Områder med særlig risiko for legemiddelrelaterte pasientskader følges allerede opp nasjonalt i tråd med målene i planen. Les mer om risikoområder her. Nasjonale rammer og tiltak som kan støtte gjennomføringen er tatt inn i planens kapitler om riktig legemiddelbruk. Øvrige eksempler på nasjonale rammer og tiltak inkluderer:
- Helsedirektoratet har utarbeidet en nasjonal veileder som gir faglige rammer for ordinering og rekvirering av avhengighetsskapende legemidler. Forebygging av overdoser som skyldes reseptbelagte legemidler, og reduksjon og forebygging av bruk av opioider som ikke er faglig begrunnet, følges også opp gjennom den nasjonale handlingsplanen mot overdoser.
- Bruk av antibiotika følges opp særskilt gjennom Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens 2024-2033 (regjeringen.no). Helsedirektoratet koordinerer arbeidet, og har flere veiledere som gir rammer for forsvarlig bruk.
- Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn bidrar til at legemiddelbehandlingen til barn skal være hensiktsmessig og trygg.
- Multidose er tiltak som kan redusere risiko for legemiddelfeil. Helsedirektoratet følger opp multidose i den pågående innføringen av rekvirering i Reseptformidleren med mål om styrke veiledningen. Det finnes også informasjon om multidose hos Helsedirektoratet.
Implementeringsstøttende aktiviteter
Implementeringsstøttende aktiviteter skal bidra til å nå målet om redusert forekomst av legemiddelrelaterte pasientskader. Arbeidet skal bygge på den samlede nasjonale innsatsen og støtte opp under målene i den nasjonale planen.
Nasjonal aktørgruppe for riktig legemiddelbruk
Riktig legemiddelbruk er et bredt felt, med stort spenn i problemstillinger. Det er behov for tett samarbeid mellom mange aktører for å lykkes med målsetningen om færre legemiddelrelaterte pasientskader.
Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk samler og synliggjør tiltak for riktig legemiddelbruk som allerede er innført. En samlet oversikt over tiltak i en nasjonal plan er et grep for å støtte og styrke gjennomføringen av riktig legemiddelbruk i helse- og omsorgstjenesten og pasientenes egen oppfølging av legemiddelbehandlingen. Det kan også bidra til å gi retning for videre innsats.
Helsedirektoratet vil opprette en nasjonal aktørgruppe som består av representanter fra sentrale aktører med ansvar og oppgaver på legemiddelområdet. Representantene vil velges på bakgrunn av at de har en sentral rolle i arbeidet med riktig legemiddelbruk.
Innspill som har kommet i forbindelse med arbeidet med den nasjonale planen vil legges frem for gruppen for å hente innspill til videre arbeid. Eksempler på saker inkluderer:
- Deling av arbeid med risikohåndtering
Legemidler er et risikoområde alle steder der de håndteres og brukes. Det er behov for å dele helsetjenestens eget arbeid med risiko og tiltak, slik at gode løsninger kan gjenbrukes og bidra til læring og forbedring i hele tjenesten. - Nasjonal liste over høyrisiko-legemidler
Det er foreslått at Norge oppretter en nasjonal liste over risikolegemidler, for eksempel etter modell fra Danmark (Oppfølging av WHOs Medication without harm i Norge og andre land). Før et slikt tiltak gjennomføres er det behov for å vurdere innretningen av en slik liste, og hvilken rolle listen skal ha innenfor nasjonale faglige rammer og regelverk. Her er det sentralt at listen ikke bidrar til en avgrenset risikoforståelse, slik at risiko knyttet til legemidler som ikke er på listen blir undervurdert. - Praktiske verktøy til bruk i helsetjenesten
Praktiske verktøy brukes og etterspørres i helsetjenesten for å støtte implementeringsarbeidet. Lommekort, sjekklister og filmer med praktiske eksempler på riktig legemiddelbruk er alle nyttige verktøy for å støtte deling og gjenbruk.
Formidling
Formidling er viktig for å bidra til felles forståelse og retning hos alle som har ansvar for riktig legemiddelbruk, og er sentralt for å oppnå planens mål om å løfte risikobevisstheten rundt legemiddelbruk og legemiddelhåndtering på alle nivåer i helse- og omsorgstjenesten, hos pasienter, pårørende og befolkningen.
Dette kan for eksempel gjøres med:
- innlegg på Pasientsikkerhetskonferansen og andre relevante konferanser og større møteplasser
- bidra til kompetanseheving, for eksempel som del av kurs som handler om riktig legemiddelbruk
- bruke planen sammen med innføringsaktiviteter i Pasientens legemiddelliste (PLL)
- Helsedirektoratet vil presentere planen for Helsefellesskapene, og invitere dem til å vurdere om de kan ha en rolle i implementeringen i sine områder
- KS vil benytte de regionale diginettverkene med faggruppe e-helse til å spre informasjon om planen
Helsedirektoratet vil utvikle en plan for formidlingsaktiviteter i samarbeid med den nasjonale aktørgruppen, og utvikle egne nettsider for å bidra til sammenheng mellom direktoratets samlede oppgaver innenfor riktig legemiddelbruk med utgangspunkt i planen.
Pasienter, pårørende og befolkningen
Helsedirektoratets gjennomgang viser få tiltak rettet mot befolkningen, pasienter og pårørende som del av innsatsen for riktig legemiddelbruk, og dermed behov for å styrke tiltak som setter disse bedre i stand til å ta en aktiv del i valg og oppfølging av egen legemiddelbehandling.
Helsedirektoratet vil i samarbeid med relevante aktører utvikle informasjonstiltak rettet mot pasienter og befolkningen slik at pasienter som kan ha nytte av det i større grad etterspør legemiddelgjennomgang.
Informasjon om legemidler på Helsenorge bør brukes sammen med WHO sin kampanje «Know, Check, Ask». Informasjonen må være tilgjengelig og gis der legemiddelbrukerne befinner seg, for eksempel på fastlegekontorene, hos apotek og i sykehus og sykehjem, i tillegg til på Helsenorge.
Kunnskaps- og beslutningsstøtte i digitale brukerflater
Det finnes mange kilder som skal bidra med kunnskaps- og beslutningsstøtte for gjennomføring av riktig legemiddelbruk. De samme kildene kan være aktuelle for god gjennomføring i flere av trinnene som samlet sikrer riktig legemiddelbruk, både med tanke på effektivitet og pasientsikkerhet. Det etterspørres som en del av dette mer digital funksjonalitet som gir beslutningsstøtte og annen støtte til pasientbehandlingen i de aktuelle systemene. Kunstig intelligens har også blitt et aktuelt verktøy. Dette fagfeltet er i rask utvikling, og det er behov for å samle innsatsen for felles retning.
Helsedirektoratet vil arrangere et rådslag om digital kunnskaps- og beslutningsstøtte for å bidra til en samlet retning på dette feltet. Helsebiblioteket hos Folkehelseinstituttet vil inviteres til å bidra til gjennomføringen, sammen med andre relevante aktører.