Etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud

Kap.post 760.61

Erstatter tidligere versjon av 15.11.23

Godkjent av HOD 14.10.2025

Målet er å stimulere til utvikling av kommunale helse- og omsorgstjenester som støtter opp under og realiserer målene i Samhandlingsreformen, NCD-strategien, Folkehelsemeldingen og Nasjonal helse- og samhandlingsplan om å fremme fysisk og psykisk helse, forbygge sykdom, bidra til mestring av sykdom i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn og til bedret ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten.

Tilskuddsordningen skal stimulere kommunene til etablering og videre utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud som bidrar til å fremme helse og livskvalitet, forebygge sykdom, tidlig intervensjon, og til at brukerne lærer å mestre livet med sykdom.

Målgruppen for de kommunale tilbudene er personer som har økt risiko for eller har utviklet sammensatte helseplager og kronisk sykdom, og som trenger hjelp til å endre levevaner og til å mestre livet med sykdom og plager.

Med utgangspunkt i overordnet mål for tilskuddsordningen skal Helsedirektoratet rapportere tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), som igjen skal rapportere til Stortinget om resultater og effekt som er oppnådd.

Fylkeskommunens vurdering av måloppnåelse og i hvilken grad tiltakene som har fått innvilget tilskudd har oppfylt ett eller flere av målene for ordningen innhentes via en årlig elektronisk undersøkelse om målgrupper, type tilbud, samarbeid, forankring og måloppnåelse. Helsedirektoratet innhenter også informasjon via en årlig elektronisk undersøkelse til utviklingssentralene knyttet til innsats, aktiviteter og resultater (se punktene 1-8 i regelverkets punkt om tildelingskriterier, utviklingssentralens oppgaver) samt fra eventuelle andre kilder.

De tiltakene som det innvilges tilskudd til skal bidra til å nå målet for ordningen. Helsedirektoratets vurdering av resultater og effekt baseres på en skjønnsmessig vurdering av tilskuddsmottakernes rapportering (se regelverkets punkt om krav til rapporteringen fra tilskuddsmottaker) og eventuelle andre kilder.

Resultater og effekt vurderes etter følgende kriterier, disse fungerer som indikatorer for ordningens samlede måloppnåelse:

• Etablering av kommunal frisklivssentral
• Etablering av andre kommunale lærings- og mestringstilbud
• Videre utvikling av kommunal frisklivssentral
• Videre utvikling av andre kommunale lærings- og mestringstilbud
• Fremme helse og livskvalitet
• Forebygge sykdom og/eller tidlig intervensjon
• Mestring av livet med sykdom
• Tjenester før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse
• Samhandling
• Kunnskap og kompetanse
• Ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten
• Brukermedvirkning og/el. likemannsarbeid ivaretatt i utvikling og gjennomføring

• Kommuner
• Fylkeskommuner

Tillegg, vilkår og presiseringer

Det oppfordres til interkommunalt samarbeid. En kommune må da stå som søker på vegne av felleskapet og vil være administrativt og økonomisk ansvarlig for tiltaket i hele prosjektperioden.

Det er kun kommuner som oppfyller kravene i punktene 1-6 i regelverkets punkt om tildelingskriterier og tilskuddsberegning til utviklingssentraler, som kan søke om tilskudd til utviklingssentral.

Helse Nord ved Universitetssykehuset i Nord-Norge kan søke om tilskudd til Svalbard fra tilskuddsordningen.

• Søkerens mål med tilskuddet
• Beskrivelse av tiltak det søkes om tilskudd til
• Budsjett (oppstillingen skal kunne sammenliknes med regnskapet dersom regnskap kreves)
• Delfinansiering eller tilskudd fra andre instanser
• Egenfinansiering
• Søkerens vurdering av risiko ved tiltaket
• Redegjørelse for interne og eksterne kontrolltiltak som skal sikre korrekt rapportering og måloppnåelse for tiltaket

Søknaden undertegnes av kommunedirektør eller den som har signeringsfullmakt.

Tillegg og presiseringer

Søknad om tilskudd til utviklingssentraler skal sendes Helsedirektoratet på fastsatt skjema som tilgjengeliggjøres på utlysningen på www.helsedirektoraet.no.

Søknaden skal inneholde en beskrivelse av planlagt tiltak og aktiviteter i prosjektet og hvordan dette vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen.

Søknaden må inneholde informasjon som viser at tiltaket oppfyller tildelingskriteriene.

Søkeren skal formulere en realistisk angivelse av tiltakets resultater og effekt.

Dersom det foreligger finansiering ut over tilskudd innvilget av Helsedirektoratet skal dette oppgis i søknaden.

Når tilskuddsperioden er over, skal tilskuddsmottaker rapportere om oppnådde resultater og effekt svarer til beskrivelsen gitt i søknaden.

• Skjønnsmessig vurdering med utgangspunkt i forventet måloppnåelse

Det kan innvilges tilskudd til

1. Midlene skal benyttes til tiltak som bidrar til måloppnåelse som beskrevet i regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.
2. Inntil kr. 100 000.- av det totale beløp som fordeles den enkelte fylkeskommune pr år kan benyttes til kompetansebygging for ansatte i fylkets kommuner. Kompetansebyggingen skal være viktig for arbeidet med å etablere og utvikle kommunale frisklivssentraler, lærings- og mestringstilbud i tråd med nasjonale anbefalinger og kvalitetskrav.
3. Det kan også innvilges tilskudd direkte fra Helsedirektoratet til kommuner for å ha utviklingssentral. Utviklingssentralen skal bidra til å styrke kompetanse, kvalitets- og utviklingsarbeid i de kommunale helse- og omsorgstjenestene gjennom implementering av nasjonale anbefalinger for kommunale frisklivssentraler, lærings- og mestringstilbud. Forankring i kommunal ledelse, planer og budsjett og etablering av basistilbudet skal vektlegges. Utviklingssentralene bidrar til etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud i egen region og deltar i nasjonalt utviklingsarbeid og på felles samlinger som Helsedirektoratet arrangerer. Mer informasjon om utviklingssentralenes oppgaver fremgår av søknadsskjemaet som ligger tilgjengelig på utlysningen.

Det er tiltenkt én til to utviklingssentraler i hvert fylke, totalt inntil 20 utviklingssentraler fordelt på alle regioner. Helsedirektoratet vurderer skjønnsmessig omfang.

Vurderingskriterier og tilskuddsberegning for fylkeskommunens saksbehandling

Fordelingen av tilskuddsmidler til fylkeskommunene vedtas årlig av Helsedirektoratet etter en beregning basert på lik fordeling mellom fylkene, men justert noe for innbyggertall i fylket og dekningsgrad av frisklivs-, lærings- og mestringstilbud.

Tilskudd kan gis til samme formål i inntil maks. 3 år med forbehold om Stortingets behandling av det årlige statsbudsjettet.

Det legges som hovedregel til grunn en kommunal egenandel. Dersom kommunen mottar andre statlige tilskudd hvor det er lagt inn en forutsetning om kommunal egenandel, skal tilskuddsmidlene ikke benyttes til å dekke denne kostnaden.

Tiltak for etablering av frisklivstilbud samt modeller og tiltak for forebygging og tidlig oppfølging av risikogrupper vil bli prioritert.

Tildelingen bør samlet sikre at tiltakene utgjør et mangfold, synliggjøre ulike modeller for tverrfaglig samhandling og sammenhengende pasientforløp, og ha en geografisk spredning til hele fylket.

Fylkeskommunen gjør en helhetlig vurdering av mottatte søknader og innvilger tilskudd til kommuner i eget fylke på bakgrunn av en samlet vurdering av søknadene og tiltakenes forankring og langsiktighet, sett opp mot følgende vurderingskriterier:

1. Beskrivelsen av prosjektet, herunder forankring, mål og målgrupper, fremdriftsplan og samarbeidspartnere. Søknaden må ha en tydelig beskrivelse av hvordan kravene i punktene 2 - 12 under skal ivaretas i prosjektet.
2. Prosjektet skal være forankret i kommunale planer, og overordnede beslutningsorgan i deltagende kommuner. Prosjektet skal være fremlagt kommunestyret/interkommunalt samarbeidsorgan, evt. styre/ansvarlig ledelse i samarbeidende tjenester til beslutning. Dokumentasjon på behandling og forankring i styrende organ må være vedlagt søknaden.
3. Av prosjektbeskrivelsen skal det fremkomme tydelig om og hvordan prosjektet vil bidra til måloppnåelse for tilskuddsordningen, jfr. regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om saksbehandling. 
4. Prosjektet skal fremme et integrert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud basert på gode pasientforløp. Dette inkluderer tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling (for eksempel gjennom bruk av individuelle planer). Grad av formalisering av forpliktende samarbeid mellom kommune(r), spesialisthelsetjeneste, brukere/bruker-organisasjoner, frivillige organisasjoner og utdanningsinstitusjoner, eller eventuelt andre aktører skal vurderes. Kommunesamarbeid og formelle samarbeidsavtaler med samarbeidspartnere i prosjektet, vil styrke søknaden.
5. Utvikling av nye tjenestemodeller skal ivareta kravet om faglig forsvarlighet. Tjenester og tilbud som utvikles i prosjektet må være kunnskapsbasert. Valg av tiltak og tjenestemodell skal begrunnes. Frisklivstilbud skal oppfylle anbefalinger om kvalitet i henhold til "Veileder for kommunale frisklivssentraler".
6. Tjenestene skal ytes med kort ventetid, ha tilstrekkelig omfang og være lett tilgjengelig. Tjenesten skal ha personell med kompetanse til å oppfylle tjenestens formål. Søknaden må tydeliggjøre hvordan prosjektet skal ivareta dette
7. Prosjektet skal ta utgangspunkt i brukernes behov for tjenester i et livsløpsperspektiv og bygge på aktiv samhandling med brukerorganisasjoner, evt. frivillige/ideelle organisasjoner og private aktører. Søker må tydeliggjøre hvordan brukermedvirkning skal gjennomføres i planlegging, underveis og varig drift av prosjektet og tjenestene. Hvilke tiltak som skal tilbys målgruppen(e) i prosjektet, og hvordan brukernes behov er kartlagt og vil bli ivaretatt, må fremkomme tydelig. Det skal også legges vekt på likepersonsarbeid.
8. Det må fremkomme tydelig hvordan de skisserte tiltakene skal implementeres i ordinær drift når prosjektperioden er ferdig. Dette inkluderer både hvordan det er sikret administrative ressurser og faglig forankring, samhandling internt i helse- og omsorgstjenestene og samhandling med andre sektorer. Mulig overføringsverdi til andre kommuner skal også vurderes.
9. Informasjon om og erfaringene fra prosjektet skal bringes videre ved oppstart, underveis og etter prosjektperioden. Hvordan informasjonsspredning vil foregå og til hvem, bør fremkomme av søknaden.
10. Det skal for prosjekter som søker om mer enn kroner 500 000 beskrives hvordan tiltak i prosjektet skal evalueres. Plan for evaluering skal vedlegges søknaden.
11. Prosjektets bidrag til ny kunnskap og bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten vurderes.
12. Kommunene skal delfinansiere frisklivs-, lærings- og mestringstilbudene. Dersom tilskudd gis flere år på rad, skal det foreligge en plan for kommunal opptrapping av egenfinansiering i løpet av tilskuddsperioden og en plan for virksomheten etter tilskuddets opphør. Grad av egenfinansiering skal vurderes.

Tillegg og presiseringer for fylkeskommunens saksbehandling

For tiltak på Svalbard kan det innvilges tilskudd utover tre år, og kriteriene 2, 8 og 12 kan fravikes.

Vurderingskriterier og tilskuddsberegning til utviklingssentraler

Etter søknad direkte til Helsedirektoratet kan det innvilges tilskudd til utviklingssentraler dersom følgende vurderingskriterier er oppfylt:

1. Kommunen må ha frisklivssentral som er organisert som en helse- og omsorgstjeneste og forankret i kommunale planer og budsjett.
2. Kommunen bør ha en frisklivssentral som har vært i drift i minimum 3 år og har minst 300 % faste stillinger
3. Kommunens frisklivssentral må ha basistilbud og kompetanse i henhold til anbefalinger gitt i Veileder for kommunale frisklivssentraler.
4. Kommunen må være eller ha vært involvert i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) som er relevant for friskliv, læring og mestring i løpet av de siste fire årene.
5. Kommunen må ha ressurser til, og interesse for, å bidra aktivt til samhandling, kvalitets- og utviklingsarbeid for friskliv-, læring og mestring regionalt og nasjonalt.
6. Kommunen må delta aktivt i arbeidet med viktige utfordringer og utviklingsområder for friskliv, læring og mestring i eget fylke.

Tilskudd til utviklingssentraler er i størrelsesorden kr. 60 000,- pr år og tildeles for 3 år av gangen - med forbehold om Stortingets behandling av det årlige statsbudsjettet. Tilskuddsmidlene skal benyttes til å dekke utgifter til utføring av utviklingssentralens oppgaver som beskrevet i regelverkets punkt om tildelingskriterier C over og i søknadsskjemaet. Helsedirektoratet gjør en helhetlig vurdering av mottatte søknader og innvilger tilskudd til aktuelle kommuner om å være utviklingssentral.

Vedtak om innvilgelse av tilskuddsmidler til kommunene for å ha utviklingssentral fattes årlig av Helsedirektoratet etter en beregning basert på lik fordeling mellom kommunene, men justert noe for geografi og variasjon i kostnader knyttet til utføring av oppgaver som utviklingssentral.

Utlysning

Utlyses på www.helsedirektoratet.no/tilskudd og fylkeskommunenes hjemmesider.

Søknadsbehandling

Søknadsfrist: Søknaden skal sendes innen fristen som fremgår på utlysningen

Innstilling fremmes av: Fylkeskommunen

Innstilling godkjennes av: Fylkeskommunen

Avgjørelser/vedtak fattes av: Fylkeskommunen

Hvordan skal søker opplyses om utfallet av søknadsbehandlingen: Vedtaksbrev

Prosess for søknadsbehandling ut over dette: For søknader om tilskudd til utviklingssentraler fattes vedtak av Helsedirektoratet

Tillegg og presiseringer

Helsedirektoratet fordeler tilskuddsmidler årlig til fylkeskommunen. Den videre forvaltningen av tilskudd innvilget til etablering og utvikling av kommunale frisklivs-, lærings- og mestringstilbud gjøres av fylkeskommunen. Helsedirektoratet kan kontaktes av fylkeskommunen dersom det foreligger usikkerhet om søknad er i henhold til regelverket.

Søknad fra kommuner om tilskudd til utviklingssentral saksbehandles av Helsedirektoratet. Innvilget tilskudd til utviklingssentraler utbetales fra Helsedirektoratet og tilskuddsmottaker rapporterer på innvilget tilskudd direkte til Helsedirektoratet.

Innvilgelse av / avslag på tilskudd fra ordningen er ikke et enkeltvedtak. I henhold til forvaltningsloven §28 er det ikke klagerett.

Tilskuddsmottaker må varsle Helsedirektoratet dersom adresse, bankkontonummer eller organisasjonsnummeret er endret.

Eventuelt for mye utbetalt tilskudd skal returneres til Helsedirektoratet eller vil kunne avkortes ved neste års tildeling.

Rapporteringsfrist er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt. Det skal rapporteres for kalenderåret, dvs. per 31.12 året tilskuddet ble tildelt for.

En kommune som har fått innvilget tilskudd direkte fra Helsedirektoratet til utviklingssentraler skal rapportere årlig på aktiviteter og resultater for regelverkets punkt om tildelingskriterier (nr. 3 under Det kan innvilges tilskudd til) til Helsedirektoratet. I tillegg inngår en forenklet regnskapsoppstilling uten krav til revisorattestasjon. Rapporteringsfristen er 01.04 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt.

En kommune som har fått innvilget tilskudd fra fylkeskommunen skal rapportere til fylkeskommunen innen rapporteringsfristen som fremkommer i vedtaksbrevet fra fylkeskommunen. Fylkeskommunen rapporterer årlig videre til Helsedirektoratet på målgrupper, type tilbud, samarbeid, kompetansebyggende tiltak og måloppnåelse. Rapporteringsfristen for fylkeskommunen er 01.07 året etter tilskuddsmidlene ble tildelt.

Fylkeskommunen og Helsedirektoratet vil sammenligne informasjonen i tilskuddsmottakerens rapportering med informasjonen i tilskuddsmottakerens søknad når vi vurderer om tiltaket har oppnådd målene. Dette vil også bli vurdert opp mot kriteriene (indikatorene) som er beskrevet i regelverkets punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet.

Måloppnåelse: Tilskuddsmottakers vurdering av gjennomført tiltak og hvordan eller i hvilken grad tiltaket har bidratt til å nå målene for tilskuddsordningen (se regelverkets punkt om mål og målgruppe for ordningen og punkt om kriterier for måloppnåelse for ordningen som helhet).

Rapporteringen fra tilskuddsmottaker til fylkeskommunen skal kun besvare kriterier som er relevante i henhold til målet med innvilget tilskudd, og målene med tilskuddsordningen:

• Frisklivs-, lærings- og mestringstilbud er forankret i kommunale planer
• Tilbud om strukturert oppfølging, for eksempel til fysisk aktivitet, kosthold og snus- og røykeslutt, gjennom individuelle helsesamtaler, veiledning, kurs og gruppetilbud
• Tilbud til alle, enten de har henvisning fra lege eller andre, eller selv tar kontakt
• Tjenesten er basert på tverrfaglig samarbeid
• Ansatte og tilknyttede fagpersoner har relevant kompetanse i forhold til tiltakets målgruppe
• Brukermedvirkning og bruk av likepersonsarbeid er ivaretatt i utvikling og gjennomføring

Rapporteringen skal – der dette er relevant for det enkelte tiltak – også beskrive følgende resultatmål:

• Antall deltakere som går tilbake i jobb eller øker sin arbeidsdeltakelse i løpet av en eller flere oppfølgingsperioder
• Antall deltakere som har fått bedret fysisk form, målt ved ulike kunnskapsbaserte tester
• Antall deltakere som har sluttet å røyke eller snuse
• Antall deltakere som beskriver bedring i selvopplevd helse og livskvalitet etter en eller flere oppfølgingsperioder
• Antall deltakere som beskriver bedring i selvopplevd mestring av helseplager og sykdom etter kursdeltakelse

Rapporteringen skal også belyse følgende:

• På hvilken måte samarbeid med offentlige, frivillige og private aktører har foregått, herunder eventuelt nye arbeidsmetoder og modeller for samhandling
• På hvilken måte tiltaket har bidratt til tidlig intervensjon og tjenester før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse
• På hvilken måte tjenesten er tilpasset den enkelte bruker og hvordan brukermedvirkning er blitt ivaretatt i planlegging, gjennomføring og videreføring av tiltaket og i de tjenester som iverksettes
• På hvilken måte tiltaket har bidratt til ny kunnskap og bedre ressursutnyttelse av samlet innsats i helse- og omsorgstjenesten
• Kompetansebyggende tiltak i regi av fylkeskommunen

Rapporteringen skal beskrive status og oppnådde resultater og effekt av tiltaket sammenlignet med beskrivelsen i tilskuddsmottakerens søknad. Er det avvik mellom forventet og oppnådde resultater og effekt skal dette belyses.

Regnskap: Budsjett og regnskap fra tilskuddsmottaker som viser bruken av tilskuddsmidlene skal kunne sammenlignes. Nærmere informasjon om regnskapsrapportering blir spesifisert i tilskuddsbrevet.

Revisorattestasjon: Der det innvilges tilskudd på 200 000 kroner eller mer, stiller Helsedirektoratet krav om revisorbekreftelse av regnskapet. Mer informasjon om revisorkontroll og attestasjon vil bli gitt i tilskuddsbrevet.

Helsedirektoratet kan føre kontroll med:

• at bevilgningen brukes etter kravene i regelverket og tilskuddsbrevet
• at opplysninger som legges til grunn for tildelingen og som inngår i den etterfølgende rapporteringen er korrekte, jf. bevilgningsreglementet §10, annet ledd.

Helsedirektoratet kan gi myndighet til en annen virksomhet for å føre denne kontrollen.

Tilskuddsmottakere skal legge frem opplysninger ved forespørsel og bidra på andre måter til å muliggjøre og lette kontrollarbeidet.

Helsedirektoratet kan iverksette nødvendige og hensiktsmessige kontroller av tilskuddsmottaker.

Helsedirektoratet skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om en tilskuddsordning er effektiv når det gjelder ressursbruk, organisering og fastsatte mål. Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet. Helsedirektoratet vurderer fortløpende om tilskuddsordningen skal evalueres.

Helsedirektoratet har nulltoleranse for mislighold av tilskudd. Dette gjelder også for tilskudd hvor tilskuddsforvaltningen er delegert til andre aktører, for eksempel statsforvalteren.

Helsedirektoratet er pliktig til å gjøre tiltak hvis det kommer informasjon om mulig mislighold av tilskuddsmidlene. Direktoratet kan stanse utbetaling av tilskudd ved mistanke om at en mottaker gir uriktige opplysninger eller at mottakeren ikke bruker tilskuddet i samsvar med de fastsatte betingelsene.

Helsedirektoratet kan kreve tilskuddet tilbakebetalt hvis mislighold blir dokumentert, for eksempel hvis mottakeren ikke oppfyller kravene som stilles i regelverket eller at det er gitt uriktige opplysninger. Mislighold av tilskuddsmidler kan også få rettslige konsekvenser.

Se også siste gyldige versjon av: Standardvilkår for tilskudd fra Helsedirektoratet.