Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.4. Universell utforming og tilgjengelighet

Alle skal ha samme mulighet til deltakelse, og samfunnet skal være tilgjengelig for alle. Det finnes imidlertid mange i samfunnet som har begrenset tilgang til samfunnets ulike tilbud og tjenester. Dette kan eksempelvis være personer med nedsatt bevegelighet, orienteringsvansker, kognitive vansker eller personer som er miljøhemmet grunnet faktorer som astma eller allergi. 

Med universell utforming menes at omgivelser og tjenester utformes på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming. Universell utforming er lovfestet i likestillings- og diskrimineringsloven fra 1.1.2018. Norge har også ratifisert FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne18.

Det er krevende å kartlegge den fullstendige graden av tilgjengelighet i Norge. Det skyldes både at det i begrenset grad er gjort systematiske målinger av tilgjengelighet og universell utforming, at det er ulike oppfatninger om hvilke kriterier som skal være oppfylt før noe kan anses for å være universelt utformet, men også at fagfeltet universell utforming er svært bredt og omfatter en rekke fagområder som IKT, transport, planlegging, bygg, anlegg, uteområder, produkter og tjenester. 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tilstandsanalyse viser at det på flere samfunnsområder, for eksempel innen eksisterende bygg og transport, gjenstår mye arbeid for å lykkes med universell utforming. Når det gjelder bygg vil nye forskriftskrav i hovedsak gjelde nybygg. Offentlige byggherrer har et særskilt ansvar, og vi ser blant annet at bygningsmassen som Statsbygg har ansvar for i økende grad har blitt universelt utformet.

3.4.1. Tilgang til offentlige bygninger

For at alle, uansett funksjonsevne, skal ha muligheten til å benytte seg av tilbudene som finnes i ulike bygg, er det viktig at inngangspartiet er tilgjengelig. Hvis ikke er det fare for at mennesker med forskjellige funksjonsnedsettelser blir ekskludert fra for eksempel skoler, idrettsanlegg eller helsestasjoner, og dermed mister muligheten til å delta i samfunnet på lik linje som resten av befolkningen. 

Kartverket har kartlagt i hvilken grad inngangspartiene i offentlige bygninger er tilgjengelige for bevegelses- og synshemmede i et stort antall kommuner i Norge. Inngangsparti inneholder selve inngangen, rampe og atkomstveien umiddelbart før inngangen. Graden av tilgjengelighet er kategorisert som tilgjengelig, delvis tilgjengelig, ikke tilgjengelig, og ikke vurdert.

Det er stor variasjon i graden av tilgjengelighet ved ulike typer av offentlige bygg, noe Kartverkets kartlegginger viser19. Kartverket har kartlagt et stort antall inngangspartier i offentlige bygg, men fremdeles gjenstår mye for å få et fullstendig dekkende bilde av situasjonen. 

Det brukes videre forskjellige kartleggingssystemer for å registrere status i offentlige bygninger når det gjelder tilgjengelighet. Statsbygg har utviklet systemet Bygg for alle20, som de bruker for å kartlegge byggene de har ansvar for. Statsbygg skal tilby gode og funksjonelle lokaler for statlige virksomheter. Alle deres bygg skal være i samsvar med prinsipper om universell utforming. Dette gjelder både eksisterende bygg og nye prosjekter. Målet er at alle Statsbyggs arbeids- og publikumsbygg skal være universelt utformet innen 2025. 

Per 2021 rapporterer Statsbygg at 7 av 10 av byggene de forvalter har trinnfri hovedadkomst, og at over 8 av 10 av byggene har trinnfri sideatkomst. Det er imidlertid viktig å bemerke at tallene ikke gjenspeiler den totale situasjonen for bygg som er forvaltet av Statsbygg ettersom enkelte bygg er utelatt fra grunnlaget, og at porteføljen endres.

Tilgjengelighet. Statlige bygninger forvaltet av Statsbygg. Prosent. Kilde: Statsbygg 2021.
Figur 3-4. Tilgjengelighet. Statlige bygninger forvaltet av Statsbygg. Prosent. Kilde: Statsbygg 2021.

3.4.2. Fritid og friluftsliv

Alle skal ha muligheten til naturopplevelser og helsebringende friluftsliv. Gjennom artikkel 30 i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse sikres personer med funksjonsnedsettelse retten til å ha et aktivt liv gjennom deltakelse i kultur, fritid og idrett. Dette fremkommer også tydelig når det gjelder barn med nedsatt funksjonsevne i barnekonvensjonens artikkel 23. 

Som tabellen viser deltar personer med nedsatt funksjonsevne i mindre grad i fritids- og friluftsaktiviteter enn befolkningen forøvrig. Dette indikerer at friluftslivet fremdeles ikke er like tilgjengelig for alle, og at fysiske barrierer fremdeles spiller en stor rolle. 

Deltakelse i ulike aktiviteter blant personer med funksjonsnedsettelse, og i befolkningen for øvrig. Kilde: EU-SILC 2017. SSB 2018.
Figur 3-5. Deltakelse i ulike aktiviteter blant personer med funksjonsnedsettelse, og i befolkningen for øvrig. Kilde: EU-SILC 2017. SSB 2018.

Kartverkets kartlegginger av uteområder viser også at det fremdeles er en stor andel av de kartlagte uteområdene som ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere21. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet kommuneundersøkelse fra 201722 viser samtidig at kommunene i økende grad kartlegger tilgjengeligheten til uteområder, og dermed skaffer seg bedre oversikt over tilgjengeligheten. 

 

 

18 Forente Nasjoner (2006). Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. FN-sambandet Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (fn.no)

19 Kartverket (2020). Resultat og tilgang til data | Kartverket.no

20 Universell utforming - Statsbygg

21 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2020). Universell utforming. Tilstandsanalyse og kunnskapsstatus; https://bufdir.no/Bibliotek/Bufdirs_publikasjoner/Dokumentside/?docId=BUF00005140 

22 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (2018). Kommuneundersøkelse 2017;  https://www.bufdir.no/globalassets/global/kommuneundersokelse_2017.pdf

Sist faglig oppdatert: 20. oktober 2021