Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

14.2. Juridiske utgangspunkter

Kommunen og de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester til befolkningen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a. Pasienter og brukere har tilsvarende rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen og nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a og § 2-1b. Dette er også utgangspunktet i en krisesituasjon.

Begrepene "nødvendig" og "forsvarlig" er rettslige standarder. Innholdet i begrepene kan endre seg basert på tilgang på ressurser, utstyr, personell, kompetanse og andre rammebetingelser. Dette gjør at helse- og omsorgstjenestenes plikter, og pasientenes/brukernes rettigheter, vil måtte justeres i en krisesituasjon. Innholdet i begrepene vil også måtte vurderes forskjellig fra sted til sted, avhengig av hvor hardt epidemien rammer den enkelte kommune eller opptaksområde, og avhengig av hvilken fase av epidemien man befinner seg i.

Hva som vil anses "nødvendig" og "forsvarlig" i en krise, vil kunne være annerledes enn under normale omstendigheter. I en krisesituasjon vil nødvendige tjenester kunne reduseres så lenge det ikke innebærer at pasienten/brukeren får et uforsvarlig tilbud. Prioriteringsrådene gir veiledning til hvordan kommunene kan vurdere sitt tjenestetilbud på en måte som samtidig ivaretar forsvarlighetskravets nedre terskel. Kommunene står selv nærmest til å vurdere hvilken situasjon de står i, eller kan komme til å befinne seg i, og hva som skal til for å yte nødvendige og forsvarlige tjenester til den enkelte pasient/bruker i kommunen.

Det kan være nødvendig å gjøre presiseringer i dagens lovverk for å understøtte de prioriteringene som helse- og omsorgstjenesten kan måtte gjøre. Det kan eksempelvis være behov for å vurdere midlertidige endringer/dispensasjoner i enkelte deler av helselovgivningen for å kunne gjennomføre en strengere prioritering på en effektiv måte og minimere arbeidsbelastningen for helsetjenesten. Dette vil også gjelde når tjenester må omstruktureres og tildelte tjenester må endres. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere behovet for endringer og presiseringer i helselovgivningen.

Kommunene kan selv vurdere om det er nødvendig å gjøre endringer i lokale forskrifter, herunder forskriftene om tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester. Alle endringer i lokale forskrifter må gjøres etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII.

Særlig om pasienters, brukeres og pårørendes rett til informasjon og medvirkning

Reglene i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og 4 om informasjon, medvirkning og samtykke for pasienter/brukere og pårørende, gjelder også i en krisesituasjon og må ivaretas så langt som mulig. Videre viser vi til Helsedirektoratets veileder for pårørende, der pårørendes rett til informasjon og medvirkning er omtalt.

Dersom pårørendes medvirkning vanskeliggjøres som følge av smittevernrestriksjoner, bør virksomheter og helsepersonell ta aktivt initiativ til å gi informasjon til pårørende, og også gi pårørende mulighet til å medvirke på telefon eller via digitale medier.

Saksbehandlingsregler for tildelingsvedtak

Reglene for saksbehandling i forvaltningsloven skal følges for vedtak om tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 6, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7. De ordinære rutinene for saksbehandling skal følges så langt det er mulig, jf. Helsedirektoratets saksbehandlingsveileder.

Muntlig saksbehandling

Pandemien kan bidra til at situasjonen for enkelte kommuner gjør ordinær saksbehandling svært utfordrende. Forvaltningsloven § 23 åpner for at enkeltvedtak ikke må være skriftlige når dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for kommunen. Kommunen kan i slike tilfeller fatte nye vedtak om tjenestetildeling muntlig, etter en konkret vurdering.

Av forsvarlighetsgrunner skal muntlige vedtak føres i pasienten/brukerens journal og skriftliggjøres i andre interne kvalitetssystemer. Det er viktig å sikre gode rutiner for dokumentasjon også i en presset situasjon.

Muntlig saksbehandling skal kun skje når det er konkrete forhold som rettferdiggjør det, og skriftlig saksbehandling skal fremdeles være hovedregelen.

Omgjøring av tildelingsvedtak

Dersom det er behov for å omgjøre enkeltvedtak om tildeling av tjenester, kan dette gjøres etter reglene i forvaltningsloven § 35. Omgjøringsvedtak skal fattes skriftlig og forvaltningslovens saksbehandlingsregler skal følges.

Omgjøring kan skje til ugunst for pasienten/brukeren når det følger av annen lov, vedtaket selv eller når alminnelige forvaltningsrettslige regler tilsier det, jf. forvaltningsloven § 35 siste ledd. Etter alminnelige forvaltningsrettslige regler, mener Helsedirektoratet at covid-19-epidemien må anses som et tungtveiende allment hensyn som kan rettferdiggjøre omgjøring av enkeltvedtak til ugunst for parten. Dette gjelder når epidemien nødvendiggjør det og omgjøring har til formål å frigjøre ressurser i helse- og omsorgstjenesten for å kunne håndtere epidemien, eller på annen måte understøtte prioriteringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Kommunene må selv vurdere om situasjonen tilsier at enkeltvedtaket kan omgjøres til ugunst for parten. Pasienten/brukeren må fremdeles sikres et tilbud som ikke anses uforsvarlig og det må sikres at bruker og eventuelt pårørende har forstått hva endringen medfører og hvor lenge endringen gjelder. Omgjøring av vedtak om tildelte tjenester må vurderes individuelt.

Omgjøringen av tildelingsvedtak bør være tidsavgrensede, og de opprinnelige vedtakene bør tre i kraft så snart situasjonen gjør det mulig.

Det er gitt mer informasjon om omgjøring av enkeltvedtak i Helsedirektoratets veileder for saksbehandling kapittel 5.

Sist faglig oppdatert: 22. desember 2021