4.1. Testing
Konkrete tiltak som skal gjennomføres:
- Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne ved bruk av fastlege, legevakt, poliklinikk, teststasjon eller annen egnet fasilitet. Tilbudet skal være tilgjengelig hver dag og kan organiseres kommunalt eller interkommunalt.
- Personer skal kunne få utført covid-19-test uten henvisning fra lege, for eksempel ved etablerte teststasjoner.
- Kommunene skal sørge for at gjeldende testkriterier fra Folkehelseinstituttet følges.
- Kommunene skal ha et bemanningssystem tilpasset det til enhver tid gjeldende testbehovet. Bemanningssystemet skal fra og med august 2020 gjøre det mulig, i en ekstraordinær situasjon, å skalere opp til en kapasitet tilsvarende testing av 5% av de som bor/oppholder seg i kommunen i løpet av én uke.
- I dagens situasjon er det likevel tilstrekkelig å ha kapasitet til å kunne teste 1,5 prosent av befolkningen i løpet av én uke
For mer informasjon om personell og bemanning, se brev av 19. august: «Bruk av personellressurser ved TISK» (PDF).
Se også brev av 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Hurtigtester skal prøves ut i Oslo i november, deretter vil Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere om, når og hvor de skal tas i bruk.
Helsepersonell bør følge med på Folkehelseinstituttets nettsider jevnlig for å holde seg oppdatert om kriterier for hvem som skal testes (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har også informasjon til helsepersonell om praktisk gjennomføring av prøvetaking (fhi.no).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle nærkontakter (f.o.m. ungdomsskolealder) til personer som er smittet med covid-19 bør teste seg.
Du trenger ikke henvisning fra lege. Kontakt fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen din for informasjon om hvor du kan testes.
Mens du venter på prøvesvar
Du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Nærkontakter som utvikler symptomer oppfattes som smittet, og skal oppholde seg i isolasjon fram til de har fått første negative prøvesvar. Selv om nærkontakten tester negativt, skal vedkommende være i karantene i 10 dager fra nærkontakten fant sted. Ved nye symptomer i karantenetiden, bør nærkontakten testes på nytt.
Finn prøvesvar på helsenorge.no
Pasienter får svar på testen via helsenorge.no etter 1-2 dager. Helsepersonell ser svaret i kjernejournal.
Hurtigtester skal prøves ut i Oslo i november, deretter vil Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere om, når og hvor de tas i bruk.
På helsenorge.no finner du mer koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle som mistenker at de er smittet med covid-19 bør få anledning til å teste seg.
Du trenger ikke henvisning fra lege. Kontakt fastlegen eller sjekk nettsidene til kommunen din for informasjon om hvor du kan testes.
Mens du venter på prøvesvar
Hovedregelen er at du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.
Finn prøvesvar på helsenorge.no
Pasienter får svar på testen via helsenorge.no etter 1-2 dager. Helsepersonell ser svaret i kjernejournal.
Hurtigtester skal prøves ut i Oslo i november, deretter vil Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet vurdere om, når og hvor de skal tas i bruk.
På helsenorge.no finner du mer koronainformasjon for befolkningen (helsenorge.no).
Det er etablert testsentre ved utvalgte grenseoverganger der ankommende fra utlandet (både gule og røde land) skal få teste seg. Testen er frivillig, men alle som kommer fra rødt land eller mistenker at de kan være smittet, anbefales å teste seg. Testen er gratis.
Både turister og nordmenn som kommer fra utlandet kan bruke testsentrene.
Personer som kommer fra et rødt land, skal i karantene, uavhengig om de har testet seg eller ikke. Personer uten symptomer, som ankommer Norge fra "røde områder", kan reise til sin endelige destinasjon for å kunne være i karantene der, inntil du får testresultat og eventuelt må oppholde deg i isolasjon, hvis testen er positiv.
Testsentrene skal driftes av kommunene.
Se også: Informasjon om reise og testsentre for privatpersoner (helsenorge.no).
Praktisk – slik kan anbefalingen følges
Begrunnelse
Mer reising har gitt smitteimport. Det er behov for å minske risikoen for import av smitte til Norge uten å stenge grensene.
Formålet er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.
Vurderingen kan skje uten oppmøte ved bruk av telefon eller video, der dette er egnet og vurderes som trygt. Ved språkvansker må tolk benyttes. Ved usikkerhet i vurderingen, skal lege konfereres.
Uavhengig av hvordan kommunene har organisert tjenestene er det en forutsetning at barn, unge og voksne vurderes ut fra behov for legeundersøkelse, enten det dreier seg om covid-19-symptomer eller ikke. Legevakter og enkelte legekontor sikrer en god vurdering gjennom nettsidene www.legevaktindeks.no og www.lvh.no.
Det er lavere forekomst av covid-19 hos barn og unge sammenlignet med voksne, og symptombildet er ofte mildt med økende symptomer utover i tenårene. Folkehelseinstituttet gir derfor ulike råd for undersøkelse og testing av covid-19 hos barn, der aldersskillet er satt mellom barneskolealder (12-13 år) og ungdomsskole. I denne anbefalingen vil derfor barn omhandle aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, og unge omhandler aldersgruppen fra ungdomsskole og ut tenårene.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Symptombildet hos barn ved covid-19 ligner symptomene for andre virale infeksjoner. Slike symptomer er en vanlig årsak til at barn kommer i kontakt med helsetjenesten, og medfører behov for differensialdiagnostiske vurderinger. Barn med feber, hoste, sår hals, tungpusthet, andre luftveissymptomer eller andre covid-19-symptomer som kvalme, magesmerter og diaré blir vurdert ved feberklinikker/luftveisklinikker/smittemottak/legevakt. I noen kommuner møter syke barn direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet.
Det er publisert utenlandske studier som viser at noen barn med alvorlig sykdom kommer sent til sykehus under covid-19 pandemien. Dette er observert for alle aldersgrupper1. Eksempler på tilstander hvor det ble observert forsinkelse i avdekking og håndtering av alvorlig sykdom hos barn er flere. De vanligste tilstandene er diabetes ketoacidose ved nyoppdaget diabetes, sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon), omsorgssvikt, kreftsykdom og blindtarmsbetennelse. I Norge er det også beskrevet forsinkelse i utredning og behandling av alvorlig sykdom hos barn og unge2.
Høst og vinter er høysesong for barns kontakt med fastlege og legevakt. Koronautbruddet har medført at syke barn kan komme sent i kontakt med helsetjenesten. Fokus på diagnostikk av covid-19 kan medføre at aktuelle differensialdiagnoser ikke vurderes i tide eller i tilstrekkelig grad, og kontakt med teststasjon kan forsinke andre nødvendige undersøkelser.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Fotnoter
1 Kamrath C, Mönkemöller K, Biester T, Rohrer TR, Warncke K, Hammersen J, et al. Ketoacidosis in Children and Adolescents With Newly Diagnosed Type 1 Diabetes During the COVID-19 Pandemic in Germany. JAMA 2020;324(8):801-4.
2 https://www.ahus.no/nyheter/viktig-at-barn-med-alvorlig-diabetes-kommer-til-behandling-i-tide
Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege. Fastlegen har en viktig rolle for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge. Ved vurdering av syke barn og unge ved luftveisklinikk/smittemottak bør fastlegen involveres når det er behov for oppfølging.
Plan for oppfølging, og hvilken informasjon som er gitt bør fremgå i epikrisen. Dette gir et godt grunnlag for å sikre kontinuitet i behandlingen av den aktuelle problemstillingen og eventuelle andre tilleggsproblemer.
Når legen som undersøker barnet finner grunn til oppfølging, bør legen oppfordre foresatte til å bestille time for dette hos fastlegen.
Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt.
Mange fastleger tilbyr e-konsultasjon med foresatte og barn. Dette fordrer imidlertid digital kompetanse, og at man behersker språket tilstrekkelig. Vurdering av syke barn ved e-konsultasjoner kan være særlig utfordrende. Tilgjengeligheten til fastlegen under pandemien kan bli ytterligere forverret for foresatte og barn, som i mindre grad klarer å benytte digitale kommunikasjonskanaler.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Fastlegene og helsestasjoner har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser, samt avdekke sosiale utfordringer hos barn, herunder omsorgssvikt.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Sist faglig oppdatert: 30. oktober 2020