1.1. Testing
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Du skal testes for covid-19 på grensen
- Danmark: Alle regioner bortsett fra Grønland og Færøyene.
- Finland: Alle regioner bortsett fra Norra Savolax, Norra Karelen, Kajanaland og Mellersta Österbotten.
- Resten av verden: Alle land bortsett fra Island.
Se kart over land og områder med høy smitte (fhi.no).
Se kart over åpne grenseoverganger med teststasjoner.
Reisende fra land med særlig høy forekomst av nye virusvarianter
For reisende som har oppholdt seg i Storbritannia, Sør-Afrika, Irland, Nederland, Østerrike, Portugal eller Brasil skal testmetode PCR benyttes. En PCR-test er nødvendig for å kunne gjøre videre analyser om prøven består av en av de mer smittsomme virusvariantene.
Unntak fra krav om testing på grensen:
- Personer under 12 år.
- Utlendinger som nevnt i utlendingsforskriften § 1-4 eller § 1-5, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 3 bokstav f. (innehavere av diplomat- eller tjenestepass m.m.).
- utlendinger som er invitert av norske myndigheter for å delta i internasjonale forhandlinger og annet, og utlending som er en del av delegasjoner som kommer til Norge i henhold til Norges internasjonale forpliktelser, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 3 bokstav m
Reisende fra andre land
Godkjent testmetode er PCR eller antigen hurtigtest. Ved positiv antigen hurtigtest skal du ta PCR-test innen et døgn etter ankomst.
Kravet om at testen skal tas på grenseovergangsstedet gjelder alle grenseoverganger.
Unntak fra krav om testing på grensen:
- Personer under 12 år
- Personer som er unntatt fra karanteneplikt i arbeidstiden og på fritiden etter covid-19-forskriften § 6a.
- Personer som pendler regelmessig over grensen fra Sverige eller Finland for å arbeide eller gå på skole, jf. covid-19-forskriften § 6b første og fjerde ledd.
- Yrkessjåfører av langtransport og togpersonell som ikke arbeider på godstog.
- Flypersonell og togpersonell på godstog etter covid-19-forskriften § 6g,
- Personer som er strengt nødvendige for å kunne opprettholde forsvarlig drift av kritiske samfunnsfunksjoner eller ivareta befolkningens grunnleggende behov, jf. covid-19-forskriften § 6e, dersom det ikke er praktisk mulig å gjennomføre testing.
- Utlendinger som nevnt i utlendingsforskriften § 1-4 eller § 1-5, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 3 bokstav f. (innehavere av diplomat- eller tjenestepass m.m.).
- Utlendinger som er invitert av norske myndigheter for å delta i internasjonale forhandlinger og annet, og utlending som er en del av delegasjoner som kommer til Norge i henhold til Norges internasjonale forpliktelser, jf. forskrift om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen § 3 bokstav m.
Det er gratis å teste seg. Du vil bare bli kontaktet dersom prøvesvaret ditt er positivt. Ved negativt prøvesvar blir du ikke kontaktet, men har du er du registrert som bruker på helsenorge.no kan du logge deg inn for å se prøvesvaret ditt der.
Kunnskap om karanteneplikten og etterlevelse av denne er stor i befolkningen som bor i Norge, men ikke for alle andre tilreisende. Importsmitte utgjør en trussel mot smittespredning generelt og introduksjon av muterte virusvarianter spesielt. Derfor er det avgjørende at smitteførende personer fanges opp på innreisetidspunktet og at man på individnivå får informert om karanteneplikten og oppfølging av denne.
Kravet er hjemlet i covid-19-forskriften § 4b og covid-19-forskriften § 4d.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Alle personer i innreisekarantene som ikke oppholder seg på karantenehotell, skal testes med PCR-test på døgn 7 etter ankomst. Kontakt kommunen eller testsenter for å teste deg.
Kommunen skal tilby personer som oppholder seg på karantenehotell, muligheten til å teste seg i karantenetiden på døgn 7 etter ankomst.
Dersom testen er negativ kan du avslutte karantenen.
Test etter 7 døgn er viktig for å avdekke smitte hos de som ikke utvikler symptomer og for å hindre at nysmittede i husstanden rundt karantenesatte bringer smitten ut i samfunnet. Tiltaket har fått økt betydning fordi det i flere land er vanlig med mer smittsomme virusvarianter.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f. eks. spytt, snørr og tårer).
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
Du trenger ikke henvisning fra lege. Kontakt fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen din for informasjon om hvor du kan testes.
Folkehelseinstituttet har utarbeidet anbefalinger for smittesporing og oppfølging av nærkontakter til personer som har påvist covid-19 (fhi.no). Artikkelen er oppdatert med ny anbefaling for oppfølging av nærkontakter i utbrudd der det er påvist engelsk virusvariant.
Mens du venter på prøvesvar
Du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Nærkontakter som utvikler symptomer oppfattes som smittet, og skal oppholde seg i isolasjon fram til de har fått første negative prøvesvar. Selv om nærkontakten tester negativt, skal vedkommende være i karantene i 10 dager fra nærkontakten fant sted. Ved nye symptomer i karantenetiden, bør nærkontakten testes på nytt. Karantenetiden kan forkortes dersom vedkommende dokumenterer negativt prøvesvar ved PCR-test som tidligst er tatt syv døgn etter nærkontakten.
Finn prøvesvar på helsenorge.no
Pasienter får svar på testen via helsenorge.no etter 1-2 dager. Helsepersonell ser svaret i kjernejournal.
Kommunene kan ta i bruk hurtigtester når det tar lang tid å få svar på laboratorieprøver og for å oppdage utbrudd av koronasmitte raskt.
På helsenorge.no finner du mer koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle som mistenker at de er smittet med covid-19 bør få anledning til å teste seg.
Du trenger ikke henvisning fra lege. Kontakt fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen din for informasjon om hvor du kan testes.
Mens du venter på prøvesvar
Hovedregelen er at du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.
Finn prøvesvar på helsenorge.no
Pasienter får svar på testen via helsenorge.no etter 1-2 dager. Helsepersonell ser svaret i kjernejournal.
Kommunene kan ta i bruk hurtigtester når det tar lang tid å få svar på laboratorieprøver og for å oppdage utbrudd av koronasmitte raskt.
På helsenorge.no finner du mer koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Konkrete tiltak som skal gjennomføres:
- Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne ved bruk av fastlege, legevakt, poliklinikk, teststasjon eller annen egnet fasilitet. Tilbudet skal være tilgjengelig hver dag og kan organiseres kommunalt eller interkommunalt.
- Personer skal kunne få utført covid-19-test uten henvisning fra lege, for eksempel ved etablerte teststasjoner.
- Kommunene skal sørge for at gjeldende testkriterier fra Folkehelseinstituttet følges.
- Kommunene skal ha et bemanningssystem tilpasset det til enhver tid gjeldende testbehovet. Som et minimum må det raskt kunne skaleres opp til en kapasitet tilsvarende testing av 5 % av de som bor/oppholder seg i kommunen i løpet av en uke.
- Kommunene plikter, i den grad det er testkapasitet, å legge til rette for frivillig testing på dag syv av personer som oppholder seg på karantenehotell.
For mer informasjon om personell og bemanning, se brev av 19. august: «Bruk av personellressurser ved TISK» (PDF).
Se også brev av 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Kommunene kan ta i bruk hurtigtester når det tar lang tid å få svar på laboratorieprøver og for å oppdage utbrudd av koronasmitte raskt.
Helsepersonell bør følge med på Folkehelseinstituttets nettsider jevnlig for å holde seg oppdatert om kriterier for hvem som skal testes (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har også informasjon til helsepersonell om praktisk gjennomføring av prøvetaking (fhi.no).
Kommuner som trenger det kan få hjelp til testing og smittesporing fra nasjonalt innsatspersonell.
Personellet har fått teoretisk opplæring i testing, smittesporing, smittesporingsverktøy og bruk av smittevernutstyr. Innsatspersonellet er tilgjengelig for kommuner med akutt mangel på personell etter etablerte rutiner for anmodning om bistand.
Helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets kommuner om at ordningen er opprettet, og at personellet kan reise til kommuner som er i akutt mangel av personell til testing og smittesporing. Fylkesmennene kan bruke ordningen til å skaffe bistand til sine kommuner.
For å få tilgang til innsatspersonell, må kommunen sende utfylt anmodningsskjema som beskrevet i brevet. Kommunen blir selv arbeidsgiver og må bære lønns-, oppholds- og reisekostnader.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ved å bruke hurtigtester når det er utbrudd eller mistanke om utbrudd, kan kommunen raskt oppdage smitte, isolere dem som er smittet og komme i gang med smittesporing. Dette gjelder særlig på steder der det er langt til et sykehuslaboratorium og tar tid å få prøver frem og svar tilbake.
Informasjonsmateriell til kommunene:
- Forslag til nyhetssak om hurtigtester til kommunens nettside (PDF)
- Forslag til generell informasjon om hurtigtester til bruk på kommunenes nettsider (PDF)
- Informasjon til helsepersonell som skal teste, analysere og formidle resultatet til innbygger (PDF)
- Video som viser hvordan du tar prøven (globalpointofcare.abbott)
- Analyseprosedyre (noklus.no)
- Brukerveiledning for innrapportering av Covid-19 hurtigtester til MSIS (nhn.no)
- Skriftlig informasjon til dem som blir testet med hurtigtest - til utskrift (PDF)
- Plakat med QR-kode som lenker til informasjon på helsenorge.no (PDF)
- Informasjon på ulike språk til alle som blir testet for korona – også de som tar laboratorietest (fhi.no)
- Informasjon om testing på Helsenorge.no
- Informasjon til reisende om testing med hurtigtester på testsenter ved ankomst (PDF)
Det er opprettet en ny takst 701h for refusjon ved prøvetaking av covid-19 ved bruk av hurtigtest/antigentest. Taksten kan kombineres med takst 701a der det også blir gjort ordinær PCR- test i samme kontakt.
Hurtigtesten viser om du kan smitte andre der og da, men selv om hurtigtesten ikke gir utslag, kan du likevel være smittet og sykdommen kan være under utvikling, slik at du kan smitte andre neste dag.
Det samme gjelder for laboratorietester, men laboratorietester er mer presise og vil avdekke flere tilfeller av sykdom, også de som er under utvikling.
Hva vil hurtigtestene bli brukt til?
I første omgang vil hurtigtester bli brukt til å teste personer med symptomer på covid-19 og personer som sannsynligvis er smittet. Dette er spesielt nyttig der hvor det tar lang tid å transportere prøver til et laboratorium og lang tid å få svar på en laboratorietest.
I det videre arbeidet kan hurtigtestene bli brukt på følgende områder:
- For å oppklare utbrudd. Når det er utbrudd eller mistanke om utbrudd i en kommune der ordinær testing vil ta lang tid på grunn av transport og analysetid, og der hurtig avklaring er nødvendig for å komme i gang med smitteverntiltak og for å kartlegge utbruddets omfang.
- For å kartlegge sykdom når svartiden er vesentlig lengre enn 24 timer.
- Testing av ansatte og beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner. Ved høyt smittetrykk i samfunnet, kan det også være aktuelt å teste besøkende.
Andre aktuelle bruksområder:
- Ved unntak fra innreisekarantene etter paragraf 6 i covid-19-forskriften basert på testing.
- for arbeidsreisende med hyppige grensekryssinger
- der arbeidsreisende får unntak fra arbeidskarantene gjennom testing
- Testing på lufthavner, i havner og på grenseoverganger for raskt å identifisere personer som kan være smittsomme. Slik testing vil ikke gi fritak for karantene.
- Storskalatesting ved økt eller skjult smittespredning, for eksempel på store arbeidsplasser, i byområder, på universiteter og høyskoler.
Piloten i Oslo
I november prøvde Helsedirektoratet ut hurtigtester for covid-19 på Aker teststasjon i Oslo og på flere steder med lokale utbrudd. Til sammen ble nesten 5000 personer testet både med hurtigtest og med vanlig laboratorieanalyse.
Resultatene fra denne utprøvingen er nå klare. De viser at hos personer som har fått symptomer på covid-19 de siste seks dagene avdekker hurtigtestene over 80% av dem som kan smitte andre. Dette har Helsedirektoratet fått bekreftet gjennom at alle som har blitt testet med hurtigtester også har blitt testet med laboratorietester.
Dette betyr at hurtigtester er svært godt egnet for å finne fram til personer som kan smitte andre og isolere dem, sette i gang smittesporing og sette nærkontakter i karantene.
Formålet er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.
Vurderingen kan skje uten oppmøte ved bruk av telefon eller video, der dette er egnet og vurderes som trygt. Ved språkvansker må tolk benyttes. Ved usikkerhet i vurderingen, skal lege konfereres.
Uavhengig av hvordan kommunene har organisert tjenestene er det en forutsetning at barn, unge og voksne vurderes ut fra behov for legeundersøkelse, enten det dreier seg om covid-19-symptomer eller ikke. Legevakter og enkelte legekontor sikrer en god vurdering gjennom nettsidene www.legevaktindeks.no og www.lvh.no.
Det er lavere forekomst av covid-19 hos barn og unge sammenlignet med voksne, og symptombildet er ofte mildt med økende symptomer utover i tenårene. Folkehelseinstituttet gir derfor ulike råd for undersøkelse og testing av covid-19 hos barn, der aldersskillet er satt mellom barneskolealder (12-13 år) og ungdomsskole. I denne anbefalingen vil derfor barn omhandle aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, og unge omhandler aldersgruppen fra ungdomsskole og ut tenårene.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Symptombildet hos barn ved covid-19 ligner symptomene for andre virale infeksjoner. Slike symptomer er en vanlig årsak til at barn kommer i kontakt med helsetjenesten, og medfører behov for differensialdiagnostiske vurderinger. Barn med feber, hoste, sår hals, tungpusthet, andre luftveissymptomer eller andre covid-19-symptomer som kvalme, magesmerter og diaré blir vurdert ved feberklinikker/luftveisklinikker/smittemottak/legevakt. I noen kommuner møter syke barn direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet.
Det er publisert utenlandske studier som viser at noen barn med alvorlig sykdom kommer sent til sykehus under covid-19 pandemien. Dette er observert for alle aldersgrupper1. Eksempler på tilstander hvor det ble observert forsinkelse i avdekking og håndtering av alvorlig sykdom hos barn er flere. De vanligste tilstandene er diabetes ketoacidose ved nyoppdaget diabetes, sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon), omsorgssvikt, kreftsykdom og blindtarmsbetennelse. I Norge er det også beskrevet forsinkelse i utredning og behandling av alvorlig sykdom hos barn og unge2.
Høst og vinter er høysesong for barns kontakt med fastlege og legevakt. Koronautbruddet har medført at syke barn kan komme sent i kontakt med helsetjenesten. Fokus på diagnostikk av covid-19 kan medføre at aktuelle differensialdiagnoser ikke vurderes i tide eller i tilstrekkelig grad, og kontakt med teststasjon kan forsinke andre nødvendige undersøkelser.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Fotnoter
1 Kamrath C, Mönkemöller K, Biester T, Rohrer TR, Warncke K, Hammersen J, et al. Ketoacidosis in Children and Adolescents With Newly Diagnosed Type 1 Diabetes During the COVID-19 Pandemic in Germany. JAMA 2020;324(8):801-4.
2 https://www.ahus.no/nyheter/viktig-at-barn-med-alvorlig-diabetes-kommer-til-behandling-i-tide
Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege. Fastlegen har en viktig rolle for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge. Ved vurdering av syke barn og unge ved luftveisklinikk/smittemottak bør fastlegen involveres når det er behov for oppfølging.
Plan for oppfølging, og hvilken informasjon som er gitt bør fremgå i epikrisen. Dette gir et godt grunnlag for å sikre kontinuitet i behandlingen av den aktuelle problemstillingen og eventuelle andre tilleggsproblemer.
Når legen som undersøker barnet finner grunn til oppfølging, bør legen oppfordre foresatte til å bestille time for dette hos fastlegen.
Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt.
Mange fastleger tilbyr e-konsultasjon med foresatte og barn. Dette fordrer imidlertid digital kompetanse, og at man behersker språket tilstrekkelig. Vurdering av syke barn ved e-konsultasjoner kan være særlig utfordrende. Tilgjengeligheten til fastlegen under pandemien kan bli ytterligere forverret for foresatte og barn, som i mindre grad klarer å benytte digitale kommunikasjonskanaler.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Fastlegene og helsestasjoner har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser, samt avdekke sosiale utfordringer hos barn, herunder omsorgssvikt.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Sist faglig oppdatert: 03. mars 2021