Resultater
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å begrense utvikling av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. I oppdragsdokumentene for 2024 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene er det angitt at forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehusene skal holdes på samme nivå, eller lavere, enn i 2019 (målt i DDD/100 liggedøgn). Tidligere mål i Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens var 30 % reduksjon innen utgangen av 2020, sammenlignet med 2012.
I 2024 var det nasjonale forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehus 16,2 DDD/100 ld. Forbruket i 2024 var 8,5 prosent høyere enn i 2019. Sammenlignet med 2023 var forbruket 0,9 prosent høyere.
Les mer om antibiotikaforbruket i norske sykehus på nettsidene til Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS).
Helsedirektoratet samarbeider med helsetjenesten om å revidere retningslinjen antibiotikabruk i sykehus. Reviderte kapitler publiseres fortløpende.
Forbehold ved tolkning
Tallene for 2020 og 2021 må tolkes med forsiktighet på grunn av covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 kjøpte mange sykehus inn antibiotika i beredskapsøyemed. Mange sykehus har også hatt redusert aktivitet, både elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp.
I tillegg har liggetid og dermed antall liggedøgn over tid gått ned i Norge.
For enheter med få liggedøgn, vil innkjøp av mindre mengder antibiotika kunne gi store utslag på tallene. Enhetene er derfor ikke direkte sammenlignbare med hverandre.
Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- Ulik pasientpopulasjon
- Ulikt behandlingstilbud
- Utbrudd av infeksjoner
- Feil i registreringspraksis
- Manglende rapportering
Resultatene bør tolkes med varsomhet.
Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.
Om indikatoren
Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. I oppdragsdokumentene for 2023 og 2024 fra Helse- og omsorgsdepartementet til RHF-ene, er det angitt at forbruket av bredspektrede antibiotika skal holdes på samme nivå, eller lavere, enn i 2019 (målt i DDD/100 liggedøgn).
I Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er det tidligere satt mål om 30 prosent reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020, sammenlignet med 2012. Målet ble videreført til 2022. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner og penicilliner med enzymhemmer.
De fem gruppene er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.