KAPITTEL 14. 1
Om Lyme borreliose, symptomer, diagnostikk

Lyme borreliose er den hyppigste humane spiroketeinfeksjonen i Norge. Borrelia burgdorferi overføres av flåtten Ixodes ricinus, også kalt "skaugbjørn" eller "hantikk". Borreliabakterien har et større dyrereservoar, der smågnagere er viktigst [1-3].

Borrelia burgdorferi sensu lato er en samlebetegnelse for flere forskjellige arter, hvor hovedsakelig tre arter er årsak til sykdom hos mennesker. I USA finnes B. burgdorferi sensu stricto. Denne finnes også i Europa selv om Borrelia garinii og Borrelia afzelii er de vanligste. Infeksjon med flere arter hos samme person forekommer.

Lyme borreliose finnes i Norge først og fremst i kystbeltet fra svenskegrensen til Nordland. Risiko for sykdom avhenger av i hvilken grad flåtten er infisert av B. burgdorferi.

Inkubasjonstid er 3-30 dager. B. burgdorferi har evnen til å infisere alle organer/organsystemer. Viktigst er sykdom i hud, det sentrale- og perifere nervesystemet og muskel-skjelettsystemet, men hjerte, øyne og lever kan også infiseres.

Det er vanlig å dele inn den humane borreliose i 3 stadier:

Kliniske manifestasjoner ved Lyme borreliose ordnet etter stadium og organsystem

Stadieinndelingen er veiledende og vil variere individuelt mht. inkubasjonstid og sykdomsvarighet. Sykdomsforekomsten er avtagende fra øverste venstre hjørne og mot nederste høye hjørne.

Organsystem Tidlig infeksjon Sen infeksjon
Inkubasjonstid
3-30 dager,
hyppigst omkring 1 uke
Inkubasjonstid uker til noen måneder Langvarig sykdom som opptrer måneder til få år etter flåttbitt
Hud Erythema migrans (EM) Multiple EM, lymfocytom Acrodermatitis chronica atrophicans
Nervesystem
(nevroborreliose)
Meningitt, spinal radikulitt, kranial nevritt, encefalitt, myelitt Meningoradikulitt, encefalitt, myelitt
Muskel-skjelett system Artritt, myalgier, myositt Kronisk artritt, myositt
Hjerte Karditt med ledningsforstyrrelse (AV-blokk)
Andre organsystem Papillitt, uveitt, hepatitt


Diagnostikk [3]

Erythema migrans er en klinisk diagnose og ingen prøvetaking er indisert. Antistoffpåvisning i serum og eventuell spinalvæske er viktig i diagnostikken ellers.

Ved spørsmål om nevroborreliose må blodprøve og spinalvæske være tatt samme dag for at ratiobestemmelse skal kunne utføres. Antistoffbestemmelse utføres ved de fleste mikrobiologiske laboratorier. Ved behov kan referanselaboratoriet ved Sørlandet Sykehus kontaktes.

PCR kan utføres på leddvæske ved spørsmål om artritt og på hudbiopsi ved acrodermatitis chronica atrophicans.


Det er få infeksjonssykdommer hvor laboratorieresultatene er så vanskelige å tolke uten kliniske opplysninger som Lyme borreliose. For at rekvirenten skal få et fornuftig svar på sine innsendte prøver må følgende kliniske opplysninger følge prøven:

  1. Flåttbitt, evt. opplysninger om opphold i endemisk område
  2. Subjektive symptomer
  3. Objektive funn
  4. Varighet av symptomer og tid fra observert flåttbitt
  5. Eventuelt behandling før prøvetaking

Ved febril sykdom etter flåttbitt må infeksjon (eller ko-infeksjon) med TBEV (tick-bårent encephalittvirus) eller Anaplasma phagocytophilum vurderes (antistoffundersøkelse), avhengig av klinisk bilde og område hvor mistenkt infeksjon er ervervet.

Referanser

  1. Wormser GP, Dattwyler RJ, Shapiro ED, et al. The cliinical assessment, treatment, and prevention of Lyme disease, human Granulocytic anaplasmosis, and babesiosis: clinical practice guidelines by the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2006;43:1089-1134.
  2. Marconi RT, Garon C. Development of Polymerase Chain Reaction Primer Sets of Diagnosis of Lyme Disease and for Species-Specific Identification of Lyme Disease Isolates by 16 rRNA Signature Nucleotid Analysis. J Clin Microbiol 1992;30:2830-2834.
  3. Stanek G. et al. Lyme borreliosis: Clinical case definition for diagnosis and treatment in Europe. Clin Microbiol Infect 2011;17:69-79.

Først publisert: 09. mai 2019 Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018