Antibiotika - forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i sykehus

Indikatoren måler antall definerte døgndoser (DDD) av fem grupper bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn i sykehus. Resultatene viser både antall DDD totalt og antall DDD for hver av antibiotikagruppene.

Resultater

Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med bruken i 2012. Forbruket i 2012 var på 17,7 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn. Målet for 2020 er 12,3 DDD per 100 liggedøgn.

I 3. tertial 2019 var samlet forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i sykehus på 14,5 DDD per 100 liggedøgn, som tilsvarer en reduksjon på 18,1 prosent fra 2012 nivå.

Dersom vi ser på resultatene for året 2019 samlet, ligger forbruket av antibiotika på 14,9 DDD per 100 liggedøgn. Dette er en reduksjon på 15,8 prosent fra 2012.

Forbehold ved tolkning​

Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:

  • ulik pasientpopulasjon
  • ulikt behandlingstilbud 
  • utbrudd av infeksjoner
  • feil i registreringspraksis 
  • manglende rapportering

Resultatene bør tolkes med varsomhet.

Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.

Om indikatoren

Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner, og "piperacillin og enzymhemmer".

Disse er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.

Først publisert: 07.05.2019 Sist faglig oppdatert: 07.05.2020

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no