Hopp til hovedinnholdet

KAPITTEL 18.2
Dosering og konsentrasjonsmåling av glykopeptider (vankomycin og teikoplanin)

Vankomycin gis ved påvist infeksjon med grampositive bakterier hvor det er resistens mot andre antibiotika (stafylokokker og enterokokker). Nyretoksisiteten øker med behandlingstid (> 3 uker), høye bunnkonsentrasjoner og samtidig bruk av aminoglykosider. Riktig infusjonshastighet er viktig (se tabell) fordi rask infusjon kan fremkalle allergisk reaksjon som beror på en uspesifikk mastcelle degranulering ("red-man" el. "red-neck" syndrom).

Infusjonshastighet for vankomycin

Dose 1 g 1,5 g 2 g > 2 g
Infusjonshastighet 60 minutter 90 minutter 120 minutter 1 g/time

Dosering

Initial dosering (30 - 40 mg/kg/dag) bør justeres etter vekt og gis uavhengig av nyrefunksjon. Standarddose er 1 g x 2, men for å unngå individuelle doser > 2 g, kan døgndosen gis x 3. Ved redusert nyrefunksjon justeres regimet ved at doseringen beholdes uendret, men doseintervallet forlenges på bakgrunn av clearence (se tabell). For pasienter i hemodialyse gis 15 - 20 mg/kg etter dialysen.

Doserintervall for vankomycin justert etter nyrefunksjon

Kreatininclearance mL/min Doseintervall
> 80 12 timer
60 - 79 18 timer
40 - 59 24 timer
20 - 39 36 timer
11 - 20 Etter serumkonsentrasjon
Kontinuerlig etter hemodialyse eller filtrasjon Etter serumkonser

Konsentrasjonsmålinger bør gjøres ved redusert nyrefunksjon og samtidig bruk av aminoglykosider, cicklosporin og amfotericin, ved hemofiltrasjon/dialyse og ved alvorlige infeksjoner. Det tas kun bunnkonsentrasjon. Første prøve tas etter 3. eller 4. dose. Bunnkonsentrasjonen bør være 15 - 20 mg/ml (se tabell). Ved høyere bunnkonsentrasjon skal doseintervallet økes.

Grenseverdier for vankomycin ved serumkonsentrasjonsmålinger

  • Infusjonstid: 60 minutter
  • Minimumsverdi ("0-prøve"): 15 - 20 mg/L

Referanser

  1. Berild D, Sjursen H, Digranes A. Dosering av aminoglykosider en gang i døgnet - en terapeutisk forenkling og et økonomisk fremskritt. Tidsskr Nor Legeforen 1999;119;3152-6.
  2. Torfoss D, Høiby EA, Tangen JM et al. Tobramycin once versus three times daily, given penicillin G to febrile neutropenic cancer patients in Norway:a prospevtive , randomised, multicentre trial. J Antimicrob Chempther 2007;59:711-17.
  3. Hanberger H, Edlund C, Furebring M et al. Rational use of aminoglycosides--review and recommendations by the Swedish Reference Group for Antibiotics (SRGA). Scand J Infect Dis. 2013;45(3):161-75.
  4. Buijk SE, Mouton JW, Gyssens I, Verbrugh HA, Bruining HA.Experience with a once daily dosing program of aminoglycoside in criticaly ill patients. Int Care Med 2002;28:936-42.
  5. Nicolau DP, Freeman CD, Belliveau PP, Nighttp://en.wikipedia.org/wiki/David_Sacketthtingale CH, Ross JW, Quintiliani R. Experience with a onece-daily aminoglycoside program administered to 2184 adult patients. Antimicrob Agents Chemother 1995;39:650-55.
  6. Freundlich M, Thomsen RW, Pedersen L, West H, Schønheyder HC. Aminoglycoside treatment and mortality after bacteriaemia in patients given appropriate empirical therapy: a Danish hospital-based cohort study. J Antimicrob Chemother 2007;60:1115-23.
  7. Rybak MJ, Lomaestro BM, Rotschafer JC et al. Therapeutic montoring of vancomycin in adults. Summary of consensus recommendations from the American Society of Health–System Pharmacists, the Infectious Disease Society of America, and the Society of Infectious Disease Pharmacists. Pharmacother 2009;29:1275-9.

Først publisert: 08. desember 2016 Sist faglig oppdatert: 08. januar 2018