Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

14.4. Generelle råd for helsetjenesten

Generelle råd for helse- og omsorgstjenesten ved alvorlig og kritisk kapasitetsbrist:

  • Oppdatert informasjon til befolkningen og samarbeidspartnere om endringer i tilbudene, når og hvordan det er mulighet å få kontakt med de ulike deltjenestene og øvrige hjelpetjenester er avgjørende.   Lenke til andre hjelpetilbud bør publiseres på kommunenes nettside.
  • Statsforvalteren informeres ved alvorlig og/eller kritisk kapasitetsbrist
  • Hvis det oppstår en ekstrem situasjon, med kritisk mangel på kapasitet blir prioriteringen av helsehjelp strengere. Alvorlighetsgraden må vurderes opp imot nytteeffekt. Svært alvorlig syke vil prioriteres – sammen med dekking av grunnleggende behov, og det kan være nødvendig å stanse andre helsetjenestetilbud (som polikliniske konsultasjoner og innleggelser, praktisk bistand og opplæringstiltak).
  • Ved knapphet på kapasitet eller ressurser må øverste ledelse i kommunene og de regionale helseforetakene prioritere mellom og innen de ulike delene av tjenestene, slik at ressursene benyttes best mulig. Situasjonens forventede varighet tas med i vurderingene.
  • Det er øverste ledelse som fatter beslutninger om overordnede prioriteringer ved alvorlig eller kritisk kapasitetsbrist. Beslutninger bør fattes i samråd med tjenesteledere og klinikere.
  • Det må gjøres individuelle vurderinger i henhold til prioriteringskriteriene, og sikres at konsekvenser av redusert kapasitet ikke medfører uforsvarlige tilbud til den enkelte.
  • For alle utsatte og sårbare grupper er det viktig at relevante virksomheter sammen med de berørte finner gode kompenserende tiltak for å minske de negative konsekvensene av pandemien. Det bør bl.a. tilstrebes å holde tjenestene til barn og unge åpne så langt det er mulig.
  • Der det er mulig og forsvarlig kan konsultasjoner, særlig kontroller av pasienter med kroniske lidelser, erstattes av digital hjemme-oppfølging eller via telefon/videokonsultasjon.
  • Pasienter, brukere og pårørende skal involveres og ivaretas best mulig innenfor den kapasitet som er til rådighet.
  • Vanskelige prioriteringsutfordringer kan tas opp med de kliniske etikk-komiteene (KEK) der det er etablert. Etiske utfordringer ved avslutning/endring av behandling, skal drøftes i fagmiljøet. Pasientene skal gis lindrende behandling og verdig oppfølging. Det må planlegges for å sikre en verdig omsorg for døende.

Folkehelseinstituttets covid-19 smittevernråd til helsepersonell (fhi.no)

Sist faglig oppdatert: 31. januar 2022