Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Antibiotika - forbruk av et utvalg bredspektrede antibiotika i sykehus

Indikatoren viser antall definerte døgndoser (DDD) av fem grupper bredspektrede antibiotika per 100 liggedøgn (ld) i sykehus. Resultatene viser både antall DDD totalt og antall DDD for hver av antibiotikagruppene.

Resultater

Å redusere unødvendig bruk av antibiotika er et av de viktigste tiltakene for å begrense utvikling av antibiotikaresistens, og dermed bevare virkningen av antibiotika. I oppdragsdokumentene for 2023 fra Helse- og omsorgsdepartementet til de regionale helseforetakene er det angitt at forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehusene skal holdes på samme nivå, eller lavere, enn i 2019 (målt i DDD/100 liggedøgn). Tidligere mål i Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens var 30 % reduksjon innen utgangen av 2020, sammenlignet med 2012.

I 2023 var det nasjonale forbruket av bredspektrede antibiotika i sykehus 16,1 DDD/100 ld. Forbruket i 2023 var 7,5 prosent høyere enn i 2019. Sammenlignet med 2022 var forbruket 5,3 prosent lavere.

Nordlandssykehuset HF, Helse Nord-Trøndelag HF og Helse Bergen HF hadde lavere forbruk av bredspektrede antibiotika (målt i DDD/100 liggedøgn) i 2023 enn i 2019. Det er stor variasjon i utviklingen i de ulike helseforetakene/sykehusene.

Les mer om antibiotikaforbruket i norske sykehus på nettsidene til Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenestene (KAS). 

Helsedirektoratet samarbeider med helsetjenesten om å revidere retningslinjen antibiotikabruk i sykehus. Reviderte kapitler publiseres fortløpende. 

Forbehold ved tolkning

Covid-19: Tallene for 2020 og 2021 må tolkes med forsiktighet på grunn av covid-19-pandemien. I begynnelsen av 2020 kjøpte mange sykehus inn antibiotika i beredskapsøyemed. Mange sykehus har også hatt redusert aktivitet, både elektiv virksomhet og øyeblikkelig hjelp.

I tillegg har liggetid og dermed antall liggedøgn over tid gått ned i Norge.

Underliggende faktorer som kan forklare variasjoner:

  • Ulik pasientpopulasjon
  • Ulikt behandlingstilbud 
  • Utbrudd av infeksjoner
  • Feil i registreringspraksis 
  • Manglende rapportering

Resultatene bør tolkes med varsomhet.

Fra januar 2019 har Verdens helseorganisasjon (WHO) fastsatt nye verdier for definerte døgndoser (DDD) for flere antibiotikasubstanser. Historiske data er omberegnet i tråd med de nye verdiene.

Om indikatoren

Hovedutfordringen i norske sykehus er overforbruk av bredspektrede antibiotika. I oppdragsdokumentene for 2023 fra Helse- og omsorgsdepartementet til RHFene, er det angitt at forbruket av bredspektrede antibiotika skal holdes på samme nivå, eller lavere, enn i 2019 (målt i DDD/100 liggedøgn).

I Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er det tidligere satt mål om 30 prosent reduksjon i samlet bruk av fem grupper bredspektrede antibiotika innen 2020, sammenlignet med 2012. Målet ble videreført til 2022. De fem gruppene er kinoloner, karbapenemer, andregenerasjons cefalosporiner, tredjegenerasjons cefalosporiner og penicilliner med enzymhemmer.

De fem gruppene er valgt fordi de i særlig grad bidrar til spredning av antibiotikaresistente bakterier i sykehus. Når slike bakterier forårsaker sykehusinfeksjoner er det først og fremst en trussel mot de mest sårbare pasientene. Med økt resistens kan vi risikere økt dødelighet hos for eksempel kreftpasienter, nyfødte, intensivpasienter, og de som har gjennomgått transplantasjon eller større kirurgiske inngrep. Redusert bruk at de utvalgte antibiotika vil redusere risikoen for utbrudd og spredning av antibiotikaresistente bakterier.

Først publisert: 07.05.2019 Siste faglige endring: 03.05.2024

Kontakt

kvalitetsindikatorer@helsedir.no