Resultater
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med bruken i 2012. Målet ble videreført til 2022. Forbruket i 2012 var på 17,7 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn (ld). Målet for 2022 var 12,3 DDD/100 ld.
I 2022 var det nasjonale forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehus 17,0 DDD/100 ld. Antibiotikaforbruket har vært økende siden 2019. Forbruket i 2022 var kun 4,2 prosent lavere enn i 2012, som er et godt stykke unna målet om 30 prosent reduksjon.
I oppdragsdokumentene for 2023 er det satt et mål om at antibiotikaforbruket skal ligge på samme nivå eller lavere enn 2019. Tall for 2022 kan tyde på at bruken er økende, når det justeres for antall liggedøgn.
Antall liggedøgn ved norske sykehus har imidlertid blitt redusert med rundt 12 prosent i perioden 2012 til 2022. Når det ikke justeres for antall liggedøgn, er reduksjon i antibiotikaforbruket større.
Les mer om antibiotikaforbruket i norske sykehus på nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenestene (KAS).
Helsedirektoratet samarbeider med helsetjenesten om å revidere retningslinjen antibiotikabruk i sykehus. Reviderte kapitler publiseres fortløpende.
Forbehold ved tolkning
Covid-19: Tallene for 2020 og 2021 må tolkes med forsiktighet på grunn av covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 kjøpte mange sykehus inn antibiotika i beredskapsøyemed. Mange sykehus har også hatt redusert aktivitet, både elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp.
I tillegg har liggetid og dermed antall liggedøgn over tid gått ned i Norge.
Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- Ulik pasientpopulasjon
- Ulikt behandlingstilbud
- Utbrudd av infeksjoner
- Feil i registreringspraksis
- Manglende rapportering
Resultatene bør tolkes med varsomhet.
Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.
Om indikatoren
Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020. Målet er videreført til 2022. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner, og penicilliner med enzymhemmer.
Disse er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.