12. Personell, kompetanse og rekruttering
12.1 Kurs og opplæring
Kommuner og helseforetak kan få hjelp fra Helsedirektoratet til rekruttering, kontakt oss på:
- Telefon: 404 07 998 (08-16 alle virkedager)
- E-post: nasjonalthelsepersonell@helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet kan bistå med råd og veiledning til rekruttering av helsepersonell i to forskjellige kategorier:
- Rekruttering av helsepersonell til testing og smittesporing som kan reise på kort varsel og er kvalitetssikret av bemanningsselskap (nasjonalt innsatspersonell)
- Rekruttering av helsepersonell til alle andre oppgaver fra register for reservepersonell (nasjonalt helsepersonell)
[1] Helsepersonell til testing og smittesporing som kan reise på kort varsel (nasjonalt innsatspersonell)
Innsatspersonellet består av anslagsvis 80 personer (per februar 2021) som er tilgjengelig på kort varsel og villig til å reise. Personellet er intervjuet og kvalitetssikret av et bemanningsselskap, har gjennomført teoretisk opplæring i testing, smittesporing og bruk av smittevernutstyr.
[2] Helsepersonell til andre oppgaver (nasjonalt helsepersonell)
Helsepersonell som har ledig kapasitet, har siden mars 2020 registrert seg på www.nasjonalthelsepersonell.no. Registeret øker med anslagvis 100 nyregistreringer hver uke. Per februar 2021 er det ca 10.000 registrerte. Anslagsvis 50% av disse opplyser at de er tilgjengelig på kort varsel, og 50% har gyldig autorisasjon eller lisens.
Registeret består av alle helsepersonellkategorier med varierende yrkeserfaring, tilgjengelighet, stillingspreferanser og reisemuligheter. Det mest hensiktsmessige er derfor ofte å utarbeide en beskrivelse av stillingene/behovet og sende denne per e-post til aktuelle kandidater som kan ta kontakt og/eller søke på stillingen som er beskrevet.
Gjennomføring av søk og utsending av informasjon til aktuelle kandidater kan gjøres av kommunen eller helseforetaket direkte eller Helsedirektoratet kan gjøre dette for deg.
[1] Hvordan rekruttere helsepersonell til testing og smittesporing som kan reise på kort varsel? (nasjonalt innsatspersonell)
- Anmodning om bistand, behovet som skal dekkes, sendes til bemanningsselskapet (anmodningsskjema)
- Bemanningsselskapet avklarer med aktuelle kandidater
- Bemanningsselskapet presenterer aktuelle kandidater til kommune eller helseforetak
[2] Hvordan rekruttere helsepersonell til andre oppgaver? (nasjonalthelsepersonell)
Kommuner, HF og statsforvaltere kan gjøre egne søk i registeret (se hvordan få tilgang) og ta direkte kontakt med aktuelle kandidater. Alternativt kan Helsedirektoratet bistå gjennomføring av dette.
Hva slags informasjon er søkbart for å kontakte aktuelle kandidater?
- Helsefaglig utdanningskategori
- HPR nummer
- Navn, e-post, telefon og bosted
- Norskkunnskaper
- Tilgjengelighet for å reise
- Tilgjengelighet for å påta seg oppdrag på kort varsel
- Aktuelle stillingstyper (heltid, deltid eller ekstravakter)
- TISK kompetanse og TISK opplæring
- Kurs «Nasjonal smittesporingsopplæring»
Kommuner som har problemer med å skaffe nok personell kan løse dette lokalt ved å:
- Samarbeide med andre kommuner og helseforetak. Ta kontakt med Statsforvalter. Disse har oversikt, og er koordinerende instans.
- Kontakte lokalt NAV-kontor. Disse har oversikt over ledig permittert personell, også helsepersonell.
- Benytte bemanningsselskap til rekruttering
- Fleksibel oppgavedeling mellom personell. Bruke medhjelpere. Medhjelperbestemmelsen åpner for at helsepersonell kan overlate bestemte oppgaver til annet personell. For eksempel logistikk, testing, registrering, oppfølging. Personell som er i tjeneste under medhjelperbestemmelsen må få nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon.
- Benytte frivillige organisasjoner som for eksempel Røde kors, Norsk folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening.
Regionale løsninger kan være gjennom:
- Helsefellesskapene, der de er opprettet. Kan bidra med planlegging og samordning.
- Sivilforsvaret. Disse har materiell og personell, og kan bidra i en overgangsfase. Bistandsanmodning fra kommunen rettes direkte til Sivilforsvaret i ditt distrikt. Husk at vanlige forutsetninger for bruk av Sivilforsvaret fremdeles gjelder. Se veileder her.
Nasjonale tiltak kan også benyttes, for eksempel gjennom nasjonalt helsepersonell eller nasjonalt innsatspersonell.
Se også Kommuner og helseforetak kan få hjelp til å rekruttere helsepersonell.
For ytterligere spørsmål om personell, ta kontakt på nasjonalthelsepersonell@helsedir.no eller telefon 404 07 998 (08-16 alle virkedager).
Helsedirektoratet har utviklet en sjekkliste for enhetsledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Denne kan brukes til å planlegge personellressurser på virksomhetsnivå under Covid-19 pandemien:
Hvem kan benytte sjekklisten?
Ansvaret for beredskapsplaner under pandemien ligger på det kommunale nivå. Les mer om lovgrunnlaget. På bakgrunn av de kommunale beredskapsplanene, bør den enkelte virksomhet planlegge for personellressurser. Sjekklisten er i hovedsak ment som støtte til ledere på dette nivået.
Akkurat hvem som benytter sjekklisten vil kunne variere ut fra størrelsen på kommunen og hvordan tjenestene er organisert. Sjekklisten kommer med forslag til tiltak av ulik utstrekning, og i noen tilfeller vil avgjørelsen om eventuell innføring av foreslått tiltak ligge på et høyere ledelsesnivå.
De kan være lurt å gå gjennom Helsedirektoratets anbefalinger for pandemiplanlegging, beslutninger og anbefalinger relevant for Covid-19 og FHI sine prognoser.
Se også informasjon om brukertilgang til register for helsepersonell. Mange kommuner ser også til DSB sin veileder for kontinuitetsplanlegging (dsb.no).
Hva kan sjekklisten brukes til?
Sjekklisten skal først og fremst bidra til refleksjon, og kan være nyttig både i forbindelse med planlegging av fremtidige behov for personell, og til revidering eller evaluering av eksisterende planer. Den består av en rekke refleksjonsspørsmål og inkluderer eksempler på hvordan eventuelle utfordringer kan håndteres.
Sjekklisten tar utgangspunkt i en trestegsmodell for personellplanlegging og kartlegging av potensielle årsaker til personellmangel i henholdsvis legevakt og fastlegekontor, sykehjem og KAD, samt hjemmetjenesten (les mer om kunnskapsgrunnlaget under).
Den stegvise inndelingen skal bidra til å sikre en helhetlig tilnærming til planleggingsarbeidet, og samler relevant informasjon fra flere kilder som kan gjøre det enklere å holde oversikt over ulike muligheter, råd og veiledning.
Hvordan bruke sjekklisten?
Utgangspunktet for planleggingen er oversikt over forventet utvikling, samt vurdering av hvordan pasientbehandling skal organiseres gitt utvikling. Deretter vurderes det hva dette vil kreve av kapasitet og kompetanse. Det gjøres så en vurdering av eksisterende arbeidskapasitet og kompetanse opp mot behovet som er identifisert. På bakgrunn av dette utvikles planer for hvordan kompetanse og kapasitet skal kunne sikres. Les mer i selve sjekklisten.
Planer for personellressurser bør følges opp regelmessig, særlig ved endring i utfordringsbildet, og justeres ved behov. Det kan være hensiktsmessig å loggføre beslutningene.
Refleksjonsspørsmålene og rådene i denne sjekklisten vil kunne endre seg i takt med pandemiens utvikling. Sjekklisten er kun et utgangspunkt for refleksjon og er ikke nødvendigvis uttømmende med tanke på anbefalinger og forslag til tiltak.
Kunnskapsgrunnlaget
Trestegsmodellen baserer seg på Workforce planning, en anerkjent tilnærming til å identifisere behovene knyttet til personell, både på kort og lang sikt. Les mer om andre tilnærminger til samme konsept her:
Sjekklisten er utarbeidet på bakgrunn av en vurdering av potensielle årsaker til manglende personell under Covid-19, der man vil få endring i pasient- og brukerstrømmen. Noen av de mer overordnede årsakene til redusert kapasitet ble her identifisert til å være sykdom hos eller karantene av personell, ikke-optimal bruk av eksisterende kapasitet og utfordringer med å tilføre nok kapasitet ut i fra behov.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon, videokonsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning.
Videoløsninger kan benyttes for konsultasjoner av de fleste helsepersonellgrupper. Det finnes EPJ-løsninger med integrert video og frittstående videoløsninger.
Videoløsninger er egnet for å opprettholde et forsvarlig tilbud, og vi anbefaler at alle helsepersonellgrupper nå gjør seg kjent med hvordan man kommer i gang.
Den enkelte behandler har ansvaret for at løsningen tilfredsstiller kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Leverandører tilknyttet helsenettet har forpliktet seg til å følge Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.
Nye takster for videokonsultasjon på grunn av korona-viruset
På grunn av koronaviruset har det kommet nye takster for video- og telefonkonsultasjon hos fysioterapeuter, kiropraktorer, jordmødre, logopeder og audiopedagoger. Psykologer kan bruke flere takster enn før til video og andre typer digital konsultasjon. Takstendringene for disse behandlergruppe gjelder fra 23. mars.
For leger kom det først takstendringer for å legge til rette for økt bruk av video 16. mars, samt nye utvidelser 23. mars.
Se Helfos korona-sider for mer informasjon om takstendringene, spesifisert på behandlergrupper.
Informasjon til pasienten (helsenorge.no)
Direktoratet for e-helse har oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten via EPJ-systemet eller frittstående. Les mer.
Les mer om ulike videoløsninger for konsultasjoner, møter og undervisning (NHN.no)
Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon, videokonsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning. Det vil også bidra til forsvarlige helsetjenester ved at det ligger gode vurderinger til grunn for når og hvor fysisk undersøkelse skal finne sted.
Anbefalingen gjelder både for håndtering av pasienter med mistenkt covid-19 og pasienter uten mistenkt covid-19.
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
Arbeidsgivere bør så langt som mulig skjerme ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er risikogrupper eller gravide for smitte av koronavirus (SARS-CoV-2).
Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper og gravide mot smitte, ved følgende tiltak:
- Prøvetaking og behandling av personer med mulig covid-19-sykdom bør ikke utføres av gravide eller ansatte i risikogrupper. Aerosoldannende prosedyrer (intensivmedisinske/ luftveisprosedyrer) bør unngås.
- Ved arbeidssituasjon der eksponering for SARS-CoV-2-smitte ikke kan unngås, anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko.
- Gravide med kronisk sykdom eller svangerskapskomplikasjoner anbefales omplassering til andre arbeidsoppgaver uten direkte pasientkontakt eller hjemmekontor, vurdert ut fra individuell risiko og lokal smittespredning. Tilrettelegging bør gjøres i samråd med arbeidsgiver.
- Sykemelding er ikke anbefalt med mindre omplassering eller tilrettelegging for hjemmekontor ikke er mulig. Svangerskapspenger fra NAV kan vurderes.
Rådene gjelder helsepersonell, og andre arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren som i sin arbeidssituasjon kan ha økt risiko for SARS-CoV-2-smitte, for eksempel renholdere.
Smittevernråd
- Spesielle råd til personer i risikogrupper er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og gjelder også helsepersonell i disse gruppene.
Det er godt dokumentert at helsepersonell under epidemier har større risiko for å bli smittet enn gjennomsnittsbefolkningen. Det gjelder også under det pågående utbruddet med covid-19 hvor flere sykepleiere og leger har mistet livet både i Kina og Italia.
Vi vet at personer med kroniske lidelser som blant annet diabetes, hjerte-karsykdom, kroniske lungelidelser og kreft har økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Dødeligheten stiger med økende alder, særlig når man kommer over 65 år. Folkehelseinstituttet har beskrevet risikogruppene nærmere. Personell som tilhører risikogrupper er spesielt utsatt og bør skjermes i forhold til smitte.
Gravide kan ha økt risiko for alvorligere forløp av enkelte virusinfeksjoner hvis de blir smittet, som f.eks. influensa. Vi vet foreløpig ikke om dette også gjelder for sykdommen covid-19, men det er lite som tyder på at gravide er spesielt utsatt for å utvikle alvorlig sykdom med det nye koronaviruset. Som et føre -var -prinsipp, bør smitte forebygges.
Koronavirus er en gruppe av virus som kan gi alt fra vanlig forkjølelse til alvorlige sykdommer som SARS og MERS. Av tidligere kjente koronavirus ligner SARS-CoV-2 (viruset som forårsaker covid-19) mest på SARS-viruset som forårsaket et utbrudd i 2003. SARS ga imidlertid mer alvorlig sykdom enn covid-19. Under utbruddet av SARS i 2003 mistenkte man at noen gravide fikk alvorligere sykdom, og at infeksjon tidlig i graviditeten kunne gi spontanabort, men det ble ikke vist at infeksjon med SARS førte til fosterskader
Ansatte i helsesektoren er en svært viktig ressurs under en epidemi og det er ønskelig at de i størst mulig grad kan benytte sin kompetanse.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami.no) tilrår at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide ansatte i risikogrupper individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellomansatt, leder og bedriftshelsetjeneste, og at tilrettelegging for gravide og de risikogruppene som helsemyndighetene har definert i henhold til økt risiko for alvorlig forløp av eventuell koronasykdom.
Mullins E, Evans D, Viner RM, O'Brien P, Morris E. Coronavirus in pregnancy and delivery: rapid review. Ultrasound in Obstetrics & Gynecology.n/a(n/a).
Li Y, Zhao R, Zheng S, Chen X, Wang J, Sheng X, et al. Lack of Vertical Transmission of Severe AcuteRespiratory Syndrome Coronavirus 2, China. Emerging infectious diseases. 2020 Jun 17;26(6).
Chen H, Guo J, Wang C, Luo F, Yu X, Zhang W, et al. Clinical characteristics and intrauterine vertical transmission potential of COVID-19 infection in nine pregnant women: a retrospective review of medical records. The Lancet. 2020 2020/03/07/;395(10226):809-15.
Liu Y, Chen H, Tang K, Guo Y. Clinical manifestations and outcome of SARS-CoV-2 infection duringpregnancy. The Journal of infection. 2020 Mar 4.
Det er mange spørsmål fra de som ønsker å jobbe ekstra i helsesektoren i forbindelse med covid-19-pandemien. Helsedirektoratet ønsker å gi noen generelle svar på enkelte arbeidsrettslige spørsmål som stilles fra helsepersonell som for tiden ikke er i arbeid, som bare har deltidsjobb, som er permittert eller som er helsefagstudenter. Noe av informasjonen vil også være aktuell for personer som allerede arbeider i helsetjenesten. Videre vil vi vise til de forvaltningsorganer og aktører som har et forvaltnings- og veiledningsansvar på området, og som kan gi mer informasjon i mange spørsmål.
Permisjon
Permisjon er arbeidstakers rett til å være borte fra arbeidet sitt i et begrenset tidsrom. Arbeidstaker er ansatt hos arbeidsgiver i tiden vedkommende har permisjon og skal gjenoppta sitt arbeid når permisjonen er ferdig. Retten til permisjon kan både være lovfestet, tariffestet eller avtalt med arbeidsgiver.
Har jeg rett til permisjon fra min hovedarbeidsgiver slik at jeg kan melde meg til tjeneste i helsesektoren?
Permisjon må i hovedsak avtales med arbeidsgiver, eller være lovfestet eller tariffestet. Permisjon til å tjenestegjøre hos annen arbeidsgiver under koronakrisen er per dags dato ikke lovfestet og må følge av tariffavtale eller avtale med arbeidsgiver.
Hva skjer hvis jeg har fått permisjon fra arbeidsgiver for å tjenestegjøre i helsetjenesten og blir syk eller må i karantene før jeg begynner i tjenesten, eller rett etter at jeg har begynt i tjenesten?
En rekke forhold har betydning for svaret på dette spørsmålet, som for eksempel om permisjonen fra første arbeidsgiver har startet, hvor lenge du eventuelt har tjenestegjort hos den nye arbeidsgiveren og om fraværet er covid-19-relatert eller ikke.
Ved sykemelding har man i noen tilfeller rett til sykepenger. Om du har rett på sykepenger eller ikke ved sykdom kommer an på den konkrete situasjonen. Vilkår for rett til sykepenger (nav.no)
For covid-19-relatert fravær er det egne regler for sykepenger fra 16.03.2020 (altinn.no) og nav.no
Dersom du har ytterligere spørsmål knyttet til arbeidsgiverperioden og sykepenger oppfordrer vi deg til å søke svar på dine spørsmål gjennom NAV.
Har jeg rett til permisjon for å være hjemme med barn når skolen er stengt?
Ja, arbeidstakers rett til permisjon gjelder også ved stengte skoler og barnehager på samme måte som regler som "sykt barn-dager" etter arbeidsmiljøloven § 12-9. Se midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 4-6, jf. § 4-1.
Kan reglene om permisjon bli endret?
Ja, reglene kan bli endret.
Arbeids- og sosialdepartementet kan med hjemmel i arbeidsmiljøloven gi nye regler om permisjon ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, slik som covid-19. Midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien er eksempel på dette. Det kan komme endringer i denne eller andre forskrifter.
Se også:
Arbeidstilsynet svarer på spørsmål om retten til permisjon (arbeidstilsynet.no)
Regelverk: Arbeidsmiljøloven kapittel 12 (lovdata.no)
Permittering
Permittering er midlertidig pålagt arbeidsfritak for arbeidstaker og lønnsfritak for arbeidsgiver. Arbeidsforholdet består, og det forutsettes at arbeidsstans kun er midlertidig.
Arbeidstaker skal normalt ha varsel om permittering 14 dager før permitteringen trer i kraft. Ved uforutsette hendelser er fristen to dager. Reglene knyttet til varslingsperiode, lønnsplikt og dagpenger forvaltes av NAV.
Kan jeg melde meg til tjeneste i helsesektoren dersom jeg er permittert?
Dersom man er permittert er man fremdeles ansatt hos den samme arbeidsgiveren, og er i utgangspunktet pliktig å møte på jobb på kort varsel dersom det blir behov for vedkommende i arbeid. Den permitterte kan likevel som hovedregel ta arbeid hos en annen arbeidsgiver.
Siden du må kunne stille hos den første arbeidsgiveren på kort varsel, bør du informere den nye arbeidsgiveren om situasjonen, slik at dette kan hensyntas ved ansettelse i midlertidig stilling hos ny arbeidsgiver i forbindelse med covid-19-utbruddet.
Det fremgår videre av arbeidsmiljøloven § 15-3 niende ledd at den som er permittert uten lønn kan si opp sin stilling med 14 dagers oppsigelsestid. Hovedavtalen kan også inneholde gunstigere vilkår enn loven, du bør derfor sjekke dette i hovedavtalen som gjelder for deg. I flere hovedavtaler er det åpnet for at arbeidstaker fritas for arbeidsplikt ved oppsigelse i permitteringsperioden dersom vedkommende har etablert et nytt arbeidsforhold. Arbeidsgivers lønnsplikt bortfaller da tilsvarende. Mer informasjon hva som gjelder om oppsigelse under permitteringstiden (altinn.no)
Har jeg rett til dagpenger når jeg er permittert?
Informasjon om dagpenger ved permittering (nav.no)
Hva er mest lønnsomt av å gå uten arbeid med dagpenger eller å tjenestegjøre i helsesektoren?
Hva som lønner seg mest rent økonomisk av å motta dagpenger eller å tjenestegjøre i helsesektoren kommer an på hvilken inntekt du hadde før du ble permittert og hvilken stilling du får tilbud om i helsetjenesten.
Informasjon om hvor mye du kan få i dagpenger når du er permittert, basert på din inntekt (nav.no)
Regelverk:
Hovedavtale mellom organisasjonene (fagforbundet.no)
lov om lønnsplikt (lovdata.no)
Lønnsfastsettelse ved ansettelse
Lønnsfastsettelse er resultatet av den prosessen som leder frem til en bestemt lønn. Lønnsfastsettelse skjer både ved ansettelse og ved senere reguleringer av lønn, for eksempel ved forhandling.
Hvilket lønnsnivå har jeg krav på i jobb som midlertidig ansatt i helsesektoren i forbindelse med covid-19?
Partene i et arbeidsforhold står i utgangspunktet fritt i avtale om lønnsnivå. Lønn avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker som en del av den skriftlige arbeidsavtalen.
Det gjelder likevel et likebehandlingsprinsipp i arbeidsforholdet. Du har derfor krav på det lønnsnivå som gjelder for fast ansatte i virksomheten med tilsvarende type stilling, stillingsinnhold, og ansiennitet, i tråd med den tariffavtale som arbeidsgiver er bundet av. Arbeidsretten har slått fast at den tariffbundne arbeidsgiveren kan ha en forpliktelse til å gi samme lønns- og arbeidsvilkår for uorganiserte arbeidstakere som utfører arbeid som reguleres av tariffavtalen, jf. ARD 1922 s. 50 (en dom fra arbeidsretten). Likestillings- og diskrimineringsloven gir for øvrig vern mot forskjellsbehandling som er begrunnet i at du er midlertidig ansatt i forbindelse med covid-19.
En tariffavtale er en avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening om arbeids- og lønnsvilkår eller andre arbeidsforhold, jf. arbeidstvistloven § 1. Tariffavtalen har bestemmelser om arbeidstid, lønn, vaktlister, diverse tillegg og når man har krav på fri med lønn, m.m.
En fagforening er enhver sammenslutning av arbeidstakere eller av arbeidstakeres foreninger som har til formål å vareta arbeidstakernes interesser overfor deres arbeidsgivere.
En arbeidsgiverforening er enhver sammenslutning av arbeidsgivere eller arbeidsgiveres foreninger som har til formål å vareta arbeidsgivernes interesser overfor deres arbeidstakere.
Undersøk hvilken tariffavtale som gjelder for din arbeids(plass) for nærmere informasjon om hvilke lønnsbestemmelser som gjelder for deg.
Helsefagstudenter
Helsedirektoratet opplever at flere som nå er i et utdanningsløp ønsker å bidra med sin kompetanse i forbindelse med covid-19-utbruddet.
Kan jeg melde meg til tjeneste i helsesektoren selv om jeg ikke er ferdig utdannet eller ikke har autorisasjon?
Fra tidligere har medisinstudenter og farmasistudenter kunnet søke om studentlisens etter forskrift om lisens til helsepersonell. Det er i forbindelse med covid-19-utbruddet åpnet opp for at studenter, elever og lærlinger som er under annen helse- og sosialfaglig utdanning enn medisin og farmasi, også kan få innvilget midlertidig studentlisens i siste år av sitt studie.
Mer informasjon om hva som gjelder for deg som er under utdanning (helsedirektoratet.no)
Regelverk: covid-19-forskriften § 20 (lovdata.no)
Vil det å melde seg til tjeneste i helsesektoren få innvirkning på stipend og lån fra Lånekassen?
Regjeringen har midlertidig fjernet grensen for hvor mye studentene som jobber i helse- og omsorgssektoren kan tjene uten at de mister stipendandelen av studielånet sitt. Denne ordningen gjelder fram til 31. august 2020. Mer informasjon om dette finner du her:
Kombinere stillinger
Jeg har én jobb, men ønsker å melde meg til å ta ekstravakter i helsetjenesten. Er det noe i veien for at jeg kan gjøre dette?
Vanligvis er det uproblematisk å kombinere flere stillinger. På grunn av situasjonen med covid-19 er det likevel flere kommuner som har besluttet at deres ansatte, av smittevernhensyn, bare skal tjenestegjøre ved ett tjenestested i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Dersom du allerede har en hel- eller deltidsjobb og ønsker å melde deg til tjeneste i helsesektoren på grunn av ledig kapasitet, anbefaler vi deg å ta kontakt med nåværende arbeidsgiver for å avklare mulighetene for dette.
Jeg har to jobber, men nå ønsker min ene arbeidsgiver at jeg ikke skal arbeide hos den andre på grunn av smittevernhensyn. Hvordan forholder jeg meg til dette?
Svaret på dette spørsmålet beror på en rekke forhold, blant annet om dine to jobber er for samme arbeidsgiver eller om det er forskjellige arbeidsgivere. Arbeidsgivers styringsrett gir rett til arbeidsledelse innenfor rammene av det inngåtte arbeidsforholdet, men gir som hovedregel ikke arbeidsgiver rett til å beslutte om du kan ta arbeid hos en annen arbeidsgiver. Styringsretten vil under vanlige forhold begrenses av bestemmelser i individuelle arbeidsavtaler, tariffavtaler eller lov. Mer svar på dette spørsmålet kan du blant annet finne på Kommunenes sentralforbund (ks.no)
For spørsmål knyttet til rekkevidden av arbeidsgivers styringsrett og eventuell endringsoppsigelse kan du kontakte Arbeidstilsynet.
Les mer om endringsoppsigelse på Arbeidstilsynet (arbeidstilsynet.no)
Leger som ikke er spesialister og ikke i spesialisering
Med spesialist menes lege som har norsk spesialistgodkjenning i en av de 46 legespesialitetene og er registrert i HPR med slik godkjenning. Med lege i spesialisering (LIS) menes leger som er under spesialistutdanning i Norge i en av de 46 legespesialitetene og følger utdanningsløpet til den enkelte spesialitet.
Kan jeg som lege få godkjent tjeneste i helsesektoren under covid-19-utbruddet som tjenestetid i et senere spesialiseringsløp?
Dersom du skal få tjenesten tellende som spesialistutdanning etter ny ordning, må den oppfylle vilkårene i spesialistforskriften. Blant annet må du være ansatt som lege i spesialisering (LIS) i en godkjent eller registrert utdanningsvirksomhet.
Lenker til relevante organisasjoner, fagforeninger og hovedavtaler
Fagforbundet (største fagforbund under LO) har informasjon om permittering (fagforbundet.no)
VIRKE (arbeidsgiverorganisasjon for handels- og tjenestenæringen) (virke.no)
Norsk sykepleierforbund svarer ut spørsmål knyttet til korona-epidemien fra sine medlemmer: (nsf.no)
Hovedtariffavtaler som Fagforbundet er bundet av (fagforbundet.no)
Regjeringens oversikt over nye regler for arbeidstakere og arbeidsgivere på grunn av situasjonen med korona-pandemien
På regjeringen.no ligger en samlet oversikt over endringer i regelverket for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Endringene gjelder blant annet permitteringer, dagpenger, sykt-barn-dager, sykefravær og egenmeldinger.
Utbruddet av covid-19 har ført til at helsetjenesten både i sykehus og kommune er presset. Behovet for helsepersonell er stort. Derfor har Helsedirektoratet opprettet et nasjonalt register hvor ledig helsepersonell kan registrere seg.
Registrer deg som tilgjengelig helsepersonell her:
Er du allerede ansatt eller engasjert i helseforetak eller innen helserelaterte oppgaver i kommune skal du ikke registrere deg.
Helsedirektoratet oppfordrer helsepersonell som ikke allerede jobber ved et helseforetak eller i en kommune, til å stille seg til rådighet.
Er du allerede ansatt eller engasjert i helseforetak eller innen helserelaterte oppgaver i kommune, skal du ikke registrere deg.
Hvis du er ansatt i universitets- og høyskolesektoren men har ekstra kapasitet eller er permittert, kan du også registrere deg. Dette bør imidlertid avtales med arbeidsgiver.
Registrert informasjon om ledig helsepersonell vil gjøres tilgjengelig for tjenestene. Du som registrerer deg vil med jevne mellomrom bli bedt om å sjekke status og eventuelt oppdatere din informasjon.
For kommuner, fylkesmenn, helseforetak og regionale helseforetak
Brukertilgang til register for reservepersonell
Kommuner og helseforetak med behov for helsepersonell kan bestille tilgang til det nasjonale registeret for reservepersonell. Der kan de få oversikt over tilgjengelig personell i sitt område, inkludert kontaktinformasjon.
Søknad om tilgang
Det er bare kommuner, fylkesmenn, helseforetak og regionale helseforetak som kan søke om tilgang til registeret.
Søknad om tilgang sendes elektronisk via Altinn:
Logg deg på Altinn med eget fødselsnummer. Velg Altinn-rollen "Utfyller/Innsender" for din virksomhet. Dersom du ikke har denne rollen, må du få den fordelt før du starter utfylling av skjema.
I skjemaet skal du oppgi følgende:
Innsender:
Skjemaet er koblet til Brønnøysundregisteret, organisasjonsnummer og navn på kommunen/helseforetaket vil automatisk komme opp i skjemaet.
Person(er) som skal ha tilgang:
Her oppgis detaljer om de personene som skal ha tilgang. Dersom kontaktpersonen skal ha tilgang må også han/hun oppgis under dette punktet.
Kontaktperson:
Dette er personen som skal kontaktes dersom Helsedirektoratet har spørsmål til søknaden.
Innvilget tilgang
Når forespørsel om tilgang er registret og behandlet vil personene som skal ha tilgang motta en e-post med invitasjon til opprettelse av bruker. Opprettelse og pålogging gjøres gjennom ID-porten.
I registeret vil du få tilgang til rapporter som viser oversikt over, og kontaktinformasjon til helsepersonell som har registrert seg i ditt område.
Retningslinjer for bruk av personopplysninger fra nasjonalthelsepersonell.no
Vedtatt 25.05.2020
Personopplysningene i registeret er innhentet på bakgrunn av samtykke, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
Opplysningene kan ikke benyttes i videre omfang enn det som samtykket dekker. Dette innebærer at Helsedirektoratet kun kan utlevere personopplysningene til rekrutteringsformål som fremgår av personvernerlæringen på nasjonalthelsepersonell.no. Behandlingsansvarlig må innhente nytt samtykke dersom opplysningene skal brukes utover det samtykket dekker, for eksempel dersom man ønsker å opprette et nytt register.
Registrert personell kan når som helst trekke tilbake samtykket. I slike tilfeller er det viktig at personopplysningene ikke bare slettes av Helsedirektoratet, men også hos de som har mottatt opplysningene av Helsedirektoratet. Eksporterte lister fra nasjonalthelsepersonell.no skal derfor ikke lagres i mer enn 14 dager. Det bør etableres rutiner for sletting eller overskrivning av tidligere mottatt fil. Eventuelle forespørsler om sletting av registrert personell, videresendes til nasjonalthelsepersonell@helsedir.no, slik at Helsedirektoratet kan slette oppføringen sentralt.
Spørsmål fra registrert personell om behandling av personopplysninger i nasjonalthelsepersonell.no, kan videresendes Helsedirektoratet på nasjonalthelsepersonell@helsedir.no.
For helsepersonell
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende
Personer med sammensatte og langvarige helseutfordringer i form av sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan oppleve forverret tilstand under epidemien og ha økt behov for oppfølging og støtte. Det samme kan gjelde deres pårørende. Mange brukere og pasienter vil også være i risikogruppen for covid -19.
Lærings- og mestringsvirksomheten skal gi støtte i slike situasjoner. Informasjon, undervisning, veiledning, erfaringsutveksling og medvirkning utgjør sentrale deler av virksomheten. I lærings- og mestringstilbud legges det til rette for at bruker, pasient og/eller pårørende skal få bedre innsikt i egen situasjon og bli styrket i å mestre livet. Det kan få store konsekvenser for denne gruppen dersom tilbud og tjenester stenges eller reduseres over lang tid.
Lærings- og mestringstilbud er målrettede og strukturerte pedagogiske tilbud for brukere, pasienter og pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Tilbudet gis i regi av sykehus, kommuner, brukerorganisasjoner og annen frivillighet, hvor viktige elementer er helhetlige forløp for barn, unge og voksne med helseutfordringer.
Formålet med lærings- og mestringstilbud er at pasienter, brukere og pårørende skal
- få informasjon, kunnskap og bistand til å håndtere sykdom og helseforandringer.
- forebygge eller hindre utvikling av sykdom og funksjonsnedsettelse.
- få støtte til endring av levevaner for å fremme fysisk og psykisk helse.
- understøtte den enkeltes læringsprosess og bidra til økt helsekompetanse.
Læring og mestringstilbud i helse- og omsorgstjenesten er aktuelt for:
- Pasienter, brukere og pårørende som lever med ulike somatiske og/eller psykiske helseutfordringer og som har behov for økt kunnskap om egen situasjon
- Pasienter, brukere og pårørende med nyoppdaget eller kortvarig sykdom som har behov for informasjon og støtte
- Pasienter, brukere og pårørende til personer med sammensatte helseutfordringer
- Personer med sykdom, skade og/eller nedsatt funksjonsevne som påvirker hverdagslivet
- Personer med helseutfordringer som har nytte av å møte andre i liknende situasjon
- Personer med behov for støtte til å endre levevaner for å fremme helse, forebygge sykdom og hindre forverrelser
- Personer som har behov for å forebygge og/eller begrense utvikling av sykdom
- Personer som mangler nettverk og har lite sosial støtte
Helseforetak og kommuner kan legge til rette for dette på flere måter:
- Helsedirektoratets anbefalinger for etablering, organisering og tilbud ved kommunale frisklivssentraler
- Lærings- og mestringsaktivitet (mestring.no)
- E-konsultasjoner
Ved en-til-en møter, følg rådene i i veileder for Smittevernfaglig forsvarlig drift i helsevirksomheter med én-til-én-kontakt (covid-19).
For gruppetilbud i regi av helsetjenesten legges nasjonale råd, lokale forskrifter og krav om forsvarlige helsetjenester til grunn.
Helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring. Se kapittel 6 iVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinatorog Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no).
Lærings- og mestringsvirksomheten favner bredt og er aktuell i alle deler av helsetjenesten; fra forebygging og behandling til habilitering, rehabilitering og lindrende omsorg. Tilbudene omfatter alt fra individuelle læringstilbud og likepersonsarbeid til ulike typer gruppetilbud. Virksomheten er rettet mot personer i ulike livsfaser og med ulike helseutfordringer (Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, 2015, kap. 6). Lærings- og mestringstilbud er viktig for å styrke befolkningens helsekompetanse (Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023). Helse- og omsorgstjenester skal også sørge for opplæring, veiledning og støttetilbud til pårørende (Pårørendeveileder: veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten, 2017)
Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for helseforetakene jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8, pkt. 4 (lovdata.no), og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 13, pkt. c (lovdata.no). Lærings- og mestringstilbud, herunder tilbud i kommunenes frisklivssentraler, er sentralt innhold i sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.
Rett til medvirkning ved utforming av lærings- og mestringstilbud er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Lovgrunnlaget for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, herunder opplysning, råd og veiledning, er regulert i lovens § 3-3 (lovdata.no). Opplæring er spesifikt nevnt i § 3-2, pkt. 6 b (lovdata.no).
Samarbeid knyttet til læring og mestring i helhetlige forløp skal beskrives i de lovpålagte samarbeidsavtalene, jfr. § 6-2, pkt. 2 (lovdata.no)
Helsedirektoratet er svært glade for at så mange ønsker å bidra i den krevende situasjonen vi står i, men vi må likevel forholde oss til det gjeldende regelverket for innvilgelse av lisens og autorisasjon.
Helsedirektoratet vil fortløpende vurdere behov for eventuelle regelverksendringer dersom behovet endrer seg.
For studenter
I arbeidet med covid-19 er det behov for å mobilisere helsefagstudenter som reservepersonell i helsetjenesten. Det er derfor åpnet opp for at også studenter, elever og lærlinger som er under annen helse- og sosialfaglig utdanning enn medisin og farmasi, kan få innvilget studentlisens i siste studieår.
Det er fastsatt ny forskriftsbestemmelse i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) om lisens til helsefaglige studenter slik at disse i arbeidet med covid-19 skal kunne gi helsehjelp som helsepersonell utenfor helsefaglig opplæring, jf. § 20.
For kommunene
Kommuner kan gi beskjed til Helsedirektoratet om å anmode enkelte utdanningsinstitusjoner om å starte prosessen med innmelding av studenter til lisens. Det må da oppgis hvilke oppgaver som skal ivaretas og hvilke arbeidssted(er)/kommuner det gjelder slik at Helsedirektoratet vil kunne vurdere hvilke studier og studiesteder som er aktuelle. Det bes om at en slik melding sendes pr. e-post til godkjenning@helsedir.no
For utdanningsinstitusjoner
Behovet for å mobilisere gjelder nå særlig sykepleier-, bioingeniør- jordmor- ambulanse- og vernepleierstudenter. Det kan bli behov for flere studentgrupper etter hvert, men Helsedirektoratet vil i første omgang oppfordre utdanningsinstitusjonene til å melde inn de nevnte studentgruppene til lisens.
Helsedirektoratet ber utdanningsinstitusjonene om å melde inn studentgruppene som oppfyller vilkår for studentlisens via innmeldingsløsningen. Les mer. Utdanningsinstitusjonene skal før studentene meldes inn, innhente samtykke fra den enkelte student.
Studenter, elever og lærlinger kan meldes inn til studentlisens når de er i siste opplæringsår av utdanningen og har påbegynt eller skal påbegynne praksisdelen av utdanningen.
For studenter
Det er utdanningsinstitusjonene som melder inn sine studenter til Helsedirektoratet som registrerer studentene med lisens i helsepersonellregisteret, og den enkelte student skal dermed ikke selv søke om lisens. Det utstedes ikke et dokument som viser til registreringen, men den enkelte student kan ta en utskrift av sin oppføring i helsepersonellregisteret.
Med studentlisens kan studentene arbeide i lønnede stillinger som student med lisens.
Studentene kan melde sin interesse for arbeid på nasjonalthelsepersonell.no
Studentlisensene gis med følgende generelle vilkår:
- Lisensen gir studenten kun rett til å utføre yrkesaktivitet under faglig veiledning og tilsyn av overordnet autorisert personell
- Lisensen gir ikke adgang til å utøve yrket av selvstendig karakter
- Lisensen gir studenten kun rett til å kalle seg student i det aktuelle yrket
- Lisensen er tidsbegrenset
Innmelding av studenter for utstedelse av studentlisens i henhold til covid-19 forskriften § 20
Studentene skal meldes inn til lisens via innmeldingslisten av hver utdanningsinstitusjon. Det vises her til Helsedirektoratets brev av 3.4.2020 (20/10929 dok.1).
Studentlisensen er gebyrfri og utdanningsinstitusjonen må få samtykke av studentene før de meldes inn til lisens.
Lisensperioden settes fra innmeldingsdato til 2 måneder etter forventet uteksamineringsdato.
Helsedirektoratet kan trekke tilbake lisenser gitt etter dette kapitlet når det ikke lenger er behov for personellet i arbeidet mot covid-19.
For deg som studerer i utlandet
Studenter som tar en hel grad i utlandet og derfor ikke har tilknytning til en norsk institusjon må forholde seg til institusjonen de studerer ved hva gjelder gjennomføring av studier og eksamen. Det er en sluttført grad i form av et kvalifikasjonsbevis (diplom) som danner grunnlag for godkjenning i Norge. Helsedirektoratet har derfor ikke mulighet etter dagens regelverk til å innvilge autorisasjon til en søker uten sluttført utdanning.
Dagens situasjon kan bety at flere studenter vil bli noe forsinket i sitt utdanningsløp, og at de dermed vil oppnå autorisasjon i Norge på et senere tidspunkt enn forventet.
Vi anbefaler at du holder deg orientert om de til enhver tid gjeldende reiseråd hvis du må reise til eller fra studiestedet. Utenriksdepartementet har oppdaterte reiseråd for alle land (regjeringen.no).
For helsepersonell med en utdanning gjennomført i utlandet
Helsedirektoratet har pr. i dag ikke adgang til å gi unntak for gjeldene regelverk. Dersom du ønsker å arbeide i Norge som helsepersonell, må du dermed søke om autorisasjon og lisens på ordinær måte.
Behandling av søknad om autorisasjon og lisens til personell som raskt kan bidra i helsetjenesten er nå en prioritert oppgave.
Fysioterapeuter i turnustjeneste våren 2020 kan få dispensasjon fra dagens fraværsgrense på 4 uker. De kan få godkjent inntil 8 uker fravær på grunn av covid-19 dersom de ikke har hatt annet fravær.
Helsedirektoratet gir kun dispensasjon dersom turnusfysioterapeuten kan dokumentere at fraværet utover 4 uker skyldes permittering eller omdisponering til andre arbeidsoppgaver på grunn av covid-19.
Det er en forutsetning for godkjenning at turnustjenesten oppfyller målene som fremgår av retningslinjene for turnustjenesten IS-1/2018 kap. 1.3. Enkelte vil trenge ekstra veiledning og opplæring i resterende del av turnusperioden for å oppfylle de forventede ferdighetsmålene.
Noen kandidater har hatt oppgaver i kommune- eller spesialisthelsetjenesten som kan gi kompetanse og ferdigheter som er fysioterapifaglig relevant, og slikt sett fått utnyttet og brukt/utviklet sine kunnskaper og ferdigheter, eksempelvis arbeid i sykehjem. Dette er arbeidserfaring som en veileder kan innta i sin konkrete vurdering av om turnustjenesten kan anbefales godkjent.
Sluttattesten fra turnusveilederen skal attestere at turnusfysioterapeuten har fått nødvendig erfaring og ferdigheter i tråd med retningslinjene kap. 1.3.
Utvidet fraværsgrense berører ikke den lovfestede ferietiden på 5 uker.
Fravær utover 8 uker
Turnusfysioterapeuter som har fravær utover 8 uker ved utløpet av turnusåret høsten 2020 må ta igjen dette som resttjeneste. Resttjeneste kan med fordel gjennomføres på samme tjenestested som der kandidaten var på tidspunktet for stengningsvedtaket. Tjenesten forlenges da tilsvarende fravær utover 8 uker.
Etter avtale med arbeidsgiver kan det for denne situasjonen være aktuelt å benytte eventuell resterende ferie for å gjennomføre resttjeneste. Dersom resttjenesten avtjenes på et nytt turnussted vil resttjenesten ha en minstetid på 2 måneder.
Turnusfysioterapeuter som har fravær utover 8 uker kan ta kontakt med fylkesmannen i tjenestefylket for råd og veiledning om gjennomføring av resttjeneste.
Helsedirektoratets vedtak av 15. mars 2020 om stengning av virksomheter medførte at mange turnusfysioterapeuter fikk et opphold i turnustjenesten i kommunehelsetjenesten.
Mange har blitt permittert, og flere har blitt omdisponert av arbeidsgiver til andre typer oppgaver. Det samme gjelder flere turnusfysioterapeuter i spesialisthelsetjenesten fordi tjenestestedene helt eller delvis har stengt ned ordinær fysioterapivirksomhet eller har måttet prioritere sine ressurser på andre oppgaver enn veiledning av turnuskandidater.
Det er vedtatt midlertidig dispensasjonshjemmel i turnusforskriften § 5 fjerde ledd (lovdata.no) som utvider fraværsgrensen under turnustjenesten fra 4 til 8 uker. Forskriften gjelder kun for det kullet som gjennomfører turnustjeneste våren 2020.
Forlengelse av vikariater
Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å gjøre en endring i kompetanseforskriften § 4 bokstav a) (lovdata.no) som en følge av covid-19 situasjonen. Endringen innebærer at tilsetting i og forlengelse av vikariater kan til sammen ha mer enn ett års varighet, så lenge vikariatet ikke varer lenger enn til 1. mars 2022.
Det er gjort tilsvarende endring i forskrift om trygderefusjon § 1 nr 1 og § 1 nr 3 (lovdata.no).
Tilleggstakstperioden for spesialister i allmennmedisin forlenges på grunn av covid-19
Tilleggstakstperioden forlenges med to år for alle spesialister i allmennmedisin som hadde en løpende periode per 1. mars 2020. Dette gjelder ikke hvis du etter søknad har fått innvilget en ny periode som starter etter 1. mars 2020.
Spesialister som gjennom covid-19 tiltak i april 2020 fikk forlenget sin tilleggstakstperiode med ett år vil i denne omgang kun få ett år ekstra. Dette gjelder ikke hvis du har søkt og fått innvilget en ny periode som starter etter 1. mars 2021.
Du vil få forlenget tilleggstakstperioden med ett år hvis du etter søknad om forlengelse av tilleggstakstperioden har fått innvilget en ny periode som starter mellom 1. mars 2020 og 1. mars 2021.
Hvis du ikke hadde en gyldig tilleggstakstperiode per 1. mars 2020, men har fått innvilget en tilleggstakstperiode som starter i perioden 2. mars 2020 til 1. mars 2021, vil du få forlenget perioden med ett år.
Har du fått vedtak om (ny) tilleggstakstperiode som starter etter 1. mars 2021, vil du ikke få forlenget perioden.
Den nye tilleggstakstperioden vil framkomme av Helsepersonellregisteret (HPR). Det utstedes ikke et eget vedtak i disse sakene.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (lovdata.no) er endret tilsvarende.
Midlertidig endring i antall mulige poeng for nettkurs i videre- og etterutdanning i allmennmedisin
På grunn av utsatte og avlyste kurs under koronapandemien, oppheves begrensningene for antall nettkurs og poeng ved nettkurs midlertidig for kurs gjennomført i tidsrommet 17. april 2020 til 1. juli 2022. Leger som deltar på norske nettkurs som er godkjent for spesialistutdanning i allmennmedisin (videreutdanning/etterutdanning) vil få medregnet poengene uavhengig av nettkursbegrensningen.
Hvis nettkurs tatt i tilleggstakstperioden før 17. april 2020 til sammen er på 75 poeng eller mer, gjelder ikke unntaket ovenfor. Da gjelder ordinært regelverk og nettkurs kan kun medregnes med inntil 75 poeng for kurs tatt i perioden fram til 17. april 2020. Nettkurs tatt etter 1. juli 2022 vil bare kunne medregnes hvis grensen på 75 poeng ikke er nådd/overskredet før 1. juli 2022.
Utfyllende bestemmelser for allmennmedisin er oppdatert.
Utsatte aktiviteter i spesialistutdanningen for leger
Både de regionale utdanningssentrene og fylkesmannen har utsatt alle sine kursaktiviteter i spesialistutdanningen. Dette vil påvirke spesialistutdanningen for leger. Helsedirektoratet vurderer kontinuerlig hvordan gjennomføringen av spesialistutdanningen påvirkes og har allerede gjennomført flere midlertidige regelverksendringer. Informasjon om endringer publiseres på denne nettsiden.
Fraværsregler for LIS1
Fraværsregler for LIS1 er endret som følge av covid-19 utbruddet. LIS1 behøver ikke å gjennomføre resttjeneste i utdanningens første del ved fravær som skyldes covid-19.
Fravær som er en følge av covid-19 utbruddet skal ikke komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden i utdanningens første del. Det vil si at dersom alle læringsmål i del 1 er oppnådd kan du gå over i del 2/3. Skjema for bekreftelse på gjennomført del 1 finner du siden for LIS1.
Kravet til den samlede utdanningstiden er fortsatt minimum 6,5 år.
Endringene som er gjort fremgår av forskrift om endring av spesialistforskriften § 15 (lovdata.no) med virkning fra 24. mars 2020 og forskrift om endring av spesialistforskriften § 18 og § 31 (lovdata.no) med virkning fra 17. juni 2020.
Ny spesialistutdanning
I ny spesialistutdanning er det oppnådd kompetanse formulert i læringsmål som er avgjørende for å bli godkjent spesialist eller ferdig med spesialistutdanningens del 1, ikke deltagelse på kurs eller andre læringsaktiviteter i seg selv. Anbefalte læringsaktiviteter (prosedyrer, kurs) kan fravikes og erstattes med andre aktiviteter som kan bidra til oppnåelse av læringsmål. Det er mye verdifull læring i en krisesituasjon. Oppgaver knyttet til blant annet akuttberedskap, vil gi betydelig kompetanse for LIS. Ny spesialistutdanning er mer fleksibel enn gammel ordning og gir gode muligheter for å oppnå læringsmål, selv om krisen skulle vedvare.
Gammel ordning for spesialistutdanning
I gammel ordning er reglene detaljerte og gir mindre rom for valg og variasjon av kurs og prosedyrer. En vedvarende krisesituasjon kan dermed føre til utfordringer med å få gjennomført kurs og prosedyrer i gammel ordning innen normert tid.
Grensen for antall nettkurs er midlertidig opphevet:
På grunn av utsatte og avlyste kurs under koronapandemien, oppheves begrensningene for antall nettkurs og poeng ved nettkurs midlertidig for kurs gjennomført i tidsrommet 17. april 2020 til 1. juli 2022. Leger som deltar på norske nettkurs som er godkjent for spesialistutdanning i allmennmedisin (videreutdanning/etterutdanning) vil få medregnet poengene uavhengig av nettkursbegrensningen.
Hvis nettkurs tatt i tilleggstakstperioden før 17. april 2020 til sammen er på 75 poeng eller mer, gjelder ikke unntaket ovenfor. Da gjelder ordinært regelverk og nettkurs kan kun medregnes med inntil 75 poeng for kurs tatt i perioden fram til 17. april 2020. Nettkurs tatt etter 1. juli 2022 vil bare kunne medregnes hvis grensen på 75 poeng ikke er nådd/overskredet før 1. juli 2022.
Utfyllende bestemmelser for allmennmedisin er oppdatert.
Overgangsordninger i gammelt regelverk:
For spesialiteter som har en overgangsordning i regelverket for gammel ordning har vi forlenget denne med ett år. Spesialitetene dette gjelder er:
- Fysikalsk medisin og rehabilitering
- Gastroenterologisk kirurgi
- Klinisk farmakologi
- Nukleærmedisin
- Ortopedisk kirurgi
- Øre-nese-halssykdommer
For å se endringene, gå til spesialistutdanning for leger og se under gammelt regelverk på siden til den enkelte spesialitet.
Konvertering fra gammel ordning til ny spesialistutdanning
Overgangsbestemmelsene i spesialistforskriften § 37 (regjeringen.no - rundskrivet til forskriften) gir mulighet for å konvertere til ny spesialistutdanning frem til 1. mars 2022. Ny spesialistutdanning baserer seg på oppnåelse av læringsmål gjennom læringsaktiviteter.
Det er ingen sluttdato for når du kan søke om godkjenning etter gammel ordning, bortsett fra for spesialistutdanningene i allmenn-, arbeids- og samfunnsmedisin, som har frist 1. mars 2025.
Veiledning for leger i spesialisering
I spesialistforskriften (rundskrivet til forskriften) stilles det krav om at den praktiske tjenesten skal gjennomføres under veiledning og supervisjon av kvalifisert lege. Det er utdanningsvirksomheten som skal legge til rette for at legen får tilstrekkelig veiledning, og å oppnevne en individuell veileder. Hvis det er vanskelig for LIS og veileder å møtes for å gjennomføre veiledning, kan det tas i bruk digitale verktøy for å sikre kontinuitet i oppfølgingen av LIS.
Arbeid ved kommunal legevakt
Kravet om gjennomført kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell trer ikke i kraft før 1. mai 2021. Jf. overgangsordning i akuttmedisinforskriften § 21 (lovdata.no). Eventuelle tiltak vurderes senere.
100 nye LIS1 stillinger med oppstart 1. september 2020
For å håndtere ordinær aktivitet og covid-19 situasjonen er det bevilget 100 nye LIS1 stillinger som skal øke kapasiteten i helse- og omsorgssektoren.
De nye LIS1-stillingene skal følge det ordinære utdanningsløpet for LIS1 og tilsetting vil skje ved at helseforetakene fortsetter å rekruttere blant søkerne til den ordinære tilsettingsrunden våren 2020.
Mer informasjon finner du på våre nettsider for spesialistutdanning for leger under LIS1 og søknader og frister.
Sist faglig oppdatert: 22. mars 2021