1.1. Testing
Karantenesjekken: Se hvilke regler som gjelder for deg
Quarantine and testing in Norway: These rules apply to you: English, French, German, Latvian, Lithuanian, Norwegian, Polish and Spanish.Jevnlig massetesting er testing med regelmessige intervaller av en definert gruppe, uavhengig av symptomer eller kjent eksponering.
Helsedirektoratet har besluttet at jevnlig massetesting skal innføres gradvis over 3 faser (se tabell «Plan for massetesting»). Jevnlig massetesting bør i første omgang etableres i områder med høyest smittetrykk og testing som fører til at tilbud til barn og unge opprettholdes eller kan åpne, prioriteres.
I fase 2 kan også enkelte områder med lavere smittetrykk være aktuelle for jevnlig testing. Dette gjelder områder der gjenåpningen bærer med seg en høy risiko for smitteøkning. Dette vil i hovedsak være områder som over lengre tid har hatt strenge smitteverntiltak (nivå 4 og 5), men som nå gradvis gjenåpnes. Jevnlig testing vil da kunne bidra som et smitteverntiltak for å holde lokalt effektivt reproduksjonstall (Re) under 1 (ved at smittsomme personer raskt identifiseres med påfølgende isolering og smittesporing) og for oppdatert overvåkning av smittesituasjonen i grupper med høy risiko for skjult smitte.
Jevnlig testing kan frem mot sommeren fungere som et sikkerhetsnett mot større smitteutbrudd og generell smitteøkning hos barn og unge i områder med relativt høy smitteforekomst og/eller smitterisiko. Utprøvning og etablering av jevnlig testing bør også vurderes i andre områder slik at det raskt kan igangsettes ved behov.
Ved utbrudd i enkelte miljøer der smittesituasjonen ellers er rolig, kan man også aktivere jevnlig testing i en begrenset periode til man har kontroll. Dette vil ofte være mer hensiktsmessig og mindre inngripende enn for eksempel å begrense undervisning i skolen eller stenge fritidstilbud.
Til høsten (fase 4) vil det sannsynligvis ikke lenger være nødvendig med jevnlig testing. Kommunene trenger derfor ikke planlegge for oppstart med jevnlig testing ved skolestart. Det er likevel noe usikkerhet knyttet til hvordan smittesituasjonen kommer til å utvikle seg fremover, og det kan oppstå situasjoner der det igjen er nødvendig med kraftige tiltak for å bremse smitten. Det anbefales derfor at kommunene i samarbeid med skolene etablerer rutiner for jevnlig testing slik at dette kan iverksettes i løpet av kort tid hvis behovet skulle oppstå. Dette vil kunne bidra til å kontrollere et potensielt alvorlig smitteutbrudd på en effektiv måte uten å måtte redusere undervisningstilbudet til barn og unge. Planene for jevnlig testing kan innebære bruk av enten antigen hurtigtester eller prøvesammenslåing (pooling) til PCR i samarbeid med det lokale mikrobiologiske laboratoriet.
Prioritering av grupper
Det er en viktig forutsetning for at jevnlig massetesting skal ha effekt over tid, at man målretter smitteverntiltak uten stenging, og eventuelt øker testhyppighet. Det bør sikres at gruppen som skal testes er motivert for testing, og at andel oppslutning er minst 50%, helst > 70%, over minst 2–4 uker.
For fase 2 og fremover er prioriteringen utvidet til å omfatte flere grupper enn i fase 1.
Prioriteringen bør være:
- Elever og ansatte i videregående skole
- Elever og ansatte i ungdomsskole
- Studenter og ansatte i universitet/høyskole
- Ansatte i barnehage og barneskole
- Foresatte til barn i barnehage og barneskole
- Barn og unge (og voksne ansatte/ledere/trenere) som deltar i organiserte fritidsaktiviteter
- Deltakere på fritids- og lavterskeltilbud innen psykisk helsevern og rusomsorg
- Ansatte på arbeidsplasser med hyppig kontakt med mange personer f.eks. bartendere, kelnere, drosjesjåfører osv.
Når bør jevnlig testing benyttes
Jevnlig testing bør tilbys grupper med relativt høyt insidenstall og/eller forventet høy smitterisiko (effektivt reproduksjonstall, Re).
Jevnlig testing vil ha god effekt i områder med høy smitte, men også i grupper med høy smitterisiko og forholdsvis lav smitte. Økt deteksjonsrate fører til at flere kan isoleres og smittespores, som igjen vil redusere Re. Dermed vil det være mye bedre overvåkning av smitten slik at effektive, målrettede tiltak kan settes inn og fjernes raskere. Antall smittede man finner ved lav insidens og høy smitterisiko vil være mindre, men det betyr ikke nødvendigvis at tiltaket er mindre effektivt, fordi hver person som fanges opp får større effekt på smittespredningen når Re er høy og insidens lav enn ved høy insidens og lavere Re.
- Insidenstallene
- Forsøk å bruk så presise insidenstall for de ulike gruppene som mulig. Bruk tall for ulike aldersgrupper og bydeler hvis mulig. Hvis lokale tall på aldergrupper er utilgjengelig, kan man bruke tall på hele kommunen og korrigere for sannsynlig alderseffekt basert på tall fra landsdel eller hele Norge.
- Dersom tilgjengelig kan 7 dagers insidenstall gi et bedre mål på aktuell smitte i området og benyttes i avklaring av behov for jevnlig testing (del insidenstallene i tabellen «Pan for massetesting» på 2 for å se anbefalte tiltak for 7 dagers insidenstall).
- Hva er smitterisikoen?
- Flere områder av Norge har måttet ta i bruk strenge smitteverntiltak for å holde smitten nede. Det er sannsynlig at smitterisikoen (reproduksjonstallet) i disse områdene vil kunne øke under gjenåpningen, til tross for varmere vær og økt vaksinering frem til vaksineringen dekker en større andel voksne.
- I gruppen ungdom og unge voksne vil det kunne ta noe tid før smitteøkning oppdages ved symptombasert testing (høyere andel asymptomatiske), noe som kan gi opphav til større utbrudd.
- Nylig eller pågående utbrudd i samme aldersgruppe i kommunen eller nærliggende sammenlignbare kommuner indikerer også sannsynlig høyt reproduksjonstall i aktuelle aldersgruppe og støtter implementering av jevnlig testing.
| Smitte oppdages | Fanges opp i smittsom fase | ||
|---|---|---|---|
| 1 smittet | 4 smittet | ||
| 1 test per uke | 70-80 % | 99,6 % | 45-55 % |
| 2 test per uke | 90-99 % | 99,99 % | 70-80 % |
Testmetoder
Jevnlig massetesting av større grupper er ressurskrevende. Kapasiteten til PCR-analyser i laboratoriene bør primært brukes til testformål som allerede er etablert etter FHIs kriterier. Det må legges til rette for bruk av metoder som krever liten medvirkning fra skole- eller helsepersonell. Se nettsidene til FHI for mer informasjon om antigen hurtigtester til bruk ved jevnlig testing av større grupper.
Selvprøvetaking er en forutsetning for gjennomføring av jevnlig massetesting, og deltakerne må få opplæring i dette. For antigen hurtigtester er fremre neseprøve eneste aktuelle prøvemateriale. Se nettsidene til FHI for mer informasjon.
Prøvetaking med antigen hurtigtester utføres av den enkelte som fremre neseprøve (selvprøvetaking). Analysering og avlesning av testresultatet utføres enten av opplært personell på skolen, eller av den enkelte deltaker hjemme (selvtest). Selvtest egner seg for motiverte voksne, eller unge voksne som kan læres opp, og vil gjøre testingen mer ressurseffektiv.
For elever i videregående skole og ungdomsskole anbefales at prøvetaking og avlesing av prøvesvar gjøres på skolen.
Jevnlig massetesting med antigen hurtigtester er ikke å anse som helsehjelp, og det er derfor ikke journal- eller meldeplikt til meldesystem for smittsomme sykdommer (MSIS).
Bruk av hurtigtester utover den bruksmåte produsenten har angitt
Helsedirektoratet har fattet et vedtak om unntak fra gjeldende regelverk slik at antigen hurtigtester produsert av SD Diagnostics og levert av Roche AS kan benyttes som selvtester, og slik at det for prøvetaking i fremre nese kan benyttes andre pensler enn de som følger med originalforpakningen. Vedtaket om unntak (PDF) er begrunnet i behovet for å få etablert massetesting for å håndtere pandemien, og gjelder inntil man får anskaffet CE-merkede hurtigtester ment for bruk i fremre nese samt som selvtest.
Kostnadskompensasjon
Kommuner som utfører jevnlig massetesting til prioriterte grupper får en kostnadskompensasjon basert på utført og ukentlig rapportert testvolum (se fanen Veiledning). Det må være meldt om oppstart av massetesting til Helsedirektoratet.
Ordningen vil ha tilbakevirkende kraft fra oppstart av jevnlig massetesting i uke 15.
Midlene vil bli utbetalt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet 3. november.
Kompensasjonen er 100 kr per utført test.
Plan for massetesting
| Fase 2 | Fase 3 | |
|---|---|---|
| Periode | 8 uker (19–26) | 8 uker (27–34) |
| Prioriterte grupper | 1. Elever og ansatte i videregående skoler | 1. Ansatte i barnehage og skolefritidsordning |
| Prioriterte områder* | Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 5 (smitte>400/100 000). Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 4 (smitte >200/100 000) | Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 5 (smitte>400/100 000). Bydeler og kommuner på FHIs risikonivå 4 (smitte >200/100 000) |
| Testfrekvens | X 1 pr uke for smitte >100/100 000 - 800/100 000 X 2 pr. uke for smitte > 800/100 000, ved utbrudd i aktuelle grupper eller ved særlig høy risiko for større utbrudd. | |
| Testmetode | Antigen hurtigtest selvprøvetatt og analysert av opplært personell for elever i videregående- og ungdomsskole. Antigen hurtigtest utført som selvtest (hjemme) for studenter, ansatte i skole og barnehage, og foresatte til barn i barneskole og barnehage. | Antigen hurtigtest selvprøvetatt og analysert av opplært personell barn og unge 12–20 år Antigen hurtigtest utført som selvtest (hjemme) for unge voksne over 20 år, ansatte i barnehage og skolefritidsordning og foresatte til barn til under 12 år |
* Prioritering av områder bør gjøres basert på lokal insidens og risiko for smitte (antatt effektivt reproduksjonstall) i aktuelle gruppe.
Vurderinger og avklaringer som må gjøres lokalt før beslutning om massetesting
Jevnlig massetesting er et smitteverntiltak som del av kommunens ansvar etter smittevernloven. Kommunen må benytte smittevernkompetanse når de vurderer tiltakene.
- Kommunen må ha vurdert at målgruppen befinner seg i et område med høyt smittenivå (risikonivå 4 eller 5, eller basert på andre epidemiologiske data ha vurdert å være i en høyprevalent situasjon). Eller ha en høy risiko for smitteøkning i gjenåpningsfasen.
- Det må foreligge tilstrekkelig motivasjon hos målgruppen til å gjennomføre testingen i henhold til anbefalinger og tidsintervaller.
- Kommunen bør vurdere nøye at arbeidsfordelingen før, under og etter testingen er planlagt og gjennomførbar.
- Personell som blir satt inn i forbindelse med testingen må ha adekvat kunnskap til både å utføre testingen korrekt, og følge rutiner for datahåndtering, rapportering, korrekt smittesporing og sikre videre tiltak ved positive tilfeller.
- Den som er ansvarlig for tiltaket i kommune må sikre nødvendige avklaringer med relevante instanser.
Aktører som bør være involvert og informert:
- Skolene og de lokale kommunale teststasjonene
- elever og ansatte som tester positivt på antigen hurtigtest må uten opphold avlegge prøve til PCR-analyse ved lokal teststasjon.
- Statsforvalteren
- Fylkeskommunen
- som eier og driver av de videregående skolene må fylkeskommunen innta en koordinerende lederrolle
Iverksette jevnlig massetesting i kommunen
Etter at det er gjort vurderinger lokalt og eventuelt etter råd fra FHI, melder kommunene behov for jevnlig massetesting til Helsedirektoratet. Henvendelsen merkes med «Oppstart jevnlig massetesting». Den som melder behovet, må gi en kort redegjørelse basert på de vurderinger som er gjort. Husk å påføre kontaktperson som er ansvarlig for tiltaket i kommunen.
Dersom tiltaket inkluderer flere virksomheter anbefaler Helsedirektoratet at det etableres en sentral styringsstruktur. Det anbefales også at det etableres en lokal styringsstruktur ved hver enhet som skal gjennomføre tiltaket.
Bestille testutstyr
Testutstyret kan bestilles når kommunen har besluttet oppstart av massetesting og beskjed er sendt til Helsedirektoratet. Utstyret kan forventes levert fra 1 til 5 virkedager.
Massetesting er frivillig
Jevnlig massetesting er frivillig, og elever skal selv godkjenne at de vil la seg teste. Massetesting er ikke å anse som helsehjelp, og dermed stiller ikke pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1 krav om samtykke fra foreldrene for å teste barn under 16 år.
Skolene har imidlertid et ansvar for å informere foreldrene om at elevene vil bli testet jevnlig, og vi anbefaler at foreldre også gis mulighet til å uttale seg om barna deres skal testes eller ikke. Der eleven ikke ønsker å delta må personvernet og hensynet til eleven med god støtte og forståelse ivaretas på en slik måte at det ikke får negative konsekvenser for eleven.
Dersom det viser seg at eleven tester positivt på hurtigtesten må det tas en bekreftende test for PCR analyse. For barn under 16 år skal foreldre/foresatte samtykke til testen.
Maler skoler kan benytte seg av for å informere elever og foresatte:
- Informasjon til elever om jevnlig testing på skolen (docx)
- Informasjon til foresatte om jevnlig testing av elever (docx)
- Informasjon til deg som må i karantene (docx)
Testing av elever i videregående- og ungdomskoler
- Det er frivillig å delta i jevnlig massetesting, men elever bør oppmuntres positivt til å delta og få god informasjon og begrunnelse for hvorfor det er lurt. Tydelig informasjon om tiltaket bør formidles i god tid før oppstart.
- Deltakere i samme kohort eller klasse bør testes samtidig. Se forslag til prosedyre for gjennomføring fra Osloskolen (PDF).
- Elever testes med antigen hurtigtest, selvprøvetatt fra fremre nese. Dersom det benyttes hurtigtester hvor medfølgende pensel er beregnet for dyp nesehalsprøve, anbefales det å bytte ut denne med egnet nasal pensel (ikke bomull eller filt).
- Testen analyseres og avleses på skolen av opplært personell. Se rutine for dette på Noklus' nettsider.
- Lokale vurderinger må ligge til grunn for hva som er egnet prøvetakingssted.
- Ved positivt testresultat sendes kohorten/klassen hjem og den smittede kontaktes raskt per telefon for videre oppfølging. Det bør utarbeides egne rutiner for håndtering og oppfølging ved positive testresultat. Se eksempel fra Helse Vest (PDF).
- Avfall kan håndteres som restavfall, men man må unngå å komme i kontakt med testmaterialet. Den som håndterer avfallet, bør bruke hansker og munnbind. Avfallet samles i store søppelsekker som knytes godt.
Testing av studenter, ansatte i skole og barnehage og foresatte til barn i barnehage og barneskole
- Utføres i hovedsak som selvtest hjemme eller på lærerstedet.
- Testsett pakkes med følgende komponenter:
- Roche (SARS-CoV-2 antigen-nasal-test) dersom sars-cov-2-antigen-test (beregnet til dyp nesehalsprøve) benyttes, må pensel til fremre neseprøve erstatte tilhørende pensel.
- Informasjonsmateriell som gir instruksjon om hvordan man tar testen, hvordan testen gjennomføres og hva du gjør når du har fått svar på testen (se eksempel på informasjonsmateriell fra SiO og eksempel på film utarbeidet for selvtest (sio.no)).
- Se brukerveiledning for selvtesting på Noklus' nettsider.
- Det besluttes lokalt hvem som:
- organiserer og har ansvar for gjennomføring av testingen
- etablerer grunnleggende smittevern i forbindelse med utlevering
- har ansvar for oppfølging av studenter og ansatte som har spørsmål om testen, resultater m.m.
- Avfallshåndtering: avfall fra testen kastes i vanlig søppel og posen knytes godt.
Oppfølging av prøvesvar, registrering og tiltak ved positive svar
Journalplikt
Antigen hurtigtester brukt i massetesting uten at helsepersonell trenger å være involvert, er ikke journalpliktig og skal ikke meldes til MSIS. Positive testresultat skal imidlertid bekreftes med test som analyseres med PCR, som er underlagt de ordinære reglene for dokumentasjon og meldingsplikt.
Tiltak ved positive svar
Det er viktig å ha god oversikt over deltakere og deres nærkontakter, og hvem som må settes i karantene ved positive testresultater. Det er derfor en fordel om deltakere i samme kohort eller klasse testes samtidig.
Det er kun nærkontakter (kohortene på ungdomsskole/barneskole) som skal i karantene ved positive funn, og ikke hele klassetrinn eller skoler. Ved funn av positive testresultater vil et bedre tiltak være å øke testhyppighet (til 2 ganger i uken) frem til man har oversikt over situasjonen (minst en uke) fremfor å stenge ned hele skoler.
Ved jevnlig testing vil man ha større kontroll og det vil svært sjeldent være smittevernmessig gunstig å stenge ned eller nødvendig å sette elever og ansatte, som ikke er definerte nærkontakter, i karantene. Definerte nærkontakter utløser ikke ventekarantene for sine husstandsmedlemmer dersom de tester negativt samme dag som den smittede tester positivt.
Positivt svar på antigen hurtigtest hos elever/studenter og ansatte: Den som har testet positivt på hurtigtesten skal uten opphold prøvetas for bekreftende PCR. Nærkontaktene til den som har testet positivt settes i karantene, og den smittede og nærkontakter følges opp på vanlig måte. Dette iverksettes etter positiv antigen hurtigtesttest, før PCR-resultat foreligger. Dersom PCR er negativ, regnes antigentesten som falsk positiv, og tiltakene avsluttes.
Positivt svar på antigen hurtigtest hos foresatte til barn i barnehage og barneskole: Ved positivt svar på antigen hurtigtest, skal det tas prøve til bekreftende PCR både av den som har testet positivt og av barnet som går i barnehage og eller barneskole. Dersom kun den voksne har positivt testresultat skal barnet i karantene. Dersom også testresultatet for barnet er positivt, settes barnets kohorter på skolen eller i barnehagen i karantene. De som tester positivt settes i isolasjon.
Negativt svar på antigen hurtigtest: Selv om hurtigtesten er negativ er det viktig å fortsette å følge gjeldende smittevernråd. Negativt svar betyr ikke at man er sikkert smittefri. For å hindre at negativt testresultat fører til dårligere etterlevelse av smittevernrådene, er det viktig med god kommunikasjon rundt dette.
Rapportering
Ved jevnlig massetesting bør man ha god oversikt over antall deltakere som testes, samt volum og omfang av tester som er brukt. Dette for å ha kontroll over lokal smitteprevalens og positivitetsrate. Dette er viktig for igjen å kunne justere tiltakene slik som testhyppighet. Det bør derfor etableres systemer som sikrer at denne formen for rapporteringer ivaretas.
Hver uke skal det rapporteres aggregerte data fra teststedet for nasjonal oversikt og som grunnlag for kostnadskompensasjon til kommunene.
Det skal da rapporteres på følgende:
- Antall tester tatt og antall positive antigentester på hhv elever/studenter og ansatte/lærere.
- Antall klasser som er med.
- Hyppighet av testing (1 eller 2 ganger i uken)
- Om skolen er på rødt, gult eller grønt nivå.
Elektronisk rapporteringsskjema sendes ut ukentlig.
Jevnlig massetesting av utvalgte grupper, med påfølgende isolering og smittesporing ved positive prøvesvar, vil kunne føre til reduksjon av smitte i samfunnet og bidra til å holde oppdatert oversikt over smittesituasjonen i ulike grupper. Massetesting kan benyttes for å holde skoler, høyskoler, universiteter og arbeidsplasser åpne på en smittevernforsvarlig måte selv med smitte i samfunnet. Jevnlig testing vil i de fleste situasjoner være et mer effektivt tiltak for å redusere smitten enn å stenge ned. Formålet med jevnlig massetesting er med andre ord å kunne gjenåpne og eller fortsette å holde barnehager, skoler, universitet og høyskoler åpne selv om smittenivået er høyt (nivå 4 og 5).
Formålet med massetestingen er først og fremst smittevern, der testresultater skal brukes til å avgjøre og iverksette tiltak for å begrense smitte mellom personer og videre spredning i samfunnet. Testingen er et supplement til de generelle smitteverntiltakene som er beskrevet andre steder. Ved jevnlig massetesting av utvalgte grupper kan man forvente en reduksjon i lokal smittetrend, senke smitten i samfunnet og ha kontroll på epidemien i en gjenåpningsfase.
For at jevnlig massetesting skal ha effekt over tid, er det en viktig forutsetning at man ikke stenger ned hele skoler basert på funn av positive prøveresultater, men holder skolen åpen og opprettholder gode smitteverntiltak i skolens regi. Ved jevnlig testing vil man ha større kontroll og det vil svært sjeldent være smittevernmessig gunstig å stenge ned eller nødvendig å sette elever og ansatte, som ikke er definerte nærkontakter, i karantene.
Jevnlig massetesting er antatt å ha størst effekt i høyprevalente områder eller områder med høy risiko for smitte, og testing som fører til at tilbud til barn, unge og sårbare grupper opprettholdes eller åpnes bør prioriteres høyest.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Før og ved innreise til Norge gjelder reglene under.
Er du fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19, og har norsk/svensk/dansk koronasertifikat eller EU Digital COVID Certificate finner du informasjon om hvilke regler som gjelder på denne siden.
Du må fylle ut skjema for innreiseregistrering
Du skal fylle ut skjema for innreiseregistrering før innreise til Norge. Etter fullført registrering får du en kvittering som skal vises til politiet ved grensekontrollen.
Innreisende skal registrere seg før ankomst til Norge. Reisen kan kun registreres når det er mindre enn 72 timer til innreisetidspunkt.
Flere grupper har unntak fra kravet om å fylle ut innreiseregistreringsskjema, se covid-19-forskriften § 5b (lovdata.no).
Du skal ha attest på negativ test
Hvis problemer med kartet: Se kart på FHI sin nettside.
Attesten din må oppfylle følgende krav:
- Godkjent testmetode: PCR eller antigen hurtigtest.
- Testen skal være tatt i løpet av de siste 24 timene før ankomst til Norge. For personer som ankommer med fly, kan testen være tatt i løpet av de siste 24 timene før oppsatt avgangstid på første del av flyreise. Flyreisen kan være direkteflygning til Norge eller sammenhengende flyreise til Norge med mellomlandinger på andre flyplasser.
- Attesten må være på norsk, svensk, dansk, engelsk, fransk eller tysk.
Unntak fra kravet
Krav om å vise attest på negativ covid-19-test gjelder ikke personer som
- er norske statsborgere og utlendinger som er bosatt i Norge med oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter utlendingsloven hvis det har vært umulig eller uforholdsmessig krevende å fremskaffe slik attest.
- er under 12 år
Se flere unntak i covid-19 forskriften § 4a (lovdata.no).
Du skal testes for covid-19 på grensen
Du skal ta covid-19-test på grensen til Norge. Det er gratis å teste seg.
Testen skal være antigen hurtigtest. PCR-test kan kun unntaksvis benyttes. Hvis du er testet med antigen hurtigtest, skal du vente på teststasjonen til prøveresultatet foreligger. Ved positiv antigen hurtigtest skal de som har oppholdt seg utenfor EØS- og Schengenområdet i løpet av de siste 10 døgnene ta PCR-test på grensen. Andre personer med positiv antigen hurtigtest skal ta PCR-test innen et døgn etter ankomst.
Kravet om at testen skal tas på grensen gjelder alle grenseoverganger. Se kart over åpne grenseoverganger med teststasjoner.
Barn under 12 år skal ikke testes der det er uforholdsmessig krevende å få tatt testen av barnet.
Flere grupper har unntak fra kravet om test på grensen, se covid-19-forskriften § 4d (lovdata.no).
Arbeidsreiser
Ta Karantenesjekken hvis du lurer på hvilke regler som gjelder ved innreise til Norge.
Veileder til lov og forskrift inneholder fortolkning og veiledning til lov- og forskriftsbestemmelser
Du skal i karantene i 10 døgn
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f.eks. spytt, snørr og tårer).
Du regnes som en nærkontakt til en person som er bekreftet smittet hvis nærkontakten fant sted
- i løpet av 48 timer før personen fikk de første symptomene
eller - innen 48 timer før den positive testen ble tatt, dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer.
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
Du vil bli kontaktet av smittesporingsteamet i kommunen dersom du blir definert som nærkontakt. Karantenen starter fra tidspunktet nærkontakten fant sted.
Du bør teste deg
Nærkontakter bør teste seg med en gang de blir definert som nærkontakt og igjen syv døgn etter siste kontakt.
Se nettsiden til kommunen du bor eller oppholder deg i for informasjon om hvor du kan teste deg. Du får prøvesvar på helsenorge.no etter én–to dager.
Ved negativ PCR-test tatt tidligst syv døgn etter nærkontakt, vil karantenetiden kunne forkortes. Også barn må teste seg for at karantenetiden skal forkortes.
Du skal i isolasjon dersom du utvikler symptomer
Du skal i isolasjon hvis du utvikler symptomer og samtidig er nærkontakt med en som er bekreftet smittet. Det er da stor sannsynlighet for at du selv er smittet med covid-19. Kontakt helsetjenesten for testing. Hvis testen er positiv skal du fortsatt være i isolasjon, og vil bli kontaktet. Er testen negativ kan du avslutte isolasjonen, men du må fortsatt oppholde deg i karantene.
Husstandsmedlem til en som er i smittekarantene
Ordningen med ventekarantene for personer som deler bolig med en i smittekarantene ble avviklet 1. juli. Les mer på regjeringen.no.
Unntak for beskyttede (vaksinert eller gjennomgått covid-19)
Vaksinert eller gjennomgått covid-19 (friskmeldt)
Du må ikke i smittekarantene hvis du ved nærkontakten:
- var .
Fullvaksinert mot covid-19 er de som:
- har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot covid-19 (antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst dagen etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- hadde fått én vaksinedose, og
- det hadde gått mellom 3 og 15 uker siden du fikk dosen, og
- du tester deg mellom dag 3 og 7 etter nærkontakten med en smittet. (Du må ikke i karantene frem til du tester deg. Hvis du tester positivt må du i isolasjon).
- hadde gjennomgått covid-19. Dette gjelder fra du har avsluttet isoleringen og i seks måneder etter prøvedato.
Du må ha dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste på at du er vaksinert eller har gjennomgått covid-19. Du kan dokumentere at du er beskyttet ved å logge deg inn på helsenorge.no.
Beskyttet helsepersonell uten dokumentasjon fra norsk helse- og omsorgstjeneste
Beskyttede personer er de som:
- er fullvaksinert.
- har fått én vaksinedose, med varighet fra 3 til 15 uker etter de fikk dosen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, med varighet fra avisolering til 6 måneder etter prøvedato.
Fullvaksinert mot covid-19 er de som:
- har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot covid-19 (antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst dagen etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- det er nødvendig for å opprettholde forsvarlig behandlingskapasitet i virksomheten
- du testes for covid-19 med PCR-test 3. og 7. døgn etter siste eksponering. Kravet om test gjelder ikke hvis du ved godkjent laboratoriemetode kan dokumentere at du i løpet av de siste seks månedene har gjennomgått covid-19.
Du må være i smittekarantene på fritiden.
Beskyttede personer er de som:
- er fullvaksinert.
- har fått én vaksinedose, med varighet fra 3 til 15 uker etter de fikk dosen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, med varighet fra avisolering til 6 måneder etter prøvedato.
Fullvaksinert mot covid-19 er de som:
- har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot covid-19 (antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst dagen etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
Personell i kritisk samfunnsfunksjon
Hvis du er personell i kritisk samfunnsfunksjon, kan du være unntatt smittekarantene.
Alvorlig sykdom eller bisettelse
Krav til deg som er i smittekarantene
Regler for deg som er i smittekarantene:
- Du skal oppholde deg i eget hjem, eller på annet egnet oppholdssted der det er mulig å unngå nærkontakt med andre, med enerom, eget bad, og eget kjøkken eller matservering.
- Du kan bare oppholde deg utenfor hjemmet eller oppholdsstedet hvis du kan unngå med andre enn de du bor sammen med.
Nærkontakt er:
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
eller - direkte fysisk kontakt med andre personer
eller - direkte kontakt med andre personens sekreter (f.eks. spytt, snørr og tårer).
Du regnes som en nærkontakt til en person som er bekreftet smittet hvis nærkontakten fant sted
- i løpet av 48 timer før personen fikk de første symptomene
eller - innen 48 timer før den positive testen ble tatt, dersom personen med bekreftet smitte ikke har symptomer.
Kontakt mellom pasienter, pårørende eller andre og helsepersonell som bruker forsvarlig smittevernutstyr regnes ikke som nærkontakt.
- kontakt med andre personer med mindre enn 2 meters avstand i mer enn 15 minutter
- Du skal ikke være på en arbeidsplass der også andre oppholder seg, skole eller i barnehage.
- Du skal ikke bruke offentlig transport.
- Du kan unntaksvis bruke offentlig transport for å komme deg til egnet karantenested i Norge etter tillatelse fra kommunelegen. De over 12 år skal bruke munnbind.
- Hvis du er bosatt i utlandet kan du unntaksvis bruke chartret fly for å komme deg til landet du er bosatt i etter tillatelse fra kommunelegen. De over 12 år skal bruke munnbind.
- Du skal teste deg hvis du utvikler akutt luftveisinfeksjon med feber, hoste eller tung pust. Selv om testen er negativ, skal du fortsatt være i karantene resten av karantenetiden.
- Hvis du utvikler symptomer på covid-19 skal du isolere deg frem til du får negativt prøvesvar.
Du bør heller ikke:
- foreta reiser innenlands.
- oppholde deg på steder hvor det kan bli vanskelig å holde nødvendig avstand til andre personer.
- oppsøke offentlige steder som butikker, apotek og kaféer med mindre du må gjøre helt nødvendige ærender.
- ha besøk.
Generelle smittevernråd
Husk å følge de generelle smittevernrådene:
- Vask hender.
- Hold avstand.
- Bli hjemme hvis du er syk.
- Begrens antall mennesker du møter privat.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Hvis du har nyoppstått luftveisinfeksjon eller andre symptomer på covid-19, bør du teste deg. Selv ved svak mistanke om at du kan være smittet med covid-19, bør du teste deg.
Se nettsiden til kommunen du bor eller oppholder deg i for informasjon om hvor du kan teste deg. Du får prøvesvar på helsenorge.no etter én–to dager.
Mens du venter på prøvesvar
Hovedregelen er at du som venter på prøvesvar skal holde deg hjemme til du har fått svar.
Ikke gå på jobb eller skole. Ikke ta offentlig transport eller oppsøk offentlige steder. Hold god avstand til andre, også hustandsmedlemmer.
Ved negativ test kan du gå tilbake på jobb/skole når du er i god allmenntilstand (det vil si at du føler deg frisk og er feberfri), selv om du fortsatt har enkelte symptomer etter luftveisinfeksjon.
Informasjon til kommuner, helseforetak og regionale helseforetak om bestilling og distribusjon av antigen hurtigtester.
Helsedirektoratet fordeler antigen hurtigtester til landets kommuner og helseforetak i samarbeid med nasjonalt felleslager (NFL).
Hurtigtester bestilles kostnadsfritt.
Kommuner (inkl. grenseteststasjoner)
Bestille antigen hurtigtester
Antigen hurtigtester til prøvetakning bestilles gjennom Altinn rapporteringsløsning (difi.no). Kun utvalgte personer i kommunen har fått tilgang til å legge inn bestilling i Altinn. Grenseteststasjoner skal ikke bestille separat, men formidle behov til kommunen, som deretter bestiller samlet.
- Under «Innsendingstype», velg «Behov for antigen hurtigtester».
- Legg inn ønsket antall nasaltester (fremre nese) og/eller nasopharynx (dyp nese).
- Hurtigtester fra Abbott leveres i esker med 800 tester. Hurtigtester fra Roche leveres i esker med 5 400 tester.
- Dersom kommunen primært bruker nasopharynx-tester fra Roche, men ønsker mulighet for å teste i fremre nese — kan det bestilles nasalpensler separat som brukes sammen med nasopharynx-kitet. Nasalpensler fra Roche kan bestilles i poser med 625 pensler eller i esker med 5 000 pensler.
- Legg inn eventuell preferanse av leverandør (Abbott/Roche) i kommentarfeltet. Vi kan ikke garantere at testene vil være fra ønsket leverandør.
Skal hurtigtestene brukes etter beslutning om jevnlig massetesting i kommunen?
Dersom det er besluttet at kommunen skal i gang med massetesting i henhold til Veiledning om massetesting:
- Velg «Ja» ved spørsmål om hurtigtestene skal brukes etter beslutning om jevnlig massetesting.
Dersom testene skal brukes til andre formål enn dette:
- Velg «Nei» ved spørsmål om hurtigtestene skal brukes etter beslutning om jevnlig massetesting.
Leveringsadresse og kontaktperson
- Legg inn ønsket leveringsadresse for testene.
- Kontaktperson = en logistikkansvarlig per kommune som har ansvar for koordinering innenfor kommunens virksomheter og som har oversikt over lagerstatus og bestiller hurtigtester.
- En stedfortreder bør oppgis ettersom leveranser kan skje på kort varsel og til varierende tidspunkt.
Akutt behov for hurtigtester må håndteres via beredskapslinjer i kommunen og statsforvalter.
Registrere lagerstatus av antigen hurtigtester
Kommunen registrerer ukentlig lagerstatus gjennom Altinn rapporteringsløsning (difi.no). Kun utvalgte personer i kommunen har fått tilgang til å registrere dette. Grenseteststasjoner skal ikke registrere separat, men formidle lagerstatus til kommunen, som deretter registrerer samlet. Registreringen inngår i ukentlig rapportering til Helsedirektoratet (TISK, smittevernutstyr og antigen hurtigtester).
Registreringen må gjøres i tidsrommet fra mandag kl. 00.00. til tirsdag kl. 12.00.
Vennligst rapporter lagerbeholdning:
- Antall tester kommunen har, både på hovedlager og der testene blir gjennomført, ved utgangen av forrige uke.
Organisere leveranser
- Kommunen mottar leveranse fra Norsk Felleslager (NFL)
- Kommunen organiserer leveranser til aktuelle virksomheter, inkludert grenseteststasjoner.
Rapportere prøvesvar
- Virksomheter (teststasjoner, grenseteststasjoner, osv.) rapporterer prøvesvar i MSIS labdatabase.
Helseforetak (HF)
- Rapporterer behov for hurtigtester til det regionale helseforetaket (RHF).
- Mottar leveranse fra RHF.
- Rapporterer prøvesvar i MSIS labdatabase.
Regionale helseforetak (RHF)
- Bestiller hurtigtester aggregert og på vegne av helseforetakene.
- Bestilling sendes til Helsedirektoratet (hurtigtest@helsedir.no) med informasjon om antall tester, leveringsadresse og kontaktperson.
- Mottar hurtigtester fra NFL.
- Distribuerer hurtigtester til helseforetak i egen region.
Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Hurtigtester bør brukes når det er utbrudd eller mistanke om utbrudd, slik at kommunen raskt kan oppdage smitte, isolere dem som er smittet og komme i gang med smittesporing. Dette gjelder særlig når svartid på laboratorieprøver (PCR) er lang. Les mer om hurtigtester for påvisning av koronavirus på fhi.no.
Informasjonsmateriell
- Forslag til nyhetssak om hurtigtester til kommunens nettside (PDF)
- Forslag til generell informasjon om hurtigtester til bruk på kommunenes nettsider (PDF)
- Informasjon til helsepersonell som skal teste, analysere og formidle resultatet til innbygger (PDF)
- Video som viser hvordan du tar prøven (globalpointofcare.abbott)
- Analyseprosedyre (noklus.no)
- Brukerveiledning for innrapportering av covid-19 hurtigtester til MSIS (nhn.no)
- Skriftlig informasjon til dem som blir testet med hurtigtest - til utskrift (PDF)
- Plakat med QR-kode som lenker til informasjon på helsenorge.no (PDF)
- Informasjon på ulike språk til alle som blir testet for korona – også de som tar laboratorietest (fhi.no)
- Informasjon om testing på helsenorge.no
- Informasjon til reisende om testing med hurtigtester på testsenter ved ankomst (PDF)
Takster
- Takst 701h kan brukes for refusjon ved prøvetaking av covid-19 ved bruk av hurtigtest/antigentest.
- Taksten kan kombineres med takst 701a der det også blir gjort ordinær PCR-test i samme kontakt.
Personer som ikke har tilgang til helsenorge.no, fordi de ikke har person- eller d-nummer, kan få tilsendt prøvesvar via hurtigtestløsningen og SMS.
Foreløpig gjelder løsningen kun for hurtigtester.
Løsningen fungerer slik:
- Personer uten d-nummer eller personnummer får et felles hjelpenummer gjennom innreiseregisteret.
- Kommunen gjør oppslag på og registrerer personen i hurtigtestløsningen.
- Når prøvesvaret foreligger, registrerer kommunen det på personen. Prøvesvaret blir da sendt inn til MSIS.
- Når prøvesvaret er klart i MSIS, sender systemet automatisk en SMS til personen.
Se nærmere beskrivelse og veiledning: Brukerveiledning: Sende prøvesvar via hurtigtestløsningen (PDF).
Kommunen må først bestille hurtigtestløsningen via Norsk helsenett.
Konkrete tiltak som skal gjennomføres:
- Kommunene skal sørge for tilbud om koronatesting til innbyggerne ved bruk av fastlege, legevakt, poliklinikk, teststasjon eller annen egnet fasilitet. Tilbudet skal være tilgjengelig hver dag og kan organiseres kommunalt eller interkommunalt.
- Personer skal kunne få utført covid-19-test uten henvisning fra lege, for eksempel ved etablerte teststasjoner.
- Kommunene skal sørge for at gjeldende testkriterier fra Folkehelseinstituttet følges.
- Kommunene skal ha et bemanningssystem tilpasset det til enhver tid gjeldende testbehovet. Som et minimum må det raskt kunne skaleres opp til en kapasitet tilsvarende testing av 5 % av de som bor/oppholder seg i kommunen i løpet av en uke.
- Kommunen skal tilby personer som oppholder seg på karantenehotell test syv døgn etter ankomst..
For mer informasjon om personell og bemanning, se brev av 19. august: «Bruk av personellressurser ved TISK» (PDF).
Se også brev av 3. juli 2020 «Operasjonalisering av testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK) ved covid-19 i kommunene» (PDF).
Kommunene kan ta i bruk hurtigtester når det tar lang tid å få svar på laboratorieprøver og for å oppdage utbrudd av koronasmitte raskt.
Helsepersonell bør følge med på Folkehelseinstituttets nettsider jevnlig for å holde seg oppdatert om kriterier for hvem som skal testes (fhi.no).
Folkehelseinstituttet har også informasjon til helsepersonell om praktisk gjennomføring av prøvetaking (fhi.no).
Negativ koronatest sidestilles med vaksinasjon og immunitet etter gjennomgått covid-19-sykdom.
Testing til koronasertifikat skal være gratis for befolkningen.
Testing til koronasertifikat kan brukes ved:
- Arrangementer
- Innenlandsreiser og utenlandsreiser
- Ved utenlandsreiser må den som reiser sette seg inn i reglene som gjelder for koronasertifikat i landet de skal besøke.
- Koronasertifikatet som vises på helsenorge.no har to faner, en for Norge og en for EU/EØS.
- For det norske koronasertifikatet: Den som skal reise til utlandet, og som ikke er vaksinert eller som ikke kan dokumentere gjennomgått covid-19 sykdom, kan teste seg til grønt (= gyldig) koronasertifikat. En negativ test gir grønt koronasertifikat i Norge i 24 timer.
- For sertifikat til bruk i EU/EØS: Under EU/EØS-fanen vil imidlertid testresultatet vises i sju dager etter at testen er tatt. EU/EØS-sertifikatet bruker ikke fargekoder. Dette betyr at selv om det norske sertifikatet er rødt, kan det være gyldig i EU/EØS-land. Derfor må den som reiser sette seg inn i reglene i det landet hun eller han reiser til.
Antigen hurtigtester
Testing for koronasertifikat vil basere seg på antigen hurtigtester og må gjennomføres på en god smittevernfaglig måte. Praktisk gjennomføring av prøvetaking, analyse og svarrapportering krever god planlegging, gode rutiner og kvalifisert personell. Private tilbydere får refusjon fra staten. I slike tilfeller skal testen skal være gratis for den som testes og det kan ikke avkreves noen form for betaling fra pasient eller annen offentlig refusjon.
Det skal benyttes antigen hurtigtester som er gjensidig anerkjent i EUs helsesikkerhetskomite. Nasjonalt anskaffede tester vil bli stilt til disposisjon til slikt bruk, men tester kan også anskaffes på andre måter og dekkes av testtilbyder selv.
Testing til koronasertifikat er definert som helsehjelp og svaret er meldepliktig til MSIS.
All testing skal skje i regi av ansvarlig lege på en medisinskfaglig god måte, men bruk av medhjelpere er tillatt jf. helsepersonellovens § 5.
Det må etableres rutiner for å følge opp positive prøvesvar.
Vurderinger som bør gjøres i forkant
Det skal være en medisinsk ansvarlig lege som har ansvaret for testtilbudet og kvaliteten på tjenesten. Om denne ikke er fysisk tilstede i testlokalet, skal vedkommende være kontaktbar per telefon enhver tid testingen foregår.
Testtilbyderen har ansvar for å stille med de nødvendige ressursene for å gjennomføre testing i planlagt skala, og samtidig ivareta krav til kvalitet og gjeldende smittevernregler. Dette inkluderer kapasitet til å lære opp personell i prøvetaking og analyse, håndtering av data, informasjonsarbeid til de testede i ulike situasjoner og tilgjengelig utstyr inkl. smittevernsutstyr til enhver tid. Lokalet testingen foregår i må være egnet til formålet. Tilbudet kan organiseres på ulike måter (drop-in, timebestilling eller en kombinasjon), men skal være offentlig tilgjengelig for publikum. Avstandskrav før og under testingen må kunne overholdes.
Den som utfører testing, eller observerer selvprøvetaking, skal ha fått tilstrekkelig opplæring i testteknikk og bruk av smittevernsutstyr. Personell som skal teste skal bruke følgende beskyttelsesutstyr: Kirurgisk munnbind (klasse II eller IIR), øyebeskyttelse (beskyttelsesbriller eller visir), frakk med lange ermer og rene engangshansker. Se sidene 6–14 i FHIs veileder Bruk av personlig beskyttelsesutstyr i primærhelsetjenesten – Ved kontakt med personer med bekreftet eller mistenkt smittet med covid-19 (PDF).
Avfall (testutstyr og smittevernsutstyr) kan for dette formålet håndteres som restavfall (i store plastsekker som skal knytes godt igjen), med mindre en positiv test er avdekket. Ved positivt prøvesvar skal alt smittevernsutstyr skiftes før nye prøver tas, og det skal utføres smittevask av felles berøringspunkter.
Den som skal avlese prøvesvar må få opplæring i dette, og hvordan man skal forholde seg ved negativt og positivt prøveresultat. Det bør etableres gode rutiner for å sikre riktig registrering av personsensitive data, melding og oppfølging av prøvesvar.
Offentlig refusjon
Private tilbydere som tilfredsstiller krav i forskrift om økonomisk vederlag for smitteverntiltak etter smittevernloven i forbindelse med utbrudd av covid-19 (lovdata.no) (ny § 3 kommer) og øvrige føringer gitt i dette dokumentet kan kreve offentlig refusjon for testing til koronasertifikat. Beløpet utgjør det totale økonomiske vederlaget som kan kreves, og det kan ikke avkreves noen form for betaling av den som testes. Dersom den private aktøren har en annen finansieringskilde vil det ikke kunne kreves vederlag etter denne forskriften.
Informasjon om alternativ som finnes for innsending av krav, hva regning må inneholde og når krav kan forventes utbetalt finnes på helfo.no. Per i dag gjelder ordningen kun for personer med norsk fødselsnummer eller d-nummer.
Personell og opplæring
Alt personell, både helsepersonell og eventuelle medhjelpere, opererer under den medisinsk ansvarliges ansvar. Det er denne som har ansvar for smittevernet og kvalitet på tjenesten som tilbys ved teststasjonen, at personell har fått tilstrekkelig opplæring og tilfredsstillende forhold for utførelse. Dette inkluderer blant annet prøvetakingsteknikk, analyse, svarrapportering og hvordan man skal forholde seg ved negativt og positivt prøveresultat.
Om tilbudet, prøvetaking og testsvar
Tilbudet skal være offentlig tilgjengelig for publikum, og testtilbyderen har ansvar for å sikre et likhetsprinsipp for alle brukere.
Prøvetaking skal fortrinnsvis skje fra fremre nese, enten av kvalifisert testpersonell eller av testpersonen selv under oppsyn og veiledning fra kvalifisert testpersonell. Sekundært kan det tas dyp neseprøve av kvalifisert testpersonale. Se Prøvetaking – praktisk gjennomføring (fhi.no).
Analyse skal gjøres av kvalifisert testpersonell med antigen hurtigtester.
Håndteringen av prøven og avlesningen av resultat vil variere noe fra produsent til produsent; det er avgjørende at testtilbyderen har lært opp sitt personell til bruk av det utstyret som er anskaffet basert på medfølgende manualer. For de nasjonalt anskaffede testene foreligger det prosedyrer utarbeidet av Noklus.
Tilbudet er ikke et helhetlig helsetilbud, men avgrenset til testing for koronasertifikat. Den som testes skal ikke vente på svar, men vil få tilgang til testsvaret via helsenorge.no innen 1 time. Etter pasientrettighetsloven har den som testes likevel rett til innsyn i egen journal og helseopplysninger inkl. prøveresultat.
Innmelding til MSIS og journalplikt
Covid-19 er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Testing for SARS-CoV-2 av helsepersonell er definert som helsehjelp der den medisinsk ansvarlige legen har ansvar etter smittevernloven (lovdata.no).
Alle testsvar (både positive og negative) skal meldes elektronisk til MSIS-laboratoriedatabasen. Ved testing til koronasertifikat skal dette gjøres innen 45 minutter etter prøvetaking slik at personen som testes kan få tilgang til sitt koronasertifikat innen 1 time etter prøvetaking.
Testtilbyder har ansvar for at infrastruktur for dette foreligger, se FHIs informasjon om Elektronisk laboratoriemelding til MSIS og laboratoriedatabasen.
Enkelte EPJ-er har mulighet for direkte innmelding, ellers finnes det en løsning her: Covid-19 antigen hurtigtest for private og statlige virksomheter (nhn.no).
Etter at et negativt resultat er registrert i MSIS, er testresultat gyldig i 24 timer (det gis grønt koronasertifikat i 24 timer).
Eksempel på oppfylt journalplikt er dokumentasjon på utført test med testsvar i form av kopi av melding til MSIS til egen EPJ, eller dokumentasjon i EPJ på innsendt testsvar til MSIS.
Oppfølging ved positiv prøvesvar
Ved positivt prøvesvar har testtilbyder ansvar for å gi tydelig informasjon til den testede omkring det positive resultatet og varsle videre jf smittevernloven. Det bør tas en PCR test for verifikasjon av resultatet jf anbefalinger fra FHI.
Hos kommunens smittesporingsteam vil den som har testet positivt få råd omkring gjeldene regler for isolasjon, samt en vurdering av nærkontakter. Testinstansen må ha god oversikt over kontaktinformasjon til smittesporingsteam og andre relevante helseinstitusjoner nærliggende område.
Anskaffelse av antigen hurtigtester
Testing med antigen hurtigtester til koronasertifikat skal kun skje med tester gjensidig anerkjent i EUs helsesikkerhetskomite (HSC). Uavhengig av hvordan testene er anskaffet, har testtilbyder ansvar for å sikre at testen som benyttes tilfredsstiller krav til kvalitet, er CE-IVD merket og inngår på EUs Health Security Committee (HSC) sin liste over anbefalte og gjensidig aksepterte hurtigtester for bruk i koronasertifikat (europa.eu).
De nasjonalt anskaffede testene er p.t. de best validerte og mest brukte testene på denne listen.
Anskaffelse av tester kan gjøres på ulike måter:
- Kontakte egen kommune med forespørsel. Kommunene har fått informasjon der de oppfordres til å stille tester vederlagsfritt til disposisjon for private tilbydere. Tilbyder må selv finne ut hvor de i tilfelle bør henvende seg.
- Bestille vederlagsfritt fra Helsedirektoratet. Tester vil da bli stilt til disposisjon for henting ved nasjonalt lager. Se bestillingsside.
Helsedirektoratet kan ikke håndtere bestillinger under 750 tester (minste kartongforpakning) – dette må i tilfelle gjøres gjennom kommunen (pkt. 1). Ved større bestillinger (>10.000 tester) ber vi om at dette alltid skjer direkte til Helsedirektoratet. - Innkjøp av tester på det åpne markedet. Dette kan eksempelvis være ønskelig i situasjoner hvor det er ventetid eller prioriteringer på leveranser fra offentlige lager. Testtilbyder må da selv bekoste utstyret i sin helhet.
Offentlig anskaffede tester er en begrenset ressurs. Tildeling kan måtte prioriteres der FHIs testkriterier vil legges til grunn.
Eksempelvis vil testing for diagnostikk og smittesporing prioriteres høyere enn testing for koronasertifikat. Tildeling til private tilbydere vil kunne bli prioritert etter en gjennomføringsplan tilbyderen vil kunne bli bedt om å sende Helsedirektoratet. Prioritet vil da gis avhengig av smittepress, åpningstider, omfang på tilbudet og populasjon tilbudet retter seg mot. Helsedirektoratet vil også kunne se på tildelte tester opp mot faktiske innmeldte tester til MSIS for hver enkelt tilbyder. Mer informasjon om dette finnes på bestillingssiden.
Helsedirektoratet vil både kunne avkorte bestillinger og avrunde bestillinger til nærmeste hensiktsmessige forpakningsstørrelse.
Ved tildeling av nasjonalt anskaffede tester samtykker tilbyderen til at testene kun skal benyttes til det definerte formålet og i samsvar med retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det er ikke adgang til å selge testene som mottas til testing for koronasertifikat. Se forskrift om økonomisk vederlag for smitteverntiltak etter smittevernloven i forbindelse med utbrudd av covid-19 (lovdata.no) (ny § 4 kommer).
Videre forplikter testtilbyder seg til å oppbevare og behandle testene etter produsentens anvisninger (blant annet temperaturkrav 2–30 grader celcius) og ved et forbruk lavere enn angitt i gjennomføringsplanen på oppfordring fra Helsedirektoratet overlate testene til annen tilbyder.
Tilbyderens HER-id skal oppgis ved bestilling og skal være den samme som tilbyderen bruker ved innmelding i MSIS labdatabase. Slik kan Helsedirektoratet følge oversikt over tildelte tester mot innrapporterte tester.
Se Adresseregisteret (nhn.no) for å finne din HER-id, ev bestill brukerkonto hos Norsk helsenett eller kontakt din EPJ-leverandør.
Testing til koronasertifikat skal være gratis for befolkningen. Koronasertifikat kan benyttes ved arrangementer og ved innenlands og utenlandsreiser.
Negativ koronatest sidestilles med vaksinasjon og immunitet etter gjennomgått covid-19-sykdom.
Gratis koronatest for personer som ønsker koronasertifikat kan tilbys av:
- Kommunen selv
- Testing til koronasertifikat er gitt laveste prioritet for kommunens testing. Kommunene skal først og fremst sørge for testing av personer med symptomer og ved smittesporing. Testkriterier (fhi.no).
- Hvis kommunen har kapasitet, kan testing til koronasertifikat også gjøres på de kommunale/offentlige teststasjonene, men da ikke med refusjonsordningen som etableres for de private. Kommunenes kostnader blir håndtert på samme måte som all testing i kommunal regi: I tillegg til takstrefusjon vil staten dekke kommunenes merkostnader i forbindelse med pandemien
- Private testtilbydere
I tillegg til ordningen med testing til koronasertifikat finnes det offentlige og private aktører som tilbyr testing som viser en person sin teststatus (såkalte "Fit to fly-attester" eller helseattester). Dette er ikke en del av ordningen 'testing til koronasertifikat', og gir ikke rett til refusjon fra staten. Slike tester må dekkes av den enkelte.
Helsedirektoratet oppfordrer kommunene, i den utstrekning de har mulighet, til å stille hurtigtester til disposisjon for private tilbydere. Dette gjelder spesielt for mindre aktører og der det er store transportavstander fra nasjonalt lager (Ullensaker i Viken) til testtilbyder, og kan sikre et testtilbud i hele landet. Kommunen kan vurdere/prioritere utdeling etter samme føringer som Helsedirektoratet og kreve at aktører eventuelt henter selv på anvist sted. Helsedirektoratet har ikke mulighet til å utlevere mindre forpakninger enn ca. 750 tester og må i slike tilfelle alltid henvise til kommunen.
Kommuner kan bestille og få tester fritt levert, mens private tilbydere selv må besørge transport fra nasjonalt lager.
Kommunen bes sette seg inn i hvilke krav som er satt til private tilbydere for testing til koronasertifikat og gjerne informere på sine nettsider om hvilke private testtilbud som finnes i området.
Helsedirektoratet har utarbeidet informasjon som kommunene ved henvendelser eventuelt kan vise videre til:
Kommuner som trenger det kan få hjelp til testing og smittesporing fra nasjonalt innsatspersonell.
Personellet har fått teoretisk opplæring i testing, smittesporing, smittesporingsverktøy og bruk av smittevernutstyr. Innsatspersonellet er tilgjengelig for kommuner med akutt mangel på personell etter etablerte rutiner for anmodning om bistand.
Helsedirektoratet har sendt et brev til alle landets kommuner om at ordningen er opprettet, og at personellet kan reise til kommuner som er i akutt mangel av personell til testing og smittesporing. Fylkesmennene kan bruke ordningen til å skaffe bistand til sine kommuner.
For å få tilgang til innsatspersonell, må kommunen sende utfylt anmodningsskjema som beskrevet i brevet. Kommunen blir selv arbeidsgiver og må bære lønns-, oppholds- og reisekostnader.
Formålet er å vurdere tilstandens alvorlighetsgrad, herunder om barnet skal komme til fysisk legeundersøkelse eller om det er forsvarlig at barnet møter direkte til test ved teststasjon.
Vurderingen kan skje uten oppmøte ved bruk av telefon eller video, der dette er egnet og vurderes som trygt. Ved språkvansker må tolk benyttes. Ved usikkerhet i vurderingen, skal lege konfereres.
Uavhengig av hvordan kommunene har organisert tjenestene er det en forutsetning at barn, unge og voksne vurderes ut fra behov for legeundersøkelse, enten det dreier seg om covid-19-symptomer eller ikke. Legevakter og enkelte legekontor sikrer en god vurdering gjennom nettsidene www.legevaktindeks.no og www.lvh.no.
Det er lavere forekomst av covid-19 hos barn og unge sammenlignet med voksne, og symptombildet er ofte mildt med økende symptomer utover i tenårene. Folkehelseinstituttet gir derfor ulike råd for undersøkelse og testing av covid-19 hos barn, der aldersskillet er satt mellom barneskolealder (12-13 år) og ungdomsskole. I denne anbefalingen vil derfor barn omhandle aldersgruppen fra fødsel til og med barneskolealder, og unge omhandler aldersgruppen fra ungdomsskole og ut tenårene.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Symptombildet hos barn ved covid-19 ligner symptomene for andre virale infeksjoner. Slike symptomer er en vanlig årsak til at barn kommer i kontakt med helsetjenesten, og medfører behov for differensialdiagnostiske vurderinger. Barn med feber, hoste, sår hals, tungpusthet, andre luftveissymptomer eller andre covid-19-symptomer som kvalme, magesmerter og diaré blir vurdert ved feberklinikker/luftveisklinikker/smittemottak/legevakt. I noen kommuner møter syke barn direkte ved teststasjon, hvor vurdering av tilstandens alvorlighetsgrad ikke er en del av tilbudet.
Det er publisert utenlandske studier som viser at noen barn med alvorlig sykdom kommer sent til sykehus under covid-19 pandemien. Dette er observert for alle aldersgrupper1. Eksempler på tilstander hvor det ble observert forsinkelse i avdekking og håndtering av alvorlig sykdom hos barn er flere. De vanligste tilstandene er diabetes ketoacidose ved nyoppdaget diabetes, sepsis (blodforgiftning ved alvorlig infeksjon), omsorgssvikt, kreftsykdom og blindtarmsbetennelse. I Norge er det også beskrevet forsinkelse i utredning og behandling av alvorlig sykdom hos barn og unge2.
Høst og vinter er høysesong for barns kontakt med fastlege og legevakt. Koronautbruddet har medført at syke barn kan komme sent i kontakt med helsetjenesten. Fokus på diagnostikk av covid-19 kan medføre at aktuelle differensialdiagnoser ikke vurderes i tide eller i tilstrekkelig grad, og kontakt med teststasjon kan forsinke andre nødvendige undersøkelser.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Fotnoter
1 Kamrath C, Mönkemöller K, Biester T, Rohrer TR, Warncke K, Hammersen J, et al. Ketoacidosis in Children and Adolescents With Newly Diagnosed Type 1 Diabetes During the COVID-19 Pandemic in Germany. JAMA 2020;324(8):801-4.
2 https://www.ahus.no/nyheter/viktig-at-barn-med-alvorlig-diabetes-kommer-til-behandling-i-tide
Teststasjoner og luftveisklinikk/smittemottak må sørge for nødvendig involvering og oppfølging av fastlege. Fastlegen har en viktig rolle for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av barn og unge. Ved vurdering av syke barn og unge ved luftveisklinikk/smittemottak bør fastlegen involveres når det er behov for oppfølging.
Plan for oppfølging, og hvilken informasjon som er gitt bør fremgå i epikrisen. Dette gir et godt grunnlag for å sikre kontinuitet i behandlingen av den aktuelle problemstillingen og eventuelle andre tilleggsproblemer.
Når legen som undersøker barnet finner grunn til oppfølging, bør legen oppfordre foresatte til å bestille time for dette hos fastlegen.
Det har under covid-19-pandemien vært mindre bruk av fastlegetjenester for barn og unge, noe som kan resultere i et fragmentert og redusert helsetilbud med helsetap både på kort og lengre sikt.
Mange fastleger tilbyr e-konsultasjon med foresatte og barn. Dette fordrer imidlertid digital kompetanse, og at man behersker språket tilstrekkelig. Vurdering av syke barn ved e-konsultasjoner kan være særlig utfordrende. Tilgjengeligheten til fastlegen under pandemien kan bli ytterligere forverret for foresatte og barn, som i mindre grad klarer å benytte digitale kommunikasjonskanaler.
Anbefalingene er for den kommunale helse- og omsorgstjenesten, og har som formål sikre gode vurderinger, redusere risiko for at alvorlig sykdom blir oversett og gi kontinuitet i oppfølgingen av syke barn under covid-19-pandemien.
Fastlegene og helsestasjoner har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser, samt avdekke sosiale utfordringer hos barn, herunder omsorgssvikt.
Anbefalingen er utarbeidet av Folkehelseinstituttet, Norsk forening for allmennmedisin, Norsk barnelegeforening og Helsedirektoratet. Det har underveis vært innhentet opplysninger fra ulike kommuner, legevakter og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin.
Sist faglig oppdatert: 12. juli 2021