12. Personell, kompetanse og rekruttering
12.1. Kurs og opplæring
Regjeringen har besluttet at alle over 45 år som fyller kriteriene, skal kunne få en tredje vaksinedose mot covid-19-infeksjon innen 16. januar 2022. Det innebærer at kommunene må vaksinere flere på kortere tid. For å klare dette, kan kommunene få behov for ekstra personellressurser. Det er derfor lagt til rette for at sisteårsstudenter i helsefag med lisens, kan bistå kommunene i vaksinasjonsarbeidet.
Helsedirektoratet har inngått avtale med bemanningsselskapet Manpower, som skal ivareta ordningen. Kostnadene knyttet til ordningen dekkes i sin helhet av Helsedirektoratet. Kommunen melder behov for personell til statsforvalter, og statsforvalter sender anmodning om bistand til Manpower.
Ordningen er begrenset til bistand til vaksinearbeid. Med vaksinearbeid menes alt som omfatter vaksinering fra å sette selve vaksinen, kalle inn til vaksinering, holde oppsyn med vaksinerte etter vaksinering, organisering av kø, osv.
Oppdatert 4. januar 2022: Ordningen er forlenget til og med 30. januar 2022.
Slik kan statsforvalter bruke ordningen
- Studenter som kan bidra i vaksineringen, og som har lisens, registrerer seg hos Manpower. Disse har fått tilsendt SMS fra Kunnskapsdepartementet med lenke til registreringsskjema.
- Kommunen som trenger personell til vaksinering henvender seg til Statsforvalter.
- Statsforvalter sender anmodning til Manpower om bistand til kommunene. Anmodningsskjema.
- Manpower ansetter og formidler helsefagstudenter med lisens til kommune.
- Ansvarlig i kommune godkjenner timer og Manpower utbetaler lønn og eventuelt kostnader knyttet til reise og opphold.
- Helsedirektoratet dekker kostnadene.
- Kontaktinfo til Manpower: firmapost@manpower.no
Praktiske avklaringer etter at Manpower har formidlet studenter til kommunene kan gå direkte mellom kommunene og Manpower.
Tanken bak denne linjen er at statsforvalter til enhver tid skal ha full oversikt over totalbehovet og kan prioritere ressurser. Statsforvalter kan også gi informasjon til kommunene om muligheten for personell dersom de ser at noen kommuner sliter med kapasiteten. Det vil også være statsforvalter som prioriterer og beslutter dersom det skulle bli mangel på personell i forhold til innmeldt behov fra kommunene.
Helsefagutdanninger som er registrert
Ordningen omfatter følgende grupper med studentlisens:
- Sykepleier
- Ambulansearbeider
- Vernepleier
- Radiograf
- Bioingeniør
- Reseptarfarmasøyt
- Tannlege
- Provisorfarmasøyt
- Lege
Dette innebærer studentlisens
Studentlisensene gis med følgende generelle vilkår:
- Lisensen gir studenten kun rett til å utføre yrkesaktivitet under faglig veiledning og tilsyn av overordnet autorisert personell.
- Lisensen gir ikke adgang til å utøve yrket av selvstendig karakter.
- Lisensen gir studenten kun rett til å kalle seg student i det aktuelle yrket.
- Lisensen er tidsbegrenset.
Kvalitetssikring
- Kontroll av midlertidig lisens i henhold til covid-19-forskriften § 20 opp mot Helsepersonellregisteret (HPR).
- Ikke formidle studenter som allerede har et arbeidsforhold i kommune eller helseforetak.
- Vaksinasjonsstatus for student mot Covid-19, grunnet arbeid med sårbare grupper
- Hvor studenten kan formidles geografisk samt lengden på oppholdet
- Avklare om studenter kan forplikte seg til å jobbe dag, kveld, helg og eventuelt stiller seg til disposisjon for å jobbe pålagt overtid innenfor AML rammer
- Studenter som er tildelt midlertidig lisens i forbindelse med denne ordningen, kan kun benyttes til arbeid i forbindelse med vaksinering, og kun i den angitte perioden.
Formidling
Manpower er ansvarlig for å
- inngå avtale for et bestemt tidsrom der studenten skal utføre arbeidsoppgaver for den aktuelle kommunen.
- utbetale lønn og beregne feriepenger, arbeidsgiveravgift, eventuelle pensjonskostnader, reise- og oppholds- og diettkostnader etter statens regulativ.
- sørge for bestilling av reise og overnattingssted og besørge kostnadene for dette.
- sørge for at studenten som inngår avtale, og blir formidlet til oppdrag for en kommune, har all nødvendig informasjon og får tilrettelagt for å være på rett sted til rett tid, klar til å oppta arbeidet.
- sikre at den som blir formidlet, har tilstrekkelig kontaktinformasjon for oppmøte på arbeidsstedet.
Mer informasjon
Presentasjon fra møte med statsforvaltere 21. desember 2021.
Tilgjengelighet hos Manpower
Manpower har en bemannet telefontjeneste kl. 07.00–18.00 på hverdager for å behandle anmodninger fra statsforvaltere om personell. For særlige tilfeller kan Manpower også håndtere hastebehov i helgene.
- firmapost@manpower.no
- 400 01 878
Kontaktinfo til Helsedirektoratet
- nasjonalthelsepersonell@helsedir.no
- 404 07 998 (mandag–fredag kl. 08.00–16.00).
Kommuner og helseforetak kan få hjelp fra Helsedirektoratet til rekruttering, kontakt oss på:
- Telefon: 404 07 998 (08-16 alle virkedager)
- E-post: nasjonalthelsepersonell@helsedirektoratet.no
Helsedirektoratet kan bistå med råd og veiledning til rekruttering av helsepersonell i to forskjellige kategorier:
- Rekruttering av helsepersonell til testing, smittesporing og vaksinering som kan reise på kort varsel og er kvalitetssikret av bemanningsselskap (nasjonalt innsatspersonell)
- Rekruttering av helsepersonell til alle andre oppgaver fra register for reservepersonell (nasjonalt helsepersonell)
[1] Helsepersonell til testing, smittesporing og vaksinering som kan reise på kort varsel (nasjonalt innsatspersonell)
Innsatspersonellet består av anslagsvis 124 personer (per. august 2021) som er tilgjengelig på kort varsel og villig til å reise. Disse er helsepersonell som har meldt seg frivillig, som er intervjuet og kvalitetssikret av et bemanningsselskap, og har gjennomført teoretisk opplæring i testing, smittesporing, vaksinering og bruk av smittevernutstyr.
Det er kommunen som inngår avtale og ansetter innsatspersonellet. Kommunen må avklare og dekke kostnader knyttet til lønn, og eventuelt opphold og reise.
[2] Helsepersonell til andre oppgaver (nasjonalt helsepersonell)
Helsepersonell som har ledig kapasitet, har siden mars 2020 registrert seg på www.nasjonalthelsepersonell.no. Registeret øker med anslagvis 100 nyregistreringer hver uke. Per februar 2021 er det ca 10.000 registrerte. Anslagsvis 50% av disse opplyser at de er tilgjengelig på kort varsel, og 50% har gyldig autorisasjon eller lisens.
Registeret består av alle helsepersonellkategorier med varierende yrkeserfaring, tilgjengelighet, stillingspreferanser og reisemuligheter. Det mest hensiktsmessige er derfor ofte å utarbeide en beskrivelse av stillingene/behovet og sende denne per e-post til aktuelle kandidater som kan ta kontakt og/eller søke på stillingen som er beskrevet.
Gjennomføring av søk og utsending av informasjon til aktuelle kandidater kan gjøres av kommunen eller helseforetaket direkte eller Helsedirektoratet kan gjøre dette for deg.
[1] Hvordan rekruttere helsepersonell til testing, smittesporing og vaksinering som kan reise på kort varsel? (nasjonalt innsatspersonell)
- Anmodning om bistand, behovet som skal dekkes, sendes til bemanningsselskapet (anmodningsskjema)
- Bemanningsselskapet avklarer med aktuelle kandidater
- Bemanningsselskapet presenterer aktuelle kandidater til kommune eller helseforetak
- Kommunen ansetter de kandidatene som kommunen anser som aktuelle for oppdraget. Dette inkluderer avklaringer knyttet til lønn og eventuelt reise og opphold.
[2] Hvordan rekruttere helsepersonell til andre oppgaver? (nasjonalthelsepersonell)
Kommuner, HF og statsforvaltere kan gjøre egne søk i registeret (se hvordan få tilgang) og ta direkte kontakt med aktuelle kandidater. Alternativt kan Helsedirektoratet bistå gjennomføring av dette.
Hva slags informasjon er søkbart for å kontakte aktuelle kandidater?
- Helsefaglig utdanningskategori
- HPR nummer
- Navn, e-post, telefon og bosted
- Norskkunnskaper
- Tilgjengelighet for å reise
- Tilgjengelighet for å påta seg oppdrag på kort varsel
- Aktuelle stillingstyper (heltid, deltid eller ekstravakter)
- TISK kompetanse og TISK opplæring
- Kurs «Nasjonal smittesporingsopplæring»
Kommuner som har problemer med å skaffe nok personell kan løse dette lokalt ved å:
- Samarbeide med andre kommuner og helseforetak. Ta kontakt med Statsforvalter. Disse har oversikt, og er koordinerende instans.
- Kontakte lokalt NAV-kontor. Disse har oversikt over ledig permittert personell, også helsepersonell.
- Benytte bemanningsselskap til rekruttering
- Fleksibel oppgavedeling mellom personell. Bruke medhjelpere. Medhjelperbestemmelsen åpner for at helsepersonell kan overlate bestemte oppgaver til annet personell. For eksempel logistikk, testing, registrering, oppfølging. Personell som er i tjeneste under medhjelperbestemmelsen må få nødvendig opplæring, veiledning og supervisjon.
- Benytte frivillige organisasjoner som for eksempel Røde kors, Norsk folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening.
Regionale løsninger kan være gjennom:
- Helsefellesskapene, der de er opprettet. Kan bidra med planlegging og samordning.
- Sivilforsvaret. Disse har materiell og personell, og kan bidra i en overgangsfase. Bistandsanmodning fra kommunen rettes direkte til Sivilforsvaret i ditt distrikt. Husk at vanlige forutsetninger for bruk av Sivilforsvaret fremdeles gjelder. Se veileder her.
Nasjonale tiltak kan også benyttes, for eksempel gjennom nasjonalt helsepersonell eller nasjonalt innsatspersonell.
Se også Kommuner og helseforetak kan få hjelp til å rekruttere helsepersonell.
For ytterligere spørsmål om personell, ta kontakt på nasjonalthelsepersonell@helsedir.no eller telefon 404 07 998 (08-16 alle virkedager).
Helsedirektoratet har utviklet en sjekkliste for enhetsledere i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Denne kan brukes til å planlegge personellressurser på virksomhetsnivå under Covid-19 pandemien:
Hvem kan benytte sjekklisten?
Ansvaret for beredskapsplaner under pandemien ligger på det kommunale nivå. Les mer om lovgrunnlaget. På bakgrunn av de kommunale beredskapsplanene, bør den enkelte virksomhet planlegge for personellressurser. Sjekklisten er i hovedsak ment som støtte til ledere på dette nivået.
Akkurat hvem som benytter sjekklisten vil kunne variere ut fra størrelsen på kommunen og hvordan tjenestene er organisert. Sjekklisten kommer med forslag til tiltak av ulik utstrekning, og i noen tilfeller vil avgjørelsen om eventuell innføring av foreslått tiltak ligge på et høyere ledelsesnivå.
De kan være lurt å gå gjennom Helsedirektoratets anbefalinger for pandemiplanlegging, beslutninger og anbefalinger relevant for Covid-19 og FHI sine prognoser.
Se også informasjon om brukertilgang til register for helsepersonell. Mange kommuner ser også til DSB sin veileder for kontinuitetsplanlegging (dsb.no).
Hva kan sjekklisten brukes til?
Sjekklisten skal først og fremst bidra til refleksjon, og kan være nyttig både i forbindelse med planlegging av fremtidige behov for personell, og til revidering eller evaluering av eksisterende planer. Den består av en rekke refleksjonsspørsmål og inkluderer eksempler på hvordan eventuelle utfordringer kan håndteres.
Sjekklisten tar utgangspunkt i en trestegsmodell for personellplanlegging og kartlegging av potensielle årsaker til personellmangel i henholdsvis legevakt og fastlegekontor, sykehjem og KAD, samt hjemmetjenesten (les mer om kunnskapsgrunnlaget under).
Den stegvise inndelingen skal bidra til å sikre en helhetlig tilnærming til planleggingsarbeidet, og samler relevant informasjon fra flere kilder som kan gjøre det enklere å holde oversikt over ulike muligheter, råd og veiledning.
Hvordan bruke sjekklisten?
Utgangspunktet for planleggingen er oversikt over forventet utvikling, samt vurdering av hvordan pasientbehandling skal organiseres gitt utvikling. Deretter vurderes det hva dette vil kreve av kapasitet og kompetanse. Det gjøres så en vurdering av eksisterende arbeidskapasitet og kompetanse opp mot behovet som er identifisert. På bakgrunn av dette utvikles planer for hvordan kompetanse og kapasitet skal kunne sikres. Les mer i selve sjekklisten.
Planer for personellressurser bør følges opp regelmessig, særlig ved endring i utfordringsbildet, og justeres ved behov. Det kan være hensiktsmessig å loggføre beslutningene.
Refleksjonsspørsmålene og rådene i denne sjekklisten vil kunne endre seg i takt med pandemiens utvikling. Sjekklisten er kun et utgangspunkt for refleksjon og er ikke nødvendigvis uttømmende med tanke på anbefalinger og forslag til tiltak.
Kunnskapsgrunnlaget
Trestegsmodellen baserer seg på Workforce planning, en anerkjent tilnærming til å identifisere behovene knyttet til personell, både på kort og lang sikt. Les mer om andre tilnærminger til samme konsept her:
Sjekklisten er utarbeidet på bakgrunn av en vurdering av potensielle årsaker til manglende personell under Covid-19, der man vil få endring i pasient- og brukerstrømmen. Noen av de mer overordnede årsakene til redusert kapasitet ble her identifisert til å være sykdom hos eller karantene av personell, ikke-optimal bruk av eksisterende kapasitet og utfordringer med å tilføre nok kapasitet ut i fra behov.
Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning. E-konsultasjon kan være videokonsultasjon eller i form av skriftlig kommunikasjon.
Videoløsninger kan benyttes for konsultasjoner av de fleste helsepersonellgrupper. Det finnes EPJ-løsninger med integrert video og frittstående videoløsninger.
Den enkelte behandler har ansvaret for at løsningen tilfredsstiller kravene til personvern og informasjonssikkerhet. Leverandører tilknyttet helsenettet har forpliktet seg til å følge Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren.
Se Helfos korona-sider for mer informasjon om takstendringene, spesifisert på behandlergrupper.
Informasjon til pasienten (helsenorge.no)
Direktoratet for e-helse har oversikt over løsninger som allerede er i bruk i helsesektoren og som tilbyr video, enten via EPJ-systemet eller frittstående. Les mer.
Les mer om ulike videoløsninger for konsultasjoner, møter og undervisning (NHN.no)
Kontakt med helsepersonell ved bruk av e-konsultasjon, videokonsultasjon eller telefon kan bidra til å redusere smittespredning. Det vil også bidra til forsvarlige helsetjenester ved at det ligger gode vurderinger til grunn for når og hvor fysisk undersøkelse skal finne sted.
Anbefalingen gjelder både for håndtering av pasienter med mistenkt covid-19 og pasienter uten mistenkt covid-19.
Fullvaksinert mot covid-19 er de som:
- har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot covid-19 (antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst dagen etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
Med gjennomgått covid-19 siste 12 måneder menes de som ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for SARS-CoV-2, med varighet fra avisolering til 12 måneder etter prøvedato.
- Det anbefales at ansatte som ikke er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 testes to ganger i uken.
- Det anbefales også bruk av munnbind hvis man er å definere som en nærkontakt (lovdata.no) til pasienter, brukere og andre ansatte uavhengig av lokalt smittetrykk.
Mål
Målet for retningslinjen er å redusere risikoen for at ansatte i helse- og omsorgstjenesten, som ikke er fullvaksinert og som er smittet med SARS-CoV-2, bringer smitte videre til pasienter, brukere eller andre ansatte. Det er et mål å redusere risiko for alvorlig sykdom eller død som følge av SARS-CoV-2.
Målgruppe
Denne retningslinjen retter seg mot:
- Arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten
- Ansatte i helse- og omsorgstjenesten som ikke er eller har
Fullvaksinert mot covid-19 er de som:
- har fått 2. vaksinedose, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått vaksine med éndose-vaksine, med virkning fra 3 uker etter vaksinasjonen.
- ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19, og deretter har fått en dose vaksine minst 3 uker etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
- har fått 1. vaksinedose, og ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for covid-19 minst 3 uker etter vaksinasjonen, og har avsluttet isoleringen.
- ved godkjent laboratoriemetode har fått påvist antistoffer mot covid-19 (antistoffserologi ved mikrobiologisk laboratorium), og deretter har fått en dose vaksine tidligst dagen etter prøvedato, med virkning fra 1 uke etter vaksinasjonen.
Med gjennomgått covid-19 siste 12 måneder menes de som ved godkjent laboratoriemetode har testet positivt for SARS-CoV-2, med varighet fra avisolering til 12 måneder etter prøvedato.
I denne retningslinjen sidestilles fullvaksinerte med de som har gjennomgått sykdom som definert ovenfor.
Ansatte som ikke er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 bør teste seg to ganger per uke
Dette er en sterk anbefaling.
- Det kan benyttes selvtester som tilgjengeliggjøres av arbeidsgiver.
- Testingen bør utføres på arbeidsplassen.
- Testingen bør gjøres regelmessig, for eksempel i det man kommer på jobb mandag og torsdag i en arbeidsuke. Ansatte som ikke er i regelmessig arbeid (for eksempel turnus, helgevakter, deltidsansatte), bør ta en test når de kommer på jobb dersom det har gått mer enn 72 timer siden siste test.
Arbeidsgiver har et ansvar for å legge til rette for å lage et system som sikrer at tester er tilgjengelig og at testing kan bli utført også på kveld, natt og helg.
Testingen er ikke rapporteringspliktig til MSIS (meldingssystem for smittsomme sykdommer) og heller ikke dokumentasjonspliktig. Det er ikke nødvendig med egenregistrering. Arbeidsgiver kan etterspørre testresultater.
Ved positiv selvtest skal den ansatte forlate arbeidsstedet, gå i isolasjon og ta en bekreftende PCR på teststasjon innen 24 timer. Ved negativ PCR-test kan den ansatte vende tilbake til jobb.
Det anbefales at arbeidsgiver og ansatt sammen lager en plan for den jevnlige testingen og for de situasjonene der ansatt bør bruke munnbind.
Ansatte som ikke er fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19, bør bruke munnbind ved pasientkontakt og når det ikke er mulig å holde nødvendig avstand til kollegaer
Ansatte i helse- og omsorgstjenesten, som er omfattet av denne retningslinjen, anbefales å bruke munnbind ved pasientkontakt og når det ikke er mulig å holde nødvendig avstand til kollegaer.
Ved utbrudd eller økt smittespredning kan det være aktuelt for lokale eller nasjonale helsemyndighetene å innføre regler eller gi ytterligere anbefalinger om bruk av munnbind. Dette vil gjelde i tillegg til denne retningslinjen.
Særlig om ansatte som jobber med pasienter med alvorlig immunsvikt
Pasienter med alvorlig immunsvikt er særlig utsatt for alvorlig forløp av covid-19 infeksjon. Dette gjelder følgende pasientgrupper:
- Organtransplanterte
- Benmargstransplanterte de siste 2 årene
- Alvorlig og moderat medfødt immunsvikt
- Alvorlig nyresvikt (stadium 5) eller i aktiv dialyse
- Avansert eller ubehandlet hiv-infeksjon
- Kreftpasienter med aktiv eller nylig gjennomgått immundempende behandling
- Pasienter med pågående betydelig immundempende behandling av annen årsak
- Pasienter som av ansvarlig legespesialist anses å ha svært nedsatt immunforsvar og som ikke inngår i en av gruppene ovenfor
På arbeidsplasser med pasientgrupper som listet over, må arbeidsgiver treffe særlig risikoreduserende tiltak ovenfor sine ansatte som ikke er fullvaksinert. Her vil det ikke være tilstrekkelig å innføre tiltak som jevnlig testing og bruk av munnbind. Ansatte som jobber med en eller flere av disse pasientgruppene bør sterkt oppfordres til vaksinasjon. Hvis ikke den ansatte vil eller kan vaksineres bør omplassering vurderes.
Arbeidsgiver må kartlegge risiko og treffe tiltak som sikrer forsvarlig drift av tjenesten
Arbeidsgiver må i samarbeid med tillitsvalgte og ansatte kartlegge og risikovurdere hvilke smitteverntiltak som er nødvendige. Det vil kunne være behov for differensierte tiltak i en og samme virksomhet. Smittesituasjonen kan tilsi at det innføres særskilte tiltak i enkelte situasjoner, for eksempel ved utbrudd der de generelle smitteverntiltakene ellers er tilstrekkelige.
Dersom arbeidsgiver mener det er nødvendig å innføre testing av ansatte som ikke er fullvaksinert, skal tiltaket drøftes med tillitsvalgte før det iverksettes jfr. arbeidsmiljøloven § 9-2 (lovdata.no).
Etter drøftingen, og dersom arbeidsgiver fremdeles mener at opplysninger om vaksinasjonsstatus er nødvendig, kan arbeidsgiver beslutte innhenting av disse opplysningene fra den ansatte. Tiltakene skal jevnlig evalueres for å sikre at det fortsatt er behov, og skal avsluttes når behovet ikke lenger er til stede.
Ansatt som ikke ønsker å oppgi vaksinasjonsstatus bør anses som uvaksinert, og følge denne retningslinjen. Arbeidsgiver må gjøre lokale vurderinger for hvordan man kan beskytte sårbare pasienter/brukere. I situasjoner der bruk av munnbind og øvrige smitteverntiltak ikke anses tilstrekkelige, må arbeidsgiver vurdere omplassering av ansatte som ikke ønsker å vaksinere seg eller opplyse om vaksinasjonsstatus. Ved omplassering må prosedyre for omplasseringstiltak følges.
Ansatte i helse- og omsorgsektoren har videre en individuell plikt til å utøve sin virksomhet i tråd med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 (lovdata.no), samt følge faglige retningslinjer. Arbeidsgivers instruksjonsmyndighet innebærer at en ansatt plikter å rette seg etter arbeidsgivers påbud. Unnlatelse av å rette seg etter rettmessige påbud fra arbeidsgiver kan få personalmessige konsekvenser for den enkelte.
Det vises til den nærmere fremgangsmåten på Arbeidstilsynets nettsider, Arbeidstilsynet om kontrolltiltak og vaksinasjonsstatus og koronatesting, og Helsedirektoratets brev om arbeidsgiveres ansvar og mulighetsrom overfor ansatte som ikke ønsker å la seg vaksinere.
Arbeidsgiver og kontrolltiltak ved sårbare pasienter
FHI har definert personer som er sårbare for smitte. Se FHIs nettsider om risikogrupper og deres pårørende.
Før en arbeidsgiver kan iverksette kontrolltiltak som jevnlig testing, må arbeidsgiveren kartlegge og risikovurdere arbeidet til den ansatte. Et slikt kontrolltiltak vil ha saklig formål og vil vanligvis være forholdsmessig.
Sårbare pasienter finnes i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. En stor andel av disse vil befinne seg på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten. Helsedirektoratet anser nødvendighetskravet som oppfylt i disse sektorene, og at arbeidsgivere dermed har adgang til å iverksette nødvendige kontrolltiltak, eksempelvis jevnlig testing. I øvrige tjenester må arbeidsgiver gjøre egne risikovurderinger før kontrolltiltak kan innføres.
Retningslinjens anbefalinger om kontrolltiltak som testing må følge reglene i arbeidsmiljøloven kapitel 9, der blant annet utforming, gjennomføring av kontrolltiltakene gjøres gjenstand for drøfting med tillitsvalgte.
Sjekkliste for arbeidsgiver: prosedyrebeskrivelse
- Arbeidsgiver må gjøre retningslinjen kjent for ansatte i virksomheten
- Arbeidsgiver må først kartlegge og risikovurdere arbeidet og deretter sette i verk generelle tiltak som reduserer smitte
- Dersom arbeidsgiver etter en risikovurdering har konkludert med at de ansatte har nærkontakt (lovdata.no) med pasienter eller brukere med risiko (Risikogrupper og deres pårørende (fhi.no) for alvorlig sykdom og død ved covid-19, kan arbeidsgiver spørre ansatte om de er vaksinert. Helsedirektoratet har vurdert at å gjennomføre kontrolltiltak som å etterspørre vaksinasjonsstatus er forholdsmessig i sykehus, sykehjem og hjemmetjenesten, for øvrige tjenester må arbeidsgiver gjøre egne risikovurderinger.
- Arbeidsgiver skal alltid drøfte tiltaket med tillitsvalgte i forkant av at kontrolltiltak innføres.
- Ansatte som ikke vil oppgi vaksinasjonsstatus defineres som uvaksinerte.
- Arbeidsgiver bør skriftlig informere om testregimet, hvor tester tilgjengeliggjøres og hvordan testingen skal gjennomføres.
- Testingen bør gjøres regelmessig, for eksempel i det man kommer på jobb mandag og torsdag i en arbeidsuke. Ansatte som ikke er i regelmessig arbeid (for eksempel turnus, helgevakter, deltidsansatte) bør ta en test når de kommer på jobb dersom det har gått mer enn 72 timer siden forrige test.
- Arbeidsgiver kan etterspørre testresultatet når testingen er utført, men dette resultatet trenger ikke dokumenteres.
- Arbeidsgiver informerer den ansatte om hva som er gjeldende prosedyre ved en positiv test.
- Arbeidsgiver må lage systemer som sikrer at retningslinjen etterleves gjennom sin internkontroll.
- Arbeidsgivere bør motivere uvaksinerte ansatte til å vaksinere seg.
Ansatte som ikke er fullvaksinerte har en større relativ risiko for å være bærere av virus og dermed smitte andre sammenlignet med fullvaksinerte.
Jevnlig testing med påfølgende isolering og smittesporing ved positive prøvesvar, er ansett som et effektivt tiltak mot covid-19-smitte. Jevnlig testing av ansatte som ikke er fullvaksinert vil kunne forhindre smitte til pasienter og brukere, samtidig som det kan bidra til at den ansatte som har negativ test kan gå på jobb.
Virkeområde
Virkeområdet til denne retningslinjen er helse- og omsorgtjenesten jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav d (lovdata.no).
Om retningslinjen/anbefalingene
Ved innføring av en sterk anbefaling, som ligger tett opptil det som allerede følger av det generelle forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesten, har en slik retningslinje flere fordeler. Fordelen er at retningslinjer er mer fleksible og at det er mindre inngripende å gi en retningslinje enn å pålegge en forskriftsfestet plikt. I tillegg vil smittesituasjonen variere lokalt, noe som taler for en slik fleksibel løsning.
En retningslinje om testing og bruk av munnbind er i utgangspunktet ikke et inngripende tiltak. Samtidig er det tungtveiende grunner som taler for å kunne pålegge testing og bruk av munnbind, herunder plikten til å levere forsvarlige og gode helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Å la ansatte som ikke er fullvaksinerte ha nær kontakt med pasienter/brukere vil kunne stride mot forsvarlighetskravet i helselovgivningen. Helsepersonell har dessuten plikt til forsvarlighet i tjenesten, og dette kan tilsi at helsepersonell som ikke er fullvaksinert vil måtte teste seg regelmessig og bruke munnbind for å kunne utføre faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp.
Helsedirektoratet har på bakgrunn av en helhetsvurdering der forsvarlighetskravet som ligger i helselovgivningen særlig vektlegges, kommet til at det gjennom denne retningslinjen gis en sterk anbefaling om testing og bruk av munnbind for ansatte som ikke er fullvaksinerte.
Arbeidsgivere bør så langt som mulig skjerme ansatte i helse- og omsorgstjenesten som er risikogrupper for smitte av koronavirus (SARS-CoV-2).
Helsedirektoratet anbefaler arbeidsgivere i helse- og omsorgstjenesten å forsøke så langt som mulig å skjerme ansatte i risikogrupper mot smitte.
- Fullvaksinert helsepersonell vil ha effektiv beskyttelse gjennom vaksinen og ved at de bruker anbefalt personlig beskyttelsesutstyr, og kan da jobbe som vanlig.
- For uvaksinert og delvaksinert helsepersonell som er gravide eller i en annen risikogruppe er det anbefalt at annet helsepersonell tar prøver av og behandler pasienter med sannsynlig, mistenkt eller påvist covid-19, så langt det er mulig.
- For helsepersonell som er gravide og som i tillegg har svangerskapskomplikasjoner eller kroniske sykdommer som kan være forbundet med økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, anbefaler vi omplassering til andre arbeidsoppgaver eller hjemmekontor vurdert ut fra individuell risiko. Dette gjelder uavhengig av vaksinasjonsstatus.
Rådene gjelder helsepersonell, og andre arbeidstagere i helse- og omsorgssektoren som i sin arbeidssituasjon kan ha økt risiko for SARS-CoV-2-smitte.
- Råd og informasjon for gravide og ammende (fhi.no)
- Råd og informasjon til risikogrupper og pårørende (fhi.no)
- Bruk av personlig beskyttelsesutstyr (fhi.no)
- Råd og regler for deg som er delvaksinert, fullvaksinert eller har gjennomgått covid-19 (fhi.no)
Smittevernråd
- Spesielle råd til personer i risikogrupper er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og gjelder også helsepersonell i disse gruppene.
Det er godt dokumentert at helsepersonell under epidemier har større risiko for å bli smittet enn gjennomsnittsbefolkningen.
Vi vet at personer med kroniske lidelser som blant annet diabetes, hjerte-karsykdom, kroniske lungelidelser og kreft har økt risiko for alvorlig sykdom og død av covid-19. Folkehelseinstituttet har beskrevet risikogruppene nærmere. Personell som tilhører risikogrupper er spesielt utsatt og bør skjermes for smitte.
Risiko for alvorlig sykdom blant gravide som blir smittet med koronavirus er lav. Samtidig viser internasjonale studier at gravide har noe høyere sannsynlighet for alvorlig forløp av koronasykdom enn ikke-gravide, og at risikoen er høyest i siste del av svangerskapet. Ansatte i helsesektoren er en svært viktig ressurs under en epidemi og det er ønskelig at de i størst mulig grad kan benytte sin kompetanse.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (stami.no) tilrår at vurdering og tilrettelegging av arbeidet for gravide ansatte i risikogrupper individualiseres ved hjelp av såkalte trepartsamtaler mellomansatt, leder og bedriftshelsetjeneste.
Utbruddet av covid-19 har ført til at helsetjenesten både i sykehus og kommune er presset. Behovet for helsepersonell er stort. Derfor har Helsedirektoratet opprettet et nasjonalt register hvor ledig helsepersonell kan registrere seg.
Registrer deg som tilgjengelig helsepersonell her:
Er du allerede ansatt eller engasjert i helseforetak eller innen helserelaterte oppgaver i kommune skal du ikke registrere deg.
Helsedirektoratet oppfordrer helsepersonell som ikke allerede jobber ved et helseforetak eller i en kommune, til å stille seg til rådighet.
Er du allerede ansatt eller engasjert i helseforetak eller innen helserelaterte oppgaver i kommune, skal du ikke registrere deg.
Hvis du er ansatt i universitets- og høyskolesektoren men har ekstra kapasitet eller er permittert, kan du også registrere deg. Dette bør imidlertid avtales med arbeidsgiver.
Registrert informasjon om ledig helsepersonell vil gjøres tilgjengelig for tjenestene. Du som registrerer deg vil med jevne mellomrom bli bedt om å sjekke status og eventuelt oppdatere din informasjon.
For kommuner, fylkesmenn, helseforetak og regionale helseforetak
Brukertilgang til register for reservepersonell
Kommuner og helseforetak med behov for helsepersonell kan bestille tilgang til det nasjonale registeret for reservepersonell. Der kan de få oversikt over tilgjengelig personell i sitt område, inkludert kontaktinformasjon.
16. juni 2021 inviterte Helsedirektoratet til et webinar om bruk av nasjonalthelsepersonell.no. Du kan se opptak av webinaret her.
Søknad om tilgang
Det er bare kommuner, fylkesmenn, helseforetak og regionale helseforetak som kan søke om tilgang til registeret.
Søknad om tilgang sendes elektronisk via Altinn:
Logg deg på Altinn med eget fødselsnummer. Velg Altinn-rollen "Utfyller/Innsender" for din virksomhet. Dersom du ikke har denne rollen, må du få den fordelt før du starter utfylling av skjema.
I skjemaet skal du oppgi følgende:
Innsender:
Skjemaet er koblet til Brønnøysundregisteret, organisasjonsnummer og navn på kommunen/helseforetaket vil automatisk komme opp i skjemaet.
Person(er) som skal ha tilgang:
Her oppgis detaljer om de personene som skal ha tilgang. Dersom kontaktpersonen skal ha tilgang må også han/hun oppgis under dette punktet.
Kontaktperson:
Dette er personen som skal kontaktes dersom Helsedirektoratet har spørsmål til søknaden.
Innvilget tilgang
Når forespørsel om tilgang er registret og behandlet vil personene som skal ha tilgang motta en e-post med invitasjon til opprettelse av bruker. Opprettelse og pålogging gjøres gjennom ID-porten.
I registeret vil du få tilgang til rapporter som viser oversikt over, og kontaktinformasjon til helsepersonell som har registrert seg i ditt område.
Retningslinjer for bruk av personopplysninger fra nasjonalthelsepersonell.no
Vedtatt 25.05.2020
Personopplysningene i registeret er innhentet på bakgrunn av samtykke, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav a.
Opplysningene kan ikke benyttes i videre omfang enn det som samtykket dekker. Dette innebærer at Helsedirektoratet kun kan utlevere personopplysningene til rekrutteringsformål som fremgår av personvernerlæringen på nasjonalthelsepersonell.no. Behandlingsansvarlig må innhente nytt samtykke dersom opplysningene skal brukes utover det samtykket dekker, for eksempel dersom man ønsker å opprette et nytt register.
Registrert personell kan når som helst trekke tilbake samtykket. I slike tilfeller er det viktig at personopplysningene ikke bare slettes av Helsedirektoratet, men også hos de som har mottatt opplysningene av Helsedirektoratet. Eksporterte lister fra nasjonalthelsepersonell.no skal derfor ikke lagres i mer enn 14 dager. Det bør etableres rutiner for sletting eller overskrivning av tidligere mottatt fil. Eventuelle forespørsler om sletting av registrert personell, videresendes til nasjonalthelsepersonell@helsedir.no, slik at Helsedirektoratet kan slette oppføringen sentralt.
Spørsmål fra registrert personell om behandling av personopplysninger i nasjonalthelsepersonell.no, kan videresendes Helsedirektoratet på nasjonalthelsepersonell@helsedir.no.
For helsepersonell
Personer med sammensatte og langvarige helseutfordringer i form av sykdom eller nedsatt funksjonsevne kan oppleve forverret tilstand under epidemien og ha økt behov for oppfølging og støtte. Det samme kan gjelde deres pårørende. Mange brukere og pasienter vil også være i risikogruppen for covid-19.
I lærings- og mestringstilbud legges det til rette for at bruker, pasient og/eller pårørende skal få bedre innsikt i egen situasjon, støtte til endring av levevaner og bli styrket i å mestre livet med helseutfordringer. Det kan få store konsekvenser for denne gruppen dersom tilbud og tjenester stenges eller reduseres over lang tid.
Lærings- og mestringstilbud er målrettede og strukturerte pedagogiske tilbud for brukere, pasienter og pårørende i helse- og omsorgstjenesten, som skal fremme helse, forebygge og/eller begrense utvikling av sykdom. Tilbudet gis i regi av sykehus, kommuner, brukerorganisasjoner og annen frivillighet, hvor viktige elementer er helhetlige forløp for barn, unge og voksne med helseutfordringer. Lærings- og mestringstilbud, herunder tilbud i frisklivssentraler, er sentralt innhold i sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.
Helseforetak og kommuner kan legge til rette for dette på flere måter:
- Veileder for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
- Helsedirektoratets anbefalinger for etablering, organisering og tilbud ved kommunale frisklivssentraler
- Lærings- og mestringsaktivitet (mestring.no)
- E-konsultasjoner
Se også:
For gruppetilbud i regi av helsetjenesten legges nasjonale råd, lokale forskrifter og krav om forsvarlige helsetjenester til grunn.
Helseforetak og kommuner skal sikre tilbud som bidrar til læring og mestring. Se kapittel 6 i Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinatorog Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023 (regjeringen.no).
Lærings- og mestringsvirksomheten favner bredt og er aktuell i alle deler av helsetjenesten; fra forebygging og behandling til habilitering, rehabilitering og lindrende omsorg. Tilbudene omfatter alt fra individuelle læringstilbud og likepersonsarbeid til ulike typer gruppetilbud. Virksomheten er rettet mot personer i ulike livsfaser og med ulike helseutfordringer (Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator, 2015, kap. 6, og Veileder for kommunale frisklivssentraler). Lærings- og mestringstilbud er viktig for å styrke befolkningens helsekompetanse (Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen, 2019–2023). Helse- og omsorgstjenester skal også sørge for opplæring, veiledning og støttetilbud til pårørende (Pårørendeveileder: veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten, 2017)
Opplæring av pasienter og pårørende er en lovpålagt oppgave for helseforetakene jfr. spesialisthelsetjenesteloven § 3-8, pkt. 4 (lovdata.no), og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator § 13, pkt. c (lovdata.no). Lærings- og mestringstilbud, herunder tilbud i kommunenes frisklivssentraler, er sentralt innhold i sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.
Rett til medvirkning ved utforming av lærings- og mestringstilbud er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 (lovdata.no).
Lovgrunnlaget for læring og mestring i helse- og omsorgstjenesten
Et av formålene til helse- og omsorgstjenesteloven (lovdata.no) er særlig å forebygge, behandle og tilrettelegge for mestring av sykdom, skade, lidelse og nedsatt funksjonsevne. Kommunens ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid, herunder opplysning, råd og veiledning, er regulert i lovens § 3-3 (lovdata.no). Opplæring er spesifikt nevnt i § 3-2, pkt. 6 b (lovdata.no).
Samarbeid knyttet til læring og mestring i helhetlige forløp skal beskrives i de lovpålagte samarbeidsavtalene, jfr. § 6-2, pkt. 2 (lovdata.no)
I arbeidet med covid-19 er det behov for å mobilisere helsefagstudenter som reservepersonell i helsetjenesten. Det er derfor åpnet opp for at også studenter, elever og lærlinger som er under annen helse- og sosialfaglig utdanning enn medisin og farmasi, kan få innvilget studentlisens i siste studieår.
Det er fastsatt ny forskriftsbestemmelse i forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) om lisens til helsefaglige studenter slik at disse i arbeidet med covid-19 skal kunne gi helsehjelp som helsepersonell utenfor helsefaglig opplæring, jf. § 20.
For kommunene
Kommuner kan gi beskjed til Helsedirektoratet om å anmode enkelte utdanningsinstitusjoner om å starte prosessen med innmelding av studenter til lisens. Det må da oppgis hvilke oppgaver som skal ivaretas og hvilke arbeidssted(er)/kommuner det gjelder slik at Helsedirektoratet vil kunne vurdere hvilke studier og studiesteder som er aktuelle. Det bes om at en slik melding sendes pr. e-post til godkjenning@helsedir.no
For utdanningsinstitusjoner
Behovet for å mobilisere gjelder nå særlig sykepleier-, bioingeniør- jordmor- ambulanse- og vernepleierstudenter. Det kan bli behov for flere studentgrupper etter hvert, men Helsedirektoratet vil i første omgang oppfordre utdanningsinstitusjonene til å melde inn de nevnte studentgruppene til lisens.
Helsedirektoratet ber utdanningsinstitusjonene om å melde inn studentgruppene som oppfyller vilkår for studentlisens via innmeldingsløsningen. Les mer. Utdanningsinstitusjonene skal før studentene meldes inn, innhente samtykke fra den enkelte student.
Studenter, elever og lærlinger kan meldes inn til studentlisens når de er i siste opplæringsår av utdanningen og har påbegynt eller skal påbegynne praksisdelen av utdanningen.
For studenter
Det er utdanningsinstitusjonene som melder inn sine studenter til Helsedirektoratet som registrerer studentene med lisens i helsepersonellregisteret, og den enkelte student skal dermed ikke selv søke om lisens. Det utstedes ikke et dokument som viser til registreringen, men den enkelte student kan ta en utskrift av sin oppføring i helsepersonellregisteret.
Med studentlisens kan studentene arbeide i lønnede stillinger som student med lisens.
Studentene kan melde sin interesse for arbeid på nasjonalthelsepersonell.no
Studentlisensene gis med følgende generelle vilkår:
- Lisensen gir studenten kun rett til å utføre yrkesaktivitet under faglig veiledning og tilsyn av overordnet autorisert personell
- Lisensen gir ikke adgang til å utøve yrket av selvstendig karakter
- Lisensen gir studenten kun rett til å kalle seg student i det aktuelle yrket
- Lisensen er tidsbegrenset
Innmelding av studenter for utstedelse av studentlisens i henhold til covid-19 forskriften § 20
Studentene skal meldes inn til lisens via innmeldingslisten av hver utdanningsinstitusjon. Det vises her til Helsedirektoratets brev av 3.4.2020 (20/10929 dok.1).
Studentlisensen er gebyrfri og utdanningsinstitusjonen må få samtykke av studentene før de meldes inn til lisens.
Lisensperioden settes fra innmeldingsdato til 2 måneder etter forventet uteksamineringsdato.
Helsedirektoratet kan trekke tilbake lisenser gitt etter dette kapitlet når det ikke lenger er behov for personellet i arbeidet mot covid-19.
Forlengelse av vikariater
Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet å gjøre en endring i kompetanseforskriften § 4 bokstav a) (lovdata.no) som en følge av covid-19 situasjonen. Endringen innebærer at tilsetting i og forlengelse av vikariater kan til sammen ha mer enn ett års varighet, så lenge vikariatet ikke varer lenger enn til 1. mars 2022.
Det er gjort tilsvarende endring i forskrift om trygderefusjon § 1 nr 1 og § 1 nr 3 (lovdata.no).
Tilleggstakstperioden for spesialister i allmennmedisin forlenges på grunn av covid-19
Tilleggstakstperioden forlenges med to år for alle spesialister i allmennmedisin som hadde en løpende periode per 1. mars 2020. Dette gjelder ikke hvis du etter søknad har fått innvilget en ny periode som starter etter 1. mars 2020.
Spesialister som gjennom covid-19 tiltak i april 2020 fikk forlenget sin tilleggstakstperiode med ett år vil i denne omgang kun få ett år ekstra. Dette gjelder ikke hvis du har søkt og fått innvilget en ny periode som starter etter 1. mars 2021.
Du vil få forlenget tilleggstakstperioden med ett år hvis du etter søknad om forlengelse av tilleggstakstperioden har fått innvilget en ny periode som starter mellom 1. mars 2020 og 1. mars 2021.
Hvis du ikke hadde en gyldig tilleggstakstperiode per 1. mars 2020, men har fått innvilget en tilleggstakstperiode som starter i perioden 2. mars 2020 til 1. mars 2021, vil du få forlenget perioden med ett år.
Har du fått vedtak om (ny) tilleggstakstperiode som starter etter 1. mars 2021, vil du ikke få forlenget perioden.
Den nye tilleggstakstperioden vil framkomme av Helsepersonellregisteret (HPR). Det utstedes ikke et eget vedtak i disse sakene.
Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege (lovdata.no) er endret tilsvarende.
Fraværsregler for LIS1
Fraværsregler for LIS1 er endret som følge av covid-19 utbruddet. LIS1 behøver ikke å gjennomføre resttjeneste i utdanningens første del ved fravær som skyldes covid-19.
Fravær som er en følge av covid-19 utbruddet skal ikke komme til fratrekk ved beregning av utdanningstiden i utdanningens første del. Det vil si at dersom alle læringsmål i del 1 er oppnådd kan du gå over i del 2/3. Skjema for bekreftelse på gjennomført del 1 finner du siden for LIS1.
Kravet til den samlede utdanningstiden er fortsatt minimum 6,5 år.
Endringene som er gjort fremgår av forskrift om endring av spesialistforskriften § 15 (lovdata.no) med virkning fra 24. mars 2020 og forskrift om endring av spesialistforskriften § 18 og § 31 (lovdata.no) med virkning fra 17. juni 2020.
Gammel ordning for spesialistutdanning
Grensen for antall nettkurs er midlertidig opphevet:
På grunn av utsatte og avlyste kurs under koronapandemien, oppheves begrensningene for antall nettkurs og poeng ved nettkurs midlertidig for kurs gjennomført i tidsrommet 17. april 2020 til 1. juli 2022. Leger som deltar på norske nettkurs som er godkjent for spesialistutdanning i allmennmedisin (videreutdanning/etterutdanning) vil få medregnet poengene uavhengig av nettkursbegrensningen.
Hvis nettkurs tatt i tilleggstakstperioden før 17. april 2020 til sammen er på 75 poeng eller mer, gjelder ikke unntaket ovenfor. Da gjelder ordinært regelverk og nettkurs kan kun medregnes med inntil 75 poeng for kurs tatt i perioden fram til 17. april 2020. Nettkurs tatt etter 1. juli 2022 vil bare kunne medregnes hvis grensen på 75 poeng ikke er nådd/overskredet før 1. juli 2022.
Utfyllende bestemmelser for allmennmedisin er oppdatert.
Overgangsordninger i gammelt regelverk:
For spesialiteter som har en overgangsordning i regelverket for gammel ordning har vi forlenget denne med ett år. Spesialitetene dette gjelder er:
- Fysikalsk medisin og rehabilitering
- Gastroenterologisk kirurgi
- Klinisk farmakologi
- Nukleærmedisin
- Ortopedisk kirurgi
- Øre-nese-halssykdommer
For å se endringene, gå til spesialistutdanning for leger og se under gammelt regelverk på siden til den enkelte spesialitet.
Arbeid ved kommunal legevakt
Kravet om gjennomført kurs i akuttmedisin for legevaktpersonell trer ikke i kraft før 1. mai 2022. Jf. overgangsordning i akuttmedisinforskriften § 21 (lovdata.no). Eventuelle tiltak vurderes senere.
Sist faglig oppdatert: 04. januar 2022