Resultater
Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å hindre spredning av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om 30 prosent reduksjon i bruk av bredspektrede antibiotika innen utgangen av 2020 sammenlignet med bruken i 2012. Målet er videreført til 2021.
Forbruket i 2012 var på 17,7 definerte døgndoser (DDD) per 100 liggedøgn (ld). Målet for 2020 er 12,3 DDD/100 ld.
I 2020 var forbruket av dette utvalget bredspektrede antibiotika i sykehus på 15,1 DDD/100 ld. Dette er en liten økning sammenlignet med 2019 (1,3 prosent), målt i DDD/100 ld.
Antall liggedøgn er samtidig betraktelig redusert i 2020 på grunn av covid-19-pandemien. I 2020 var det 11,3 prosent færre liggedøgn i norske sykehus sammenlignet med 2019.
Dersom vi kun ser på forbruket i form av antall DDD (uten å korrigere for liggedøgn), har det vært en reduksjon i bruken av bredspektrede antibiotika på rundt 31 prosent i perioden 2012-2020. Antall liggedøgn i norske sykehus var i 2020 ca. 19 prosent lavere sammenlignet med 2012. Du kan lese mer om dette hos Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten.
Forbehold ved tolkning
Covid-19: Tallene for 2020 må tolkes med forsiktighet på grunn av covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 kjøpte mange sykehus inn antibiotika i beredskapsøyemed. Mange sykehus har hatt redusert aktivitet, både elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp.
Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:
- ulik pasientpopulasjon
- ulikt behandlingstilbud
- utbrudd av infeksjoner
- feil i registreringspraksis
- manglende rapportering
Resultatene bør tolkes med varsomhet.
Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.
Om indikatoren
Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten har satt mål om reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner, og "piperacillin og enzymhemmer".
Disse er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.