Resultater
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med bruken i 2012. Forbruket i 2012 var på 17,7 definerte døgndoser per 100 liggedøgn. Målet for 2020 er 12,3 DDD/100 ld. Målet er videreført til 2022.
Korrigert for liggedøgn har det vært en økning i forbruket av bredspektrede antibiotika i 2021 sammenlignet med 2020. Antall DDD/100 ld var på 15,6 nasjonalt i 2021, som er en økning fra 15,1 DDD/100 ld i 2020. Forbruket i 2021 er også høyere enn i 2019 og på samme nivå som i 2018. Økningen i 2021 har skjedd i 2. og 3. tertial.
Forbehold ved tolkning
Covid-19: Tallene for 2020 og 2021 må tolkes med forsiktighet på grunn av covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 kjøpte mange sykehus inn antibiotika i beredskapsøyemed. Mange sykehus har også hatt redusert aktivitet, både elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp.
I tillegg har liggetid og dermed antall liggedøgn over tid gått ned i Norge.
Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- Ulik pasientpopulasjon
- Ulikt behandlingstilbud
- Utbrudd av infeksjoner
- Feil i registreringspraksis
- Manglende rapportering
Resultatene bør tolkes med varsomhet.
Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.
Om indikatoren
Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020. Målet er videreført til 2022. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner, og penicilliner med enzymhemmer.
Disse er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.