser. Digitalisering kan også gi helsepersonell tilgang til pasientinformasjon på tvers av tjenester og nivåer, slik at svar på prøver og undersøkelser kan benyttes av flere [424]. Dette kan gi bedre bærekraft og lavere klimautslipp fra helse- og omsorgstjenestene. Samtidig bruker IT-utstyr ca. 10 % av verdens energi, og forbruket øker åtte ganger raskere enn global energiproduksjon [425].

Regjeringens satsning på digital samhandling, som skal sikre rask og sikker flyt i informasjonsdeling, omfatter Kjernejournal (helsenorge.no) [426], Helsenorge (helsenorge.no)[427] E-resept (nhn.no) [428] og Helsenettet [429]. Satsningen skal sikre at man ved hjelp av e-helseløsninger sørger for at innbyggerens helseopplysninger følger pasienten, men også at samarbeidet internt i helse- og omsorgstjenestene går mer smidig for seg [430]. Denne satsningen på digitale løsninger gjør at det er viktig med gode systemer som bidrar til å minimere klima- og miljøpåvirkningen fra digitale plattformer.

Mål: Innføre digitale endringer og systemer som minimerer klima- og miljøpåvirkningen fra digitale plattformer

Nasjonal e-helsestrategi, sektorens felles strategi, er en sentral premiss for den nasjonale gjennomføringen av arbeidet med digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Den skal bidra til felles overordnede prioriteringer og økt gjennomføringsevne på e-helseområdet i Norge [431]. Strategien følges opp gjennom Veikart for nasjonal e-helsestrategi og Strategiske e-helseindikatorer, slik at digitaliseringstiltak blir koordinert på tvers av ulike aktører for å forbedre helsetjenester, øke tilgjengelighet, og bidra til en mer bærekraftig helse- og omsorgssektor.  

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i helsetjenestene våre og kan bidra til bedre diagnostikk, behandling og prognoser. På mange måter kan man si at KI er med på å lette trykket på helse- og omsorgstjenestene [432]. Det er samtidig viktig å være klar over at driften av store datasentre som er nødvendige for å kunne ta i bruk KI bruker mye energi og også store mengder med ferskvann for å kunne driftes [433].

Nasjonal e-helsestrategi framhever at økt digitalisering gir digital forurensning, og e-helse bør derfor spille en rolle i å unngå overforbruk av strøm gjennom å stimulere til bærekraftig digital adferd [434].

Ny teknologi, pandemi og endrede behov har påvirket måten helse- og omsorgstjenestene etterspørres og leveres på. Helsepersonellundersøkelsen om e-helse 2022 viser at nær 6 av 10 helsepersonell opplever at helheten av digital støtte bidrar til en enklere arbeidshverdag [435].

Med utslipp knyttet til energiforbruket fra drift av medisinske enheter, ressurskrevende datasentre som håndterer stadig større mengder helseinformasjon, økende bruk av avansert teknologisk utstyr og eksponentiell vekst av data som må lagres og behandles [436], må helse- og omsorgstjenestene forsøke å begrense utslippene fra bruk av IKT.  Dette innebærer å fremme energieffektive løsninger, optimalisere håndtering og lagring av data, og å fremme en mer bærekraftig bruk av digital teknologi.

Digitalisering er ikke bærekraftig i seg selv, men kan legge til rette for tjenester og løsninger som tar oss i riktig retning. Helsedirektoratet har ansvar for at nasjonale strategier, utredninger og erfaringsrapporter på e-helsefeltet omtaler hvordan innsatsområdene bidrar til FNs bærekraftsmål.

Tiltak: Følge opp arbeidet med bærekraftsmålene i Nasjonal e-helsestrategi

Nasjonal e-helsestrategi framhever blant annet bærekraftsmål 12 "Ansvarlig forbruk og produksjon" og 13 " Stopp klimaendringene" som relevante [437]. Oppfølging av arbeidet gjøres via rapportering til nasjonal e-helseportefølje. Porteføljen består av digitaliseringstiltak av nasjonal interesse i helse- og omsorgssektoren, som bidrar til kjernevirksomheten og er vesentlig for å lykkes med e-helsestrategien.

Tiltakseiere i sektoren rapporterer regelmessig til porteføljen om hvilke bærekraftsmål deres tiltak bidrar til. Resultatene oppsummeres årlig i Statusrapport nasjonal portefølje. Hver enkelt tiltaks rapportering og statusrapporten er tilgjengelig på direktoratets nettsider.

Selv om det er delte meninger i befolkningen viser Innbyggerundersøkelsen om e-helse 2023 at over én av tre ønsker seg tilgang til flere digitale helsetjenester enn de har tilgang til i dag [438].

Mål: Redusere energibruk og utslipp fra lagring av data

Datalagring krever enorme mengder strøm. Jo mer data, jo større utslipp. Måten vi lagrer data på er avgjørende. Tidligere ble data lagret på egne servere, som utnyttet 15 til 25 % av kapasiteten. Når data lagres i skyen, kjøper vi bare den lagringsplassen vi trenger. Derfor er skyløsninger mindre miljøbelastende enn gårsdagens løsninger med lagring på servere [439]. Det er også viktig at datasentrene benytter fornybare energikilder, samtidig som det ligger et potensiale i bruk av overskuddsvarme fra datasentre [440].

Helsetjenester har strenge krav til datasikkerhet og personvern, spesielt med hensyn til pasientdata. Datasentre som brukes i helsetjenesten må derfor være i overensstemmelse med lokale og internasjonale personvernlover og standarder som for eksempel GDPR i Europa eller tilsvarende nasjonale lover [441].

Tiltak: Lagre i sky fremfor å lagre på server

Skylagring gir bedre kapasitetsutnyttelse enn lagring på servere. Lagring i sky er heller ikke utslippsfritt, men ifølge Digitaliseringsdirektoratet gir skylagring bedre kapasitetsutnyttelse enn eldre løsninger [442].

Tiltak: Unngå unødvendig lagring på servere eller i skylagringsløsninger

Etterspørselen etter datasentertjenester øker raskt, og teknologier som kunstig intelligens kan øke etterspørselen ytterligere [443]. Datasentre er kjent for å være energikrevende og står for rundt en prosent av det globale strømforbruket. E-post og dokumenter som ligger på servere krever energi. Å unngå å sende unødig e-post og å slette gamle e-poster og gamle dokumenter som ikke lenger har noen verdi vil ha en viss positiv effekt [444][445]. Begrensning i lagringskapasitet kan være et virkemiddel i denne sammenheng.

Tiltak: Bruke datamaskiner og enheter energieffektivt

Slå av datamaskiner, skjermer, og andre digitale enheter når de ikke er i bruk, spesielt over natten og i helgene. Bruk energisparemodus eller sovemodus på datamaskiner og skjermer og reduser skjermens lysstyrke for å spare energi der det er hensiktsmessig [446].

Tiltak: Ta i bruk ny teknologi og innovative løsninger med en bærekraftig tilnærming

Digitale teknologier kan spille en nøkkelrolle i veien til lavutslippssamfunnet, for å redusere forurensning og bevare biodiversitet. Samtidig har IT-utstyr, datasentre og digitale nettverk allerede et stort klimaavtrykk. Energiforbruket til informasjons- og kommunikasjonsteknologi øker åtte ganger fortere enn global energiproduksjon, noe som kan medføre restriksjoner for bruken av IKT. Kunstig intelligens er svært energi- og ressurskrevende teknologi. Utstrakt bruk av digitale tjenester og hyppig utskiftning av utstyr forsterker trenden [447].

Et søk på KI-tjenesten ChatGPT er omtrent 15 ganger mer ressurskrevende enn et Google-søk [448].

 

Siste faglige endring: 23. januar 2025