Helse- og omsorgstjenestene må håndtere helsekonsekvenser knyttet til klimaendringer, som økende forekomst av smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer. Behovet for helsehjelp vil kunne øke, for eksempel for pasienter som har fått stressrelaterte lidelser som posttraumatisk stress-syndrom (PTSD) etter opplevelser som følge av ekstremvær [449], eller mage-tarm infeksjoner som følge av at ekstremvær har ført til forurensing av drikkevann [450]. Slike helseeffekter av klimaendringer, utfordringer innen infrastruktur, endringer i andre samfunnssektorer og totalbelastningen av klimaendringene, påvirker hvordan framtidens helsesektor og helse- og omsorgstjenester bør utformes. Tilgang på kunnskap, kompetanse og utstyr blir kritisk [451]. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for enkeltmennesker og sette helsevesenet på store og langvarige prøver [452]. Det er viktig å ruste helse- og omsorgstjenesten til å møte disse utfordringene og å øke kunnskapen og beredskapen inkludert krisestyringen [451].
I Stortingsmeldingen "Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn" innfører regjeringen et forbedret styringssystem for det nasjonale klimatilpasningsarbeidet [454]. En sentral del av systemet er nasjonale klimasårbarhetsanalyser som skal styrke grunnlaget for politikkutvikling. Ansvaret for å utvikle slike analyser er lagt til Miljødirektoratet. Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet representerer helse- og omsorgssektoren i dette arbeidet. Første analyse skal ferdigstilles innen utgangen av 2026 og deretter oppdateres minimum hvert fjerde år. Arbeidet gjøres i samarbeid med relevante sektormyndigheter og aktører.
I Beredskapsmeldingen "En motstandsdyktig helseberedskap" fra november 2023 er det gitt en strategisk og politisk retning for norsk helseberedskap. Meldingen anerkjenner at klimaendringer er en viktig faktor som påvirker helseberedskapen: Klimaendringer bidrar til mer ekstremvær, noe som igjen kan påvirke global matvareproduksjon, forårsake matmangel, påvirke vanntilgang, konfliktnivå, migrasjonsstrømmer og utbredelsen av smittsomme sykdommer [455].
Mål: Gjøre helse- og omsorgstjenesten mer robust i møte med klimaendringene
Det er forventet at ekstreme værhendelser som flom, skred, og varmebølger vil forekomme oftere, også i Norge. Dette kan føre til skade på infrastruktur, bygg og eiendommer. Helse- og omsorgstjenestene må forberede seg på ulike situasjoner som for eksempel driftsavbrudd og skader på bygninger. Det er nødvendig å utforme og utruste både eksisterende og nye helsebygg for å håndtere klimaendringene [456].
Tiltak: Planlegge klimatilpasning ved å ta i bruk grunnlagsinformasjon og klimafremskrivninger
Det er beskrevet hvordan de raske endringene i klimaet også kan få konsekvenser for helse- og omsorgstjenestene i Norge. Samtidig er det utfordrende å forutse hva konsekvensene blir, eller hva slags endringer i sykdomsbildet vi kommer til å se. For å kunne planlegge så godt som mulig er det nødvendig å bruke grunnlagsinformasjon og modeller som tar sikte på å vise sannsynlige virkninger frem i tid.
Rapporten "Klima i Norge 2100" fra 2015 er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet, og skal gi grunnlagsinformasjon for klimatilpasning i Norge. I rapporten oppsummeres dagens klima og klimautviklingen i Norge hittil. Med perioden 1971-2000 som referanseperiode beregnes klimautviklingen videre framover mot år 2100 under forskjellige antagelser om utslipp av klimagasser. Det er stor usikkerhet rundt beregningene, men rapporten gir likevel et klart bilde av hovedtrekkene i hvordan det forventes at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge [459].
FNs klimapanel bruker ulike scenarioer for klimaendringer. Disse brukes til å utvikle fremtidsbilder, og analysere og vurdere klimapolitiske valg under gitte forutsetninger [460].
Det er ventet at rapporten Klima i Norge 2100 skal oppdateres basert på nytt kunnskapsgrunnlag [461].
Tiltak: Integrere folkehelseprofiler i kommunal planlegging og utredning
Folkehelseprofilene er unike rapporter for hver av landets kommuner, og for bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. De gir informasjon om helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, og er et grunnlag for det lokale arbeidet med å bedre folkehelsen [462].
Folkehelseprofiler gir et datagrunnlag som hjelper kommunene å identifisere hvilke helseutfordringer de står overfor. Kommunene skal etter plan- og bygningsloven sikre at fremtidig klima vurderes og tas hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Klimatilpasning skal være en integrert del av kommunens ansvarsområder. Det skal vurderes hvilke konsekvenser både dagens og framtidens klima kan få, og at dette hensynet vurderes på lik linje med andre hensyn som kommunen tar i planleggingen. Dette gjelder for eksempel konsekvenser for folkehelse [463]. På regjeringen sine nettsider finnes veiledning og verktøy for by- og stedsutvikling [464].
Tiltak: Gjøre lokale risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser i sykehus og kommuner
Kommunen skal gjennomføre helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser, jamfør forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 [465].
I en risiko- og sårbarhetsanalyse er sårbarhet spesielt vektlagt. Risikoanalyse undersøker potensiell risiko knyttet til aktiviteter for å forstå, beskrive og kvantifisere dem, samt vurdere sannsynligheten og konsekvensen av ulike hendelser. Den benyttes til å informere beslutningstakere, vurdere sikkerhetsnivået av aktiviteter og identifisere behovet for tiltak [466].
Beredskapsanalyser fokuserer på å utvikle strategier og planer for å håndtere og redusere de risikoene som er identifisert i risikoanalysen. Dette inkluderer utarbeidelse av beredskapsplaner, øvelser og trening, samt tiltak for å øke motstandsdyktigheten til helse- og omsorgstjenestene og samfunnet som helhet. Målet er å sikre at helse- og omsorgstjenestene kan opprettholde aktiviteten og levere nødvendig helsehjelp under klimarelaterte hendelser [467].
Tiltak: Sørge for at helse- og omsorgstjenestenes fysiske og digitale infrastruktur er robust nok til å tåle ekstremvær og andre klimarelaterte hendelser
Kommuner og regioner oppfordres til å utvikle egne klimatilpasningsstrategier tilpasset lokale forhold, for å sikre at helseinstitusjoner i ulike kommuner kan håndtere aktuelle utfordringer [468].
Like viktig som fysisk infrastruktur er den digitale infrastrukturen. Et eksempel som kan nevnes er hendelser der ekstremvær har slått ut trygghetsalarmer, som i et klimaavtrykksperspektiv har gitt økt behov for oppsøkende tjenester og innkjøp og installasjon av nye trygghetsalarmer.
Lokal helsesektors evne til og muligheter for å gjennomføre klimatilpasningstiltak bør styrkes, og det bør vurderes muligheter for øremerking av ressurser for gjennomføring av tiltak [469].
Tiltak: Vurdere å supplere Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter med veiledning om klimatilpasning av eksisterende bygg, eiendom og infrastruktur
Klimaet i Norge har alltid stilt strenge krav til planlegging, utforming, plassering og vedlikehold av bygninger. Global oppvarming forsterker sårbarheten til det bygde miljø [471]. En vurdering av om det er aktuelt å supplere "Standard for klima og miljø i sykehusprosjekter" med en oppdatering om klima- og miljøansvarlig og verdibevarende forvaltning av eksisterende bygg, eiendom og infrastruktur, som inkluderer vurdering av sårbarhet for klimaendringer og klimatilpasning, kan derfor være viktig.
Tiltak: Vurder å inkludere klimatilpasning i spesialisthelsetjenestens aktsomhetsvurdering
OECDs supplerende veiledning "Managing Climate Risks and Impacts Through Due Diligence for Responsible Business Conduct" tas med i det pågående arbeidet med klima og miljø i spesialisthelsetjenestens aktsomhetsvurdering [472].
Tiltak: Vurder å gjennomføre opplæring og øvelser
Gjennomføre regelmessig opplæring og øvelser for helsepersonell og beredskapspersonell for å forberede dem på klimarelaterte helsekriser. Klimaendringer setter nye premisser for helseberedskapen globalt, med økt forekomst av ekstremvær som en betydelig faktor. Dette påvirker direkte den globale matproduksjonen, som kan lede til matmangel, og påvirker også tilgangen på rent vann, øker konfliktnivået, og driver migrasjon og spredningen av smittsomme sykdommer. Norge, spesielt i de nordlige områdene, må styrke sin evne til å håndtere disse klimarelaterte krisene, som stiller nye krav til nasjonal og lokal helseberedskap [473].
Mål: Øke kunnskapsgrunnlaget om endret sykdomsbyrde som følge av klimaendringer
Beregninger av klimaendringers påvirkning på sykdomsbyrden i befolkningen i Norge er enten usikre eller mangler, spesielt for tilstander som blir indirekte påvirket. Det er i regi av Folkehelseinstituttet igangsatt et arbeid med en systematisk kunnskapsoppsummering og en tverrfaglig risikoanalyse for å øke kunnskapen om hvordan klimaendringer har påvirket menneskers helse frem til i dag, samt hvordan befolkningens helse kan forventes å bli påvirket i fremtiden.
Tiltak: Vurdere hvordan sykdomsbyrden i Norge vil påvirkes av klimaendringer og utvikle helse- og omsorgstjenestene i tråd med befolkningens behov
Folkehelseinstituttet ga i 2023 ut rapporten "Klimaendringer: Sårbarhet og tilpasningsbehov i helse- og omsorgssektoren"[474], som avdekket at kun et mindretall av både lokale helsemyndigheter og statlige helseforetak har iverksatt sårbarhetsvurderinger eller tilpasningstiltak.
[450] Klimaendringer og mikrobiologisk drikkevannskvalitet - Tilpasning til klimaendringer i norske kommuner (klimakommune.no)
[470] Klimaendringer stiller byggsektoren overfor store utfordringer - Direktoratet for byggkvalitet (dibk.no)
[471] Managing Climate Risks and Impacts Through Due Diligence for Responsible Business Conduct: A Tool for Institutional Investors | OECD