14.5. Spesialisthelsetjeneste

Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:

• Pasienter bør i størst mulig grad behandles på sitt lokalsykehus. Pasienter med behov for nødvendig helsehjelp og som ikke kan gis forsvarlig helsehjelp lokalt, skal henvises til et høyere spesialiseringsnivå.
• Planlagte inngrep (innleggelser og dagbehandling) reduseres.  Dette må vurderes opp mot det totale behovet for kapasitet, især intensivkapasitet.
• Operasjoner hvor det må benyttes respiratorer eller ha respiratorberedskap, eller hvor pasienten postoperativt sannsynligvis vil få behov for intensiv behandling, må vurderes kritisk.
• Oppmøte til planlagte polikliniske konsultasjoner begrenses. basert på en medisinsk, smittevernfaglig vurdering og kapasitet. Dette gjelder også radiologi.
• Organiserte masseundersøkelser (screening) reduseres eller opphører inntil videre.
• Intensivbehandling vil være en av de viktigste mest kritiske begrensende faktorer for behandling av de mest alvorlig syke: Prioritering av pasienter til intensiv/respiratorbehandling.
• Sykehusene må være forberedt på å avlaste hverandre.

Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:

• Det polikliniske tjenestetilbudet og dagbehandling bør opprettholdes ut fra en samlet faglig vurdering av risiko, smittevernhensyn og kapasitet. Det bør som hovedregel benyttes telefonkonsultasjon eller videomøter.
• For pasienter med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse bør det legges til rette for ambulant oppfølging ved for eksempel ACT/FACT team. Planlagte døgninnleggelser innen PHV og TSB kan gjennomføres der det er etablert forsvarlige smittevernrutiner, men bør avgrenses.
• Spesialisthelsetjenesten må samarbeide med kommunen ved utskrivelse fra døgnopphold og ha en økt oppmerksomhet på faren for overdose eller suicid i tiden etter utskrivelse.
• Vurdering for og oppstart i LAR er behandlingstilbud som skal opprettholdes og prioriteres, både ved ordinær henvisning og i lavterskel-LAR ordninger/enheter.
• Kontinuerlig behandling med substitusjonslegemiddel skal sikres og gjennomføres på en måte som gir nødvendig smittevern for pasient og tredjepart.

Prioritering ved en smittesituasjon der det er stor belastning på tjenestene som medfører fare for kapasitetsbrist i spesialisthelsetjenesten:

• Pasienter i et forløp etter nyoppstått betydelig funksjonsnedsettelse og behov for habilitering og rehabilitering prioriteres høyest. Dette kan gjelde pasienter innlagt på grunn av hjerneslag, hjerneskade, ryggmargsskade, multitraume, amputasjon, brannskade, nevrologiske tilstander og andre skade- og sykdomsforløp der manglende rehabilitering kan medføre alvorlig varig funksjonstap. Også noen pasienter i senere faser som har fått ny betydelig funksjonssvikt, bør prioriteres høyt.
• Det er viktig å prioritere oppfølging av pasienter med utfordrende adferd, og der det er aktuelt å bruke tvang og makt. Samhandling mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjenesten må sikres for oppfølging av denne pasientgruppen.
• All helsehjelp som medfører fysisk kontakt mellom rehabiliteringspersonalet og pasient, bør utsettes hvis ikke utsettelse vurderes å medføre betydelig funksjonstap. Dette gjelder også habilitering. Det oppfordres til å vurdere om noe habiliterings- og rehabiliteringsoppfølging kan gis digitalt – se også rehabilitering etter covid-19.
• De private rehabiliteringsinstitusjonene kan lokalt vurderes omdisponert til å avhjelpe sykehusene. Dette kan dempe presset på sykehusene ved eventuell eskalering av smitte