I dette kapittelet gis det råd til helsepersonell om ivaretakelse av rehabiliteringsbehov etter covid-19-sykdom. Behovet for rehabilitering er spesielt stort for de som har gjennomgått et alvorlig sykdomsforløp, men rådene retter seg også til pasienter som ikke har vært innlagt på sykehus, men som har vedvarende funksjonsproblemer etter covid-19 sykdom.
Hovedprinsippet i rådene er at pasientene følges opp av sin fastlege, og at pasienter med behov for rehabilitering etter en covid-19-sykdom skal følge vanlige henvisningsrutiner og rehabiliteringsforløp. Fastlegen følger ordinære rutiner med mulig bistand fra annet tverrfaglig personell i kommunen og ved behov henvisning til spesialisthelsetjenesten.
Alvorlighetsgrad av sykdomssymptomer og funksjonsproblemer vil variere fra pasient til pasient, og rehabiliteringstilbudet må derfor tilpasses den enkeltes behov. Rehabilitering kan foregå i både spesialist- og/eller primærhelsetjenesten. Bistand kan også gis hjemme ved hjelp av velferdsteknologi og digitale verktøy.
Covid-19 er en ny sykdom, og det finnes derfor begrenset forskningsbasert kunnskap om rehabiliteringsbehov og -tiltak hos denne pasientgruppen. Rådene er derfor utarbeidet på basis av innspill og erfaring fra relevante kliniske miljøer, pågående prosjekter, internasjonale kilder og forskning på både covid-19 og antatt sammenlignbare tilstander. Se referanseliste.
Rådene er dynamiske og er, etter første publisering i desember 2020, blitt revidert to ganger; mai og desember 2021.
Gro E Aasland (klinikksjef, Sykehuset Vestfold HF) og Mari Klokkerud (leder for Regional kompetansetjeneste for rehabilitering, Sunnaas sykehus HF) har bistått Helsedirektoratet i prosessen med å utarbeide og revidere rådene. En ekspertgruppe bestående av brukere, klinikere, forskere og ledere har også deltatt i ulike faser av prosessen.