Formål
Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk har som formål å bidra til riktig legemiddelbruk på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten og i hele befolkningen.
Planen gir en oversikt over innførte tiltak for riktig legemiddelbruk og forebygging av legemiddelrelaterte pasientskader i Norge. Den kan benyttes som styringsverktøy for å målrette den samlede innsatsen på en måte som vil støtte og styrke gjennomføringen av riktig legemiddelbruk i tråd med målene for planen.
Mål
Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk skal bidra til at legemiddelrelaterte pasientskader reduseres. Planen er også et grep for å oppnå målet om en mer forebyggende helse- og omsorgstjeneste.
Helsedirektoratet har satt følgende delmål for å oppnå planens hovedmål:
- forebygge og redusere antall pasienter med uhensiktsmessig polyfarmasi
- forebygge og redusere legemiddelfeil i overgangene mellom tjenestenivåer og virksomheter
- forebygge og redusere legemiddelfeil i situasjoner med særlig høy risiko for pasientskade
- løfte risikobevisstheten rundt legemiddelbruk og legemiddelhåndtering på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, hos pasienter, pårørende og befolkningen
- styrke tiltak som gir helsetjenesten effektive verktøy i arbeidet med trygg og effektiv legemiddelbruk
Riktig legemiddelbruk er en forutsetning for bruk av legemidler i Norge, og ligger til grunn for utformingen av mål og delmål.
Avgrensninger
Tilgang til legemidler er en sentral forutsetning for riktig legemiddelbruk. Tiltak rettet mot godkjenning, finansiering, forsyningskjeden og beredskap er ikke en del av planen.
Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk tar utgangspunkt i dagens regelverk og nasjonale rammer for god faglig praksis. Oppfølging av planen må prioriteres innenfor aktørenes ordinære ramme.
Varighet
Riktig legemiddelbruk forutsetter kontinuerlig arbeid over tid og oppnås ikke gjennom bruk av enkelttiltak over kortere perioder.
Nye legemidler godkjennes og ny kunnskap om fordeler og ulemper med legemiddelbruk kommer til. Virksomheter, helsepersonell, myndigheter og tiltakseiere må følge opp for å sikre at risiko håndteres. Det innebærer å implementere anbefalte tiltak på en systematisk måte, overvåke prosessene og arbeide for å redusere uønsket variasjon over tid.
Det er derfor ikke fastsatt en sluttdato for Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk. Første evaluering og revisjon av planen er planlagt i 2028.
Bakgrunn
Legemiddelbruken i samfunnet har økt de siste årene. I perioden fra 2010 til 2021 økte legemiddelforbruket med 17 prosent per innbygger. Kostnaden for legemidler til humant bruk var i 2024 i overkant av 30 milliarder kroner (apotekenes innkjøpspris). Økende legemiddelbruk øker risiko for legemiddelrelaterte pasientskader.
Legemiddelrelaterte pasientskader har vært den hyppigste årsaken til skader i norske sykehus over tid[1]. Omfanget av legemiddelrelaterte skader i befolkningen og den kommunale helse- og omsorgstjenesten er ikke kjent, men forskning viser at 5 til 20 prosent av alle sykehusinnleggelser er forårsaket av legemiddelbruk[2].
Legemiddelrelaterte pasientskader omfatter alle pasientskader relatert til en uønsket legemiddelhendelse. Uønskede legemiddelhendelser kan forårsakes av en kombinasjon av legemidlene, forhold ved pasienten og feil i oppfølgingen.
Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk definerer en legemiddelrelatert pasientskade på samme måte som Verdens helseorganisasjon (WHO): enhver skade på en pasient som er forårsaket av en uønsket legemiddelhendelse. Begrepet er et samle- og systembegrep. Tiltak rettes mot å fange opp og følge opp feil som kan forårsake pasientskader. Legemiddelrelaterte pasientskader kan forebygges, med unntak av bivirkninger som oppstår spontant og uventet.
Uhensiktsmessig og feil legemiddelbruk skjer i alle ledd i prosessen fra ordinering, rekvirering, istandgjøring, utdeling og utlevering, og faktisk bruk, både i spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester, og når pasientene skal følge opp sin egen legemiddelbehandling. Feil ved ordinering og evaluering av legemiddelbehandlingen er hovedkildene til legemiddelrelaterte pasientskader[3].
Risiko for legemiddelrelaterte pasientskader er særlig høy ved bruk av flere legemidler samtidig (polyfarmasi), i overganger mellom tjenestenivåer og virksomheter i helsetjenesten og i situasjoner med særskilt høy risiko på grunn av legemidlene, pasientgruppen, systemfaktorer i helse- og omsorgstjenesten, eller en kombinasjon av disse.
Helsedirektoratet har estimert at sykehusinnleggelser som følge av feilmedisinering alene koster rundt ti milliarder kroner årlig[4]. I tillegg kommer utbetalinger fra Norsk pasientskadeerstatning og nedsatt livskvalitet og økt sykelighet hos pasientene, som også rammer deres pårørende.
I tråd med de politiske målsettingene om riktig og trygg legemiddelbruk[5],[6], har det i de siste årene blitt innført en rekke tiltak for å forebygge legemiddelrelaterte pasientskader. De er i varierende grad tatt i bruk. Det er behov for å samle innsatsen slik at innførte tiltak og virkemidler tas i bruk på en målrettet måte som bidrar til gjennomføringen.
Beskrivelse av nåsituasjonen
Helsedirektoratet har laget en beskrivelse av nåsituasjonen for legemiddelrelaterte pasientskader og allerede iverksatte tiltak i Norge. Nåsituasjonsbeskrivelsen er utarbeidet med bakgrunn i publisert kunnskap og innsiktsarbeid med en nasjonal aktørgruppe og er tilgjengelig i rapporten Riktig legemiddelbruk og legemiddelrelaterte skader.
Gode digitale systemer med funksjonalitet for kvalitetssikring, dokumentasjon og integrert kunnskaps- og beslutningsstøtte er et sentralt virkemiddel for gjennomføringen av riktig legemiddelbruk. Digitalisering av legemiddelområdet er et nasjonalt satsingsområde. Beskrivelsen av satsingen er tilgjengelig i rapporten Digitalisering på legemiddelområdet.