1.1. Testing
Karantenesjekken: Se hvilke regler som gjelder for deg
Quarantine and testing in Norway: These rules apply to you: English, French, German, Latvian, Lithuanian, Norwegian, Somali and Spanish.
Jevnlig massetesting er testing, med regelmessige intervaller, av en definert gruppe uavhengig av symptomer og, eller kjent eksponering.
Helsedirektoratet har besluttet at jevnlig massetesting skal innføres gradvis over 3 faser (se tabell «Jevnlig massetesting innført over 3 uker»). Jevnlig massetesting etableres først i områder med høyest smittetrykk og testing som fører til at tilbud til barn og unge opprettholdes eller kan åpne, prioriteres i fase 1 og 2. Gjennomføring og prioritering for fase 3 besluttes senere.
Utprøving og etablering av massetesting kan vurderes i områder med lavere smitte, dersom dette ikke går på bekostning av områder med høy smitte.
Prioritering av grupper
Det er en viktig forutsetning for at jevnlig massetesting skal ha effekt over tid, at man målretter smitteverntiltak uten stenging, og eventuelt øker testhyppighet. Det bør sikres at gruppen som skal testes er motivert for testing, og at andel oppslutning er minst 50%, helst > 70%, over minst 2-4 uker.
Prioriteringen bør være:
- Videregående- og ungdomsskoler
- Universiteter og høyskoler
- Barnehager og barneskoler
- Merk: kun ansatte og foresatte i barneskole og barnehage bør få tilbud om jevnlig testing.
Massetesting av arbeidsplasser og sikre inngang til ulike aktiviteter og arrangementer er ikke prioritert i fase 1, men blir vurdert i fase 2 og 3. Arbeidsgivere kan imidlertid selv velge å anskaffe utstyr for jevnlig massetesting for sine ansatte for bruk i gitte omstendigheter.
Testmetoder
Jevnlig massetesting av større grupper er ressurskrevende. Kapasiteten til PCR-analyser i laboratoriene bør primært brukes til testformål som allerede er etablert etter FHIs kriterier. Det må legges til rette for bruk av metoder som krever liten medvirkning fra skole- eller helsepersonell. Se nettsidene til FHI for mer informasjon om antigen hurtigtester til bruk ved jevnlig testing av større grupper.
Selvprøvetaking er en forutsetning for gjennomføring av jevnlig massetesting, og deltakerne må få opplæring i dette. For antigen hurtigtester er fremre neseprøve eneste aktuelle prøvemateriale. Se nettsidene til FHI for mer informasjon.
Prøvetaking med antigen hurtigtester utføres av den enkelte som fremre neseprøve (selvprøvetaking). Analysering og avlesning av testresultatet utføres enten av opplært personell på skolen, eller av den enkelte deltaker hjemme (selvtest). Selvtest egner seg for motiverte voksne, eller unge voksne som kan læres opp, og vil gjøre testingen mer ressurseffektiv.
Pooling av prøver før disse ankommer et laboratorium er en hensiktsmessig metode å benytte når smittetrykket ikke er for høyt. Metoden er ikke etablert og vil bli omtalt nærmere når metoden er tilgjengelig. Se mer informasjon på Folkehelseinstituttets nettsider.
Jevnlig massetesting med antigen hurtigtester er ikke å anse som helsehjelp, og det er derfor ikke journal- eller meldeplikt til meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Bruk av hurtigtester utover den bruksmåte produsenten har angitt
Helsedirektoratet har fattet et vedtak om unntak fra gjeldende regelverk slik at antigen hurtigtester produsert av SD Diagnostics og levert av Roche AS kan benyttes som selvtester, og slik at det for prøvetaking i fremre nese kan benyttes andre pensler enn de som følger med originalforpakningen. Vedtaket om unntak (PDF) er begrunnet i behovet for å få etablert massetesting for å håndtere pandemien, og gjelder inntil man får anskaffet CE-merkede hurtigtester ment for bruk i fremre nese samt som selvtest.
Finansiering
Jevnlig massetesting gir ikke rett til refusjon. Dekning av utgifter til gjennomføring og planlegging av testing må derfor dekkes gjennom kommunens kompensasjonsordning for covid-19-relaterte utgifter.
Plan for massetesting
| Fase 1 | Fase 2 | Fase 3 | |
|---|---|---|---|
| Periode | 4 uker (15-18) | 8 uker (19-26) | 8 uker (27-34) |
| Prioriterte grupper | 1. Elever og ansatte i videregående skoler 2. Elever og ansatte i ungdomsskoler 3. Studenter og ansatte i universitet/høyskoler 4. Ansatte i barnehage og barneskole 5. Foresatte av barn i barnehage og barneskole | 1. Elever og ansatte i videregående skoler 2. Elever og ansatte i ungdomsskoler 3. Studenter og ansatte i universitet/høyskoler 4. Ansatte i barnehage og barneskole 5. Foresatte av barn i barnehage og barneskole | Må vurderes - sett opp mot smittesituasjon og vaksinestatus. |
| Prioriterte områder | Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 5, hvor lokal epidemiologisk smittetrykk er størst (>400/100 000). | Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 5 (smitte>400/100 000). Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 4 (smitte>100/100 000). | |
| Testfrekvens | X 1 pr uke ved smittetrykk >400/100 000 - 800/100 000. X 2 pr. uke ved smittetrykk > 800/100 000. | X 1 pr uke for smitte >100/100 000 - 800/100 000. X 2 pr. uke for smitte > 800/100 000. | |
| Testmetode | Antigen hurtigtest selvprøvetatt og analysert av opplært personell for elever i videregående- og ungdomsskole. Antigen hurtigtest utført som selvtest (hjemme) for studenter, ansatte i skole og barnehage, og foresatte til barn i barneskole og barnehage. | Antigen hurtigtest selvprøvetatt og analysert av opplært personell for elever i videregående- og ungdomsskole på nivå 5. Antigen hurtigtest utført som selvtest (hjemme) for studenter, ansatte i skole og barnehage, og foresatte til barn i barneskole og barnehage. Pooling av prøvepinner (PCR) for elever i videregående og ungdomsskole på nivå 4 med lokal smittetrykk <100/100 000-400/100 000. | |
| Testkapasitet basert på tilgang til testutstyr | 400 000 - 500 000 tester pr. uke. | 600 000 - 700 000 tester pr. uke. | Fordrer anskaffelse av flere hurtigtester, evt. andre testmetoder. |
Vurderinger og avklaringer som må gjøres lokalt før beslutning om massetesting
Jevnlig massetesting er et smitteverntiltak som del av kommunens ansvar etter smittevernloven. Kommunen må benytte smittevernkompetanse når de vurderer tiltakene.
- Kommunen må ha vurdert at målgruppen befinner seg i et område med høyt smittenivå (risikonivå 4 eller 5, eller basert på andre epidemiologiske data ha vurdert å være i en høyprevalent situasjon).
- Det må foreligge tilstrekkelig motivasjon hos målgruppen til å gjennomføre testingen i henhold til anbefalinger og tidsintervaller.
- Kommunen bør vurdere nøye at arbeidsfordelingen før, under og etter testingen er planlagt og gjennomførbar.
- Personell som blir satt inn i forbindelse med testingen må ha adekvat kunnskap til både å utføre testingen korrekt, og følge rutiner for datahåndtering, rapportering, korrekt smittesporing og sikre videre tiltak ved positive tilfeller.
- Den som er ansvarlig for tiltaket i kommune må sikre nødvendige avklaringer med relevante instanser.
Aktører som bør være involvert og informert:
- Skolene og de lokale kommunale teststasjonene
- elever og ansatte som tester positivt på antigen hurtigtest uten opphold avlegger prøve til PCR-analyse ved lokal teststasjon.
- Statsforvalteren
- Fylkeskommunen
- som eier og driver av de videregående skolene må fylkeskommunen innta en koordinerende lederrolle
Iverksette jevnlig massetesting i kommunen
Etter at det er gjort vurderinger lokalt og eventuelt etter råd fra FHI, melder kommunene behov for jevnlig massetesting til Helsedirektoratet. Henvendelsen merkes med «Oppstart jevnlig massetesting.» Den som melder behovet, må gi en kort redegjørelse basert på de vurderinger som er gjort. Husk å påføre kontaktperson som er ansvarlig for tiltaket i kommunen.
Dersom tiltaket inkluderer flere virksomheter anbefaler Helsedirektoratet at det etableres en sentral styringsstruktur. Det anbefales også at det etableres en lokal styringsstruktur ved hver enhet som skal gjennomføre tiltaket.
Bestille testutstyr
Kommunen kan bestille testutstyr når beslutningen om oppstart av massetesting er tatt. Utstyret kan forventes levert fra 1 til 5 virkedager.
Massetesting er frivillig
Jevnlig massetesting er frivillig, og elever skal selv godkjenne at de vil la seg teste. Massetesting er ikke å anse som helsehjelp, og dermed stiller ikke pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 krav om samtykke fra foreldrene for å teste barn under 16 år.
Skolene har imidlertid et ansvar for å informere foreldrene om at elevene vil bli testet jevnlig, og vi anbefaler at foreldre også gis mulighet til å uttale seg om barna deres skal testes eller ikke. Der eleven ikke ønsker å delta må personvernet og hensynet til eleven med god støtte og forståelse ivaretas på en slik måte at det ikke får negative konsekvenser for eleven.
Dersom det viser seg at eleven tester positivt på hurtigtesten må det tas en bekreftende test for PCR analyse. For barn under 16 år skal foreldre/foresatte samtykke til testen.
Maler skoler kan benytte seg av for å informere elever og foresatte:
- Informasjon til elever om jevnlig testing på skolen (docx)
- Informasjon til foresatte om jevnlig testing av elever (docx)
- Informasjon til deg som må i karantene (docx)
Testing av elever i videregående- og ungdomskoler
- Det er frivillig å delta i jevnlig massetesting, men elever bør oppmuntres positivt til å delta og få god informasjon og begrunnelse for hvorfor det er lurt. Tydelig informasjon om tiltaket bør formidles i god tid før oppstart.
- Deltakere i samme kohort eller klasse bør testes samtidig.
- Elever testes med antigen hurtigtest, selvprøvetatt fra fremre nese. Dersom det benyttes hurtigtester hvor medfølgende pensel er beregnet for dyp nesehalsprøve, anbefales det å bytte ut denne med egnet nasal pensel (ikke bomull eller filt).
- Testen analyseres og avleses på skolen av opplært personell. Se rutine for dette på Noklus' nettsider.
- Lokale vurderinger må ligge til grunn for hva som er egnet prøvetakingssted.
- Ved positivt testresultat sendes kohorten/klassen hjem og den smittede kontaktes raskt per telefon for videre oppfølging. Det bør utarbeides egne rutiner for håndtering og oppfølging ved positive testresultat. Se eksempel fra Helse Vest (PDF).
- Avfall kan håndteres som restavfall, vær forsiktig, man må ikke komme i kontakt med testmaterialet. Den som håndterer avfallet bør derfor bruke hansker og munnbind. Avfallet samles i store søppelsekker som knytes godt.
Testing av studenter, ansatte i skole og barnehage og foresatte til barn i barnehage og barneskole
- Utføres i hovedsak som selvtest hjemme eller på lærerstedet.
- Testsett pakkes med følgende komponenter:
- Roche (sars-cov-2 antigen-nasal-test) dersom sars-cov-2-antigen-test (beregnet til dyp nesehalsprøve) benyttes, må pensel til fremre neseprøve erstatte tilhørende pensel.
- Informasjonsmateriell som gir instruksjon om hvordan man tar testen, hvordan testen gjennomføres og hva du gjør når du har fått svar på testen (se eksempel på informasjonsmateriell fra SiO og eksempel på film utarbeidet for selvtest (sio.no)).
- Se brukerveiledning for selvtesting på Noklus' nettsider.
- Det besluttes lokalt hvem som:
- organiserer og har ansvar for gjennomføring av testingen
- etablerer grunnleggende smittevern i forbindelse med utlevering
- har ansvar for oppfølging av studenter og ansatte som har spørsmål om testen, resultater mm.
- Avfallshåndtering: avfall fra testen kastes i vanlig søppel og posen knytes godt.
Oppfølging av prøvesvar, registrering og tiltak ved positive svar
Journalplikt
Antigen hurtigtester brukt i massetesting uten at helsepersonell trenger å være involvert, er ikke journalpliktig og skal ikke meldes til MSIS. Positive testresultat skal imidlertid bekreftes med test som analyseres med PCR, som er underlagt de ordinære reglene for dokumentasjon og meldingsplikt.
Tiltak ved positive svar
Det er viktig å ha god oversikt over deltakere og deres nærkontakter, og hvem som må settes i karantene ved positive testresultater. Det er derfor en fordel om deltakere i samme kohort eller klasse testes samtidig.
Det er kun nærkontakter (kohortene på ungdomsskole/barneskole) som skal i karantene ved positive funn, og ikke hele klassetrinn eller skoler. Ved funn av positive testresultater vil et bedre tiltak være å øke testhyppighet (til 2 ganger i uken) frem til man har oversikt over situasjonen (minst en uke).
Ved jevnlig testing vil man ha større kontroll og det vil svært sjeldent være smittevernmessig gunstig å stenge ned eller nødvendig å sette elever og ansatte som ikke er definerte nærkontakter i karantene. Definerte nærkontakter utløser ikke ventekarantene for sine husstandsmedlemmer dersom de tester negativt samme dag som den smittede tester positivt.
Positivt svar på antigen hurtigtest hos elever/studenter og ansatte: Den som har testet positivt på hurtigtesten skal uten opphold prøvetas for bekreftende PCR. Nærkontaktene til den som har testet positivt settes i karantene, og den smittede og nærkontakter følges opp på vanlig måte. Dette iverksettes etter positiv antigen hurtigtesttest, før PCR-resultat foreligger. Dersom PCR er negativ, regnes antigentesten som falsk positiv, og tiltakene avsluttes.
Positivt svar på antigen hurtigtest hos foresatte til barn i barnehage og barneskole: Ved positivt svar på antigen hurtigtest, skal det tas prøve til bekreftende PCR både av den som har testet positivt og av barnet som går i barnehage og eller barneskole. Dersom kun den voksne har positivt testresultat skal barnet i karantene. Dersom også testresultatet for barnet er positivt, settes barnets kohorter på skolen eller i barnehagen i karantene. De som tester positivt settes i isolasjon.
Negativt svar på antigen hurtigtest: Selv om hurtigtesten er negativ er det viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd. Negativt svar betyr ikke at man er sikkert smittefri. For å hindre at negativt testresultat fører til dårligere etterlevelse av smittevernrådene, er det viktig med god kommunikasjon rundt dette.
Rapportering
Ved jevnlig massetesting bør man ha god oversikt over antall deltakere som testes, samt volum og omfang av tester som er brukt. Dette for å ha kontroll over lokal smitteprevalens og positivitetsrate. Dette er viktig for igjen å kunne justere tiltakene slik som testhyppighet. Det bør derfor etableres systemer som sikrer at denne formen for rapporteringer ivaretas.
Helsedirektoratet og FHI anbefaler at det daglig registreres følgende:
Om testing:
- Prosentandel oppslutning.
- Det bør skilles på tester som analyseres av opplært personell og tester som utføres av deltakerne selv (selvtest).
- Antall utførte tester.
- Antall positive tester og antall tester som er inkonklusive eller gått tapt (for eksempel falt i gulvet).
- PCR-resultat på deltakere som tester positivt på antigen hurtigtest (for å vurdere positiv prediktiv verdi)
Om karantene:
- Hvor mange som settes i karantene på grunn av en positiv test (kohortstørrelse).
- Hvor mange som totalt er satt i karantene på grunn av jevnlig massetesting.
- Hvor mange som er i karantene på grunn av annen smitteoppsporing.
Ved teststeder hvor både ansatte/lærere og elever/studenter testes, bør det noteres hvor mange fra hver gruppe som settes i karantene.
Hver 14.dag skal det rapporteres aggregerte data fra teststedet for nasjonal oversikt. Det er laget et rapporteringsskjema som skal brukes, inntil et mer permanent rapporteringssystem er på plass. Det skal brukes ett skjema per teststed (for eksempel ett skjema per skole).
Skjemaene sendes til Beredskap.Hdir@helsedir.no og merkes «Rapportering jevnlig massetesting».
Jevnlig massetesting av utvalgte grupper, med påfølgende isolering og smittesporing ved positive prøvesvar, vil føre til reduksjon av smitte i samfunnet og bidra til å holde oppdatert oversikt over smittesituasjonen i ulike grupper. Massetesting kan benyttes for å holde skoler, høyskoler, universiteter og arbeidsplasser åpne på en smittevernforsvarlig måte selv med smitte i samfunnet. Jevnlig testing vil i de fleste situasjoner være et mer effektivt tiltak for å redusere smitten enn å stenge ned. Formålet med jevnlig massetesting er med andre ord å kunne gjenåpne og eller fortsette å holde barnehager, skoler, universitet og høyskoler åpne selv om smittenivået er høyt (nivå 4 og 5).
Formålet med massetestingen er først og fremst smittevern, der testresultater skal brukes til å avgjøre og iverksette tiltak for å begrense smitte mellom personer og videre spredning i samfunnet. Testingen er et supplement til de generelle smitteverntiltakene som er beskrevet andre steder. Ved jevnlig massetesting av utvalgte grupper kan man forvente en reduksjon i lokal smittetrend, senke smitten i samfunnet og ha kontroll på epidemien i en gjenåpningsfase.
For at jevnlig massetesting skal ha effekt over tid, er det en viktig forutsetning at man ikke stenger ned hele skoler basert på funn av positive prøveresultater, men holder skolen åpen og opprettholder gode smitteverntiltak i skolens regi. Ved jevnlig testing vil man ha større kontroll og det vil svært sjeldent være smittevernmessig gunstig å stenge ned eller nødvendig å sette elever og ansatte, som ikke er definerte nærkontakter, i karantene.
Jevnlig massetesting er antatt å ha størst effekt i høyprevalente områder, og testing som fører til at tilbud til barn og unge opprettholdes eller åpnes bør prioriteres høyest.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Du skal testes for covid-19 på grensen
- Danmark: Alle regioner bortsett fra Grønland og Færøyene.
- Finland: Alle regioner bortsett fra Lappland, Mellersta Österbotten, Norra Karelen og Norra Savolax.
- Island: Alle regioner.
- Sverige: Alle regioner.
- Resten av verden: Alle land.
Testen skal være antigen hurtigtest. PCR-test kan kun unntaksvis benyttes. Hvis du er testet med antigen hurtigtest, skal du vente på teststasjonen til prøveresultatet foreligger. Ved positiv antigen hurtigtest skal de som har oppholdt seg utenfor EØS- og Schengenområdet i løpet av de siste 10 døgnene ta PCR-test på grensen. Andre personer med positiv antigen hurtigtest skal ta PCR-test innen et døgn etter ankomst.
Kravet om at testen skal tas på grensen gjelder alle grenseoverganger. Se kart over åpne grenseoverganger med teststasjoner.
Barn under 12 år skal ikke testes der det er uforholdsmessig krevende å få tatt testen av barnet.
Flere grupper har unntak fra kravet om test på grensen, se covid-19-forskriften § 4d (lovdata.no).
Plakater og infomateriell
Informasjonsmateriell til testsentre (helsedirektoratet.imageshop.no).
Grensestasjoner med teststasjoner
Kravet er hjemlet i covid-19-forskriften § 4d.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Du skal i karantene i 10 døgn
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f.eks. spytt, snørr og tårer).
Du regnes som en nærkontakt til en person som er bekreftet smittet hvis nærkontakten fant sted
- i løpet av 48 timer før personen fikk de første symptomene
eller - innen 48 timer før den positive testen ble tatt, dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer.
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
Du vil bli kontaktet av smittesporingsteamet i kommunen dersom du blir definert som nærkontakt. Karantenen starter fra tidspunktet nærkontakten fant sted.
Du bør teste deg
Nærkontakter bør teste seg med en gang de blir definert som nærkontakt og igjen syv døgn etter siste kontakt.
Se nettsiden til kommunen du bor eller oppholder deg i for informasjon om hvor du kan teste deg. Du får prøvesvar på helsenorge.no etter én–to dager.
Ved negativ PCR-test tatt tidligst syv døgn etter nærkontakt, vil karantenetiden kunne forkortes. Også barn må teste seg for at karantenetiden skal forkortes.
Du skal i isolasjon dersom du utvikler symptomer
Du skal i isolasjon hvis du utvikler symptomer og samtidig er nærkontakt med en som er bekreftet smittet. Det er da stor sannsynlighet for at du selv er smittet med covid-19. Kontakt helsetjenesten for testing. Hvis testen er positiv skal du fortsatt være i isolasjon, og vil bli kontaktet. Er testen negativ kan du avslutte isolasjonen, men du må fortsatt oppholde deg i karantene.
Husstandsmedlem til en som er i smittekarantene
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f.eks. spytt, snørr og tårer).
Du regnes som en nærkontakt til en person som er bekreftet smittet hvis nærkontakten fant sted
- i løpet av 48 timer før personen fikk de første symptomene
eller - innen 48 timer før den positive testen ble tatt, dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer.
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
Du skal være i ventekarantene fram til:
- den som er i smittekarantene har fått negativt svar på første test
eller - den som er i smittekarantene sin karantenetid på 10 dager er over (dersom personen ikke tester seg)
eller - du selv tester negativt ved PCR-test, tidligst tre døgn etter at den som er i smittekaratene sist hadde nærkontakt med en bekreftet smittet person.
Hvis du har hatt nærkontakt, men ikke deler bolig med den som er i smittekarantene, trenger du vanligvis ikke å gå i ventekarantene.
Unntak fra smittekarantene og ventekarantene
Vaksinert for covid-19
Det er ulike regler for ventekarantene og smittekarantene.
Du må ikke i smittekarantene hvis:
- du er fullvaksinert (gjelder i 6 måneder fra du ble vaksinert).
- du fått én vaksinedose, og
- det har gått mellom tre og 12 uker siden du fikk dosen, og
- du tester deg mellom dag 3 og 7 etter nærkontakten med en smittet. (Du må ikke i karantene frem til du tester deg. Hvis du tester positivt må du i isolasjon).
Du må ikke i ventekarantene hvis:
- du er vaksinert (3 uker etter første vaksinedose)
- den som er i smittekarantene er vaksinert (3 uker etter første vaksinedose)
Dette gjelder i 6 måneder fra du eller den som er i smittekarantene ble vaksinert.
For både smittekarantene og ventekarantene må du ha dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste på at du er vaksinert.
Vaksinert helsepersonell uten dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste
Dersom du er vaksinert helsepersonell, men ikke har dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste, kan du få unntak fra karantene i arbeidstiden dersom:
- det er gått minst tre uker etter første vaksinedose
- det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig behandlingskapasitet i virksomheten
- du testes for SARS-CoV-2 med PCR-test 3. og 7. døgn etter siste eksponering
Du må være i smittekarantene eller ventekarantene på fritiden.
Du kan ikke jobbe med spesielt sårbare grupper før det foreligger negativ PCR-test tatt 3. døgn etter siste eksponering.
Arbeids- og oppdragsgiver plikter å innhente og vurdere dokumentasjon på vaksinasjonen.
Gjennomgått covid-19
Dersom du kan dokumentere med godkjent laboratoriemetode, PCR eller antigentest for SARS-CoV-2, at du i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19, kan du få unntak fra smittekarantene og ventekarantene.
Dokumentasjonen må være fra norsk helse- og omsorgstjeneste, og inneholde følgende opplysninger:
- Prøveresultat
- Laboratoriemetode for testen - PCR eller antigentest for SARS-CoV-2
- Personidentifiserbare opplysninger
- Dato for prøvetaking
Antistofftester godkjennes ikke. Gjennomgått «sannsynlig covid-19» gir ikke fritak fra karantene.
Personell i kritisk samfunnsfunksjon
Hvis du er personell i kritisk samfunnsfunksjon (lovdata.no), kan du være unntatt smittekarantene og ventekarantene.
Alvorlig sykdom eller bisettelse
Krav til deg som er i smittekarantene
Regler for deg som er i smittekarantene:
- Du skal oppholde deg i eget hjem, eller på annet egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom, eget bad, og eget kjøkken eller matservering.
- Du kan bare oppholde deg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis du kan unngå med andre enn de du bor sammen med.
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f.eks. spytt, snørr og tårer).
Du regnes som en nærkontakt til en person som er bekreftet smittet hvis nærkontakten fant sted
- i løpet av 48 timer før personen fikk de første symptomene
eller - innen 48 timer før den positive testen ble tatt, dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer.
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
- Du skal ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, skole eller i barnehage.
- Du skal ikke bruke offentlig transport.
- Du kan unntaksvis bruke offentlig transport for å komme deg til egnet karantenested i Norge etter tillatelse fra kommunelegen. De over 12 år skal bruke munnbind.
- Hvis du er bosatt i utlandet kan du unntaksvis bruke chartret fly for å komme deg til landet du er bosatt i etter tillatelse fra kommunelegen. De over 12 år skal bruke munnbind.
- Du skal teste deg hvis du utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust. Selv om testen er negativ, skal du fortsatt være i karantene resten av karantenetiden.
- Hvis du utvikler symptomer på covid-19 skal du isolere deg frem til du får negativt prøvesvar.
Du bør heller ikke:
- foreta reiser innenlands.
- oppholde deg på steder hvor det kan bli vanskelig å holde nødvendig avstand til andre personer.
- oppsøke offentlige steder som butikker, apotek og kaféer med mindre du må gjøre helt nødvendige ærender.
- ha besøk.
Generelle smittevernråd
Husk å følge de generelle smittevernrådene:
- Vask hender.
- Hold avstand.
- Bli hjemme hvis du er syk.
- Begrens antall mennesker du møter privat.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Hvis du har nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19, bør du teste deg. Selv ved svak mistanke om at du kan være smittet med covid-19, bør du teste deg.
Se nettsiden til kommunen du bor eller oppholder deg i for informasjon om hvor du kan teste deg. Du får prøvesvar på helsenorge.no etter én–to dager.
Mens du venter på prøvesvar
Hovedregelen er at du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.
Informasjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak om bestilling og distribusjon av antigen hurtigtester.
Helsedirektoratet fordeler antigen hurtigtester til landets kommuner og helseforetak i samarbeid med nasjonalt felleslager (NFL).
Hurtigtester bestilles kostnadsfritt.
Kommuner (inkl. grenseteststasjoner)
Bestille antigen hurtigtester (fremre nese) til massetesting
Dersom det er besluttet at kommunen skal i gang med massetesting i henhold til Veiledning om massetesting, kan antigen hurtigtester til prøvetakning i fremre nese bestilles gjennom Altinn rapporteringsløsning (difi.no). Kun utvalgte personer i kommunen har fått tilgang til å legge inn bestilling i Altinn.
- Under «Innsendingstype», velg «Behov for antigen hurtigtester».
- Legg inn ønsket antall tester. Hurtigtester fra Abbott leveres i esker med 800 tester. Hurtigtester fra Roche leveres i esker med 5 400 tester. Nasalpensler fra Roche leveres i esker med 5 000 pensler.
- Velg «Ja» ved spørsmål om hurtigtestene skal brukes etter beslutning om massetesting.
- Legg inn eventuell preferanse av leverandør (Abbott/Roche) i kommentarfeltet. Vi kan ikke garantere at testene vil være fra ønsket leverandør.
Bestille og rapportere antigen hurtigtester
Kommunen rapporterer ukentlig lagerstatus og bestillinger gjennom Altinn rapporteringsløsning (difi.no). Kun utvalgte personer i kommunen har fått tilgang til å legge inn bestilling i Altinn. Grenseteststasjoner skal ikke rapportere separat, men formidle behov og lagerstatus til kommunen, som deretter rapporterer samlet. Rapporteringen inngår i ukentlig rapportering til Helsedirektoratet (TISK, smittevernutstyr og antigen hurtigtester).
Rapportering må gjøres i tidsrommet fra mandag kl. 00.00. til tirsdag kl. 12.00.
Vennligst rapporter på:
- Lagerbeholdning
- Antall tester kommunen har, både på hovedlager og der testene blir gjennomført, ved utgangen av forrige uke.
- Akutt behov for hurtigtester må håndteres via beredskapslinjer i kommunen og statsforvalter.
- Antall tester for bestilling
- Kommunen koordinerer behov for hurtigtester med grenseteststasjonene og påregner dette i bestillingen.
- Hurtigtester fra Abbott leveres i esker med 800 tester. Hurtigtester fra Roche leveres i esker med 5 400 tester. Nasalpensler fra Roche leveres i esker med 5 000 pensler.
- Under «Innsendingstype», velg «Behov for antigen hurtigtester».
- Legg inn ønsket antall tester.
- Velg «Nei» ved spørsmål om hurtigtestene skal brukes etter beslutning om massetesting.
- Legg inn eventuell preferanse av leverandør (Abbott/Roche) i kommentarfeltet. Vi kan ikke garantere at testene vil være fra ønsket leverandør.
- Leveringsadresse og kontaktperson
- Kontaktperson = en logistikkansvarlig per kommune som har ansvar for koordinering innenfor kommunens virksomheter og som har oversikt over lagerstatus og bestiller hurtigtester.
- En stedfortreder bør oppgis ettersom leveranser kan skje på kort varsel og til varierende tidspunkt.
Organisere leveranser
- Kommunen mottar leveranse fra Norsk Felleslager (NFL) i snitt en gang i måneden.
- Kommunen organiserer leveranser til aktuelle virksomheter, inkludert grenseteststasjoner.
Rapportere prøvesvar
- Virksomheter (teststasjoner, grenseteststasjoner, osv.) rapporterer prøvesvar i MSIS labdatabase.
Helseforetak (HF)
- Rapporterer behov for hurtigtester til det regionale helseforetaket (RHF).
- Mottar leveranse fra RHF.
- Rapporterer prøvesvar i MSIS labdatabase.
Regionale helseforetak (RHF)
- Bestiller hurtigtester aggregert og på vegne av helseforetakene.
- Bestilling sendes til Helsedirektoratet (hurtigtest@helsedir.no) med informasjon om antall tester, leveringsadresse og kontaktperson.
- Mottar hurtigtester fra NFL.
- Distribuerer hurtigtester til helseforetak i egen region.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Hurtigtester bør brukes når det er utbrudd eller mistanke om utbrudd, slik at kommunen raskt kan oppdage smitte, isolere dem som er smittet og komme i gang med smittesporing. Dette gjelder særlig når svartid på laboratorieprøver (PCR) er lang. Les mer om hurtigtester for påvisning av koronavirus på fhi.no.
Informasjonsmateriell
- Forslag til nyhetssak om hurtigtester til kommunens nettside (PDF)
- Forslag til generell informasjon om hurtigtester til bruk på kommunenes nettsider (PDF)
- Informasjon til helsepersonell som skal teste, analysere og formidle resultatet til innbygger (PDF)
- Video som viser hvordan du tar prøven (globalpointofcare.abbott)
- Analyseprosedyre (noklus.no)
- Brukerveiledning for innrapportering av covid-19 hurtigtester til MSIS (nhn.no)
- Skriftlig informasjon til dem som blir testet med hurtigtest - til utskrift (PDF)
- Plakat med QR-kode som lenker til informasjon på helsenorge.no (PDF)
- Informasjon på ulike språk til alle som blir testet for korona – også de som tar laboratorietest (fhi.no)
- Informasjon om testing på helsenorge.no
- Informasjon til reisende om testing med hurtigtester på testsenter ved ankomst (PDF)
Takster
- Takst 701h kan brukes for refusjon ved prøvetaking av covid-19 ved bruk av hurtigtest/antigentest.
- Taksten kan kombineres med takst 701a der det også blir gjort ordinær PCR-test i samme kontakt.
Konkrete tiltak som skal gjennomføres:
- Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne ved bruk av fastlege, legevakt, poliklinikk, teststasjon eller annen egnet fasilitet. Tilbudet skal være tilgjengelig hver dag og kan organiseres kommunalt eller interkommunalt.
- Personer skal kunne få utført covid-19-test uten henvisning fra lege, for eksempel ved etablerte teststasjoner.
- Kommunene skal sørge for at gjeldende testkriterier fra Folkehelseinstituttet følges.
- Kommunene skal ha et bemanningssystem tilpasset det til enhver tid gjeldende testbehovet. Som et minimum må det raskt kunne skaleres opp til en kapasitet tilsvarende testing av 5 % av de som bor/oppholder seg i kommunen i løpet av en uke.
- Kommunen skal tilby personer som oppholder seg på karantenehotell test syv døgn etter ankomst..
For mer informasjon om personell og bemanning, se brev av 19. august: «Bruk av personellressurser ved TISK» (PDF).
Se også brev av 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Kommunene kan ta i bruk hurtigtester når det tar lang tid å få svar på laboratorieprøver og for å oppdage utbrudd av koronasmitte raskt.
Helsepersonell bør følge med på Folkehelseinstituttets nettsider jevnlig for å holde seg oppdatert om kriterier for hvem som skal testes (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har også informasjon til helsepersonell om praktisk gjennomføring av prøvetaking (fhi.no).
Kommuner som trenger det kan få hjelp til testing og smittesporing fra nasjonalt innsatspersonell.
Personellet har fått teoretisk opplæring i testing, smittesporing, smittesporingsverktøy og bruk av smittevernutstyr. Innsatspersonellet er tilgjengelig for kommuner med akutt mangel på personell etter etablerte rutiner for anmodning om bistand.
Helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets kommuner om at ordningen er opprettet, og at personellet kan reise til kommuner som er i akutt mangel av personell til testing og smittesporing. Fylkesmennene kan bruke ordningen til å skaffe bistand til sine kommuner.
For å få tilgang til innsatspersonell, må kommunen sende utfylt anmodningsskjema som beskrevet i brevet. Kommunen blir selv arbeidsgiver og må bære lønns-, oppholds- og reisekostnader.
Formålet er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.
Vurderingen kan skje uten oppmøte ved bruk av telefon eller video, der dette er egnet og vurderes som trygt. Ved språkvansker må tolk benyttes. Ved usikkerhet i vurderingen, skal lege konfereres.
Uavhengig av hvordan kommunene har organisert tjenestene er det en forutsetning at barn, unge og voksne vurderes ut fra behov for legeundersøkelse, enten det dreier seg om covid-19-symptomer eller ikke. Legevakter og enkelte legekontor sikrer en god vurdering gjennom nettsidene www.legevaktindeks.no og www.lvh.no.
Det er lavere forekomst av covid-19 hos barn og unge sammenlignet med voksne, og symptombildet er ofte mildt med økende symptomer utover i tenårene. Folkehelseinstituttet gir derfor ulike råd for undersøkelse og testing av covid-19 hos barn, der aldersskillet er satt mellom barneskolealder (12-13 år) og ungdomsskole. I denne anbefalingen vil derfor barn omhandle aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, og unge omhandler aldersgruppen fra ungdomsskole og ut tenårene.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Symptombildet hos barn ved covid-19 ligner symptomene for andre virale infeksjoner. Slike symptomer er en vanlig årsak til at barn kommer i kontakt med helsetjenesten, og medfører behov for differensialdiagnostiske vurderinger. Barn med feber, hoste, sår hals, tungpusthet, andre luftveissymptomer eller andre covid-19-symptomer som kvalme, magesmerter og diaré blir vurdert ved feberklinikker/luftveisklinikker/smittemottak/legevakt. I noen kommuner møter syke barn direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet.
Det er publisert utenlandske studier som viser at noen barn med alvorlig sykdom kommer sent til sykehus under covid-19 pandemien. Dette er observert for alle aldersgrupper1. Eksempler på tilstander hvor det ble observert forsinkelse i avdekking og håndtering av alvorlig sykdom hos barn er flere. De vanligste tilstandene er diabetes ketoacidose ved nyoppdaget diabetes, sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon), omsorgssvikt, kreftsykdom og blindtarmsbetennelse. I Norge er det også beskrevet forsinkelse i utredning og behandling av alvorlig sykdom hos barn og unge2.
Høst og vinter er høysesong for barns kontakt med fastlege og legevakt. Koronautbruddet har medført at syke barn kan komme sent i kontakt med helsetjenesten. Fokus på diagnostikk av covid-19 kan medføre at aktuelle differensialdiagnoser ikke vurderes i tide eller i tilstrekkelig grad, og kontakt med teststasjon kan forsinke andre nødvendige undersøkelser.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Fotnoter
1 Kamrath C, Mönkemöller K, Biester T, Rohrer TR, Warncke K, Hammersen J, et al. Ketoacidosis in Children and Adolescents With Newly Diagnosed Type 1 Diabetes During the COVID-19 Pandemic in Germany. JAMA 2020;324(8):801-4.
2 https://www.ahus.no/nyheter/viktig-at-barn-med-alvorlig-diabetes-kommer-til-behandling-i-tide
Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege. Fastlegen har en viktig rolle for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge. Ved vurdering av syke barn og unge ved luftveisklinikk/smittemottak bør fastlegen involveres når det er behov for oppfølging.
Plan for oppfølging, og hvilken informasjon som er gitt bør fremgå i epikrisen. Dette gir et godt grunnlag for å sikre kontinuitet i behandlingen av den aktuelle problemstillingen og eventuelle andre tilleggsproblemer.
Når legen som undersøker barnet finner grunn til oppfølging, bør legen oppfordre foresatte til å bestille time for dette hos fastlegen.
Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt.
Mange fastleger tilbyr e-konsultasjon med foresatte og barn. Dette fordrer imidlertid digital kompetanse, og at man behersker språket tilstrekkelig. Vurdering av syke barn ved e-konsultasjoner kan være særlig utfordrende. Tilgjengeligheten til fastlegen under pandemien kan bli ytterligere forverret for foresatte og barn, som i mindre grad klarer å benytte digitale kommunikasjonskanaler.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Fastlegene og helsestasjoner har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser, samt avdekke sosiale utfordringer hos barn, herunder omsorgssvikt.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Sist faglig oppdatert: 06. mai 2021