Resultater
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med bruken i 2012. Forbruket i 2012 var på 17,7 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn. Målet for 2020 er 12,3 DDD per 100 liggedøgn.
I 1. tertial 2020 var samlet forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i sykehus på 15,3 DDD per 100 liggedøgn. Dette er litt høyere enn både forutgående tertial og tilsvarende periode i fjor. Indikatoren baserer seg kun på innkjøp av antibiotika, og flere sykehus har økt innkjøpet av antibiotika som ett ledd i beredskapen mot covid-19. Samlet innkjøp av antibiotika var likevel lavere i 1. tertial i år enn i tilsvarende periode i fjor.
Økningen i DDD per 100 liggedøgn skyldes i hovedsak at antall liggedøgn er betydelig redusert. Fra 1. tertial 2019 har det vært en nedgang i liggedøgn på 12,5 prosent nasjonalt.
Forbehold ved tolkning
Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- ulik pasientpopulasjon
- ulikt behandlingstilbud
- utbrudd av infeksjoner
- feil i registreringspraksis
- manglende rapportering
Resultatene bør tolkes med varsomhet.
Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.
Om indikatoren
Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner, og "piperacillin og enzymhemmer".
Disse er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.